Rapport ved 27 uker.

[fuji1365380447]

Nå er jeg snart ferdig med andre trimester, og jeg begynner å bli vant til å være gravid.

Angsten som red meg som en mare i begynnelsen av svangerskapet er nå erstattet med en forventningsfull ro og gled over en mage som vokser og en sparkeglad baby.

Men det er klart at det begynner å bli tungt nå - er jo ikke så liten og lett fra før, og nå har jeg lagt på meg 10 kg så langt. Jeg prøver virkelig å begrense meg, men det er vanskelig...

Og bekkenet har såvidt begynt å si i fra om at ikke alt er som det skal. Vondt i symfysen har jeg og stiv og støl når jeg skal reise meg opp etter å ha sittet stille.

Men alt i alt er jeg glad og tilfreds, og gleder meg faktisk til den neste tiden. Og jeg gleder meg så utrolig til å møte "hybelboeeren" min på slutten av sommeren.

Hilsen fra en tilfreds og litt tjukk...

[Gjest mirakel*2]

guri hvor fort tiden går. Du skal snart over på 3. trimester?!

Jeg kjenner liv hver dag og har fått en god kul på magen. Jeg og er stiv og støl når jeg reiser meg:) Føler jeg er mye lengre på vei.

Nå har du kommet så langt at ungen kan overleve på utsiden om det skulle skje noe. Litt betryggende å vite.

[fuji1365380447]

guri hvor fort tiden går. Du skal snart over på 3. trimester?!

Jeg kjenner liv hver dag og har fått en god kul på magen. Jeg og er stiv og støl når jeg reiser meg:) Føler jeg er mye lengre på vei.

Nå har du kommet så langt at ungen kan overleve på utsiden om det skulle skje noe. Litt betryggende å vite.

Jeg kjenner også liv hver dag, og det har gjordt underverker med psyken min! Er utrolig deilig å få en daglig bekreftelse på at babyen lever og har det bra!

Det er så koselig å kjenne på de små bevegelsene.

Neste steg nå blir vel å bekymre seg for fødselen, men det har ikke helt slått inn over meg ennå.