Hva skjedde egentlig!!??

[Gjest Mista hodet!]

Gubben var hjemme en tur på dagen i går og til tross for at jeg har hatt mellomblødninger i de siste syklusene og også i går, så hadde vi sex (jeg ønsker vanligvis ikke det når jeg "blør") og på toppen av det hele så fant vi ut at han bare skulle komme selv om vi ikke brukte prevensjon.

Vi er i en slik situasjon at det på ingen måte er noen krise om jeg skulle bli gravid nå (derfor vi turte gamble også), men vi planlegger reise, oppussing osv som vi ønsker å gjøre før vi ønsker et lite barn velkommen i livet vårt.

Jeg har tenkt at så lenge jeg blør, altså har mensen, så er sjansen for å bli gravid minimal- og vi skulle bare "tulle litt" (dårig humor gitt!).

Nå har jeg lest litt rundt her, og leser blant annet at mellomblødninger som ikke er like store som vanlig mensen kan være eggløsning!

Jeg har lenge hatt lyst på og drømt om å få barn. Men nå som det plutselig er en teoretisk mulighet for at jeg kan ha blitt gravid (tror fremdeles den er veldig liten da) så er jeg redd! Jeg tenker på alt det negative med lite søvn, utfordrende barn, at oppsussingen blir tungvindt for jeg kan vel ikke male hvis jeg er gravid?, jeg er redd for fødsel, jeg er redd for at jeg skal bli en dårlig mor som ikke har nok tålmodighet, redd for at forholdet vårt ikke er stabilt nok (krangler en del i perioder, spesielt når en av oss er slitne,- men er aldri i tvil om at vi skal være sammen), redd for hva som skjer i forhold til jobb og permisjon siden jeg ikke er i fast jobb (vikariat), redd for økonomi at pengene ikke skal strekke til med oppussing, reisen som allerede er bestilt og alt man må ha av utstyr og klær til et lite barn osv. Jeg har så mange tanker og bekymringer! Også har vi det jo veldig fint sånn som vi har det. Frihet til å leve dagene akkurat slik vi vil, og det er jo egentlig veldig godt...?

Når man først har fått et lite barn så tror jeg ikke man tenker sånn, for det er vel verdt det?

Jeg sitter her med truseinnlegget mitt med blodig slim (for det er heller det enn mensen..) og kan ikke gjøre noe annet enn å vente å se. Men hvor lenge da? Ei uke? To? Tre? Hva er den stikkingen til høyre i underlivet? Jeg vet det er altfor tidlig å begynne å lete etter tegn, men klarer ikke la være heller (og alle tegn kan jo like godt være tegn på mensen uansett!). Tankene bare kverner og kverner og jeg har egentlig ingen å snakke med det om, for hvis jeg ER gravid så ønsker jeg at det skal være vår hemmelighet ei god stund.., og kjæresten min har ikke helt samme perspektivet som meg. Han tar det mye mer med ro og sier bare at skjer det så skjer det og da blir han glad og hvis det ikke skjer nå så prøver vi når det passer litt bedre. Det er jo selvfølgelig sånn jeg også bør tenke, men jeg har så mange spørsmål, er så redd og forventningsfull på en gang og ikke minst utålmodig!

Jeg kjenner at om jeg er gravid, så bekymrer det meg litt, men om jeg ikke er det så blir jeg nok litt skuffet også. For jo mer jeg tenker på det jo mer forventninger får jeg. Det er helt sikkert noen som kjenner igjen denne følelsen.

Jeg har egentlig ingen spørsmål, og jeg skal hvertfall ikke spørre "Kan jeg være gravid" for jeg skjønner jo at ingen her kan svare meg på det. Det beste svaret har jeg vel selv og det er antagelig ikke. Men kom gjerne med betraktninger og tanker likevel...

[jubalong70]

Jeg har overhodet ingen fasit på dette. Men du må vel bare vente på mensen. Kommer den til vanlig tid, så er jo saken grei - du er ikke gravid. Men kommer den ikke, ja så er det vel på tide å ta en test.

Det å ha barn er absolutt verdt alt slitet (for det er slitsomt). Men når man får en god klem av 5-åringen som sier med inderlighet i stemmen: "Du er den beste mammaen jeg har", ja da kan man jo ikke annet enn å være lykkelig og føle seg velsignet.

Når babyen på 7 mnd ler så han rister, da er lykkefølelsen ubeskrivelig.

Når 6-åringen sier hun er glad det er jeg som er mamma'n hennes, og ikke noen andre - da kjenner jeg hjertet mitt svulme så det nesten sprekker.

Og toppen på kransekaka er når alle 3 sover, og jeg kan bøye med ned, snuse inn den deilige barnelukta og føle meg som verdens heldigste!

