kraftig jente med mye fokus på mat

[Gjest i dag er jeg anonym]

Hei,

Jeg har ei jente på 5 år som skal begynne på skolen til høsten. Hun er 115 cm lang og veier 25 kg. Med andre ord en kraftig jente, men ikke veldig tykk. Rundlett kan man si.

Hun er veldig opphengt i mat og når vi spiser ser hun hva vi andre tar på tallerkenen og passer på at vi deler likt. Hvis jeg eller far tar mer enn henne så passer hun på. Detr er akkurat som hun er redd for å ikke få nok mat. Da spiser hun fort slik at hun er sikker på at hun kan få forsyne seg mer før maten blir oppspist...

Vi har alltid nok mat og jeg vil si at vi har alltid masse god mat i kjøleskapet og alltid nok mat så det er ikke slik at hun har opplevd å ikke få nok mat.

Har begynt å si til henne at hun skal begrense matinntaket fordi at hvis hun spiser for mye kan hun bli tykk og syk.

Lager også mye sunn mat. Problemet er at nå sier hun selv at hun er tykk og hun sier at barn i barnehagen hennes har sagt hun er tykk. Har også hatt mareritt om at hun blir tykkere og tykkere. Uff- i det hele tatt fokusert på mat, men hun spiser masse. Alltid hatt god matlyst.

Vet ikke hvordan jeg skal gå fram for å hjelpe henne uten at hun blir for kroppsfiksert selv.

Hun er foresten ganske aktiv på fritiden ute med lek og sykling. Vi går også mye tur.

Prøver å lære henne gode matvaner, vi har f eks. bare faste regelmessige måltider 4 ganger om dagen. Hun spiser frokost og vi spiser alltid sammen. Godterier får hun bare 1 gang i uken og da en liten skål med litt goddis.

Er det noen som kan hjelpe meg med noen gode råd?

[Gjest mieke]

Kanskje hun er så opphengt i å få nok mat til måltidene fordi hun vet hun ikke får noe utenom? Hun burde kunne få mellommåltider, frukt feks hvis hun vil.

[Gjest la henne spise så mye hun vil]

Vanskelig. Ofte er det mange faktorer som bidrar til at det blir sånn, tror jeg, og problemet er jo å snu det når det først har blitt komplisert.

Jeg kan si litt om hva vi har forsøkt å gjøre for å forebygge denne typen problemer.

For det første har vi vært svært bevisste på at det alltid er nok mat. Aldri sånn at ungene må sitte og lure på hvem som får den siste koteletten. Ulempen er at det går en del mat i søpla, og det blir rester.

For det andre har vi også vært nøye på det med godteri og godsaker. Også der har vi bevisst sørget for at barna får så mye godteri at det blir noe igjen. De spiser aldri tomt. Dermed har det aldri vært nødvendig for dem å kontrollere om de får nok, for de får alltid mer enn de orker.

Jeg skal ikke påstå at disse to tingene alene har ført til at vi har barn med et avslappet forhold til mat, men jeg tror helt klart det har bidratt.

Kanskje dere kan bruke litt av det samme? Rett og slett dempe fokuset på mat og hvor mye man tar ved at det alltid er mer enn nok? At hun ikke trenger forsyne seg mye eller spise fort for å rekke å ta en gang til, fordi det er så mye at hun ikke trenger bekymre seg. Jeg skjønner at du er bekymret for vekta hennes, men jeg tror ikke det er farlig å slippe henne litt løs i matfatet for en periode likevel.

Understrek også at dere voksne er avslappet. Forsyn dere bare litt av gangen, ikke lag full porsjon med en gang. I stedet for 3 poteter og 4 kjøttkaker, ta bare 1 potet og 1 kjøttkake, og fyll etter litt og litt. Ta en kjøttkake nå og litt mere grønnsaker da. Og la henne gjøre det samme. Målet er jo å lære henne å kjenne etter når hun er sulten, ikke spise som om det sto om livet i redsel for at det skal bli tomt.

[Gjest la henne spise så mye hun vil]

Vanskelig. Ofte er det mange faktorer som bidrar til at det blir sånn, tror jeg, og problemet er jo å snu det når det først har blitt komplisert.

Jeg kan si litt om hva vi har forsøkt å gjøre for å forebygge denne typen problemer.

For det første har vi vært svært bevisste på at det alltid er nok mat. Aldri sånn at ungene må sitte og lure på hvem som får den siste koteletten. Ulempen er at det går en del mat i søpla, og det blir rester.

For det andre har vi også vært nøye på det med godteri og godsaker. Også der har vi bevisst sørget for at barna får så mye godteri at det blir noe igjen. De spiser aldri tomt. Dermed har det aldri vært nødvendig for dem å kontrollere om de får nok, for de får alltid mer enn de orker.

Jeg skal ikke påstå at disse to tingene alene har ført til at vi har barn med et avslappet forhold til mat, men jeg tror helt klart det har bidratt.

