Hvorfor var du utro?

[dumsnill]

For to mnd. siden oppdaget jeg at min mann var utro for snart to år siden. Han hadde et forhold med henne i tre uker og etter det har de hatt kontakt via mail frem til september i fjor. Ingen har vist om dette helt frem til jeg fant det ut da mannen min hadde glemt å logge seg av en hemmelig mailkonto. Vi har bestemt oss for å satse på oss. Mannen min har reagert fantastisk, og er der virkelig for meg, han elsker meg. Jeg har det litt opp og ned, men vil si jeg har reagert rolig og muligens vært for "snill" Det som jeg hele tiden spør meg om er hvorfor? Vi har alltid hatt en flott sexliv (det synes også han), og selvom vi har hatt våre ting, hadde vi det spesielt bra i forholdet når utroskapet skjedde. Kanskje noen av dere som har vært utro vil dele med meg hvorfor dere var det?

[Gjest takke meg til.]

Dere hadde det sannsynligvis meget bra i forholdet når han var utro, FORDI han overkompenserte for sin utroskap.

Du er for "snill" ja. Eneste grunnen til at du fant ut av det var fordi du oppdaget det. Ellers hadde han vel holdt på i det uendelig.

"Bestemt seg for å satse på deg" ? Da burde han ikke ha vært utro da! Hvis han er så glad i deg mener jeg.

Jeg hadde kylt han ut døren, spesielt når utroskapen varte så lenge som det gjorde.

Da viser han at han ikke har noen samvittighet ovenfor deg eller bryr seg noe særlig.

Greit nok en gang i fylla, men over lengre tid?

NEI, hva i all verden du ser i en slik fyr?

[Gjest Lysglimt]

Jeg har ikke vært utro,men vet jo at mange er det,og enkelte har jo "åpne forhold",syns det er mye rart pågang rundt omkring for tiden.

Men det er jo greit nok,når begge vet om det og vil det.

Men syns det er dårlig gjort å være utro "bak ryggen" på folk,da er det bedre man sier det,og er ærlig.

Ikke alle ville tolerert utroskap,syns det er fint du gir det en kjanse til.

Men har ofte hørt "en gang utro,alltid utro".....

Og du må vel sikkert gå rundt å være redd det skal skje igjen...

Men håper det går bra med dere,og at dere får det godt sammen fremover.

Lykke til!

[Gjest glitterhårstrikken]

Det er jo lett å stå på utsiden og si "kast ham ut," noe helt annet er å faktisk være i den situasjonen selv. Kan ikke være lett å gjøre det slutt hvis det er en man virkelig er glad i.

Egentlig ville jeg bare ønske deg lykke til, uansett hva du velger å gjøre.

[dumsnill]

Dere hadde det sannsynligvis meget bra i forholdet når han var utro, FORDI han overkompenserte for sin utroskap.

Du er for "snill" ja. Eneste grunnen til at du fant ut av det var fordi du oppdaget det. Ellers hadde han vel holdt på i det uendelig.

"Bestemt seg for å satse på deg" ? Da burde han ikke ha vært utro da! Hvis han er så glad i deg mener jeg.

Jeg hadde kylt han ut døren, spesielt når utroskapen varte så lenge som det gjorde.

Da viser han at han ikke har noen samvittighet ovenfor deg eller bryr seg noe særlig.

Greit nok en gang i fylla, men over lengre tid?

NEI, hva i all verden du ser i en slik fyr?

Vet du, slik ville jeg nok svart mitt eget innlegg selv også - før jeg hadde vært i situasjonen. Men nå har jeg da reagert helt anderledes enn det jeg hadde sett for meg. Nå skal det sies at jeg pakket alt jeg eide og hadde og tok med meg vår datter og flyttet ut. Sa til min venninne at "nå skal jeg fortelle alle hva som har skjedd og vise dem at ikke alle kvinner er like dumme og tilgir utro drittsekker" Hun sa hun "tok av seg hatten" for kvinner som faktisk gjorde akkurat det. Når sinne og frustrasjonen hadde lagt seg oppdaget jeg hvor utrolig sterke følelsene mine er. Det samme gjorde min mann. Det ble da feil for meg å høre på stoltheten og prinsipper og jeg har valgt å la hjerte styre. Jeg er tilfreds med denne avgjørelsen og vet faktisk at dette er noe min mann ikke vil gjøre igjen. Vi skal i gang med familieterapi, men har også startet selv med svært gode samtaler. Jeg er positiv til dette og setter derfor pris på oppmuntrende svar!