[filiokus81]

Jeg har overhodet ingen fasit på dette. Men du må vel bare vente på mensen. Kommer den til vanlig tid, så er jo saken grei - du er ikke gravid. Men kommer den ikke, ja så er det vel på tide å ta en test.

Det å ha barn er absolutt verdt alt slitet (for det er slitsomt). Men når man får en god klem av 5-åringen som sier med inderlighet i stemmen: "Du er den beste mammaen jeg har", ja da kan man jo ikke annet enn å være lykkelig og føle seg velsignet.

Når babyen på 7 mnd ler så han rister, da er lykkefølelsen ubeskrivelig.

Når 6-åringen sier hun er glad det er jeg som er mamma'n hennes, og ikke noen andre - da kjenner jeg hjertet mitt svulme så det nesten sprekker.

Og toppen på kransekaka er når alle 3 sover, og jeg kan bøye med ned, snuse inn den deilige barnelukta og føle meg som verdens heldigste!

...åh...så fint skrevet!!

*hormonell og lettrørt*

;-)

[Gjest Mista hodet!]

Jeg har overhodet ingen fasit på dette. Men du må vel bare vente på mensen. Kommer den til vanlig tid, så er jo saken grei - du er ikke gravid. Men kommer den ikke, ja så er det vel på tide å ta en test.

Det å ha barn er absolutt verdt alt slitet (for det er slitsomt). Men når man får en god klem av 5-åringen som sier med inderlighet i stemmen: "Du er den beste mammaen jeg har", ja da kan man jo ikke annet enn å være lykkelig og føle seg velsignet.

Når babyen på 7 mnd ler så han rister, da er lykkefølelsen ubeskrivelig.

Når 6-åringen sier hun er glad det er jeg som er mamma'n hennes, og ikke noen andre - da kjenner jeg hjertet mitt svulme så det nesten sprekker.

Og toppen på kransekaka er når alle 3 sover, og jeg kan bøye med ned, snuse inn den deilige barnelukta og føle meg som verdens heldigste!

For et nydelig innlegg! Må være utrolig godt å kunne skrive sånn og kjenne på hvor heldig man er som kan skrive sånne innlegg og med hånda på hjerte si at man er helt ærlig. Da kjenner jeg litt på hvor "fattig" livet mitt er i forhold selv om jeg får litt panikk med tanken på at livet mitt slik det er nå faktisk kan være over i løpet av kort tid :-o

Du har helt rett i at du ikke kan gi meg noe svar. Jeg er av dem som sukker litt oppgitt over innleggene av typen "kan jeg være gravid?" som med jevne mellomrom dukker opp her, og plutselig er jeg der selv at jeg skulle ønske noen bare kunne si "JA, det er du" eller "NEI, det er du ikke".

I forhold til ventet menstruasjon så aner jeg ikke når det er, siden jeg har hatt mensen omtrent annenhver uke de siste mnd. Og siden jeg har hatt så ustabile blødninger i det siste så har jeg av en eller annen grunn tatt for gitt at jeg også er tilnærmet ufruktbar...! Vet ikke helt hva som gikk av meg, for nå kan jeg ikke skjønne at jeg kunne tenke det!? Og nå leser jeg at mellomblødninger faktisk kan være eggløsning og at vi derfor faktisk kan ha truffet full blink!

Likevel, når jeg sier til meg selv at jeg må tenke fornuftig og ikke frike ut, så tror jeg jo egentlig at jeg ikke er gravid. Og da kjenner jeg at jeg nok kommer til å sitte med en litt tom og rar følelse den dagen jeg vet jeg ikke er det, selv om det er det jeg egentlig ønsker (å ikke være gravid altså).

Ja, ja.. Får smøre meg med tålmodighet og prøve å ikke tenke så mye..

Tusen takk for at du svarte, det setter jeg stor pris på!

[Elis31]

Det å få barn er et stort skritt. Og jeg tror man kanskje har litt delte følelser uansett. Selv så drømte jeg masse fæle drømmer, når jeg var gravid. At vi dro på fest og glemte ungen hjemme etc. Tror dette har noe med det økte ansvaret å gjøre, at kroppen forbereder deg.

Det kan være en fordel å vente til alt er klart. Men kommer det øyeblikket noensinne? Det værste er vel kanskje når man har ventet for lenge. Men nå kjenner jeg ikke din alder.

Dersom du angrer fryktelig kan du ta angrepillen innen en gitt tid. Men på meg høres det ut som du er ganske moden på å få et barn.

Men ta eventuelt ikke flere sjanser før du har bestemt deg angående reiser etc. Men la heller ikke årene gå fra deg. Jeg har hørt om flere som har kommet i overgangsalderen ved 35 år ca.

