Er jeg litt for hard?

[Gjest Hm....kanskje..]

Jeg har gått gjennom en ganske stressende periode på det seneste, med utrolig ytre press. Ikke noe farlig av noe slag, bare et uheldig "cluster"-tilfelle av problemer på en gang. I dag var jeg og møtte kjæreste min til en kopp kaffe, og han virker litt kald og distansert hele dagen, og virket IKKE glad for å se meg. Jeg snappet TOTALT, etter at vi hadde forlatt hverandre, og skjelte han ut. Dette er ikke noe som har vært et problem akkurat, men av og til tenderer han mot å være en smule "kald". Vi har ikke vært sammen i evigheter, så vi har derfor ikke helt "plassert" hverandre helt ennå.

Men..i allefall, i dag var det bare DRÅPEN jeg trengte, for at ALT tippet. Jeg skjelte han ut pr. telefon, noe som kom meget overaskende på han tror jeg, og så la jeg på. Det endte med at han ble helt hysterisk, på grensen til patetisk, og ringte meg tusen ganger uten at jeg tok telefonen. Han tekstet meg og skrev at jeg betydde ALT for han, at han elsket meg mer en NOE annet etc etc etc, og la seg totalt flatt. Sa at det nok var fordi han har vært redd for å ikke få sine følelser gjengjelt, p.g.a. dårlige erfaringer fra et tidligere forhold.

MEn..anyway..nå har han bedt om tilgivelse, og jeg finner det alltid så vanskelig å "mykne" til igjen, når jeg først blir skikkelig sint. Men så skal det også litt til, før jeg "snapper".

Jeg har egentlig lyst til å tilgi han, og si at alt er okay, samtidig er det noe i meg som fortsatt vil være kald mot han nå, og "straffe" han litt.

Er jeg for hard, eller hva? Det skal sies at forholdet vårt egentlig er utrolig bra, og jeg elsker han meget høyt.

Hvorfor er det alltid så vanskelig for meg å godta en unnskyldning og å tilgi noen, når jeg først blir sint og trist???

Er det noen andre som har det på samme måte? At man "surner" til og så er det vanskelig å snu...? kanskje en typisk jente ting, selv om jeg ikke ser på meg selv som en "typisk" jente.

[Gjest sirikat]

Wow, nå bør du virkelig svelge stoltheten din og be om unnskyldning. Du oppfører deg utrolig dumt nå.. For å si det rett ut.

Slike utbrudd er _kanskje_ søtt i starten av et forhold, men etterhvert blir det bare skremmenende.

[Sofline]

Straffing er aldri en god idé. Vil du be om unnskyldning/si alt er bra, så gjør det, ikke pin ham-han har det sikkert ikke særlig bra nå, og tenk hvor glad han blir.

[petter smart]

Du virker som en kald bitch.

Å straffe ens kjæreste er i beste fall barnslig. At du i det hele tatt vurderer det sier en del om deg.

Ikke hadde du særlig grunn til å bli forbannet heller.

Stakkars mann.

[Gjest Ulvinnen]

I alle dager, blir du så sur og går av skaftet bare fordi han virket litt kald?

Stakkars mann, han må jo føle seg som en stor tosk! Du var særdeles heldig over at han reagerte ved å prøve å kontakte deg og be om tilgivelse.

Nå syns jeg det er din tur til å be han om tilgivelse for å ha oppført deg så barnslig mot han.

La være å ta telefonen, at det går an!

Ønsker du å beholde han, så er det best at du forandrer oppførsel med det samme.

[mrxx]

Hadde dette vært meg hadde du aldri hørt et ord i fra meg mer.

Greit nok at du ikke synes noe om oppførselen hans, men ta det opp på en fornuftig måte.

Ring og si at du reagererte for hardt og at du ønsker dere blir venner igjen.

[Gjest fluen23]

Eh.. slik jeg leser innlegget ditt er det vel heller du som skulle bedt om unnskyldning her for å være så bitch å la dine andre problemer gå ut over ham. Og han som skulle tilgitt. Makan til tøffel og dørmatte har jeg sjelden hørt om. Han fortjener bedre,,,

[Gjest FlyOnTheWall]

Udregelig oppførsel. Her er det du som burde bedt om unnskyldning. Hvis noen hadde oppført seg slik mot meg i ett rimelig nytt forhold hadde de aldri hørt fra meg igjen. Hva er du kapabel til når virkelige problemer dukker opp? ...

[Gjest sandex]

Svelg "stoltheten" din.. Virker som om du har litt fjortis-tendenser, ja!

[mil1365380270]

Tror det beste for dere begge er å holde dere borte fra hverandre. Enten det eller at begge blir bråvoksne. Dere virker rimelig dramatiske begge to.

[libra]

Du har lyst til å straffe han - han har bedt om tilgivelse etter at du i utgangspunktet oppførte deg som en umoden fjortis...

Syns synd på kjæresten din, hvis du skal fortsette på den måten får han det ikke særlig bra.

Du bør gå inn for å lære deg å ta opp ting på en rolig og saklig måte, det er bare slitsomt og nedbrytende når noen klikker så fullstendig for bagateller.

[Lillemus]

Det er ikke en typisk jenteting, da er i alle fall ikke jeg en typisk jente. Jeg har stort sett veldig lett for å be om unnskyldning selv og for å tilgi.

Skjønt i ditt tilfelle er det jo ikke han som bør be om unnskyldning og du som bør tilgi, men omvendt.

Hadde en fyr gjort mot meg som du gjør mot han du kaller kjæresten din så er det slett ikke sikkert jeg hadde giddet prøve å kontakte ham igjen.

[sarah bernard]

Du er kanskje bare litt for stresset eller trengende etter bekreftelse?

Sa han ikke noe om hvorfor han var fraværende? Behøver ikke ha med deg å gjøre.

Foreslår at dere prater mer ut om dette og ellers gjennomgår litt introspeksjon på hvor dere finner ut hvorfor dere reagerer som dere gjør, hvilke behov som må oppfylles, og hvordan dere _selv_ kan fylle dem.

[Vaniljeprinsessen]

Jeg syns reaksjonen din virker skremmende voldsom, og hadde jeg vært kjæresten din hadde det ikke vært sikkert at jeg hadde hatt lyst til å fortsette å treffe deg.

Uansett ville jeg krevd en _svært_ god forklaring på hvorfor du hadde snappet og blitt hysterisk på den måten.

Så med mindre du allerede har skremt ham bort, - ta kontakt med ham og be om unnskyldning, for det er du som burde be om unnskyldning og ikke han.

Lykke til. Virkelig. For det trenger du.

[Vaniljeprinsessen]

Wow, nå bør du virkelig svelge stoltheten din og be om unnskyldning. Du oppfører deg utrolig dumt nå.. For å si det rett ut.

Slike utbrudd er _kanskje_ søtt i starten av et forhold, men etterhvert blir det bare skremmenende.

"Slike utbrudd er _kanskje_ søtt i starten av et forhold, men etterhvert blir det bare skremmenende. "

Syns ikke det er søtt i begynnelsen av et forhold heller jeg. Hadde kjæresten min oppført seg sånn mot meg hadde han skremt meg langt bort - ganske lenge - og det skulle isåfall mye til for at jeg kom tilbake til ham.

Lurer litt på hvor gammel hovedinnleggsskriver er...kanskje kan oppførselen "unnskyldes" med at hun er svært svært ung.?