Byjente på landet

[Gjest Noen som vil ha en ku ..eller to?]

Jeg vet ikke om dette egentlig er riktig forum å henvende seg til, men det er jo på en måte ett samliv det her og, bare at det ikke bare involverer mannen min og meg, men også hans foreldre..

Historien min er sikkert klassisk nok; Jeg er ung og sikkert dum og går hen og forelsker meg i en ti år eldre mann. Han kommer da fra en gård som han skal ta over. Jeg tenker at det er da inget hinder, nyforelska som jeg var. Ikke lenge etterpå blir jeg uplanlagt gravid, jeg velger å beholde barnet og satse på en fremtid på landet sammen med barnets far.

Men; De første par åra av guttens liv bodde vi i samme hus som min manns foreldre, det var den eneste fornuftige løsningen fikk jeg vite, og ung og nybakt mamma som jeg var nektet jeg ikke på det. (desverre) Det gikk da på et vis, mannen min var strålende fornøyd med ordningen, han hadde jo mamma til å lage middag for ham og kona i senga, kunne det bli bedre?

Dette sleit på både meg og svigermor, det var rene "jernteppe"tilstander i perioder, jeg fatter i ettertid ikke hvordan jeg orket!!

Vel, til slutt ble da den nye kårboligen ferdig og de kunne flytte inn i den (Den ligger jo da nøyaktig ti meter fra inngangsdøren til "vårt" hus)

Problemet mitt er først og fremst at jeg ikke klarer å tilpasse meg dette livet som forventet, hvis jeg sover for lenge er det galt(Jeg står alltid opp med guttungen, men orker ikke å vekke han klokka seks hvis han sover for å stå opp da hvis vi ikke skal noe)

Jeg klarer ikke å gjøre noen ting likegodt som svigermor, jeg syns ikke hagearbeid er spesielt gøy og jeg flyr ikke rundt med støvfilla konstant for å holde huset i representabel stand til en hver tid. -en dag i uka holder lenge!! Ikke er jeg spesielt flink til å sitte å vente med middagen heller, har han bedt om mat på at angitt klokkeslett får han komme da, eller ete kald mat når han event. finner det forgodt!

Jeg hater kuer!

jeg hater fluer!

Jeg hater at det første jeg ser en lørdagsmorra når jeg står opp klokka åtte er rompa til svigermor som stikker opp fra blomsterbeddet utenfor MITT kjøkkenvindu! (som jeg vet aldri kommer til å bli mitt - mitt men jeg bor da her, ok?)

Jeg hater at mannen min må jobbe fra klokka fem om morran til ti om kvelden i sommer halvåret og at jeg ikke makter å jobbe sammen med ham på gården.

Jeg hater at jeg ikke klarer å gjøre ting godtnok, verken melkekuer eller vaske gulv!!

Jeg hater at han alltid stresser rundt fordi det er en kalv som skal komme eller en ku som er sjuk, jeg hater å bli satt i andre rekke for ei ku - alltid!!!!

Jeg hater at mannen min aldri kan støtte mine meninger ovefor sine foreldre (Jeg klarer å luke det fordømte blomsterbeddet utenfor kjøkkenvinduet mitt selv, selv om det ikke er det morsomste jeg vet og selv om jeg ikke gjør det på lørdagsmorran klokka 08.00! - Ja, jeg VET at hun gjør det i beste mening! Dette er kun ETT eksempel)

Jeg hater at mannen min blir grinete når jeg drar inn til byen for å treffe mine venner og gjøre mine ting (Noe jeg ikke gjør FOR ofte, har skjedd fire ganger siden jul) -Og at hans foreldre er enig med ham!

Jeg hater at han er så fordømt usosial og aldri vil være med på noe.. han var faktisk med på kino i går for første gang på aldri så lenge, så jeg skal vel forresten ikke klage på det.

Guttungen er straks seks år nå så jeg har altså bodd på landet en stund, jeg har alltid tenkt at "ting går seg til etterhvert" men de gjør jo ikke det!!

Akkurat nå er jeg nærmere å pakke sammen sysakene mine å stikke enn noen gang før..

Phew.. Dette var ett sint innlegg, jeg pleier ikke være så sinna hver dag men i dag har det toppet seg litt!

Ps, jeg er student og jobber 50% ved siden av. Utenfor

gården.

.....Og jA! jeg vet at svigers er en ressurs både for mannen min og ikke minst for sønnen vår, jeg pleier å trøste meg med det i stunder som denne......

[Gjest Hm....kanskje..]