[Gjest jubalong80]

Nå er jeg veldig enig med jubalong her, og selv om hun glemte noen setninger som at: "man river seg i håret og ikke vet hva man skal si, når de hyler å ler og tømmer 10 liter vann på baderomsgulvet mens de runger av latter, mamma roper at NÅ FÅR DERE JAMMEN HØRE ETTER , mamma sklir og skulle ønsket hun hadde sklisoker osv. osv.." men sannelig har de stundene gull i munn også.:0)

Samtidig vil jeg si at alle våre 3 har vært planlagte med full klaff og likevel ble jeg skikkelig "redd" første gangen det viste seg jeg faktisk var gravid. Herregud-gjør vi det rette nå? Kan jeg bli mamma nå? Hva har vi gjort!???

Men nr 2: Kan man vikrleig bli like glad i andremann? Kan man "dele" gleden man øser over den første? Hva har vi gjort!???

Nr 3, jaja, like greit når vi først er i gang.

I ettertid: Hva har vi gjort!???

Men jeg føler jeg er en strålende mor, og instinktivt gjør man det man føler er rett. Du og din mann virker voksen og moden, så da er det vel bare å la det skje!?

Ps- Vi har reist masse (allerede) med våre 3 barn som ikke har begynt på skolen enda. Både innenlands, campingturer, hytteturer og jordkloden rundt.Så det er ikke noe problem å reise etter man har fått barn.:0)

[Gjest Mista hodet!]

Det å få barn er et stort skritt. Og jeg tror man kanskje har litt delte følelser uansett. Selv så drømte jeg masse fæle drømmer, når jeg var gravid. At vi dro på fest og glemte ungen hjemme etc. Tror dette har noe med det økte ansvaret å gjøre, at kroppen forbereder deg.

Det kan være en fordel å vente til alt er klart. Men kommer det øyeblikket noensinne? Det værste er vel kanskje når man har ventet for lenge. Men nå kjenner jeg ikke din alder.

Dersom du angrer fryktelig kan du ta angrepillen innen en gitt tid. Men på meg høres det ut som du er ganske moden på å få et barn.

Men ta eventuelt ikke flere sjanser før du har bestemt deg angående reiser etc. Men la heller ikke årene gå fra deg. Jeg har hørt om flere som har kommet i overgangsalderen ved 35 år ca.

Jeg er 25 så jeg er jo relativt ung da, så sånn sett så har jeg det ikke travelt. Og jeg ønsker jo barn innen et år eller to, så om det kommer nå så tror jeg det kommer til å løse seg helt fint det også. Bare ikke det vi hadde planlagt! Så angrepille kommer ikke på tale..

Vi er nok ganske modne for barn ja. Vi må bare som sagt få gjort unna noen prosjekter vi har på gang, så er vi nok litt mer klare etter det tenker jeg.

Det er nok litt sånn at uansett hvor planlagt det er, så kommer det nok mange rare tanker og frykter i første svangerskap, og det er vel det jeg opplever nå med tanke på at det faktisk ER en sjanse for at jeg ble gravid i går. Sannsynligheten er dog ikke så stor, og jeg kjenner allerede at jeg kommer til å bli skuffet hvis jeg ikke er det..., og glad fordi det ikke er den beste timingen.. Merkelig greier det der..!

[jubalong70]

For et nydelig innlegg! Må være utrolig godt å kunne skrive sånn og kjenne på hvor heldig man er som kan skrive sånne innlegg og med hånda på hjerte si at man er helt ærlig. Da kjenner jeg litt på hvor "fattig" livet mitt er i forhold selv om jeg får litt panikk med tanken på at livet mitt slik det er nå faktisk kan være over i løpet av kort tid :-o

Du har helt rett i at du ikke kan gi meg noe svar. Jeg er av dem som sukker litt oppgitt over innleggene av typen "kan jeg være gravid?" som med jevne mellomrom dukker opp her, og plutselig er jeg der selv at jeg skulle ønske noen bare kunne si "JA, det er du" eller "NEI, det er du ikke".

I forhold til ventet menstruasjon så aner jeg ikke når det er, siden jeg har hatt mensen omtrent annenhver uke de siste mnd. Og siden jeg har hatt så ustabile blødninger i det siste så har jeg av en eller annen grunn tatt for gitt at jeg også er tilnærmet ufruktbar...! Vet ikke helt hva som gikk av meg, for nå kan jeg ikke skjønne at jeg kunne tenke det!? Og nå leser jeg at mellomblødninger faktisk kan være eggløsning og at vi derfor faktisk kan ha truffet full blink!

Likevel, når jeg sier til meg selv at jeg må tenke fornuftig og ikke frike ut, så tror jeg jo egentlig at jeg ikke er gravid. Og da kjenner jeg at jeg nok kommer til å sitte med en litt tom og rar følelse den dagen jeg vet jeg ikke er det, selv om det er det jeg egentlig ønsker (å ikke være gravid altså).

Ja, ja.. Får smøre meg med tålmodighet og prøve å ikke tenke så mye..

