Om å møte på flyplassen

[Gjest mine barns far kom!]

Idrettsstevne, alder 7 til 18 år, "dugnad" der foreldre stiller opp og følger og arrangerer lekene for å holde kostnadene nede. Planlagt i mange måneder, masse dugnadstimer.

Men hvor er fedrene?

På hjemkomstdagen opplevde vi at to grupper med søsken ble stående alene på flyplassen ved ankomst, ett med mor, et annet uten voksne. Årsak: Fedrene, som hadde vært hjemme hele helga, mente at de kunne klare seg hjem fra flyplassen selv, det går jo busser! De samme fedrene har begge to 8-seters biler...og deres barn bagasje for tre dager hver å dra på.

Er det jeg duller for mye med ungene når jeg mener at far burde ha kommet de 45 minuttene til flyplassen for å møte og hente sine egne tre unger? Er det ok å forvente at de klarer seg på egenhånd, når eldstemann i ungeflokken er 15, minstemann bare 9?

Jeg er sjokkert over at begge de to fedrene dette dreier seg om, reagerer med irritasjon og sinne når vi andre foreldre synes at de faktisk ikke stiller opp! Og at de burde ha kommet.

Men det er kanskje vi mødre som stiller opp for meget for barna våre i stedet? Hva mener dere?

[laban]

Jeg synes det kommer litt an på omstendighetene.

Hvis det var avtalt at moren skulle ta bussen med barnet / barna, synes jeg ikke andre skal legge seg opp i det. Var det på en fridag, ville det jo vært naturligst at far hentet dem, men han _kan_ jo ha hatt en "gyldig" grunn.

Var det en vanlig virkedag, skal man huske på at det ikke er alle som har en jobb det er lett å stikke av fra midt i arbeidstiden. Jeg synes ikke det er noe overgrep mot kone og barn å la dem ta bussen hvis det er avtalt og det er en grunn til det.

Vedr. den gruppa som var uten voksne, synes jeg også det er viktig å vite hva som var avtalt. Sto de der hjelpeløse og måtte fraktes / hjelpes til bussen av dere andre, er det svært merkelig oppførsel fra de foresattes side. Var alt avtalt, slik at 15-åringen visste hvordan de skulle komme seg hjem, blir det noe annet.

Datteren min på 15 hadde fint klart å få seg selv, bagasjen og lillebroren på 7 hjem fra flyplassen hvis det var virkelig nødvendig og vi hadde repetert bussnr. osv. på forhånd. Det er klart at vi ville strukket oss langt for å få hentet dem, men jeg synes ikke vi hadde trengt å bli dømt nord og ned av de andre foreldrene hvis det hadde vært umulig. Vi ville da selvsagt orientert noen voksne i gruppa på forhånd om at hva som var avtalt.

[Lillemus]

Er det mulig!? For meg er det en selvfølge at far henter ungene (og mor)! Denne faren hadde jeg vurdert grundig om jeg hadde giddet fortsette å bo sammen med... For dette er neppe en enestående tilfelle for akkurat disse fedrene.

[max73]

Mødre som duller alt for mye med ungene sine er mye mer ødeleggende enn en far som lar ungene sine ta bussen. Barn som blir dullet for mye med er dem som hadde stått hjelpesløse dersom de skulle tatt bussen alene. Skjønner godt at de reagerer på det hysteriet ditt.

[Speak]

Dersom barna har kjørt denne bussen før, og dette er avtalt med barna så bør jo så store barn klare dette. Det er snakk om å ta EN buss.

Mine søskenbarn to fly fra et land i Europa til norge da elstemann bare var 8. Men flybytte og alt. Ikke noe problem.

[sarah bernard]

Jeg forstår ikke hva de "ikke stiller opp på" og hvorfor det er fedrene og ikke mødrene som kritiseres her (uten at jeg forsvarer kritiseringen).

Jeg ser igrunn ikke problemet. En av de voksne kunne kanskje følge barna til bussen ved flyplassen og så var det plutselig ikke noe problem lenger?

[Gjest Elextra]

At du orker å hisse deg opp for slikt. En femtenåring klarer da utmerket å finne veien hjem alene. Antakelig kjenner ikke du alle omstendighetene i familiene og mulige årsaker til at fedrene ikke møtte sine på flyplassen?

Da jeg var liten ble jeg aldri kjørt til trening eller arrangementer om det gikk buss eller det var mindre enn 30-49 minutter å gå eller sykle. Resultat: Jeg ble tidlig selvstendig og fant frem selv. Da jeg var 15 ville jeg i hvertfall ikke forventet å bli hentet, om jeg ikke absolutt trengte transport. Det slo meg ikke at dette var "mangel på kjærlighet", hvilket det selvfølgelig heller ikke var. Vet at ting er annerledes nå, og at barn blir kjørt over alt, men tviler på at de lider under det, så lenge de er forberedt på det.

