Jeg føler ikke noe lenger...

[Gjest tørketrommel]

Så du bryr deg ikke hvis kjæresten din er utro?

Velger man riktig forhold, og begge har fått den de vil ha, så forekommer hverken sjalusi eller utroskap. Mange skal på død og liv "normalisere og legitimere" sjalusi. Til slutt tror de på at det er "naturlig".

[Gjest tørketrommel]

Tenker det kan med begge deler å gjøre, både følelser og ønske om at den andre skal være "min!".

Er det mulig å forestille seg at man kan reagere med "Åh, så fint for deg, kjæreste" hvis noen legger an på ens kjæreste, og kjæresten besvarer dette? - utelukkende av kjærlighet?

Er kjærligheten bare "ren" og fri fra "negative" følelser som sjalusi? Det tror ikke jeg.

Det du gjør, er å legitimere et fenomen som faktisk medfører at folk begår drap.

[UKJENT,MEN IKKE GLEMT]

Alt som står her er forsåvidt riktig.... Og hadde vi hatt problemer oss imellom, som at vi krangler, hadde det vært en smal sak å jobbe med det. Men for å jobbe trenger man (ihvertfall jeg) motivasjon. Og motivasjonen må for meg være at jeg føler noe form ham. Når jeg føler meg helt tom, som nå, vet jeg ikke hva det egentlig er jeg skal jobbe for.

Tenker også at jeg er ung, og ikke nødvendigvis skjøt blink som nittenåring. Føler at jeg enten kan bryte ut nå, eller bli i et forhold der jeg ikke føler noe, annet enn dårlig samvittighet. Og det er ikke rettferdig, aller minst mot ham.

Hei!

Nå husker ikke jeg hvor lenge du sa at du hardde følt det sånn somdu fortalte om i det opprinnelige innlegget, men det høres ut for meg som om du kanskje bør gi forholdet deres bittelitte grann mer tid. Ikke lenge kanskje, men bare slik at du vet at du ikke har gjort noe forhastet. Når man er blitt såret slik som du er blitt, tar en god stund før man kan greie å få kontakt med de følelsene igjen. Så lenge du ikke har det vondt der du er nå, og du har fortalt mannen om disse følelsene, og han er villig til å jobbe for det, er det ikke skadelig å bli litt lenger for og se om det er helt dødt, eller om det er en forsvarsmekaninsme som du snakket om her.

[UKJENT,MEN IKKE GLEMT]

Velger man riktig forhold, og begge har fått den de vil ha, så forekommer hverken sjalusi eller utroskap. Mange skal på død og liv "normalisere og legitimere" sjalusi. Til slutt tror de på at det er "naturlig".

Tørketrommel,det du sier er virkelig helt twisted!Litt sjalusi og begjær for andre mennesker enn fast partner er fullstendig normalt, og om du ikke greier å skjønne det, så vet jeg ikke hva du er laget av.Det er mer normalt å føle litt, enn å ikke føle noe. Om \man ikke kan føle de negative følelsene,er ikke de positive følelsene like gode heller, mener jeg. Alle har rett på egen mening selvsagt

[Sofline]

Velger man riktig forhold, og begge har fått den de vil ha, så forekommer hverken sjalusi eller utroskap. Mange skal på død og liv "normalisere og legitimere" sjalusi. Til slutt tror de på at det er "naturlig".

Så du ville med andre ord ikke vært sjalu hvis mannen din var utro....

[Bex]

Hvor går grensen mellom "naturlig" og sykelig sjalusi, syns du?

Det er liksom så korrekt å hevde at sjalusi er "naturlig". Nesten skremmende at noen forherliger og normaliserer et fenomen som gjør at noen begår drap. Huff, sier jeg.

Som sagt, les litt om det før du kommer med sånne utrolig dumme uttalelser.

Folk begår drap av ALLE følelser, kjærlighet, raseri, sorg, sjalusi... Det er når disse følelsene blir unormale og altoppslukende at de blir farlige. Mener du at sinne er en unaturlig og farlig følelse også da, ettersom sinne absolutt kan resultere i drap??

og som sagt over her, du ville altså ikke bli sjalu om kjæresten din feks kysser en annen dame?

Hvis man ikke kan kjenne på sine egne "negative" følelser og bli komfortabel med dem, har man store problemer og fortrenger ting som er viktig å kjenne på.