Tusen takk for at du svarte, det setter jeg stor pris på!

Skjønner deg veldig godt. Man ønsker noe og ikke ønsker noe på samme tid - ikke så greit den der.

Hvis vi skal anta du har hatt eggløsningsblødning nå, så vil det være sannsynlig å anta at en eventuell menstruasjon vil komme et par uker etterpå.

Får du ikke blødning da, så kan du jo ta en test.

I mellomtiden er det helt sikkert greit, som du skriver, å prøve å tenke på noe annet.

Og om du ønsker deg barn, og du ikke er gravid nå, så har jo ikke toget gått

[Gjest Mista hodet!]

Skjønner deg veldig godt. Man ønsker noe og ikke ønsker noe på samme tid - ikke så greit den der.

Hvis vi skal anta du har hatt eggløsningsblødning nå, så vil det være sannsynlig å anta at en eventuell menstruasjon vil komme et par uker etterpå.

Får du ikke blødning da, så kan du jo ta en test.

I mellomtiden er det helt sikkert greit, som du skriver, å prøve å tenke på noe annet.

Og om du ønsker deg barn, og du ikke er gravid nå, så har jo ikke toget gått

Tusen takk for svaret ditt. Syns du skriver på en veldig god måte..., vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men jeg liker innleggene du har skrevet til meg veldig godt. Så tusen takk for at du tar deg tid til å svare! Du er en god erstatning for ei venninne jeg ikke kan snakke med fordi jeg vil at alt skal være hemmelig HVIS jeg er gravid.

Nå snakket jeg litt med kjæresten min i går, og som ventet så skjønner han ikke helt hvorfor alt styret i hodet mitt. Skjer det så skjer det, sier han. Og inntil man vet noe mer, så trenger han ikke tenke så mye på det. Jeg skjønner at det er litt annerledes for gutter da, det er jo oss jentene det skjer med. Er vel ingen tilfeldighet at Magasiner og internetsider om temaet stort sett er rettet mot kvinner! Dessuten er han en typisk problemløsergutt, som ønsker å finne en kjapp løsning på alt. Så når jeg vil vite NÅ om jeg er gravid eller ikke (vi er en gjeng som skal ut på byen i morgen kveld, kan bli litt problematisk i forhold til alkohol..., hvis det SKULLE være noe i magen min så vil jeg ikke utsette det for en fylletur til byen- og jeg bør virkelig være med ut) så mener han at da kjøper vi en test. Så sier jeg at de ikke vil kunne gi korrekt resultat på et par uker enda, men likevel vil han ta en test da og få "løst" problemet med en gang. Jeg har vel ikke rukket å produsere det som slår ut på testen enda uansett? Kan det være NOEN vits i det hele tatt å ta en test i morra..?

Jeg har fortsatt litt slim med rødbrunt i i dag, så ingenting har forandret seg sånn sett...

Nei, nå skal jeg slutte å tenke så mye!!

[Elis31]

For et nydelig innlegg! Må være utrolig godt å kunne skrive sånn og kjenne på hvor heldig man er som kan skrive sånne innlegg og med hånda på hjerte si at man er helt ærlig. Da kjenner jeg litt på hvor "fattig" livet mitt er i forhold selv om jeg får litt panikk med tanken på at livet mitt slik det er nå faktisk kan være over i løpet av kort tid :-o

Du har helt rett i at du ikke kan gi meg noe svar. Jeg er av dem som sukker litt oppgitt over innleggene av typen "kan jeg være gravid?" som med jevne mellomrom dukker opp her, og plutselig er jeg der selv at jeg skulle ønske noen bare kunne si "JA, det er du" eller "NEI, det er du ikke".

I forhold til ventet menstruasjon så aner jeg ikke når det er, siden jeg har hatt mensen omtrent annenhver uke de siste mnd. Og siden jeg har hatt så ustabile blødninger i det siste så har jeg av en eller annen grunn tatt for gitt at jeg også er tilnærmet ufruktbar...! Vet ikke helt hva som gikk av meg, for nå kan jeg ikke skjønne at jeg kunne tenke det!? Og nå leser jeg at mellomblødninger faktisk kan være eggløsning og at vi derfor faktisk kan ha truffet full blink!

Likevel, når jeg sier til meg selv at jeg må tenke fornuftig og ikke frike ut, så tror jeg jo egentlig at jeg ikke er gravid. Og da kjenner jeg at jeg nok kommer til å sitte med en litt tom og rar følelse den dagen jeg vet jeg ikke er det, selv om det er det jeg egentlig ønsker (å ikke være gravid altså).

Ja, ja.. Får smøre meg med tålmodighet og prøve å ikke tenke så mye..

Tusen takk for at du svarte, det setter jeg stor pris på!