[Gjest traveller]

Om noen hadde blandet seg i oppdragelsen av dine barn, hadde du nok blitt rimelig provosert du også - ingen forteller foreldre at de er dårlige foreldre! Jeg synes dette ikke er din sak i det hele tatt, og du kommer under kategorien over mennesker som blander seg altfor mye. Kanskje foreldrene synes barna var modne nok til å foreta reisen alene? Har du noen forutsetning til å fortelle noen om hvor modne andres barn er? Kjenner du dem bedre,kanskje?

Bruk energien på noe annet. Om de må ta seg alene hjem fra flyplassen - vel, det blir vel folk av de også tilslutt, og det er vel det som er poenget..?

[org]

I alle dager. Merkelig at de foreldrene ikke kom på flyplassen når ungene hadde vært borte i tre dager!

[Gjest mine barns far kom!]

Om noen hadde blandet seg i oppdragelsen av dine barn, hadde du nok blitt rimelig provosert du også - ingen forteller foreldre at de er dårlige foreldre! Jeg synes dette ikke er din sak i det hele tatt, og du kommer under kategorien over mennesker som blander seg altfor mye. Kanskje foreldrene synes barna var modne nok til å foreta reisen alene? Har du noen forutsetning til å fortelle noen om hvor modne andres barn er? Kjenner du dem bedre,kanskje?

Bruk energien på noe annet. Om de må ta seg alene hjem fra flyplassen - vel, det blir vel folk av de også tilslutt, og det er vel det som er poenget..?

Jeg synes ikke det er å blande seg inn i _oppdragelsen_ når man er med som voksen på tur, og så opplever at flere barn ikke møtes på flyplassen.Tvert imot handler det om at foreldrene/faren i dette tilfellet ikke bidro til fellesskapet og heller ikke var tilstede for ungene sine, mener jeg.

Hvem har ansvar for hvordan det går med ungene fra flyplassen og hjem når ungene må ta turen alene? Vi andre som var med på turen, hadde gjort regning med at turen var over og vi kunne dra hver til vårt da vi landet.

Det er snakk om å overlate mindreårige søsken med masse bagasje til en storebror på 15, og en forholdsvis lang hjemreise. Det er også å la storebror og søsken stå der alene mens alle omkring dem får klemmer av sine ventende foreldre. Det skaper en grell kontrast. Og det viser ungene at de overlates til å klare alene det ingen andre av foreldrene i vennekretsen overlater til sine egne unger.

Jeg synes faktisk ikke situasjonen var noe hyggelig, og det fikk jeg ikke inntrykk av at storebroren som sto der med to småsøsken og masse bagasje, alene, syntes heller. Fortvilt ringte han hjem bare for å få beskjed om å klare dette selv.

Hvem veileder guttene, hjelper dem på riktig buss og tog, hjelper til å bære eller kjøre bagasjen? _Jeg_ syntes det var slitsomt å holde styr på egne unger i den situasjonen, to fly landet samtidig og det krydde virkelig med barn og voksne og bagasje, og noen av ungene (som ikke hadde foreldre der) løp på samlebåndene for å få fatt i egen bagasje og....

Om noe skjedde barna på vei hjem alene, ville du som forelder, som tenkte at du ikke har noe med hvordan andre oppdrar ungene og derfor bare gikk fra flyplassen mens du lot disse barna reise helt alene, føle deg skyldfri?

Nei, dette er ikke å blande seg i oppdragelsen, men handler faktisk om at barnas foreldre ikke satte seg inn i barnas situasjon: Hjem etter 3 dager borte, trøtte (hvem sover nok på tur), hjemreise med fly, det var faktisk ganske mye turbulens og mange ble redde på flyturen, forsinkelser, kaos, bagasje, orientere seg på stor flyplass, se at alle andre unger hadde foreldre der, være alene om ansvaret for to hektiske og trøtte småsøsken.

For ikke å snakke om den organiseringen vi _andre_ foreldre selvfølgelig gjorde for å få dem hjem, da. Det var jo ingen av oss som hadde hjerte til å la dem dra helt alene mens vi dro hver til vårt, så vi organiserte hjemreisen for dem, det betyr at flere kjørte omveier for å levere barn, alle ungene gikk ikke i samme bil, hvem har så store biler.

Nei, ærlig talt. Her hadde vi andre foreldre stilt opp for ikke bare egne, men alles unger - og så stiller ikke foreldrene på flyplassen for sine egne, engang.

Oppdragelse eller ikke - dette er snakk om folkeskikk og bondevett, er det ikke det, da?