[Gjest kan det skje igjen?]

Leit at du må oppleve dette her-og håper dere klarer å satse på hverandre.

For å svare på hvorfor jeg har vært utro-så har det vært i kjempe dårlige perioder.Perioder som har vært så dårlige at jeg daglig har vurdert å stikke av,vi kranglet hele tiden og alt var ille.Dette var noe som innimellom har bygd seg opp over tid-jeg har savnet alt fra den gode samtalen,til å bli sett,til å bli begjært,til å bli forstått....Mange krav som jeg vet innerst inne ikke alltid kan bli innfridd.

Men hver gang har skuffelsen og fortvilelsen tatt overhånd og jeg har lett fått begjær for en annen.

Har aldri vært utro over tid.Det har vært engangs hendelser-og dessverre med litt alkohol innabords.

Ønsker ingen tilbakemelding på hvor utrolig teit,dum og hensynsløs jeg er.Det vet jeg alt om selv,men valgte å svare på tråden.

[dumsnill]

Leit at du må oppleve dette her-og håper dere klarer å satse på hverandre.

For å svare på hvorfor jeg har vært utro-så har det vært i kjempe dårlige perioder.Perioder som har vært så dårlige at jeg daglig har vurdert å stikke av,vi kranglet hele tiden og alt var ille.Dette var noe som innimellom har bygd seg opp over tid-jeg har savnet alt fra den gode samtalen,til å bli sett,til å bli begjært,til å bli forstått....Mange krav som jeg vet innerst inne ikke alltid kan bli innfridd.

Men hver gang har skuffelsen og fortvilelsen tatt overhånd og jeg har lett fått begjær for en annen.

Har aldri vært utro over tid.Det har vært engangs hendelser-og dessverre med litt alkohol innabords.

Ønsker ingen tilbakemelding på hvor utrolig teit,dum og hensynsløs jeg er.Det vet jeg alt om selv,men valgte å svare på tråden.

Takk for svar! Jeg har etter alt som har skjedd, blitt så ydmyk at jeg tror jeg aldri kommer til å dømme noen for det de gjør. En vet kun best selv hvorfor en tar de valg en tar og så er det opp til hver enkelt og løse konsekvensene på sin måte.

Håper du har det fint nå og at du ikke vil føle behov for å være utro en gang til.

[Gjest angrer nå]

Jeg var utro pga spenning / nysgjerrighet / følelsen av å være begjært og føle seg attraktiv, blandet sammen med alkohol og fordi omstendighetene lå tilrette for det..

[Gjest Settlers]

Hva sier han da, når du spør om hvorfor han gjorde det?

[dumsnill]

Hva sier han da, når du spør om hvorfor han gjorde det?

Han sier han ikke vet hvorfor. Det har alltid vært imot hans prinsipp og vi har tidligere snakket om utroskap og hvordan vi forholder oss til det - begge med høy moral. Han er veldig skamfull nå og skjønner ikke hva som skjedde. Han sier han ble drevet av begjær og sammen har vi funnet ut at han kanskje hadde behov for å føle seg som Mann. Sånn selvfølse messig ligger jeg på et høyere nivå enn han og det kan jo ha gjort at han føler han kommer til kort i mange sammenhenger. Hadde det skjedd en gang med alkohol i bildet kunne jeg skjønt denne forklaringen, men i og med at de hadde sex først en gang (uten penetrering) så var fra hverandre i en uke med heftig planlegging på mail, før de var sammen i tre dager før hun dro til sitt hjemland. Etter dette har de hatt kontakt i over ett år via mail. Jeg synes da det er rart han sier at han aldri har vært forelsket i denne jenta (hun er selvfølgelig 12 år yngre enn han, i begynnelsen av 20årene). Han sier også at han aldri har villet ha noen fremtid med henne. Det han har skrevet til henne tyder på noe litt annet, men jeg velger faktisk likevel å tro på han. Dumt kanskje.

