Tungt på jobben...

[Gjest propell1]

Jeg er nå i uke 32 og begynner å bli sliten av å være på jobben. Har en vanlig kontorjobb, men det er en del interne problemer som sliter mentalt i tillegg til at det plutselig forventes at jeg skal gjøre MER enn før! Jeg lider vel litt av "snill pike" syndromet og har gjort mitt beste, men da jeg kom hjem fra jobb i går gikk jeg rett i kjelleren. Gråt og sov hele kvelden og kjenner meg utkjørt i dag. Det er 5 uker til jeg går ut i permisjon og begynner å bli redd for jeg har slitt meg ut innen den tid.

Er det mange som sykemelder seg før permisjonen starter? Jeg føler at sjefen (en kvinne) ser på meg som svak om jeg sykemelder meg, men jeg vil mye heller prioritere meg selv og barnet fremfor jobben. Har vel på sett og vis bestemt med allerede for å ta en prat med legen, men vil gjerne høre om deres erfaringer også.

[Gjest lykke til]

Det meste blir mye verre når en er gravid, en tar seg mer nær av "ingenting"(sier ikke at det ikke er noen stor sak det som skjer på din jobb, men hadde du ikke vært gravid så hadde du sikkert sett ting på en annen måte), dette pga alle hormonendringene i kroppene våre.

Graviditet er ingen sykdom, men det blir slitsomt i lengden når en reagerer som du gjør.

Hva sjefen synes om deg hadde jeg ikke brydd meg om.

Du kan jo ta en prat med legen når du skal dit, kanskje du kan redusere litt på stillingen de siste ukene el.l.

[Gjest sansara]

Du SKAL prioritere deg selv og ikke jobben. Det er ingen som takker deg for at du sleit deg ut når du ligger der og ikke finner tilbake til den glade og forventningsfulle Propell1 som gledet seg til å bli mamma.

Livet er fullt av utfordringer. Jeg skulle også være snill pike og holde ut leeeeeenge i jobben min, men ble sykemeldt rundt uke 29 pga. akkurat de samme symptomene som du har.

Generellt er iallfall jeg mye mer sensibel og rar nå når jeg går gravid, og tåler mye mindre av psykiske påkjenninger. Vi hadde det også tøft på jobb og jeg måtte bare melde meg ut. For meg ble det redningen og nå slapper jeg av så mye som jeg kan for å lade opp til den nye utfordringen jeg har i vente.

Jeg ville gått til legen jeg og lagt frem saken for ham/henne, kanskje de kan sykemelde deg iallfall 50% eller noe sånt?

Lykke til!

[fresja]

Ettersom du har så få uker igjen på jobb, kommer vel snart vikaren din til opplæring? Da har du kanskje "tid" til å jobbe bare f.eks 60%. Da vil jo også vikaren få anledning til å prøve seg alene.

[Gjest propell1]

Du SKAL prioritere deg selv og ikke jobben. Det er ingen som takker deg for at du sleit deg ut når du ligger der og ikke finner tilbake til den glade og forventningsfulle Propell1 som gledet seg til å bli mamma.

Livet er fullt av utfordringer. Jeg skulle også være snill pike og holde ut leeeeeenge i jobben min, men ble sykemeldt rundt uke 29 pga. akkurat de samme symptomene som du har.

Generellt er iallfall jeg mye mer sensibel og rar nå når jeg går gravid, og tåler mye mindre av psykiske påkjenninger. Vi hadde det også tøft på jobb og jeg måtte bare melde meg ut. For meg ble det redningen og nå slapper jeg av så mye som jeg kan for å lade opp til den nye utfordringen jeg har i vente.

Jeg ville gått til legen jeg og lagt frem saken for ham/henne, kanskje de kan sykemelde deg iallfall 50% eller noe sånt?

Lykke til!

Tusen takk for svaret! Stemningen er nå så dårlig på jobben at mange snakker åpent om at de søker jobb andre steder, kjenner at jeg ikke har tid og ork til å være en del av alt "drittpreiket"... Har bestilt time hos legen på mandag, kommer til å be om 50% sykemelding og jobbe 2 og 3 dager pr uke frem til permisjon. Håper bare jeg klarer å si i fra til sjefen min på en ordentlig måte, har så utroooolig lett for å grine når jeg blir litt oppjaget! )

[Gjest sansara]

Tusen takk for svaret! Stemningen er nå så dårlig på jobben at mange snakker åpent om at de søker jobb andre steder, kjenner at jeg ikke har tid og ork til å være en del av alt "drittpreiket"... Har bestilt time hos legen på mandag, kommer til å be om 50% sykemelding og jobbe 2 og 3 dager pr uke frem til permisjon. Håper bare jeg klarer å si i fra til sjefen min på en ordentlig måte, har så utroooolig lett for å grine når jeg blir litt oppjaget! )

Og om du skulle være så uheldig at du begynner å grine, så gjør det ingenting. Da forstår han iallefall godt hvorfor det må bli sånn!

Lykke til! Du og babyen får det best når du tar vare på deg selv.