Urettferdige krav fra meg!

[dæmd]

Ganske nylig fikk jeg vite at min kone ikke følte og føler for meg som hun mener hun bør og skal gjøre i et ekteskap. Hun er glad i meg sier hun, hennes aller beste venn. Vi over år kjempet mot et eller statlig vesen, dette har resultert i at jeg har fått berufsverbot. Vi får ikke lån til å etablere(hus)oss.

Jeg fikk i fjor en begynnende depresjon etter en lengere krig med vesentet. Denne økte på ut over nyttår. I denne tiden merker jeg ikke min kones følelse av utillpasshet og erkjennelse av ikke lenger å føle for meg som hun mener hun bør gjøre. Jeg følte et enormt behov for kontakt, kroppskontakt, men ble avist gang på gang. Hun ba meg kontakte psykolog for å få hjelp. Vi gikk sammen til legen å forlangte handling, etter det ordnet legen time hos psykoplog samtidig som min kone fikk plass hos familekonsulent, alene (fordi jeg ikke hadde villet tidligere).

Hun har vært to ganger alene og siste gang var vi sammen. Før dette møte hadde hun erkjent at hun hadde hatt en mannlig kontakt via internett en tid, men at denne nå ikke var der lenger.

Dette bekreftet de følelsene jeg hadde hatt i lengere tid på bakgrunn av hennes oppførsel til daglig. Hun har begynt å pynte seg mer, kjøper dyrt ansiktsbehandlings utstyr, regarer med sinne av at jeg har vært inne på hennes konto på vår felles datamaskin, forlanger å gå ut med sine venniner uten meg da det vil bli så kjedelig for meg sammen med dem, har tatt av seg ringen vil ikke ta den på før hun er sikker på at hun føler at ekteskapet vårt er riktig. Hun reiste på en ukes ferie alene og før dette arbeidet hun lenge på internett seint og tidlig i forbindelse med jobben sin. Før hun reiste sperret hun sin konto på vår felles familie maskin slik at jeg ikke kunne gå inn å grave som hun sier. Dette fikk meg til å reagere med en kraftig kjerlighetssorg oppå min depresjon. Jeg mistet søvn, matlyst i det heletatt jævlig. Hun var vanskelig å få i tale mens hun var bort reist og min mistanke var den at hun skulle møte sin internett kontakt(noe som hun benekter på det sterkeste nå etter at hun er kommet tilbake). Jeg turte ikke å konfrontere henne med endring av passordet pr. telefon da jeg var redd for en negativ reaksjon. Etter at huin er kommet hjem har jeg spurt hvorfor å da sier hun at hun vil ha den for seg selv da hun har skrevet en salgs dagbok dær som hun ikke vil at noen skal se. Jeg mener hun kan legge passord på dette/de dokumentene, svaret er og blir nei. Hun sier hun har fått støtte fra familierådgiveren også i den forbindelse om at hun skal kunne få lov til å et eget rom. Den trygge og gode tilliten hun har nyt fra min side i alle år ble brutt etter opplysningene om internett kontakten, nå ligger misstenksomheten der og gnager slik at smerten fra deprasjonen er frosterket. Jeg mener at hvis vi skal forsøke å bygge opp forholdet så er det lite tillitsvekkende å stenge meg ute fra hennes konto(hun har tilgang til min). Merk jeg hadde ikke vært på hennes konto før etter at hun fortalte meg om hennes utroskap/flukt eller hva man skal kalle det for. En ting til den som kom hjem fra ferie var ikke den samme som dro, hun e veldig sikker og redd for at hun ikke vil finne tilbake til de følelsene vi hadde for hverandre. På meg virker det som hun har det travelt med å komme ut av dette ekteskapet. Vi har snakket og grått sammen. Vi ligger i samme seng og holder rundt hverandre, går tur men det er noe som ikke stemmer. Noen eks. hun blir sint på meg når jeg ser på henne, snakker til henne, kommer nær henne, vil gi henne en klem før hun går på jobb om morgenen så får jeg beskjed om at jeg ikke skal være så voldsom.

Min/vår situasjon er mildt sagt jæ....d!

Jeg føler at familieterapauten har tatt parti.

I og med at jeg går i behandling hos en psykoterapaut er sykemeldt, ikke jobb å gå ut i, ikke eget hus så klarer jeg ikke å takle et ekteskapsbrudd på toppen av alt det andre. Barae for å utelukke det, jeg er ikke sudisiell, deprimert, paranoid eller annen diagnose fra psykoterapauten, dette har vi utelukket. Jeg har rett og slett for mye belastniger nå!

