Forferdelig Fortvilende

[Gjest Jeg er så lei meg]

Jeg er redd. Jeg er redd for mine egne følelser. Jeg er redd for hva alle andre tenker om meg. Jeg er redd for hva mannen min mener om meg. Jeg er redd fordi jeg ikke klarer å være det jeg (inni hodet mitt) tror alle forventer av meg.

Jeg er gift, har en datter på snart 5 år.

Jeg har kommet til den erkjennelsen at jeg har sterke følelser for en annen. Jente. Når jeg nå tenker på det innser jeg at dette ikke er noe nytt, men noe som alltid har vært der, men som jeg effektivt alltid har klart å undertrykke.

I tillegg har jeg jo nå da vært utro. Med henne.

Jeg mener ikke å framstille meg selv som et offer her. virkelig ikke. Jeg skjønner jo at det er mannen og aller aller mest jenta vår som blir det hvis vi skal begynne å fordele roller her.

Jeg er så forferdelig fortvilet, jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg føler meg som verdens verste person. Som ikke- resirkulerbart søppel.

Jeg skulle så gjerne ønske at jeg klarer å være den kona mannen min ønsker seg. Jeg er gla i ham tross alt.

Men jeg skjønner det også hvis han ikke vil ha noe mer med meg å gjøre etter dette.

Skal snakke med ham senere i dag.

Måtte bare få det ut, takk.

[Gjest trøster]

Dersom mannen din vet om forholdet eller får vite om det, bør du kunne vise at det er slutt mellom deg og den andre kvinnen. Si fra til henne med en gang at det er slutt. Det gir mer håp om tilgivelse.

At du innser feilgrepet, gjør deg ikke ikke til et dårlig mennesker. Ønsker deg lykke til.

[Gjest werwe]

Dersom mannen din vet om forholdet eller får vite om det, bør du kunne vise at det er slutt mellom deg og den andre kvinnen. Si fra til henne med en gang at det er slutt. Det gir mer håp om tilgivelse.

At du innser feilgrepet, gjør deg ikke ikke til et dårlig mennesker. Ønsker deg lykke til.

Makan til råd. Hun skriver jo sånn indirekte at hun nå endelig har erkjent at hun er lesbisk, og du mener altså at hun skal kneble den legningen og fortsette som om hun er heterofil??

[Gjest CYLL]

Hvis forholdet til han du er gift med ryker nå etter dette og du har tenkt til å bli sammen med en jente så la for guds skyld han få foreldreretten. Ett barn får jævlig mye trøbbel for det, tro meg!!! Prøv å begrens hvor mange liv du ødelegger ...

[Gjest trøster]

Makan til råd. Hun skriver jo sånn indirekte at hun nå endelig har erkjent at hun er lesbisk, og du mener altså at hun skal kneble den legningen og fortsette som om hun er heterofil??

Når hun har inngått ekteskap, er hun avgjort ikke lesbisk. Men kan kanskje si bifil, siden hun også har hatt sex med ei dame. Ditt råd om hun skal leve lesbisk, fører til at ekteskapet hennes ryker og at forholdet til datteren blir ødelagt. Det er det mest uansvarlige råd som kan gis: nemlig å leve ut en egotripp på bekostning av familien. At hun ikke vil inn på noe sånt, viser at hun har skjønt poenget. Dessuten er det temmelig uansvarlig å råde henne til å fortsette på den veien som har gitt henne dårlig samvittighet. Hun trenger ikke å bli enda mer nedtrykt.

Hun levd med ektemann i minst 5 år og da burde det være overkommelig å overholde det løfte hun en gang gav ektemannen. Ellers har jeg heller ingen tro på politisk korrekt sexliv, men derimot selvbeherskelse og ansvarlighet.

[Gjest LOTUS78]

Hvis forholdet til han du er gift med ryker nå etter dette og du har tenkt til å bli sammen med en jente så la for guds skyld han få foreldreretten. Ett barn får jævlig mye trøbbel for det, tro meg!!! Prøv å begrens hvor mange liv du ødelegger ...

Om et barn får trøbbel p.g.a at mor flytter sammen med en dame, er individuelt. Man vil tro at barn kan bli mobbet, men i de fleste tilfeller stemmer ikke det. Det forekommer ikke noe spesielt mer mobbing blandt disse enn andre barn.

[sarah bernard]

Hvis du logger deg inn på www.gaysir.no kan du lete deg frem til temagrupper for voksne, homofile foreldre, folk som først i voksen alder er blitt bevisst sine følelser for folk av det samme kjønn osv.

Der vil du kunne lufte tankene dine og forhåpentligvis få givende tilbakemeldinger - uavhengig av om du fortsetter i ekteskapet eller ei. Du kan like gjerne være bi som lesisk eller bare deg selv der inne, det spiller ingen rolle.

[Gjest CYLL]

Om et barn får trøbbel p.g.a at mor flytter sammen med en dame, er individuelt. Man vil tro at barn kan bli mobbet, men i de fleste tilfeller stemmer ikke det. Det forekommer ikke noe spesielt mer mobbing blandt disse enn andre barn.

Ja du kan godt like å tro det. Har opplevd dette her selv så jeg vet godt hva jeg snakker om!

[Gjest ikke-generaliserbart]

Ja du kan godt like å tro det. Har opplevd dette her selv så jeg vet godt hva jeg snakker om!

