Gå til innhold

"Super Nanny" - noen andre som såg det??


Anbefalte innlegg

Gjest Lundby

Jeg såg akkurat på Super Nanny på TV2. Noen andre som gjorde det? Det virket jo som om det med "naughty room/step" fungerte veldig bra, men jeg lurer på om dette er noe som brukes..? Bruker dere det? Hvordan gjør dere det?

Et spørsmål de ikke snakket om når det gjelder "naughty room" etc er: Hva hvis de gjør noe galt f.eks. i bilen, på butikken eller hos noen venner? Hvordan gjør man da???

Jeg er ny som mor og vil veldig gjerne ha gode råd fra dere litt mer erfarne.. TAKK! :-)

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/231784-super-nanny-noen-andre-som-s%C3%A5g-det/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg synes disse programmene er utrolig lite gjennomtenkte. Denne typen straff trener bare barna til lydighet, ikke til ansvarlighet. Blant annet blir ikke barna respektert. De uttrykker et behov eller et ønske, ofte på en måte som du synes er ubehagelig. Men de burde allikevel blitt hørt. Jeg kan ta noen eksempler fra programmet.

Den lille gutten tipper over brikker mens de spiller et spill. Naturligvis fordi han synes det er morsomt, morsommere enn å spille spillet. Nanny gjør det klart at dette synes hun ikke er morsomt, om enn på en gal måte. Helst burde hun ha sagt: "Jeg vil ikke at du skal tippe over brikkene, for da ødelegger du spillet for oss andre." Deretter burde hun ha gitt han et alternativ: "Kanskje du synes det er kjedelig og heller vil se på tv/leke med brannbilen din?". Om gutten da sier nei, så er ofte problemet løst. Om han gjentar handlingen, så kan du si: "Jeg tror ikke dette spillet passer for deg, kom så leker vi heller med noe annet". Så kan pappa og eldstejenta spille ferdig.

En annen var når gutten kastet leker. Da kunne moren fint ha oversett det første kastet og lekt videre. Mest sannsynlig hadde da ikke situasjonen eskalert til en konflikt. I stedet _må_ hun kommentere på det negativt og det provoserer gutten, så han gjør det igjen. Mer oppmerksomhet! Om hun absolutt må si noe, så kan hun snu det til noe positivt: "Vi kan bygge med klossene i stedet for!".

Som du sikker skjønner, så synes jeg disse programmene er veldig dårlige og håper inderlig at ingen foreldre tar tips der i fra.

Mrs. Wallace

Jeg synes disse programmene er utrolig lite gjennomtenkte. Denne typen straff trener bare barna til lydighet, ikke til ansvarlighet. Blant annet blir ikke barna respektert. De uttrykker et behov eller et ønske, ofte på en måte som du synes er ubehagelig. Men de burde allikevel blitt hørt. Jeg kan ta noen eksempler fra programmet.

Den lille gutten tipper over brikker mens de spiller et spill. Naturligvis fordi han synes det er morsomt, morsommere enn å spille spillet. Nanny gjør det klart at dette synes hun ikke er morsomt, om enn på en gal måte. Helst burde hun ha sagt: "Jeg vil ikke at du skal tippe over brikkene, for da ødelegger du spillet for oss andre." Deretter burde hun ha gitt han et alternativ: "Kanskje du synes det er kjedelig og heller vil se på tv/leke med brannbilen din?". Om gutten da sier nei, så er ofte problemet løst. Om han gjentar handlingen, så kan du si: "Jeg tror ikke dette spillet passer for deg, kom så leker vi heller med noe annet". Så kan pappa og eldstejenta spille ferdig.

En annen var når gutten kastet leker. Da kunne moren fint ha oversett det første kastet og lekt videre. Mest sannsynlig hadde da ikke situasjonen eskalert til en konflikt. I stedet _må_ hun kommentere på det negativt og det provoserer gutten, så han gjør det igjen. Mer oppmerksomhet! Om hun absolutt må si noe, så kan hun snu det til noe positivt: "Vi kan bygge med klossene i stedet for!".

Som du sikker skjønner, så synes jeg disse programmene er veldig dårlige og håper inderlig at ingen foreldre tar tips der i fra.

Hvor gammel var gutten det var snakk om? Jeg så ikke programmet.