[EmiDen]

Han sier han ikke vet hvorfor. Det har alltid vært imot hans prinsipp og vi har tidligere snakket om utroskap og hvordan vi forholder oss til det - begge med høy moral. Han er veldig skamfull nå og skjønner ikke hva som skjedde. Han sier han ble drevet av begjær og sammen har vi funnet ut at han kanskje hadde behov for å føle seg som Mann. Sånn selvfølse messig ligger jeg på et høyere nivå enn han og det kan jo ha gjort at han føler han kommer til kort i mange sammenhenger. Hadde det skjedd en gang med alkohol i bildet kunne jeg skjønt denne forklaringen, men i og med at de hadde sex først en gang (uten penetrering) så var fra hverandre i en uke med heftig planlegging på mail, før de var sammen i tre dager før hun dro til sitt hjemland. Etter dette har de hatt kontakt i over ett år via mail. Jeg synes da det er rart han sier at han aldri har vært forelsket i denne jenta (hun er selvfølgelig 12 år yngre enn han, i begynnelsen av 20årene). Han sier også at han aldri har villet ha noen fremtid med henne. Det han har skrevet til henne tyder på noe litt annet, men jeg velger faktisk likevel å tro på han. Dumt kanskje.

De sier vel alle at de "ikke vet".

Tilliten er sveket på det groveste. Det skal mye til for å bygge det opp igjen. Og det kommer garantert til å henge igjen.

Men du er tøff som vil prøve, men av egen erfaring, tror jeg du kommer til å tenke for mye på det,og til slutt gå ifra han. På grunn av dette.

en gang...alltid...

Hva hvis du ikke hadde oppdaget det? Og dette foregikk over lang tid.

Du er verdt mer, du er verdifull, vet du:)

[Gjest Settlers]

Han sier han ikke vet hvorfor. Det har alltid vært imot hans prinsipp og vi har tidligere snakket om utroskap og hvordan vi forholder oss til det - begge med høy moral. Han er veldig skamfull nå og skjønner ikke hva som skjedde. Han sier han ble drevet av begjær og sammen har vi funnet ut at han kanskje hadde behov for å føle seg som Mann. Sånn selvfølse messig ligger jeg på et høyere nivå enn han og det kan jo ha gjort at han føler han kommer til kort i mange sammenhenger. Hadde det skjedd en gang med alkohol i bildet kunne jeg skjønt denne forklaringen, men i og med at de hadde sex først en gang (uten penetrering) så var fra hverandre i en uke med heftig planlegging på mail, før de var sammen i tre dager før hun dro til sitt hjemland. Etter dette har de hatt kontakt i over ett år via mail. Jeg synes da det er rart han sier at han aldri har vært forelsket i denne jenta (hun er selvfølgelig 12 år yngre enn han, i begynnelsen av 20årene). Han sier også at han aldri har villet ha noen fremtid med henne. Det han har skrevet til henne tyder på noe litt annet, men jeg velger faktisk likevel å tro på han. Dumt kanskje.

For en utrolig vanskelig situasjon. For en utenforstående, som meg, er det lett å tenke "dump han". Men jeg skjønner det blir noe annet med følelser involvert.

Jeg ville hatt vanskelig for å stole på denne mannen i ettertid, i alle fall. Når man planlegger ting, sånn som han og elskerinnen hans gjorde, så er det ikke en handling som skjer impulsivt, da _vet_ han hva han gjør.

Jeg håper det ordner seg for deg, og at du får til å fortsette samlivet med denne mannen - om det er det du ønsker. Det blir nok tøft en stund fremover, tankene på utroskapen vil nok støtt og stadig titte frem.