Du kan da ikke generalisere kun på bakgrunn av hva DU har opplevd. Og samfunnet er også annerledes i dag en hva det var for kun ti år tilbake, i allefall med hensyn til holdninger til homofile.

[Gjest ikke-generaliserbart]

Når hun har inngått ekteskap, er hun avgjort ikke lesbisk. Men kan kanskje si bifil, siden hun også har hatt sex med ei dame. Ditt råd om hun skal leve lesbisk, fører til at ekteskapet hennes ryker og at forholdet til datteren blir ødelagt. Det er det mest uansvarlige råd som kan gis: nemlig å leve ut en egotripp på bekostning av familien. At hun ikke vil inn på noe sånt, viser at hun har skjønt poenget. Dessuten er det temmelig uansvarlig å råde henne til å fortsette på den veien som har gitt henne dårlig samvittighet. Hun trenger ikke å bli enda mer nedtrykt.

Hun levd med ektemann i minst 5 år og da burde det være overkommelig å overholde det løfte hun en gang gav ektemannen. Ellers har jeg heller ingen tro på politisk korrekt sexliv, men derimot selvbeherskelse og ansvarlighet.

Jeg er HELT uenig i det folk sier her! Et barn kan meget lett sense at foreldre er ulykkelige. MAn skal da for faen ikke gi opp å være lykkelig her i livet, så lenge man ikke blir totalt egoistisk. Det er en fin balansegang, men å kalle det en ego-tripp er langt ute! Alle har rett til å være lykkelige her i livet, og vi gjør alle feil. Tror det er mye bedre for et avt. barn å se en mor som er lykkelig, selv om det skulle innebære at hun bodde med en annen kvinne, en å ha en mor som ofrer sin lykke her i livet. Det er ikke en synd å være lykkelig, det er IKKE ego! Så lenge man ikke skader seg selv og andre, og det er allid noe som må vurderes. Av og til må man velge det beste av to onder.

[Gjest trøster]

Jeg er HELT uenig i det folk sier her! Et barn kan meget lett sense at foreldre er ulykkelige. MAn skal da for faen ikke gi opp å være lykkelig her i livet, så lenge man ikke blir totalt egoistisk. Det er en fin balansegang, men å kalle det en ego-tripp er langt ute! Alle har rett til å være lykkelige her i livet, og vi gjør alle feil. Tror det er mye bedre for et avt. barn å se en mor som er lykkelig, selv om det skulle innebære at hun bodde med en annen kvinne, en å ha en mor som ofrer sin lykke her i livet. Det er ikke en synd å være lykkelig, det er IKKE ego! Så lenge man ikke skader seg selv og andre, og det er allid noe som må vurderes. Av og til må man velge det beste av to onder.

Det mest vanvittige man kan råde noen til er å handle mot egen samvittighet.

[Gjest trøster]

Du kan da ikke generalisere kun på bakgrunn av hva DU har opplevd. Og samfunnet er også annerledes i dag en hva det var for kun ti år tilbake, i allefall med hensyn til holdninger til homofile.

Selv om ikke alle barn reagerer på samme måte som CYLL, er det faktisk ganske mange tilfeller som CYLL beskriver. Når barna blir litt større, vender de seg ofte kraftig mot den av foreldrene som svikter. Barnas fordømmelser er i så måte knallhard og aggressiv. Det er gambling med barnas fremtid å tro man kan unngå at de skal kjenne seg forrått.

[Gjest Det går bedre nå]

Det mest vanvittige man kan råde noen til er å handle mot egen samvittighet.

Takk for mange svar!

Nå har da jeg og min mann fått snakket lenge og vell, vi skal til familie rådgivning om to uker, begge ønsker å fortsette sammen og det håper jeg er ett brukbart utgangspunkt.

Jeg kommer også til å søke profesjonell hjelp for å få hjelp til å takle disse følelsene som sliter i meg. Jeg kan nok lære å like meg selv om jeg er bifil. Hvis mannen min kan leve med dette kan jeg og tenker jeg.

Har uansett lært leksa mi, jeg kommer ALDRI til å være utro igjen, verken med han eller hunkjønn,

[Gjest YuckFu]

Takk for mange svar!

Nå har da jeg og min mann fått snakket lenge og vell, vi skal til familie rådgivning om to uker, begge ønsker å fortsette sammen og det håper jeg er ett brukbart utgangspunkt.

Jeg kommer også til å søke profesjonell hjelp for å få hjelp til å takle disse følelsene som sliter i meg. Jeg kan nok lære å like meg selv om jeg er bifil. Hvis mannen min kan leve med dette kan jeg og tenker jeg.

Har uansett lært leksa mi, jeg kommer ALDRI til å være utro igjen, verken med han eller hunkjønn,

Lykke til, kanskje han lar deg få lov å kose deg med en jente innimellom hvis du har lyst. Kjenner ett samboerpar som jenta er bifil, hun får lov

[Gjest Det går bedre nå]

Lykke til, kanskje han lar deg få lov å kose deg med en jente innimellom hvis du har lyst. Kjenner ett samboerpar som jenta er bifil, hun får lov

Mannen min mente også at det ville vært verre for ham å takle dette hvis det hadde vært en annen mann inne i bildet.

For meg går det ut på det samme. At det var en kvinne rettferdiggjør ingenting