Jeg er for øvrig helt enig med deg i det første eksempelet, men i det andre kommer det litt an på alderen til barnet.

Jeg synes disse programmene er utrolig lite gjennomtenkte. Denne typen straff trener bare barna til lydighet, ikke til ansvarlighet. Blant annet blir ikke barna respektert. De uttrykker et behov eller et ønske, ofte på en måte som du synes er ubehagelig. Men de burde allikevel blitt hørt. Jeg kan ta noen eksempler fra programmet.

Den lille gutten tipper over brikker mens de spiller et spill. Naturligvis fordi han synes det er morsomt, morsommere enn å spille spillet. Nanny gjør det klart at dette synes hun ikke er morsomt, om enn på en gal måte. Helst burde hun ha sagt: "Jeg vil ikke at du skal tippe over brikkene, for da ødelegger du spillet for oss andre." Deretter burde hun ha gitt han et alternativ: "Kanskje du synes det er kjedelig og heller vil se på tv/leke med brannbilen din?". Om gutten da sier nei, så er ofte problemet løst. Om han gjentar handlingen, så kan du si: "Jeg tror ikke dette spillet passer for deg, kom så leker vi heller med noe annet". Så kan pappa og eldstejenta spille ferdig.

En annen var når gutten kastet leker. Da kunne moren fint ha oversett det første kastet og lekt videre. Mest sannsynlig hadde da ikke situasjonen eskalert til en konflikt. I stedet _må_ hun kommentere på det negativt og det provoserer gutten, så han gjør det igjen. Mer oppmerksomhet! Om hun absolutt må si noe, så kan hun snu det til noe positivt: "Vi kan bygge med klossene i stedet for!".

Som du sikker skjønner, så synes jeg disse programmene er veldig dårlige og håper inderlig at ingen foreldre tar tips der i fra.

Jeg kjenner igjen det med at barnet blir provosert når man forteller hva de ikke skal gjøre. For noen dager siden ba jeg 3-åringen om å ikke trampe på terassen ved vinduet til babyen som sov. Hun svarte med å trampe enda hardere. Dagen etter kom hun trampende igjen. Da spurte jeg henne om hun får til å gå stille. Ja, svarte hun og viste meg stolt at det greier hun.

Jeg kjenner igjen det med at barnet blir provosert når man forteller hva de ikke skal gjøre. For noen dager siden ba jeg 3-åringen om å ikke trampe på terassen ved vinduet til babyen som sov. Hun svarte med å trampe enda hardere. Dagen etter kom hun trampende igjen. Da spurte jeg henne om hun får til å gå stille. Ja, svarte hun og viste meg stolt at det greier hun.

Jepp, det fungerer mye bedre og hele hverdagen til foreldre og barn blir mer positivt :)

Annonse

SirenMerete

Det er viktig å forstå når man ser disse programmene, at familiene det handler om allerede er kommet inn i en vond sirkel som de trenger hjelp til å komme ut av. Det er mye mulig at det finnes andre og bedre metoder når det gjelder barneoppdragelse, men det fordrer at man gjør dette fra starten av. Disse foreldrene hadde jo tydligvis opplevd å "misslykkes" med oppdragelsen, og jeg tror neppe guttungen det var snakk omher hadde latt seg snakke til eller bortlede så enkelt som enkelte her mener man burde ha gjort. Barna i dette programmet trengte tydligvis å lære at det er mamma og pappa som bestemmer, og at man ikke finner seg i den type oppførsel ungene var blitt vant til å ha.

Det finnes altså alltid forskjellige stadier/situasjon man må forholde seg til, og man må være åpen for at ting kan gjøres på flere måter. Nanny programmene på tv er ingen fasit i barneoppdragelse, men det er liten tvil om at familiene får hjelp til å komme ut av et dårlig mønster de har havnet i.

Dette er jo den klassiske "time outen". (Eller skammekroken som vi kanskje kjenner bedre til.)

Dvs. at barna har et sted de blir henvist til dersom de ikke oppfører seg ordentlig.

Jeg brukte badet. (Altså et kjedelig rom). Men det var ikke mange gangene det ble brukt ettersom vi har hatt lite problemer. Det var litt opprør i 3-års alder.