Du minner meg litt om meg selv. Jeg lurer på om det er den bioligske klokken som begynner å ringe når man lurer på om man kanskje ikke kan bli gravid. Jeg ble det ihvertfall kjapt. Men kanskje er det kroppens måte å sette igang en prosess(et ønske om enn bittelite), samt begynne å tenke på at det er på tide. Hehe bare en tanke. Tror nok ellers du må vente noen dager før testen gir utslag. Når det gjelder alkohol som du skrev om så er det vel ikke større enn et egg på vandring, så kan ikke tenke meg egentlig at alkohol kan gjøre så mye fra eller til. Men du kan jo ta det litt roligere.

Lykke til uansett!!

[jubalong70]

Tusen takk for svaret ditt. Syns du skriver på en veldig god måte..., vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men jeg liker innleggene du har skrevet til meg veldig godt. Så tusen takk for at du tar deg tid til å svare! Du er en god erstatning for ei venninne jeg ikke kan snakke med fordi jeg vil at alt skal være hemmelig HVIS jeg er gravid.

Nå snakket jeg litt med kjæresten min i går, og som ventet så skjønner han ikke helt hvorfor alt styret i hodet mitt. Skjer det så skjer det, sier han. Og inntil man vet noe mer, så trenger han ikke tenke så mye på det. Jeg skjønner at det er litt annerledes for gutter da, det er jo oss jentene det skjer med. Er vel ingen tilfeldighet at Magasiner og internetsider om temaet stort sett er rettet mot kvinner! Dessuten er han en typisk problemløsergutt, som ønsker å finne en kjapp løsning på alt. Så når jeg vil vite NÅ om jeg er gravid eller ikke (vi er en gjeng som skal ut på byen i morgen kveld, kan bli litt problematisk i forhold til alkohol..., hvis det SKULLE være noe i magen min så vil jeg ikke utsette det for en fylletur til byen- og jeg bør virkelig være med ut) så mener han at da kjøper vi en test. Så sier jeg at de ikke vil kunne gi korrekt resultat på et par uker enda, men likevel vil han ta en test da og få "løst" problemet med en gang. Jeg har vel ikke rukket å produsere det som slår ut på testen enda uansett? Kan det være NOEN vits i det hele tatt å ta en test i morra..?

Jeg har fortsatt litt slim med rødbrunt i i dag, så ingenting har forandret seg sånn sett...

Nei, nå skal jeg slutte å tenke så mye!!

Av og til skulle jeg ønske jeg var gutt! Tenk å se så enkelt på livet. Sukk...

Det er antageligvis en grunn til at gutter er slik og vi stikk motsatt - slik blir et samliv litt balansert.

Om du har blitt gravid så vil ikke en test vise om du er gravid. Du vil uansett få en negativ test. Du må vente til en forventet mens ikke har kommet.

Når det gjelder å feste i kveld, så har ikke et potensielt foster samme blodomløp som deg enda. Derfor kan du drikke litt. Men du behøver jo ikke nødvendigvis å ta helt av!

6 mnd etter at jeg hadde fått førstemann var jeg ute og ble full for første gang siden jeg ble gravid. Det jeg ikke visste var at jeg da allerede var gravid med nr. 2! Jeg ble litt ute av meg først, men fant ut at det ikke hjalp å bekymre seg. Hun kom ut som en perfekt, velskapt unge!

Det er koselig at jeg kan være til hjelp. Jeg kommer til å være veldig spent på hva som skjer om en 14 dagers tid!!!

[Gjest Mista hodet!]

Av og til skulle jeg ønske jeg var gutt! Tenk å se så enkelt på livet. Sukk...

Det er antageligvis en grunn til at gutter er slik og vi stikk motsatt - slik blir et samliv litt balansert.

Om du har blitt gravid så vil ikke en test vise om du er gravid. Du vil uansett få en negativ test. Du må vente til en forventet mens ikke har kommet.

Når det gjelder å feste i kveld, så har ikke et potensielt foster samme blodomløp som deg enda. Derfor kan du drikke litt. Men du behøver jo ikke nødvendigvis å ta helt av!

6 mnd etter at jeg hadde fått førstemann var jeg ute og ble full for første gang siden jeg ble gravid. Det jeg ikke visste var at jeg da allerede var gravid med nr. 2! Jeg ble litt ute av meg først, men fant ut at det ikke hjalp å bekymre seg. Hun kom ut som en perfekt, velskapt unge!

Det er koselig at jeg kan være til hjelp. Jeg kommer til å være veldig spent på hva som skjer om en 14 dagers tid!!!

Nok en gang, tusen takk for svar! Er så koselig å lese innleggene dine!

Jeg har roet meg litt i dag, og tenker ikke riktig like mye som jeg gjorde i går og dagen før og dagen før der igjen... Jeg prøver å overbevise meg selv om at jeg nesten helt sikkert ikke er gravid. Det er jo så utrlolig mye som skal klaffe for at en skal bli gravid og jeg syklusen min har jo vært helt ute å kjøre siste månedene- så antagelig har jeg vel ikke eggløsning i det hele tatt.