Jeg vil prøve alt for å redde ekteskapet å da er åpenhet for å skape tillit en av de viktigste tingene vi må bli enig om. er det urimelig av meg å forlange tilgang til hennes konto på vår felles datamaskin?

-dæmd-

[Gjest Marachekack]

Jeg tror du blir bedratt av kona di, og du vet det kanskje også hvis du kjenner etter på magefølelsen. Tviler på hun var alene på ferie og var sikkert sammen med elskeren sin.

Det er ikke lett siden du ikke har noen konkrete bevis. Hennes oppførsel viser at hun har noe å skjule overfor deg - hvorfor alt dette ståket rundt en konto på PCn???

Depresjonen kan skyldes at du vet at noe er galt men føler deg handlingslammet og ute av stand til å ta problemet ved roten. Hadde jeg vært deg så hadde jeg avsluttet dette forholdet så fort som mulig - jeg tror det er den enkleste og beste løsningen for dere på sikt.

Hun respekterer deg ikke og gjør som hun vil. Er det sånn du vil leve resten av livet.

Nei, ta deg sammen foreslå at dere tar en pause. Hvis hun er likegyldig til det så vet du hva du må gjøre.

Lykke til!

[collins]

Du kan ikke "kontrollere" deg til at forholdet fortsetter, uansett.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg oppfordrer alle par til å være åpne mot hverandre, unngå hemmeligheter og innefor det som er rimelig gi hverandre informasjon. Slik jeg oppfatter det lange brevet ditt, er det mye som ikke går på skinner hos dere. Uenighet om datamskinbruk er vel bare en liten del av mange forhold som ikke er i balanse hos dere.

Jeg oppfordrer deg til å bruke de hjelpere dere alt har kontakt med, til å løse opp i vanskene.

[mrxx]

Jeg skal vedde nesten hva som helst på at kona de bedrar deg. De er ikke normalt å oppføre seg slik som hun gjør, dette hemmelighetskremmeriet er høyst unormalt.

Du bør sette hardt mot hardt og få ut av henne hva dette er, si klart i fra hva du mistenker. Mulig du fremskynder en skillmisse, men du kan ikke leve med dette slik det er nå heller.

Hun burde også være interessert i å få en avklaring på forholdet. Sett dere ned og snakk.

[Prozak]

Tips: Bruk avsnitt. Mange gidder rett og slett ikke lese et så langt innlegg uten avsnitt.

"............................................."

[dæmd]

Har fulgt med på det "lille" som har kommet av innlegg, kan være jeg skrev for langt og uten avsnitt. Kunne vært lenger for jeg ser at ting er utelatt.

Det er ikke lett å ta inn overseg å hantere et ekteskapsproblem i tillegg til at man er i en depresjon på grunn av helt andre årsaker.

Det bare toppet seg, alt virker håpløst, min psykoterapaut nesten beordret "time out" for det sist ankommede problem, noe min kone har respektert på en måte.

Vi har pratet mye(kanskje for mye fra min side), men hun sier at hun har kommet til en erkjennelse at hun ikke er glad i meg lengere, hun har ikke de riktige følelsene som kreves for å fortsette dette ekteskapet som har vart i over nitten år nå!

Jeg har vært for langt nede til å se dette komme!

Det er ikke noen annen forsikrer hun, for det ville hun ha fortalt meg om å jeg ville ha merket det(jeg har presset på skal dere vite).

Det jeg merker er at det ikke er som det har vært. Jeg fikk hjem en annen person!

Det kan gå over sier hun, men hun vil ha tid for seg selv for å finne ut av det.

Problemet for meg er at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg, ingen utsikter til jobb, ingen opppspart kapital, inne i en behandlingsituasjon for en dobbel deperasjon.

Jeg har levd så lenge at jeg vet at det er bare jeg som kan få meg ut av denne håpløsheten, men jeg må ville det,jeg føler at denne gangen er mitt livs kamp iferd med å tapes.

Mens jeg skrev dette ringte min kone fra jobben, akkurat som hun visste hvordan jeg hadde det, å meddelte at hun skal prøve mye mere for å få dette til å fungere.

Den telefonen var god å få skal dere vite!!!!!!

Dere skal få vite hvordan det går!