Nå da ho er snart 7 så tar vi tak i med en gang, og vi trenger ofte lite straff. (Ho husker det neste gang alikevel)

Jeg synes disse programmene er utrolig lite gjennomtenkte. Denne typen straff trener bare barna til lydighet, ikke til ansvarlighet. Blant annet blir ikke barna respektert. De uttrykker et behov eller et ønske, ofte på en måte som du synes er ubehagelig. Men de burde allikevel blitt hørt. Jeg kan ta noen eksempler fra programmet.

Den lille gutten tipper over brikker mens de spiller et spill. Naturligvis fordi han synes det er morsomt, morsommere enn å spille spillet. Nanny gjør det klart at dette synes hun ikke er morsomt, om enn på en gal måte. Helst burde hun ha sagt: "Jeg vil ikke at du skal tippe over brikkene, for da ødelegger du spillet for oss andre." Deretter burde hun ha gitt han et alternativ: "Kanskje du synes det er kjedelig og heller vil se på tv/leke med brannbilen din?". Om gutten da sier nei, så er ofte problemet løst. Om han gjentar handlingen, så kan du si: "Jeg tror ikke dette spillet passer for deg, kom så leker vi heller med noe annet". Så kan pappa og eldstejenta spille ferdig.

En annen var når gutten kastet leker. Da kunne moren fint ha oversett det første kastet og lekt videre. Mest sannsynlig hadde da ikke situasjonen eskalert til en konflikt. I stedet _må_ hun kommentere på det negativt og det provoserer gutten, så han gjør det igjen. Mer oppmerksomhet! Om hun absolutt må si noe, så kan hun snu det til noe positivt: "Vi kan bygge med klossene i stedet for!".

Som du sikker skjønner, så synes jeg disse programmene er veldig dårlige og håper inderlig at ingen foreldre tar tips der i fra.

Jeg tror det du sier fungerer i de fleste situasjoner. Men når jeg ser på disse programmene så er jo familiene laaaaangt ute å kjøre. Og da tror jeg faktisk at det må harde metoder til for å få alt på bane igjen.

Hadde selv en liten periode da vesla var ca. 3. Ho tok helt over. Da kjørte vi det steinhardt i en drøy uke, og alt ble mye bedre. I denne uka ble ho overkjørt, og jeg bestemte alt. (Dvs. at jeg kunne si at i dag skal du ha på deg DEN lua. Ingen diskusjoner. Grunnen var at jeg tidligere ofte hadde gitt henne to valg. Da valgte ho den ene først, så var det feil og ho valgte den andre, men det var jo selvsakt også feil. Derfor INGEN valg)

Etter masse hyl og skrik gikk det seg til, og jeg kunne igjen slippe opp dette så ho kunne bestemme mer selv.

Selv om det var en hard metode tror jeg vi hadde veldig godt av det. Etterpå var ho mye mer fornøyd, og jeg var ikke utslitt hele tiden.

Så jeg har tro på at man faktisk må bruke så harde metoder for at barn på (relativt kort) sikt skal få det mye bedre.

Gjest darkside

Jeg synes disse programmene er utrolig lite gjennomtenkte. Denne typen straff trener bare barna til lydighet, ikke til ansvarlighet. Blant annet blir ikke barna respektert. De uttrykker et behov eller et ønske, ofte på en måte som du synes er ubehagelig. Men de burde allikevel blitt hørt. Jeg kan ta noen eksempler fra programmet.

Den lille gutten tipper over brikker mens de spiller et spill. Naturligvis fordi han synes det er morsomt, morsommere enn å spille spillet. Nanny gjør det klart at dette synes hun ikke er morsomt, om enn på en gal måte. Helst burde hun ha sagt: "Jeg vil ikke at du skal tippe over brikkene, for da ødelegger du spillet for oss andre." Deretter burde hun ha gitt han et alternativ: "Kanskje du synes det er kjedelig og heller vil se på tv/leke med brannbilen din?". Om gutten da sier nei, så er ofte problemet løst. Om han gjentar handlingen, så kan du si: "Jeg tror ikke dette spillet passer for deg, kom så leker vi heller med noe annet". Så kan pappa og eldstejenta spille ferdig.