Det er litt viktig for meg å tenke slik, fordi jeg kjenner sånn på at jeg kommer til å bli skuffa når jeg finner ut at jeg ikke er gravid... Selv om det passer utrlig dårlig. Jeg tenker faktisk at jeg ikke vil ta en test nettopp pga det, jeg vil heller leve i uvisshet enn å få en bekreftelse på at det ikke er noe der...

Snakk om at tankegangen har forandret seg i løpet av et par dager!! Det passer jo fremdeles dårlig, men det får man bare ta tenker jeg. Det ordner seg..! Har jo snakket mer med kjæresten min nå, og jeg blir vel litt påvirket av han tenker jeg. Også hjelper det jo veldig at vi har det helt supert om dagen!!

Men, en liten ting... Jeg har vel omtrent aldri hatt så lyst på sex som jeg har hatt de siste dagene... Selv ikke når jeg har hatt mensen... Er det slik at man kanskje har mer lyst når man har eggløsning også? Eller er det eggstokkene som blir helt gale av alt dette jeg har tenkt på de siste dagene.., hva tror du?

Det skal sies at jeg sleit lenge med lyst etter at jeg brukte p-piller. Nå har jeg vært uten lenge, og siden i vinter har lysten kommet mer tilbake, men ikke så mye som nå! Det er jo helt supert da, vi klager ikke vi! Bare lurer på hva det kan komme av...

[jubalong70]

Nok en gang, tusen takk for svar! Er så koselig å lese innleggene dine!

Jeg har roet meg litt i dag, og tenker ikke riktig like mye som jeg gjorde i går og dagen før og dagen før der igjen... Jeg prøver å overbevise meg selv om at jeg nesten helt sikkert ikke er gravid. Det er jo så utrlolig mye som skal klaffe for at en skal bli gravid og jeg syklusen min har jo vært helt ute å kjøre siste månedene- så antagelig har jeg vel ikke eggløsning i det hele tatt.

Det er litt viktig for meg å tenke slik, fordi jeg kjenner sånn på at jeg kommer til å bli skuffa når jeg finner ut at jeg ikke er gravid... Selv om det passer utrlig dårlig. Jeg tenker faktisk at jeg ikke vil ta en test nettopp pga det, jeg vil heller leve i uvisshet enn å få en bekreftelse på at det ikke er noe der...

Snakk om at tankegangen har forandret seg i løpet av et par dager!! Det passer jo fremdeles dårlig, men det får man bare ta tenker jeg. Det ordner seg..! Har jo snakket mer med kjæresten min nå, og jeg blir vel litt påvirket av han tenker jeg. Også hjelper det jo veldig at vi har det helt supert om dagen!!

Men, en liten ting... Jeg har vel omtrent aldri hatt så lyst på sex som jeg har hatt de siste dagene... Selv ikke når jeg har hatt mensen... Er det slik at man kanskje har mer lyst når man har eggløsning også? Eller er det eggstokkene som blir helt gale av alt dette jeg har tenkt på de siste dagene.., hva tror du?

Det skal sies at jeg sleit lenge med lyst etter at jeg brukte p-piller. Nå har jeg vært uten lenge, og siden i vinter har lysten kommet mer tilbake, men ikke så mye som nå! Det er jo helt supert da, vi klager ikke vi! Bare lurer på hva det kan komme av...

Da jeg sluttet med p-pillene (etter at det ble slutt med eksen) kom sexlysten som kastet på meg! (Ganske upraktisk uten noen kjærest...)

Ellers er det ikke uvanlig at sexlysten øker når man har eggløsning. Naturens egen måte å sikre forplantning på. I tillegg synes ofte mannfolka at vi er mest tiltrekkende når vi har eggløsning.

Det er godt du har fått litt mer ro i deg. Det høres veldig greit ut å bare la ting gå sin gang nå. Du vil jo etterhvert finne ut om det er noen inni der eller ikke

Håper du skriver et innlegg når du får/ikke får mensen.

[Gjest Mista hodet!]

Da jeg sluttet med p-pillene (etter at det ble slutt med eksen) kom sexlysten som kastet på meg! (Ganske upraktisk uten noen kjærest...)

Ellers er det ikke uvanlig at sexlysten øker når man har eggløsning. Naturens egen måte å sikre forplantning på. I tillegg synes ofte mannfolka at vi er mest tiltrekkende når vi har eggløsning.

Det er godt du har fått litt mer ro i deg. Det høres veldig greit ut å bare la ting gå sin gang nå. Du vil jo etterhvert finne ut om det er noen inni der eller ikke

Håper du skriver et innlegg når du får/ikke får mensen.

Det skal jeg gjøre!

[Gjest Mista hodet!]