Ønsker deg lykke til.

[dumsnill]

De sier vel alle at de "ikke vet".

Tilliten er sveket på det groveste. Det skal mye til for å bygge det opp igjen. Og det kommer garantert til å henge igjen.

Men du er tøff som vil prøve, men av egen erfaring, tror jeg du kommer til å tenke for mye på det,og til slutt gå ifra han. På grunn av dette.

en gang...alltid...

Hva hvis du ikke hadde oppdaget det? Og dette foregikk over lang tid.

Du er verdt mer, du er verdifull, vet du:)

Takk for gode ord fra deg og settlers. Det var akkurat det jeg trengte nå

Det er såpass ferskt enda, at jeg sannelig ikke vet hva utfallet vil bli. Det viktigste for meg er at det ikke blir en forhastet avgjørelse, og at jeg i etterkant med hånden på hjertet kan si: Jeg/vi prøvde alt. Tror det er viktig med tanke på datteren vår på 3 år.

[Gjest EmiDen...langt]

Takk for gode ord fra deg og settlers. Det var akkurat det jeg trengte nå

Det er såpass ferskt enda, at jeg sannelig ikke vet hva utfallet vil bli. Det viktigste for meg er at det ikke blir en forhastet avgjørelse, og at jeg i etterkant med hånden på hjertet kan si: Jeg/vi prøvde alt. Tror det er viktig med tanke på datteren vår på 3 år.

Må bare si at jeg synes du er vanvittig tøff.

Jeg opplevde at min samboer gikk fra meg like etter en fødsel. Det var en annen invlovert. Det var slutt en stund, men jeg gikk tilbake til han. Jeg ville prøve, og det føltes virkelig ut som at det kom til å fungere. Vi kommuniserte bra i begynnelsen, men det varte ikke lenge.

Når tiden kommer hvor dette skjedde, kommer tankene tilbake. De gjør det litt hele tida, men spesielt når tida kommer hvor han gikk ifra meg.

Så poenget mitt er: Når man er inni en situasjon, slik som din, tenker man ikke klart, man lever nesten i sin egen boble. Det kan virke som om alt er "greit". Når man får det litt på avstand, det er da du tenker klarere og skjønner hva som egentlig har skjedd. Hva det er han har gjort. Mot deg, mot familien.

Men som du sier, dere har en datter sammen og man vil jo prøve lengst mulig for hennes skyld. Men husk også at man skal ikke være sammen på grunn av barnet. Og hun er enda liten. Prøv så godt du kan og tenk fremover. Kommer du til å klare å legge dette bak deg? Kommer mannen til å gjøre en skikkelig innsats for deres (ditt og hans) kjærlighetsforhold, for dattera,for familien? Ikke bare et par måneder fra nå, men i mange år.

Hvis valget skulle bli at du vil gå fra han, må man prøve å tenke litt på tidspunktet. Jo eldre barnet er, desto tyngre vil det bli for barnet.

Men jeg synes det er godt gjort av deg å ikke ta en forhastet avgjørelse. Det er modig gjort av deg.

Prøv å få mannen din til å forklare hvorfor, hva hadde skjedd hvis ikke du hadde oppdaget dette, ville han at det skulle bli oppdaget? Hvis det er vanskelig å si, kanskje han kan skrive det..

Hvis han ikke sier alt nå, kommer sannheten fram en gang.

Klem til deg

[dumsnill]

Må bare si at jeg synes du er vanvittig tøff.

Jeg opplevde at min samboer gikk fra meg like etter en fødsel. Det var en annen invlovert. Det var slutt en stund, men jeg gikk tilbake til han. Jeg ville prøve, og det føltes virkelig ut som at det kom til å fungere. Vi kommuniserte bra i begynnelsen, men det varte ikke lenge.

Når tiden kommer hvor dette skjedde, kommer tankene tilbake. De gjør det litt hele tida, men spesielt når tida kommer hvor han gikk ifra meg.