Litt sunn sjalusi får en til å prøve litt hardere å være den beste for kjæresten sin, noe vi alle burde gjøre.

Sykelig sjalusi kan tilslutt resultere i drap, ja. Som alle andre følelser som blir sykelige.

[Gjest TracyB]

Hei!

Nå husker ikke jeg hvor lenge du sa at du hardde følt det sånn somdu fortalte om i det opprinnelige innlegget, men det høres ut for meg som om du kanskje bør gi forholdet deres bittelitte grann mer tid. Ikke lenge kanskje, men bare slik at du vet at du ikke har gjort noe forhastet. Når man er blitt såret slik som du er blitt, tar en god stund før man kan greie å få kontakt med de følelsene igjen. Så lenge du ikke har det vondt der du er nå, og du har fortalt mannen om disse følelsene, og han er villig til å jobbe for det, er det ikke skadelig å bli litt lenger for og se om det er helt dødt, eller om det er en forsvarsmekaninsme som du snakket om her.

Det er faktisk litt sånn jeg har tenkt det siste døgnet...

Vi har jo hatt en lang og fæl vinter med bare nedtur, og nå som vi har løst flokene kan jeg kanskje ikke forvente at kjærligheten bare skal komme strømmende på noen uker... Kanskje greit å se det an sommeren over og gi oss en sjanse til å ha det fint sammen...

Det er ikke så lett, føler litt at jeg spiller hvis jeg gjør noe hyggelig eller viser omsorg. Men jeg skal prøve... Hvis følelser kan endre hvordan man oppfører seg, kan kanskje hvordan man oppfører seg endre hvordan man føler det også... Verdt et forsøk...

Takk for gode råd ihvertfall.

Og hva sjalusi angår over her, så mener jeg som de fleste at det er en naturlig og nødvendig følelse. Føler man ingen sjalusi blåser man jo en lang mars i om noen kommer og snapper partneren fra en.

[Bex]

Hvor går grensen mellom "naturlig" og sykelig sjalusi, syns du?

Det er liksom så korrekt å hevde at sjalusi er "naturlig". Nesten skremmende at noen forherliger og normaliserer et fenomen som gjør at noen begår drap. Huff, sier jeg.

http://www.doktoronline.no/section/nosection/?action=showArticle;DocumentId=300177

Men du vet kanskje bedre enn de som er utdannet?

[Gjest tørketrommel]

http://www.doktoronline.no/section/nosection/?action=showArticle;DocumentId=300177

Men du vet kanskje bedre enn de som er utdannet?

Jeg siterer fra artikkelen: "Sjalusien dukker gjerne først opp i oss når forelskelsen begynner å miste taket i en av partene."

Tenk litt på det...

[Bex]

Jeg siterer fra artikkelen: "Sjalusien dukker gjerne først opp i oss når forelskelsen begynner å miste taket i en av partene."

Tenk litt på det...

Jeg siterer fra samme artikkel:

"Som barn er vi avhengig av å bli elsket. Men opp gjennom livet må vi lære at de som elsker oss også bryr seg om andre. Det er ubehagelige følelser, men en nødvendig skole for å lære at vi selv og de andre er glad i flere.

Sjalusifølelse er medfødt, og vi er alle mer eller mindre sjalu. Kan du elske, kan du også bli sjalu. Vi kan si at det er to sider av samme sak."

Er du aldri sjalu eller redd for å miste noen, har du heller aldri elsket.

[Bex]

Jeg siterer fra samme artikkel:

"Som barn er vi avhengig av å bli elsket. Men opp gjennom livet må vi lære at de som elsker oss også bryr seg om andre. Det er ubehagelige følelser, men en nødvendig skole for å lære at vi selv og de andre er glad i flere.

Sjalusifølelse er medfødt, og vi er alle mer eller mindre sjalu. Kan du elske, kan du også bli sjalu. Vi kan si at det er to sider av samme sak."

Er du aldri sjalu eller redd for å miste noen, har du heller aldri elsket.

http://www.helsenytt.no/artikler/sjalusi.htm

[nøffgakkmøbææ]

Dette er tøys og tull. Sjalusi har med eiendomsrett å gjøre, ikke med følelser.