Da jeg sluttet med p-pillene (etter at det ble slutt med eksen) kom sexlysten som kastet på meg! (Ganske upraktisk uten noen kjærest...)

Ellers er det ikke uvanlig at sexlysten øker når man har eggløsning. Naturens egen måte å sikre forplantning på. I tillegg synes ofte mannfolka at vi er mest tiltrekkende når vi har eggløsning.

Det er godt du har fått litt mer ro i deg. Det høres veldig greit ut å bare la ting gå sin gang nå. Du vil jo etterhvert finne ut om det er noen inni der eller ikke

Håper du skriver et innlegg når du får/ikke får mensen.

Jeg snakket med kjæresten min i går. Fortalte mer om hva jeg tenker og føler og at jeg ikke går rundt og tror jeg er gravid. Det viser seg at han også har tenkt mer på det enn han har gitt uttrykk for. Han tenker mye av det samme som meg. Det passer veldig fint hvis jeg ikke er gravid, men om jeg er det så er jo det veldig koselig også og han også kommer til å bli glad selv om timingen ikke er perfekt.

Jeg går rundt og tenker i baner for å overbevise meg selv om at jeg ikke kan være gravid. F.eks at syklusen min er så ustabil at jeg sikkert ikke har eggløsning en gang, at det er så mye som skal klaffe for å bli gravid osv.

Men..., nå blør jeg ikke lenger. Jeg har hatt bare småblødninger denne gangen og nå i dag når jeg satt i badekaret kom det ut masse blankt slim (ble veldig overrasket for det var så mye og litt tykt sånn at jeg fikk en del over fingrene når jeg tok på det..) og da tenker jeg at da ER det sikkert eggløsning jeg har, og blødningen jeg har hatt denne uka var i forbindelse med det.

Men, hvor lenge varer en eggløsning? Jeg hadde slim med blod mandag til torsdag, og i dag bare blankt slim... Når i løpet av eggløsningen kan man bli gravid? Er det en dag? Flere dager? ..? Ja, du vet vel ikke svarene på alt dette... Men godt å få lufta dem litt likevel. Leste akkurat at sædcellene kan leve opptil fem dager, det vil si at det faktisk kan hende jeg har et kappløp til egget på gang i livmora mi akkurat nå! Og at om jeg ikke ble befruktet på tirsdag så kan jeg faktisk bli det akkurat NÅ!

Mange rare tanker ja... Men, som jeg skrev i går så tenker jeg ikke lenger like mye på det, og er mye mer avslappet i forhold til uansett utfall. Tror jeg skal lure meg til å kjøpe et par tester i dag, så jeg har...

Jeg har også begynt å kjenne veldig etter på kroppen min. Ingen ømme bryster..., en liten svettetokt!..., litt stikkinger til høyre i underlivet der..., liten murring fra livmoren...., nei, vent, det er jo bare jeg som har full blære og må tisse!..., ingen hyppig vannlating.., men sannelig var jeg ikke litt kvalm i går!.., men det er nok at jeg sov middag, og jeg blir alltid uvel av å sove på dagen... Osv... Kjenner litt nederst på magen og sånn...

Nå fikk jeg så lyst til å være gravid! Nå må jeg lande litt igjen..., ustabil syklus, mange tilfeldigheter som skal klaffe, det skjedde jo bare EN gang, jeg blødde jo den dagen- mensen, vi skal jo ut og reise så det passer ikke, og vi har en del maling som skal gjøres her før vi får barn, vi har jo tenkt å bygge litt om også så det passer veldig dårlig å få barn nå..ja... Sånn driver jeg på. Frem og tilbake.

Men nå får jeg starte dagen på alvor!

Tusen takk for at du er der Jubalong70! Det er så godt å ha noen å skrive til når man er i en slik tankeprosess!

Jeg slapper forresten sånn av med dette at jeg gikk ut og spiste sushi og tok meg et glass vin uten å tenke over det i går!

[jubalong70]

Jeg snakket med kjæresten min i går. Fortalte mer om hva jeg tenker og føler og at jeg ikke går rundt og tror jeg er gravid. Det viser seg at han også har tenkt mer på det enn han har gitt uttrykk for. Han tenker mye av det samme som meg. Det passer veldig fint hvis jeg ikke er gravid, men om jeg er det så er jo det veldig koselig også og han også kommer til å bli glad selv om timingen ikke er perfekt.

Jeg går rundt og tenker i baner for å overbevise meg selv om at jeg ikke kan være gravid. F.eks at syklusen min er så ustabil at jeg sikkert ikke har eggløsning en gang, at det er så mye som skal klaffe for å bli gravid osv.

