Vedr samboerforhold

[gisrym]

Hei

Samboeren min har nylig flyttet fra meg, noe jeg tar svært tungt. Jeg ønsker han så inderlig tilbake, og trenger derfor råd.Hvordan kan jeg få forholdet på gli igjen? Hva kan jeg gjøre for å tenne gnisten igjen? Vi har ett barn sammen, som er 1/2 år.Jeg har prøvd mye:vist han at jeg er glad i han, sagt at jeg er det, kjøpt gaver til han, han har vært og spist middage hos meg flere ganger osv. Har du et krise- råd?Jeg er så forferdelig deprimert over dette...

[Lillemus]

Det var en grunn til at han ikke ville mer og flyttet ut. Du må finne denne grunnen og jobbe ut derifra.

[petter smart]

Det hjelper i alle fall ikke å vise at du er desperat og varte han opp på alle mulige måter.

Spør han hvorfor han flyttet. Spør om det er noen mulighet for at dere blir sammen igjen.

Får du ikke svar på dette får du bare avvente iniativ fra han.

[løvinne71]

Kanskje kan du ikke gjøre noe i det hele tatt?

Det kommer jo helt an på hva som var årsaken til at han flyttet fra deg, og det skriver du ingenting om!

Derimot forteller du jo at du allerede har gjort mye for å vise ham at du setter pris på ham. Og han vet sikkert også at du gjerne ønsker ham tilbake.

Hvis han på tross av dette har valgt å flytte ifra deg, så skyldes det kanskje ting som du ikke kan gjøre noe med?

-Har han ikke de riktige følelsene for deg lenger?

-Har han funnet en annen?

-Er dere veldige forskjellige som personer?

-Har han personlige grunner til at han ikke klarer å bo sammen med deg (eller noen andre)?

Vanskelig å gi råd sålenge du ikke forteller noe om årsaken til at han flyttet!

Men uansett er det nok lite du alene kan gjøre for å lappe sammen forholdet. Det kreves innsats, og ikke minst VILJE, fra begge parter for å få det til.

Men generellt vil jeg si at det pleier å virke mot sin hensikt hvis du er for pågående og ivrig i din innsats for å få ham tilbake!

Uansett årsak til at han flyttet, så har han jo tatt dette skrittet fordi han tydeligvis trenger avstand, og tid alene til å tenke.

Derfor tror jeg du er best tjent med å la ham få nettopp dette!

Hold kontakten på et minimum. Begrens den til det du er "nødt til" pga barnet, og gi ham muligheten til å føle seg litt "ensom" og kjenne på konsekvensen av å flytte ut fra den daglige kontakten med deg og barnet sitt.

Først da vil han kanskje forstå rekkevidden av valget han har tatt.

Og er du heldig, så innser han at valget var feil, og kommer FRIVILLIG tilbake. Ikke fordi du "overtalte" ham.

Men om han forstsetter å stå ved valget har tatt, så var det nok lite du kunne ha gjort uansett...

[Gjest werwe]

Det er neppe mye du kan gjøre. Han har nok brukt tid på en vanskelig avgjørelse, men innsett at det ikke var noen vei utenom.

Det ene parten bør ikke "føle skyld" for at den andre ikke vil ha de lenger. Det er som regel bare noe som skjer, uten at man kan gjøre noe. Det kan til og med være slik at man får enda sterkere motreaksjoner overfor den andre, hvis det mases og "lides" ekstra mye.

[Gjest staedtler]

Kanskje kan du ikke gjøre noe i det hele tatt?

Det kommer jo helt an på hva som var årsaken til at han flyttet fra deg, og det skriver du ingenting om!

Derimot forteller du jo at du allerede har gjort mye for å vise ham at du setter pris på ham. Og han vet sikkert også at du gjerne ønsker ham tilbake.

Hvis han på tross av dette har valgt å flytte ifra deg, så skyldes det kanskje ting som du ikke kan gjøre noe med?

-Har han ikke de riktige følelsene for deg lenger?

-Har han funnet en annen?

-Er dere veldige forskjellige som personer?

-Har han personlige grunner til at han ikke klarer å bo sammen med deg (eller noen andre)?

Vanskelig å gi råd sålenge du ikke forteller noe om årsaken til at han flyttet!

Men uansett er det nok lite du alene kan gjøre for å lappe sammen forholdet. Det kreves innsats, og ikke minst VILJE, fra begge parter for å få det til.

Men generellt vil jeg si at det pleier å virke mot sin hensikt hvis du er for pågående og ivrig i din innsats for å få ham tilbake!

Uansett årsak til at han flyttet, så har han jo tatt dette skrittet fordi han tydeligvis trenger avstand, og tid alene til å tenke.

Derfor tror jeg du er best tjent med å la ham få nettopp dette!

Hold kontakten på et minimum. Begrens den til det du er "nødt til" pga barnet, og gi ham muligheten til å føle seg litt "ensom" og kjenne på konsekvensen av å flytte ut fra den daglige kontakten med deg og barnet sitt.

Først da vil han kanskje forstå rekkevidden av valget han har tatt.

Og er du heldig, så innser han at valget var feil, og kommer FRIVILLIG tilbake. Ikke fordi du "overtalte" ham.

Men om han forstsetter å stå ved valget har tatt, så var det nok lite du kunne ha gjort uansett...

Det er interessant at det tas gitt at barnet er igjen hos henne.

[løvinne71]

Det er interessant at det tas gitt at barnet er igjen hos henne.

Hun skriver: "Samboeren har nylig flyttet fra meg"

Jeg er ganske sikker på at hun ville ha skrevet: Samboeren min har tatt med seg barnet vårt og flyttet ifra meg"

- hvis dette var tilfellet...

Hun skriver "jeg savner HAM", ikke "jeg savner DEM"

Slik som hun ordlegger seg, har jeg vanskelig for å tolke det annerledes en at barnet bor igjen hos henne.

Som mor selv, så vet jeg temmelig sikkert at en slik "detalj" som at barnet fulgte med på kjøpet, ikke ville blitt utelatt i et slikt innlegg! I så tilfelle ville nok problemstillingen hennes vært ganske annerledes...