En annen var når gutten kastet leker. Da kunne moren fint ha oversett det første kastet og lekt videre. Mest sannsynlig hadde da ikke situasjonen eskalert til en konflikt. I stedet _må_ hun kommentere på det negativt og det provoserer gutten, så han gjør det igjen. Mer oppmerksomhet! Om hun absolutt må si noe, så kan hun snu det til noe positivt: "Vi kan bygge med klossene i stedet for!".

Som du sikker skjønner, så synes jeg disse programmene er veldig dårlige og håper inderlig at ingen foreldre tar tips der i fra.

Jeg så bare omtrent halve programmet, så den episoden med det spillet fikk jeg ikke med meg.

Som en annen er inne på i tråden her så må man huske på at dette er familier som er skikkelig ute å kjøre. De har på mange måter mistet kontrollen over både barna, familien og seg selv, og da kan det kreve drastiske virkemidler for å snu den vonde spiralen.

For alle de familier hvor alt fungerer glatt og greit er det ikke nødvendig å hente tips fra Super-Nanny, men for de som sliter tror jeg det kan være mange gode tips å hente.

Jeg syns også at du fokuserer veldig på det negative i serien. I de programmene jeg har sett har det stort sett alltid vært noen fellesnevnere: mor tar det meste av barneoppdragelsen alene, er inkonsekvent, sliten og amper. Far deltar ikke mye, trekker seg ut, og når han plutselig deltar er det uforutsigbart, gjerne med voldsomme virkemidler.

Noe av det jeg ser i serien er at nanny alltid jobber med foreldrene. At de må snakke sammen, at både mor og far må delta, at de må være konsekvente, at fysisk avstraffelse ikke må skje, osv. Dette er jo gode ting! Ikke sant? Dette har med å legge forholdene i hjemme tilrette slik at barna kan utvikle seg harmonisk og godt.

Men i en låst situasjon er det ikke nok bare at mor og far endrer atferd. Også barna må endre atferd, og her kommer de metodene med skammekrok og sitte i trappa inn. Barna blir fjernet fra situasjonen, og må i tillegg tenke seg om i stillhet.

Det å avlede et barn som gjør noe "galt" med noe som er morsommere, blir feil. Joda, de kunne gjort det med det spillet, men jeg så også at gutten satt og slo koppen i tallerken sin og den slags. Skal man da tilby lek og moro som belønning for uønsket atferd?

Barn som har vært vant med "slappe" grenser, og som kanskje i tillegg er over snittet utfordrende for foreldre og omgivelser, trenger strengere retningslinjer og klarere regler enn barn som alltid har holdt seg innenfor normalen.

Jeg syns ikke man skal dømme programmet nord og ned selv om enkeltelementer fremstår negativt på TV. I det store og hele så hjelper nanny familiene til å finne tilbake til det positive i tilværelsen, og i den prosessen må alle parter gi litt.

Gjest mora til sønnen min

Jeg så bare omtrent halve programmet, så den episoden med det spillet fikk jeg ikke med meg.

Som en annen er inne på i tråden her så må man huske på at dette er familier som er skikkelig ute å kjøre. De har på mange måter mistet kontrollen over både barna, familien og seg selv, og da kan det kreve drastiske virkemidler for å snu den vonde spiralen.

For alle de familier hvor alt fungerer glatt og greit er det ikke nødvendig å hente tips fra Super-Nanny, men for de som sliter tror jeg det kan være mange gode tips å hente.

Jeg syns også at du fokuserer veldig på det negative i serien. I de programmene jeg har sett har det stort sett alltid vært noen fellesnevnere: mor tar det meste av barneoppdragelsen alene, er inkonsekvent, sliten og amper. Far deltar ikke mye, trekker seg ut, og når han plutselig deltar er det uforutsigbart, gjerne med voldsomme virkemidler.

Noe av det jeg ser i serien er at nanny alltid jobber med foreldrene. At de må snakke sammen, at både mor og far må delta, at de må være konsekvente, at fysisk avstraffelse ikke må skje, osv. Dette er jo gode ting! Ikke sant? Dette har med å legge forholdene i hjemme tilrette slik at barna kan utvikle seg harmonisk og godt.

