Ex og venner og diverse annet

[Gjest Guldbrand]

Jeg ser det har vært mye snakk om exer i det siste. Her kommer mitt bidrag til den debatten.

Er det slik at dere som har vært gjennom et samlivsbrudd også opplever at en del venner forsvinner med det samme? Hvis man har vært sammen med noen i flere år og har felles vennekrets, er det da slik at vennene "velger side" etter bruddet? I anledninger hvor man tidligere ble bedt som par, så blir plutselig bare den ene bedt?

Og det er heller ikke så enkelt å introdusere en ny kjæreste for den vennekretsen som eksen er en del av. Jeg synes det blir en trykket stemning, at folk stirrer ulmt på meg og min nye kjæreste, og at folk tar eksens parti.

Hvorfor er det slik? Jeg trodde vi var voksne og siviliserte mennesker, men det er allikevel slik at man må regne med at noen venner "går med i dragsuget" når et forhold går skeis.

[Gjest for meg]

for meg blir det litt sånn at de som opprinnelig var hans venner forblir det, mens de vi har hatt "sammen", og blitt kjent med etter vi var sammen forblir venner for oss begge. Men det er sjelden vi er på samme sted samtidig da. Naturlig nok.

[Gjest Guldbrand]

for meg blir det litt sånn at de som opprinnelig var hans venner forblir det, mens de vi har hatt "sammen", og blitt kjent med etter vi var sammen forblir venner for oss begge. Men det er sjelden vi er på samme sted samtidig da. Naturlig nok.

Hvorfor er det naturlig at dere ikke er på samme sted samtidig? Hvis det er en fest i vennekretsen deres, hvem av dere blir invitert da?

[skorpionfisken]

Venninner som bare var mine beholdt jeg. Venner som bare var hans beholdt han. Felles venner som var opparbeidet i løpet av 18 år forsvant for oss begge. De trakk seg vekk rett og slett, til tross for at vi to er gode venner. Vi drar sammen på fellesting for barna, og har et utmerket samarbeide. Neste uke reiser vi sammen til en konfirmasjon.

Likevel, felles venner vet ikke hvordan de skal forholde seg, og trekker seg vekk.

I det nye forholdet opplever vi at de gamle vennene, mine venninner og hans venner helst treffer oss på egenhånd. Selvfølgelig også sammen, men ikke så ofte som hver for oss. Vi har fått nye felles venner som erstatter de felles vennene vi hadde i hvert vårt ekteskap.

Livet har vel lært meg at venner kommer og går, de mest stabile vennskapene er enkeltvenner som ikke er par. Eller par hvor den ene parten er i familie med deg.

[Gjest Ulvinnen]

Det at vennskap blir borte ved samlivsbrudd, føler jeg at går begge veier.

Vi har hatt flere vennepar som har skilt seg. Spesielt de første gangene vi opplevde det, så ville vi være veldig idealistiske og holde på begge to. Men da opplevde vi at de trakk seg unna, som om de ville legge hele det livet de hadde hatt ned partneren bak seg.

Dette gjelder vennepar som vi ble kjent med mens de var et par, ikke i de tilfeller vi kjente en av dem fra før.

Så nå prøver vi ikke så hardt lenger, avventer i stedet og ser hvem av dem (eller begge) som fortsatt ønsker kontakt.