Regler for barnefordeling?

[Atene]

"Det er neppe barnebidraget hun er avhengig av. Hva slags summer skulle det beløpe seg til, hvis det skal kompensere for at hun også får ansvar for alle utgiftene med barna? "

Litt tilbake til denne her.

Det er vel ikke slik at om mor får hovedomsorgen så får hun automatisk ansvar for alle utgiftene til barna? da tenker jeg på barnehage, SFO, klær, fritidsaktiviteter o.l.

Er det slik at pappaen som "bare" har barna annenhver helg og en gang i uken slipper unna disse utgiftene? Er det en del av avtalen som inngås når man avtaler en slik skeiv fordeling av omsorgen for barna?

Forøvrig _vet_ jeg at i flere tilfeller jeg kjenner godt til så er det barnebidragene og støtteordningene man får som hovedomsorgsperson som gjør at mange kvinner har råd tilå sitte igjen med huset etter en skilsmisse. Ved delt omsorg ville de ikke hatt anldning til dette.

Dermed blir mange fedre nærmest tvunget til å gå med på en slik ordning. Fordi det viktigste er at barna får bli boende i huset sitt + at det er allment akseptert at mor er den "viktigste" omsorgspersonene. Det er svært sjelden far sitter igjen i huset mens mor flytter på hybel.

"Det er vel ikke slik at om mor får hovedomsorgen så får hun automatisk ansvar for alle utgiftene til barna? da tenker jeg på barnehage, SFO, klær, fritidsaktiviteter o.l."

Jo, akkurat slik er det.

Legger man til stønadene, er jeg enig med deg, da er det mange som ikke har råd til delt omsorg. Men bidraget blir man ikke fet på. Det er samværsforelders andel av forsørgelsen av barnet, og er regnet ut som en andel av hva barn skal koste. Man får også et raust fradrag for samværsutgifter, som altså ikke er noen av de utgiftene du nevner ovenfor.

[Gjest collett]

"Det er vel ikke slik at om mor får hovedomsorgen så får hun automatisk ansvar for alle utgiftene til barna? da tenker jeg på barnehage, SFO, klær, fritidsaktiviteter o.l."

Jo, akkurat slik er det.

Legger man til stønadene, er jeg enig med deg, da er det mange som ikke har råd til delt omsorg. Men bidraget blir man ikke fet på. Det er samværsforelders andel av forsørgelsen av barnet, og er regnet ut som en andel av hva barn skal koste. Man får også et raust fradrag for samværsutgifter, som altså ikke er noen av de utgiftene du nevner ovenfor.

Så den som ikke har hovedomsorgen slipper altså å forholde seg til disse utgiftene i det hele tatt? Eller rettere sagt: bidraget han betaler skal blant annet dekke hans andel av disse utgiftene?

Da må det jo være et poeng for mor å begrense fars samvær med barna? Hvis far har barna ofte betaler han jo mindre i bidrag?

[Atene]

Så den som ikke har hovedomsorgen slipper altså å forholde seg til disse utgiftene i det hele tatt? Eller rettere sagt: bidraget han betaler skal blant annet dekke hans andel av disse utgiftene?

Da må det jo være et poeng for mor å begrense fars samvær med barna? Hvis far har barna ofte betaler han jo mindre i bidrag?

Den som har samvær slipper alle disse utgiftene.

I forhold til den direkte økonomien rundt barna kan det være et poeng med mindre samvær, ja, for samværsfradraget er høyere enn det man sparer.

Men jeg vil vel tro at de fleste tenker på andre ting også. Barnets behov for å se faren, for eksempel. Og for å snakke økonomi igjen: Eget behov for av og til å kunne jobbe litt overtid. Samt å kunne ha litt fri i ny og ne. Jeg kan forsikre deg om at det ikke er spesielt morsomt med tanke på egen fritid å ha barna 100%.

[Nikki]

"Delt omsorg må foreldrene bli enige om, retten har ikke anledning til å komme til en slik løsning i en dom."

Er ikke dette veldig rart? Hvis f.eks far nekter å gå med på en 50/50 løsning blir mor tvunget til å gå til rettssak? Det er jo de færreste foreldre som ønsker å gå til sak. Alle har jo hørt skrekkhistorier derfra... Og når man først går til sak _må_ det altså bli en skeiv fordeling?

Lurer også på hvordan de som dømmer i slike saker tenker. Det må være ekstremt vanskelig å ta avgjørelser som er utslagsgivende for resten av livet til kanskje flere barn...

Retten har ikke anledning til å dømme delt omsorg fordi man anser at det krever godt samarbeid for å få til delt omsorg som er bra for barnet. Har man havnet i retten så er vel ikke samarbeidet det beste.

Det er nok vanskelig å dømme i slike saker, og vi ser mer og mer at de sakkyndige har stor makt. Dommeren hører som regel på hva den sakkyndige sier.