Men i en låst situasjon er det ikke nok bare at mor og far endrer atferd. Også barna må endre atferd, og her kommer de metodene med skammekrok og sitte i trappa inn. Barna blir fjernet fra situasjonen, og må i tillegg tenke seg om i stillhet.

Det å avlede et barn som gjør noe "galt" med noe som er morsommere, blir feil. Joda, de kunne gjort det med det spillet, men jeg så også at gutten satt og slo koppen i tallerken sin og den slags. Skal man da tilby lek og moro som belønning for uønsket atferd?

Barn som har vært vant med "slappe" grenser, og som kanskje i tillegg er over snittet utfordrende for foreldre og omgivelser, trenger strengere retningslinjer og klarere regler enn barn som alltid har holdt seg innenfor normalen.

Jeg syns ikke man skal dømme programmet nord og ned selv om enkeltelementer fremstår negativt på TV. I det store og hele så hjelper nanny familiene til å finne tilbake til det positive i tilværelsen, og i den prosessen må alle parter gi litt.

Hvis folk synes måten ting blir gjort på der er negativt tyder det på at de sliter sånn som familiene i programmet. Unger skal ha grenser, regler, rutiner, og må tåle å bli straffet når de gjør noe galt. Hvordan skal de ellers lære?

Hvis folk synes måten ting blir gjort på der er negativt tyder det på at de sliter sånn som familiene i programmet. Unger skal ha grenser, regler, rutiner, og må tåle å bli straffet når de gjør noe galt. Hvordan skal de ellers lære?

Ja, barn skal ha grenser, regler, rutiner, og må tåle å bli straffet når de gjør noe galt. Og det finnes mange måter å gjøre dette på.

Hvilken måte som er mest riktig og hjelper best på sine barn, må vi foreldre selv finne ut av. Én og samme metode fungerer ikke på alle barn, selv ikke innad i en søskenflokk.

Det er dette som er den største "jobben" med det å ha barn.

Gjest darkside

Hvis folk synes måten ting blir gjort på der er negativt tyder det på at de sliter sånn som familiene i programmet. Unger skal ha grenser, regler, rutiner, og må tåle å bli straffet når de gjør noe galt. Hvordan skal de ellers lære?

Jeg oppfatter det motsatt av deg. Jeg tror de som reagerer negativt gjør det fordi de har "enkle" unger som ikke krever så klare regler, klar tale, stivbeint struktur og veldig konsekvens.

Annonse

Gjest også mamma

Ja, barn skal ha grenser, regler, rutiner, og må tåle å bli straffet når de gjør noe galt. Og det finnes mange måter å gjøre dette på.

Hvilken måte som er mest riktig og hjelper best på sine barn, må vi foreldre selv finne ut av. Én og samme metode fungerer ikke på alle barn, selv ikke innad i en søskenflokk.

Det er dette som er den største "jobben" med det å ha barn.

"Ja, barn skal ha grenser, regler, rutiner, og må tåle å bli straffet når de gjør noe galt."

Hvorfor det? Har du grenser, regler og rutiner for deg selv, bare for at du MÅ ha det. Og tåler du å bli straffet når du gjør noe galt på jobben f.eks. Hadde min sjef gitt meg beskjed om at jeg måtte være på do en halv time for at jeg hadde gjort noe galt, hadde jeg sagt opp....

Jeg så bare omtrent halve programmet, så den episoden med det spillet fikk jeg ikke med meg.

Som en annen er inne på i tråden her så må man huske på at dette er familier som er skikkelig ute å kjøre. De har på mange måter mistet kontrollen over både barna, familien og seg selv, og da kan det kreve drastiske virkemidler for å snu den vonde spiralen.

For alle de familier hvor alt fungerer glatt og greit er det ikke nødvendig å hente tips fra Super-Nanny, men for de som sliter tror jeg det kan være mange gode tips å hente.

Jeg syns også at du fokuserer veldig på det negative i serien. I de programmene jeg har sett har det stort sett alltid vært noen fellesnevnere: mor tar det meste av barneoppdragelsen alene, er inkonsekvent, sliten og amper. Far deltar ikke mye, trekker seg ut, og når han plutselig deltar er det uforutsigbart, gjerne med voldsomme virkemidler.