Det er alltid vanskelig å rådgi andre, fordi vi jo alle er individuelle personer, men på generelle grunnlag vil jeg si at om dette ikke "går seg til" som det ikke ser ut til å gjøre, så syns jeg du skal vurdere å "stikke". Man blir aldri lykkeligere i livet en man selv sørger for, og jeg syns det er alt for mange rundt forbi som sitter gamle og bitre tilbake og sier "ikke vær så dum som jeg var"...folk som angrer på måten de valgte å leve livet sitt, rett og slett. Det høres kanskje ego ut, men det trenger det ikke nørdv. å være, alt er en balansegang, og man skal ha rett til å søke lykken her i livet. Vi feiler alle av og til, og mange ganger kommer det bedre ting ut av tilsynelantende "feil" eller "ego" handlinger, en hva man trodde.

Ikke la livet løpe fra deg, og husk, livet er det som skjer, mens du sitter og planlegger det.

Trenger jo ikke være verdens ende for gutten heller, du trenger jo nødvendigvis ikke flytte til andre siden av jordkloden heller for å finne det du søker etter.

[Gjest Noen som vil ha en ku ..eller to?]

Det er alltid vanskelig å rådgi andre, fordi vi jo alle er individuelle personer, men på generelle grunnlag vil jeg si at om dette ikke "går seg til" som det ikke ser ut til å gjøre, så syns jeg du skal vurdere å "stikke". Man blir aldri lykkeligere i livet en man selv sørger for, og jeg syns det er alt for mange rundt forbi som sitter gamle og bitre tilbake og sier "ikke vær så dum som jeg var"...folk som angrer på måten de valgte å leve livet sitt, rett og slett. Det høres kanskje ego ut, men det trenger det ikke nørdv. å være, alt er en balansegang, og man skal ha rett til å søke lykken her i livet. Vi feiler alle av og til, og mange ganger kommer det bedre ting ut av tilsynelantende "feil" eller "ego" handlinger, en hva man trodde.

Ikke la livet løpe fra deg, og husk, livet er det som skjer, mens du sitter og planlegger det.

Trenger jo ikke være verdens ende for gutten heller, du trenger jo nødvendigvis ikke flytte til andre siden av jordkloden heller for å finne det du søker etter.

Takk for fornuftig svar,

Reiser jeg min vei ville jeg nok ikke dra så langt nei, er eventuelt snakk om delt ansvar så jeg blir nok til og med værende i bygda.. Om en muligens i en lettstelt leilighet, der gradene på kjøkkenet ikke kryper ned til 10 grader om vinteren. Og der det ikke er en million fluer om sommeren!!

Hva jeg søker er i grunn litt uvist..

Hmmm.. Å kunne tasse rundt i pysj en lørdagsmorra mens junior ser på pysjpopbaluba uten å være redd for at svigerfar plutselig står midt på stuegulvet og er brydd fordi jeg ikke har "kledd på meg" høres ut som en ting kanskje..

[Sofline]

Neste gang du ser rumpa til svigermor i blomsterbedet lørdagsmorgen, så går du ut og ber henne pent om å gå. Hun er nødt til å respektere at du holder husholdningen din som DU vil.

Mannen din er også nødt til å støtte deg. Og han skal ikke gå til foreldrene sine når han ikke er enig med deg (som å klage over at du drar til byen for ofte). Dette er ikke noe du skal be om eller ønske, men kreve!! (På en pen måte)

[Sofline]

Angående fluene: fluesmekker er et effektivt redskap. Setter du av en stund til å slå i hjel alle fluene på en gang, vil du bare få en ny å slå i hjel i ny og ne, langt mer overkommelig.

[laban]

Er det du eller mannen / svigerfamilien som legger lista for høyt her?

Hvis misnøyen med deg er uttalt, altså at mannen din også synes du sover for lenge, har for mye eget liv, jobber for lite og generelt ikke er bra nok, synes jeg dere skal snakke ut om det beste hadde vært om du flyttet. Hvis han virkelig er så misfornøyd, er det kanskje det beste for alle parter. De færreste klarer å leve med konstant kritikk i årevis.

Det blir litt annerledes hvis det bare er du som føler dette inne i deg. At svigerforeldrene dine er arbeidsmaur, kan du antakelig gjøre lite med. Det hører nok i stor grad til den generasjonen og livet på en bondegård. Det er ikke sikkert at f.eks. lukingen er ment som en bebreidelse, men jeg forstår godt at du føler det slik når du er frustrert. Men jeg lurer altså på om ikke du stiller veldig store krav til deg selv også - du bidrar jo i høy grad hvis du har halv jobb og i tillegg tar deg av hus og barn.