Er man VIRKLIG glad i en person, så er sjalusi et ikke-tema, med mindre man er veldig opptatt av eiendomsretten til personen.

haaaahahahaha noe så kunstig sagt. eller denial om du vil.

vedder på at du er førsteårsstudent på psykologi eller no.

du har iallefall aldri hatt et langvarig forhold med en fyr andre damer også vil ha!

hehehe....egentlig så tror jeg du tuller.ja, det gjør du. morsomt var det iallefall.

sjalusi i en svak form er like naturlig som forelskelse, glede og sorg. man skal ha rimelig tunge medisiner for å ikke føle noe av dette avogtil. enten det eller så har man robotgener.

[sarah bernard]

Nei, men sjalusi trenger på den annen side ikke å være et tegn på kjærlighet. Det kan like gjerne være en reaksjon på at en annen er inne på "reviret" ditt.

Følelsene kan være døde forlengst, men det stikker litt når en annen kvinne sitter på din plass i bilen hans.

Jeg kan føle det samme stikket i forbindelse med min gamle jobb, leilighet, bil osv., altså uten at det er noen form for kjæreste med i bildet.

Det er klart. Sjalusi betinger ikke kjærlighet.

[sarah bernard]

Det du gjør, er å legitimere et fenomen som faktisk medfører at folk begår drap.

Den var litt artig

Er det heller ikke lov å føle sinne da?

[Gjest tørketrommel]

Jeg siterer fra samme artikkel:

"Som barn er vi avhengig av å bli elsket. Men opp gjennom livet må vi lære at de som elsker oss også bryr seg om andre. Det er ubehagelige følelser, men en nødvendig skole for å lære at vi selv og de andre er glad i flere.

Sjalusifølelse er medfødt, og vi er alle mer eller mindre sjalu. Kan du elske, kan du også bli sjalu. Vi kan si at det er to sider av samme sak."

Er du aldri sjalu eller redd for å miste noen, har du heller aldri elsket.

Folk er utrolig kreative i sin evne til å legitimere slikt svineri som sjalusi.

Sjalu mennesker har aldri vært glad i noen andre enn seg selv.

[Gjest tørketrommel]

haaaahahahaha noe så kunstig sagt. eller denial om du vil.

vedder på at du er førsteårsstudent på psykologi eller no.

du har iallefall aldri hatt et langvarig forhold med en fyr andre damer også vil ha!

hehehe....egentlig så tror jeg du tuller.ja, det gjør du. morsomt var det iallefall.

sjalusi i en svak form er like naturlig som forelskelse, glede og sorg. man skal ha rimelig tunge medisiner for å ikke føle noe av dette avogtil. enten det eller så har man robotgener.

Det er beundringsverdig, hvor mange "argumenter" folk evner å plukke fram for å legitimere slikt svineri som sjalusi.

[Gjest tørketrommel]

Den var litt artig

Er det heller ikke lov å føle sinne da?

Sinne er noe man kan oppleve når man blir til de grader provosert. Å legitimere sjalusi som "normalt" mellom to mennesker som er glad i hverandre, er en provokasjon.

Dere sjalusi-tilhengere er gansk søte i sin kreativitet for å motivere faenskap som noe normalt.

Herregud, tenk der om, folkens!

[sarah bernard]

Jeg synes ikke sjalusi er en negativ følelse. Den sier bare at man er glad i en person og ikke vil miste personen. En liten påminner om kjærligheten.

Hvis jeg hadde flørtet vilt med andre og mannen min ikke hadde brydd seg om det, hadde jeg begynt å lure på om jeg betydde noe for ham.

Litt sjalusi er sunt, så lenge den ikke blir negativ og kontrollerende.

Synes heller ikke det er en negativ følelse. Det var derfor jeg satte det i hermetegn.

[sarah bernard]

Sinne er noe man kan oppleve når man blir til de grader provosert. Å legitimere sjalusi som "normalt" mellom to mennesker som er glad i hverandre, er en provokasjon.

Dere sjalusi-tilhengere er gansk søte i sin kreativitet for å motivere faenskap som noe normalt.

Herregud, tenk der om, folkens!

Overdrevent sjalusi har med med en selv å gjøre enn med kjærlighet.

[Gjest tørketrommel]

Overdrevent sjalusi har med med en selv å gjøre enn med kjærlighet.

Mulig, men hvorfor skal noen på død og liv NORMALISRE svineri som har gjort, å kommer til å gjøre, så mange mennesker ulykkelige?

Lettsindig omgang med alvorlige fenomener, uten at folk våkner opp og tenker gjennom hva det er de legitimerer, er faktisk svært betenkelig.