Men..., nå blør jeg ikke lenger. Jeg har hatt bare småblødninger denne gangen og nå i dag når jeg satt i badekaret kom det ut masse blankt slim (ble veldig overrasket for det var så mye og litt tykt sånn at jeg fikk en del over fingrene når jeg tok på det..) og da tenker jeg at da ER det sikkert eggløsning jeg har, og blødningen jeg har hatt denne uka var i forbindelse med det.

Men, hvor lenge varer en eggløsning? Jeg hadde slim med blod mandag til torsdag, og i dag bare blankt slim... Når i løpet av eggløsningen kan man bli gravid? Er det en dag? Flere dager? ..? Ja, du vet vel ikke svarene på alt dette... Men godt å få lufta dem litt likevel. Leste akkurat at sædcellene kan leve opptil fem dager, det vil si at det faktisk kan hende jeg har et kappløp til egget på gang i livmora mi akkurat nå! Og at om jeg ikke ble befruktet på tirsdag så kan jeg faktisk bli det akkurat NÅ!

Mange rare tanker ja... Men, som jeg skrev i går så tenker jeg ikke lenger like mye på det, og er mye mer avslappet i forhold til uansett utfall. Tror jeg skal lure meg til å kjøpe et par tester i dag, så jeg har...

Jeg har også begynt å kjenne veldig etter på kroppen min. Ingen ømme bryster..., en liten svettetokt!..., litt stikkinger til høyre i underlivet der..., liten murring fra livmoren...., nei, vent, det er jo bare jeg som har full blære og må tisse!..., ingen hyppig vannlating.., men sannelig var jeg ikke litt kvalm i går!.., men det er nok at jeg sov middag, og jeg blir alltid uvel av å sove på dagen... Osv... Kjenner litt nederst på magen og sånn...

Nå fikk jeg så lyst til å være gravid! Nå må jeg lande litt igjen..., ustabil syklus, mange tilfeldigheter som skal klaffe, det skjedde jo bare EN gang, jeg blødde jo den dagen- mensen, vi skal jo ut og reise så det passer ikke, og vi har en del maling som skal gjøres her før vi får barn, vi har jo tenkt å bygge litt om også så det passer veldig dårlig å få barn nå..ja... Sånn driver jeg på. Frem og tilbake.

Men nå får jeg starte dagen på alvor!

Tusen takk for at du er der Jubalong70! Det er så godt å ha noen å skrive til når man er i en slik tankeprosess!

Jeg slapper forresten sånn av med dette at jeg gikk ut og spiste sushi og tok meg et glass vin uten å tenke over det i går!

Kjempeflott at du koste deg i går!

Og den tankestormen skjønner jeg godt. Det er deilig befriende å ikke være gravid - ikke vente barn. Samtidig som det er deilig spennende å eventuelt være gravid også. Da starter liksom en helt annen fase i livet.

Eggløsningsslimet er ofte blankt og veldig seigt, så det kan være det du har. Jeg vet ikke så mye om akkurat når slimet kommer, akkurat når eggløsningen skjer og akkurat når sjansen for en befruktning er størst. Men jeg ville nok også satset på å ta en test om et par uker hvis ikke mensen kommer.

Det er bare koselig å være "tørkesnora" di. Det er veldig godt å ha noen helt ukjente å kunne kaste tanker til av og til.

Ha en god helg!

[Gjest Mista hodet!]

Da jeg sluttet med p-pillene (etter at det ble slutt med eksen) kom sexlysten som kastet på meg! (Ganske upraktisk uten noen kjærest...)

Ellers er det ikke uvanlig at sexlysten øker når man har eggløsning. Naturens egen måte å sikre forplantning på. I tillegg synes ofte mannfolka at vi er mest tiltrekkende når vi har eggløsning.

Det er godt du har fått litt mer ro i deg. Det høres veldig greit ut å bare la ting gå sin gang nå. Du vil jo etterhvert finne ut om det er noen inni der eller ikke

Håper du skriver et innlegg når du får/ikke får mensen.

Tenkte bare oppdatere deg litt jeg :-)

Jeg har regnet på det og funnet ut at en test kunne slå positivt ut i dag i forhold til når jeg fikk mens etter mellomblødningen forrige mnd.

Når jeg finteller på det, så kan det vel hende at 14 dager etter eggløsning ikke er før til helga igjen, men da er ikke den mellomblødningen en eggløsningsblødning- og da skjønner jeg ikke hva det er.

Det koker hvertfall ned til at jeg tror ganske sikkert at jeg ikke er gravid. Og vi har bestemt oss for å prøve til neste år, og da gjøre det mer planlagt (ift folat og slikt..). Jeg kjente noen symptomer på at jeg kunne være gravid, men de har gått over alle som en og var nok bare i forbindelse med eggløsning eller PMS. Er nok ikke den første som forveksler!

Hvis jeg mot formodning skulle få nytt resultat om ei ukes tid, så skal jeg fremdeles holde deg oppdatert! Tusen takk for at du "var der" for meg i de vanskeligste dagene..