Hvis du kan få mannen din til å være med på å sette noen grenser, f.eks. at de ikke invaderer boligen deres tidlig om morgenen på fridager, kan dere kanskje få litt mer pusterom. Men jeg tror det er helt nødvendig at han er enig med deg og er den som sier fra. Det kan nok være lurt å skille litt mellom livene deres før foreldrene hans blir gamle og trenger mer hjelp.

[Gjest Elextra]

Høres ut til at dere må ha en alvorsprat, først du og mannen din, siden snakker dere sammen med hans foreldre. Mannen din må over på "din side", nå er dere gift, og han kan ikke ta foreldrenes parti. Dere må bli enige om noen kjøreregler i hjemmet, hvor begges interesser blir tilgodesett. Dere må også snakke om hvilke grenser dere skal ha overfor svigerforeldrene. Det bør blant annet være en selvfølge at de respekterer at huset nå er deres, og at de ikke kan komme og gå som de vil.

Ovennevnte forutsetter jo at du/dere virkelig ønsker å få familien til å fungere. Hvis ikke, er det vel kanskje like godt å se seg om etter et alternativt sted å bo.

[Gjest Giovanne]

Huff det livet hørtes kjedelig ut, sårri.

Det er ikke stort annet å gjøre enn å fortelle akkurat hva du tenker og føler og at du er på nippet til å flytte, hvis du vil prøve å få dette til. Kan virke som du har mest lyst til å stikke uansett... ?

[mrxx]

I dette tilfelle så bør du nok pakke sakene dine og komme deg avgårde. Dette vil ikke gå seg til.

Skjønner godt at du reagerer på dette, du er jo en fremmed der du bor.

[mil1365380270]

Før du pakker sakene dine burde du ta en ordentlig prat med alle. Først mannen din, så svigers. Fortell akkurat hva du føler og hvorfor. Gi alle, inkludert deg selv, en sjanse til å få dette til å fungere. Du har ikke noe å tape. Bedre å være åpen og ærlig, selv om det koster, enn å stikke med halen mellom bena uten å ha forsøkt alt :-)

[KaVa]

Huff - jeg har et meget godt forhold til min svigermor, men jeg ville sannsynligvis blitt hoppende, ravende gal dersom hun bodde ti meter fra huset vårt - på tross for at hun er ei super svigermor!

jeg forstår godt din frustrasjon. Og du kan ikke fortsette slik som dette - det vil ingen av dere ha godt av.

Mitt råd er å gjøre noen forsøk FØR du eventuelt reiser derifra:

1) Gjør det klinkende klart for mannen din hvordan du har det. Skriv om så et brev, dersom du synes det er for tungt å si det ansikt til ansikt, eller dersom du frykter at du ikke får si alt du vil si i en slik situasjon.

2) Gi han KLAR beskjed om at du er hans kone, og at du fortjener å bli behandlet deretter. Det vil si: Det er DU som bestemmer over huset deres, hvilken husarbeid som skal gjøres når etc. Dette har ikke svigermor og svigerfar noe med, og han har med å støtte DEG i dette.

3) Gå til familievernkontoret for rådgivning.

Dersom dere forsøker disse tre, "enkle" grepene, og det fremdeles ikke funker. Pakk og dra før det er for seint.

[Gjest mine barns far kom!]

Takk for fornuftig svar,

Reiser jeg min vei ville jeg nok ikke dra så langt nei, er eventuelt snakk om delt ansvar så jeg blir nok til og med værende i bygda.. Om en muligens i en lettstelt leilighet, der gradene på kjøkkenet ikke kryper ned til 10 grader om vinteren. Og der det ikke er en million fluer om sommeren!!

Hva jeg søker er i grunn litt uvist..

Hmmm.. Å kunne tasse rundt i pysj en lørdagsmorra mens junior ser på pysjpopbaluba uten å være redd for at svigerfar plutselig står midt på stuegulvet og er brydd fordi jeg ikke har "kledd på meg" høres ut som en ting kanskje..

Jeg ser du har fått mange gode svar her, så jeg skal ikke komme med noen flere. Men det må jeg si - av innlegget ditt ser jeg at du har massevis av god humor og også en god penn, som man sier, du skriver virkelig godt. Og det er jo noe å ta med seg - at du har slike flotte evner!