Så poenget mitt er: Når man er inni en situasjon, slik som din, tenker man ikke klart, man lever nesten i sin egen boble. Det kan virke som om alt er "greit". Når man får det litt på avstand, det er da du tenker klarere og skjønner hva som egentlig har skjedd. Hva det er han har gjort. Mot deg, mot familien.

Men som du sier, dere har en datter sammen og man vil jo prøve lengst mulig for hennes skyld. Men husk også at man skal ikke være sammen på grunn av barnet. Og hun er enda liten. Prøv så godt du kan og tenk fremover. Kommer du til å klare å legge dette bak deg? Kommer mannen til å gjøre en skikkelig innsats for deres (ditt og hans) kjærlighetsforhold, for dattera,for familien? Ikke bare et par måneder fra nå, men i mange år.

Hvis valget skulle bli at du vil gå fra han, må man prøve å tenke litt på tidspunktet. Jo eldre barnet er, desto tyngre vil det bli for barnet.

Men jeg synes det er godt gjort av deg å ikke ta en forhastet avgjørelse. Det er modig gjort av deg.

Prøv å få mannen din til å forklare hvorfor, hva hadde skjedd hvis ikke du hadde oppdaget dette, ville han at det skulle bli oppdaget? Hvis det er vanskelig å si, kanskje han kan skrive det..

Hvis han ikke sier alt nå, kommer sannheten fram en gang.

Klem til deg

Det høres ut som du også har hatt det fryktelig tøft og det er godt å se at en til slutt blir mer reflektert og at kaoset legger seg. Det virker som du har taklet din situasjon utrolig bra!

Jeg tror du har helt rett i det du skriver. Mnd. etter at jeg fant det ut var faktisk en utrolig bra mnd. Vi snakket veldig fint sammen og jeg fikk svar på alt jeg lurte på. Ikke en gang ble jeg eller vårt forhold bebreidet og han var villig til å gi alt. Vi bodde i utlandet og jeg bestemte at jeg nå ville hjem. Jeg har vært hjemme i en mnd. og mannen min kommer i juli, da det var vanskeligere for han å dra på så kort varsel. I tillegg er det greit med litt avstand for å klarere hodet. Men det er jo det som er vanskelig og jeg kjenner meg veldig igjen i den boblebeskrivelsen. Samtidig som jeg tror jeg ville hatt det bedre hvis han hadde vært her nå, og kunnet støtte meg så er jeg også usikker på om det nærmest ville blitt som en bedøvelse og at det da ville tatt lengre tid før de egentlige følelsene dukket opp. Det er vel de følelsene jeg har nå og de er sinnsykt tunge. I tillegg merker jeg at hans godvilje, kanskje allerede har gått over. Men som jeg har sagt til han, dette får være hans prøve i forhold til hva han vil og så får han bevise da - at han består. Vi går en usikker fremtid i møte, men jeg håper jeg klarer å få klarhet i tankene og fokusere fremover og at han klarer det samme.

Tusen takk for alt du har skrevet til meg. Det er utrolig godt med støtte og jeg burde nok vært flinkere til å innvolvere andre rundt meg i situasjonen. Kun noen av de aller nærmeste som jeg har delt dette med.

klem

[Pella]

Hei du. Triste saker.

For meg høres du for snill ut til at det kan være ekte... Misforstå meg rett. Høres ut som du kan være i en sjokk-lignende tilstand..

Har selv vært igjennom det, og det var helt utrolig hvor rasjonell og kontrollert jeg var. Jeg tror at for meg var dette en innbygget mekanisme - for å forstå hva som har skjedd - rasjonalisere det.

For meg ble det ingen svar. Til slutt gikk jeg fra ham - og ble deretter sint.

Nå er jeg lykkelig gift med en annen mann... Og er glad for det jeg opplevde med forrige type - for det har gjort meg til mennesket jeg er i dag - reflektert og bevisst...

Sender deg mange gode tanker og håper at det løser seg på måten du INNERST inne vil...