Skjønner ikke helt..

[litt oppgitt]

Jeg og x`n var sammen i 1 1/2år, før jeg gjorde det slutt,fordi gnisten tok slutt for min del. For han var jeg jenta i livet hans, drømmejenta.For meg var han min aller beste venn.Så vi ble enige om å fortsatt være venner.Etter det ble han veldig rar,å være med.Fjern, og i en annen verden.Brydde seg ikke det minste om det jeg sa.Fikk ingen respons hvor han før var støttende og lyttende.Og når vi trefftest enten hos meg eller hos han,så virket det som han kjedet seg,helt borte oghelt overflatisk.Som om noe plaget han.Senere kontfronterte j han med hvorfor han var så rar.Da svarte han bare med at han var i ferd med å miste en god veninne,så det var derfor han var litt fjern.Okey, det var jo greit det..jeg trodde kanskje det var fordi det var slutt mellom oss..Men det som er det rare er at han ikke ville prate om det.Han har vanligvis kommet med det som plager han.Men nå stenger han meg ute.Så kommer han med at han har blitt kjennt med en ny dame,som bor milevis fra han.Og at dem kanskje blir sammen.Ikke har han møtt henne eller vet om det blir til noe,men likevel måtte han si det.Det er nå sikkert gått 4-5 måneder og han har enda ikke møtt henne,eller er sammen.Hva var vitsen med å si det?bare for å såre meg?At kan klarer seg uten meg?Jeg ble jo knust.Men vi ble da venner igjen da.Så hun jenta han liker, traff han via ett nettsted,hvor han også traff meg.Hun driver å besøker siden min hele tiden.Hvorfor gjør hun det?(Vel, jeg har vel også besøkt hennes men det var før jeg viste at de kjennte hverandre)Så når jeg er på besøk hos x`n driver dem å sender meldinger til verandre konstant...veldig festelig.Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det?Jeg blir josjalu og såret.Har jo føleser for han enda.Savner det vi hadde sammen.Men jeg er ikke forelsket i han.Og jeg elsker han ikke.Hater at han er blitt noen annens.På en måte.Og at han ikke bryr seg døyten om meg lenger.Jeg betyr ingenting lenger.Hallo?det var jo jeg som gjorde det slutt.Det var jo jeg som skulle ha tenkt slike tanker.Men jeg er jo fortsatt glad i han og bryr meg om han.Men det jeg sitter igjen med, er at jeg bare er i veien.Han er min eneste venn.Og det vet han.Men han oppfører seg ikke som en god venn.støttende og stiller opp..hvorfor ikke?

[Clue1365380406]

Han er vel kommet over deg, da.

Du kan jo ikke forvente at du betyr like mye for ham nå som da dere var sammen.

Er han interessert i en annen, vil han vel kanskje være i fred.

[Gjest sol etter regn]

Du kan ikke forvente at det skal være som før mellom dere når du har gjort det slutt!! Du har sannsynligvis såret han dypt, og han gjør sitt beste for å "overleve".

Det å "være venner" når den ene EGENTLIG vil så mye mer, er utrolig tøft og sårende. Det er ikke rart at han er kald og fjern. Det er hans måte å beskytte seg på, slik at han ikke legger så mye vekt på det du sier. Han er redd for å legge mer i det enn det du mener, derfor prøver han å holde avstand. VENNER har jo en avstand som kjærestepar ikke har! Han prøver å finne en balanse som er riktig for han.

Jeg syns det er dårlig gjort av deg å forvente at alt skal være som før. Det ER slutt, og du er ikke forelsket i han. Likevel er du glad i han og vil ikke at andre skal få han. Jeg tror det er ganske vanlig. Særlig om han er "din eneste venn" som du skriver.

Men du må nok gi slipp på han. Det forholdet dere har nå er ikke sunt. Begge blir lei seg - trolig han mer enn deg.

At han prøver å gå videre med livet sitt er vel bare naturlig. Han søker etter andre han kan bli glad i - for DU vil jo ikke være kjæresten hans. Jeg tror det er vanskelig å være bestevenner etter et brudd. Særlig når den ene vil mer enn den andre. Da blir det ujevnt, og er dømt til å mislykkes.

Jeg syns du skal trekke deg tilbake, og la han få pusterom til å leve. Dersom du er glad i han, vil du vel at han skal ha det bra? Ved at du er rundt han hele tiden, klarer han ikke å bli ferdig med deg - og jeg tviler at han på sikt vil klare å ha noe med deg å gjøre i det hele tatt.

Sånn det er nå, bare håper han på at du skal ombestemme seg!! Så lenge det ikke er sjans for det, syns jeg du skal trekke deg tilbake. Det var du som ville gå - da må han få lov til å gå videre også...

[litt oppgitt]

Du kan ikke forvente at det skal være som før mellom dere når du har gjort det slutt!! Du har sannsynligvis såret han dypt, og han gjør sitt beste for å "overleve".

Det å "være venner" når den ene EGENTLIG vil så mye mer, er utrolig tøft og sårende. Det er ikke rart at han er kald og fjern. Det er hans måte å beskytte seg på, slik at han ikke legger så mye vekt på det du sier. Han er redd for å legge mer i det enn det du mener, derfor prøver han å holde avstand. VENNER har jo en avstand som kjærestepar ikke har! Han prøver å finne en balanse som er riktig for han.

Jeg syns det er dårlig gjort av deg å forvente at alt skal være som før. Det ER slutt, og du er ikke forelsket i han. Likevel er du glad i han og vil ikke at andre skal få han. Jeg tror det er ganske vanlig. Særlig om han er "din eneste venn" som du skriver.

Men du må nok gi slipp på han. Det forholdet dere har nå er ikke sunt. Begge blir lei seg - trolig han mer enn deg.

At han prøver å gå videre med livet sitt er vel bare naturlig. Han søker etter andre han kan bli glad i - for DU vil jo ikke være kjæresten hans. Jeg tror det er vanskelig å være bestevenner etter et brudd. Særlig når den ene vil mer enn den andre. Da blir det ujevnt, og er dømt til å mislykkes.

Jeg syns du skal trekke deg tilbake, og la han få pusterom til å leve. Dersom du er glad i han, vil du vel at han skal ha det bra? Ved at du er rundt han hele tiden, klarer han ikke å bli ferdig med deg - og jeg tviler at han på sikt vil klare å ha noe med deg å gjøre i det hele tatt.

Sånn det er nå, bare håper han på at du skal ombestemme seg!! Så lenge det ikke er sjans for det, syns jeg du skal trekke deg tilbake. Det var du som ville gå - da må han få lov til å gå videre også...

Ja, det trodde jeg også førs at han vill ha meg vekk.Og litt avstand fra meg,men det har han heller ikke lyst til.Trodde det var enklere for han,men da er det galt også.Ja, selvføgelig er det vondt for han.Men det er mulig det at han stesser med å finn en god balanse..Men han er jo en god venn av meg , og jeg er glad i han.Og vil gjerne at han også skal bry seg om meg som en god venn..virker litt som han er helt likegyldig.Men han forventer at jeg skal være der for han,og oppmuntre han,og gi han tilbakemelding på ulike ting..han trodde det til og med var greit at han hadde blitt kjennt med ny dame...og at det var greit å høre hvilken fanatastisk dame det er...Men jeg fikk streng beskjed om å ikke skryte om mine neste erobringer..vilket som er forståelig...Så tankeløs er jeg jo ikke.Jeg synes jo bruddet var like trist som han..men når gnisten er slutt så kan jeg ikke gjøre noe med det.Man kan jo ikke ha ett forhold uten gnist.