Jeg vil, jeg vil, men jeg får det ikke til!

[Gjest CoraZon]

Jeg har tidligere hatt begynnende spiseforstyrrelser, men da jeg fant den store kjærligheten greide jeg med mye hjelp fra ham å komme meg ut av det. Men, "slankingen" jeg drev med den gang faktisk var effektiv. Jeg greide å gå fra svært overvektig til normalvekt. Men nå har jeg begynt å overspise, og jeg er på vei full fart mot overvekt igjen. Jeg har prøvd "sunne" slankekurer mange mange ganger, men har ikke viljestyrke nok til å holde meg unna fy-mat. Hele familien min er overvektig, og det er vanskelig å ha et sunt kosthold i det hele tatt. Jeg vet jeg kommer til å enten bli totalt deprimert pga vektøkningen som kommer, eller slutte å spise igjen.

Jeg vil ikke dette, og trenger råd!!!

Vær så snill og gi meg en utvei...

PS Jeg har prøvd legehjelp, men jeg ble veldig mye verre, så jeg løy, og legen erklærte meg frisk..

[miam]

Minner om meg selv...

Ikke slank deg! Da har man så lett for å bli totalt gal. Og så er det så fryktelig hvis man bommer på målet, og da blir det enda verre å slutte. Ond sirkel! Prøv heller å godta deg selv, snakk med noen du stoler på/ en annen lege/ ernæringsfysiolog/ noen som har peiling på hva det dreier seg om!

Lykke til:)

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære CoraZone! Det er kjent at mange som lider av en spiseforstyrrelse kan ha vanskelig for å stole på andre mennesker,-og også stole på seg selv. Det kan derfor for enkelte være svært truende å våge å fortelle om sitt problem, våge å ha tillit , stole på et annet menneske. Likevel vil jeg råde deg til å prøve så godt du kan å våge å dele din hemmelighet med en som du kanskje kan våge å få tillit til etterhvert; foreldre, søsken, tante, onkel, lærer, helsesøster, ernæringsfysiolog, lege,psykolog. Vi vet at det å våge å snakke om sin spiseforstyrrelse fører til en bedring for de fleste. Råder deg til å prøve nok en gang- prøv å være ærlig overfor deg selv og den du velger ut som hjelper- så vil du nok også få det til!