Lykke til der du er! Håper det går bra. Vet av egen erfaring hvor vanskelig det er å ta opp det man burde tatt opp første året - men som altså nå venter. Det blir tøffere, men som en sier - du har lite å tape på det når alternativet jo er å flytte ut. Det er det verste som kan skje om du tar bladet fra munnen, også, ikke sant?

[Bex]

Det er ikke meningen at folk skal bo sammen med, eller i umiddelbar nærhet til, forelsdrene sine når de er gift og har fått barn. Sorry, men det er nå det jeg mener. Har sett dette på nært hold siden jeg var liten, hvordan mamma slet med svigers, hun også hadde flytte til "hans" gård sånn som deg. Og sorry igjen, men min mor ble heller aldri "bra nok".

Mulig dette fungerte fint for hundre år siden, men jeg har altså ingen tro på det i dagens samfunn.

[Ugga Bugga]

Du har fått gode råd allerede, de beste rådene går ut på å snakke med dem, først og fremst mannen din, men også svigerforeldrene dine.

Jeg synes det hørtes ille ut, helt til jeg leste at du jobber 50% utenfor gården og er student. I så fall er jo ikke gårdsarbeid så mye ditt ansvar, så da bør det jo i det minste gå greit at du ikke liker kuer så godt. Og når du jobber og studerer, kommer du deg jo en del vekk fra gården og kan være sammen med andre mennesker. Jeg tror det hadde vært viktig for meg også i en slik situasjon.

[UKJENT,MEN IKKE GLEMT]

Hei!

Jeg har ikke giddet å lest alle svarene du har fått, men det som slår meg er:Hvorfor i helvete tenkte du ikke på det før du flyttet dit?

Ung og dum eller ikke?På landet er det sånn, fluer og kuer mener jeg. Det med svigers og at han ikke prioriterer deg har jeg full forståelse for at du misliker, jeg har det noe på samme måte. Men det viktig med god kommunikasjon. etter 7 år og et kurs i parkommunikasjon, greide jeg å overbevise min mann om at vi ikke blir mer lykkelig av å ha et støvfritt hus. Jeg hadde aldri greid å være lykkelig og å gjøre mine barn og min mann lykkelig , hvis jeg skulle holdt på å vaske klær og tørke støv med en gang det la seg på hylla! Da ville jeg blitt altfor opptatt med det,

og jeg har svigers å vise til da hun vasker klær og vasker opp i ett sett og ikke er særlig lykkelig for det. jeg tror det er viktig og finne ett kompromiss og høre om hverandres forventninger til hverandre. De er ofte svært urealistiske, men det betyr ikke at man ikke kan ha det godt sammen.

[org]

Angående fluene: fluesmekker er et effektivt redskap. Setter du av en stund til å slå i hjel alle fluene på en gang, vil du bare få en ny å slå i hjel i ny og ne, langt mer overkommelig.

Verre med kyrne. Ikke like lette å slå ihjel.

[Sofline]

Verre med kyrne. Ikke like lette å slå ihjel.

Dem kan hun jo bare holde seg vekk fra. Siden hun jobber halvt og studerer, har hun vel ikke noe med gårdsdriften å gjøre.

[Gjest også byjente på landet]

Takk for fornuftig svar,

Reiser jeg min vei ville jeg nok ikke dra så langt nei, er eventuelt snakk om delt ansvar så jeg blir nok til og med værende i bygda.. Om en muligens i en lettstelt leilighet, der gradene på kjøkkenet ikke kryper ned til 10 grader om vinteren. Og der det ikke er en million fluer om sommeren!!

Hva jeg søker er i grunn litt uvist..

Hmmm.. Å kunne tasse rundt i pysj en lørdagsmorra mens junior ser på pysjpopbaluba uten å være redd for at svigerfar plutselig står midt på stuegulvet og er brydd fordi jeg ikke har "kledd på meg" høres ut som en ting kanskje..

Jeg er også en byjente som havnet på en gård på landet, og jeg stortrivest med dette livet. Her er stor plass å boltre seg på, mye natur og veldig fritt. Her slipper jeg å ligge våken om natta fordi naboene bråker eller har fest, og det er herlig!

Vi har ikke kyr, men fluer har aldri vært et problem her i huset. Finnest vel en måte du kan bli kvitt dem på vel?

Det eneste jeg savner på gården er flere folk...Samboeren jobber på oljeplattform og er mye vekke. Jeg tenker at det hadde vært herlig med flere folk på gården... Det er det eneste jeg savner her... Gresset er ikke alltid grønnere på andre siden.