Noe av det jeg ser i serien er at nanny alltid jobber med foreldrene. At de må snakke sammen, at både mor og far må delta, at de må være konsekvente, at fysisk avstraffelse ikke må skje, osv. Dette er jo gode ting! Ikke sant? Dette har med å legge forholdene i hjemme tilrette slik at barna kan utvikle seg harmonisk og godt.

Men i en låst situasjon er det ikke nok bare at mor og far endrer atferd. Også barna må endre atferd, og her kommer de metodene med skammekrok og sitte i trappa inn. Barna blir fjernet fra situasjonen, og må i tillegg tenke seg om i stillhet.

Det å avlede et barn som gjør noe "galt" med noe som er morsommere, blir feil. Joda, de kunne gjort det med det spillet, men jeg så også at gutten satt og slo koppen i tallerken sin og den slags. Skal man da tilby lek og moro som belønning for uønsket atferd?

Barn som har vært vant med "slappe" grenser, og som kanskje i tillegg er over snittet utfordrende for foreldre og omgivelser, trenger strengere retningslinjer og klarere regler enn barn som alltid har holdt seg innenfor normalen.

Jeg syns ikke man skal dømme programmet nord og ned selv om enkeltelementer fremstår negativt på TV. I det store og hele så hjelper nanny familiene til å finne tilbake til det positive i tilværelsen, og i den prosessen må alle parter gi litt.

Jeg synes ikke det skaper en positiv familie når man bruker skammekrok.

Jesper Juul har jobbet med barn som er veldig "ute og kjører", og metodene hans har fungert. Selv om det ikke skjer så fort som når man tvinger barn til lydighet og respekt, så er det mye sunnere.

Mener jeg.

Hvis folk synes måten ting blir gjort på der er negativt tyder det på at de sliter sånn som familiene i programmet. Unger skal ha grenser, regler, rutiner, og må tåle å bli straffet når de gjør noe galt. Hvordan skal de ellers lære?

Hvordan de skal lære? De lærer gjennom å se andres grenser, akkurat som oss voksne. Trenger du at kjæresten din plasserer deg i skammekroken for at du skal respektere han?

Det er viktig å forstå når man ser disse programmene, at familiene det handler om allerede er kommet inn i en vond sirkel som de trenger hjelp til å komme ut av. Det er mye mulig at det finnes andre og bedre metoder når det gjelder barneoppdragelse, men det fordrer at man gjør dette fra starten av. Disse foreldrene hadde jo tydligvis opplevd å "misslykkes" med oppdragelsen, og jeg tror neppe guttungen det var snakk omher hadde latt seg snakke til eller bortlede så enkelt som enkelte her mener man burde ha gjort. Barna i dette programmet trengte tydligvis å lære at det er mamma og pappa som bestemmer, og at man ikke finner seg i den type oppførsel ungene var blitt vant til å ha.

Det finnes altså alltid forskjellige stadier/situasjon man må forholde seg til, og man må være åpen for at ting kan gjøres på flere måter. Nanny programmene på tv er ingen fasit i barneoppdragelse, men det er liten tvil om at familiene får hjelp til å komme ut av et dårlig mønster de har havnet i.

Jeg mener at barn trenger å lære at mamma og pappa har ansvaret. Det er viktig. De trenger også å lære at mamma og pappa vil ha respekt, akkurat som alle andre mennesker. Det lærer man de først og fremst ved å ikke krenke deres personlige integritet. Noe som helt klart gjøres ved bruk av skammekrok.

Jeg ville ikke brult "skammekrok" eller time-out for mitt barn. Har lest ulike fagpersoner her hjemme som heller ikke anbefaler det. Husker ikke helt hva hun eller han sa. Jeg lurer på om det var i F&B jeg leste det.

Det ble jeg glad for å høre! :)

Angelica :o)

Jeg kjenner igjen det med at barnet blir provosert når man forteller hva de ikke skal gjøre. For noen dager siden ba jeg 3-åringen om å ikke trampe på terassen ved vinduet til babyen som sov. Hun svarte med å trampe enda hardere. Dagen etter kom hun trampende igjen. Da spurte jeg henne om hun får til å gå stille. Ja, svarte hun og viste meg stolt at det greier hun.

Dette innlegget skal jeg kopiere og bruke som huskelapp for meg selv når det står på som verst i jobben (Bhgen) :)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...