Kanskje dere kan bruke litt av det samme? Rett og slett dempe fokuset på mat og hvor mye man tar ved at det alltid er mer enn nok? At hun ikke trenger forsyne seg mye eller spise fort for å rekke å ta en gang til, fordi det er så mye at hun ikke trenger bekymre seg. Jeg skjønner at du er bekymret for vekta hennes, men jeg tror ikke det er farlig å slippe henne litt løs i matfatet for en periode likevel.

Understrek også at dere voksne er avslappet. Forsyn dere bare litt av gangen, ikke lag full porsjon med en gang. I stedet for 3 poteter og 4 kjøttkaker, ta bare 1 potet og 1 kjøttkake, og fyll etter litt og litt. Ta en kjøttkake nå og litt mere grønnsaker da. Og la henne gjøre det samme. Målet er jo å lære henne å kjenne etter når hun er sulten, ikke spise som om det sto om livet i redsel for at det skal bli tomt.

Forresten en ting glemte jeg. For guds skyld ikke si til henne at hun skal begrense matinntaket for å unngå å bli syk og tykk!!! Det er jo å lage spiseforstyrrelser i jenta!

Dere lager fokus på matinntaket, og bidrar til stresset hennes, og hun er redd for at hun ikke skal få nok.

[Gjest i dag er jeg anonym]

Kanskje hun er så opphengt i å få nok mat til måltidene fordi hun vet hun ikke får noe utenom? Hun burde kunne få mellommåltider, frukt feks hvis hun vil.

frukt får hun mellom måltidene, hvis hun vil og også gullerot etc. det er bare det at det faller ikke alltid i smak. Da sier jeg at da får hun heller vente.

[Gjest mieke]

Vanskelig. Ofte er det mange faktorer som bidrar til at det blir sånn, tror jeg, og problemet er jo å snu det når det først har blitt komplisert.

Jeg kan si litt om hva vi har forsøkt å gjøre for å forebygge denne typen problemer.

For det første har vi vært svært bevisste på at det alltid er nok mat. Aldri sånn at ungene må sitte og lure på hvem som får den siste koteletten. Ulempen er at det går en del mat i søpla, og det blir rester.

For det andre har vi også vært nøye på det med godteri og godsaker. Også der har vi bevisst sørget for at barna får så mye godteri at det blir noe igjen. De spiser aldri tomt. Dermed har det aldri vært nødvendig for dem å kontrollere om de får nok, for de får alltid mer enn de orker.

Jeg skal ikke påstå at disse to tingene alene har ført til at vi har barn med et avslappet forhold til mat, men jeg tror helt klart det har bidratt.

Kanskje dere kan bruke litt av det samme? Rett og slett dempe fokuset på mat og hvor mye man tar ved at det alltid er mer enn nok? At hun ikke trenger forsyne seg mye eller spise fort for å rekke å ta en gang til, fordi det er så mye at hun ikke trenger bekymre seg. Jeg skjønner at du er bekymret for vekta hennes, men jeg tror ikke det er farlig å slippe henne litt løs i matfatet for en periode likevel.

Understrek også at dere voksne er avslappet. Forsyn dere bare litt av gangen, ikke lag full porsjon med en gang. I stedet for 3 poteter og 4 kjøttkaker, ta bare 1 potet og 1 kjøttkake, og fyll etter litt og litt. Ta en kjøttkake nå og litt mere grønnsaker da. Og la henne gjøre det samme. Målet er jo å lære henne å kjenne etter når hun er sulten, ikke spise som om det sto om livet i redsel for at det skal bli tomt.

Er det virkelig noen som lager så lite mat at ungene som vel spiser mindre enn de voksne ikke blir mette?? De spiser da vel ikke mer enn til de er mette? Høres snodig ut det der.

[Torv]

Det første som slår meg er at kanskje det er for få måltider.

Jeg ville beholdt hovedmåltidene på 4 stk, og hatt mellommåltid - halv/hel frukt/grønnsaker evnt. annet.

Ellers ville jeg sluttet å ha fokus på det å være rund.

I og med at dere har et godt aktivitetsnivå og sunn mat, tror jeg faktisk jenta de vil "vokse" det av seg snart.

Og dra henne med ut på sykkelturer/spaserturer/skiturer/svømming (og la det være utfordrende nivå).

Jeg regner egentlig med at du har ei sunn og god jente, med rett og slett god matlyst og gode vaner :0)

Lykke til!

[Gjest AveM]

Jeg kontaktet helsesøster og ba om råd for å unngå at min datter la så mye på seg. Jeg så at hun spiste veldig mye, og trengte støtte fra helsesøster til at jeg kunne redusere på maten. Det er ikke lett å nekte et barn å spise..

Da vi har et normalt kosthold her var det ikke så mye jeg kunne gjøre med maten, men helsesøster støttet meg i å la henne spise maks 2 skiver brød til kvelds. Hun sa jeg kunne argumentere med at man ikke trenger så mye mat når man skal sove, og at søvnen lett blir urolig om man spiser mye da.

Jeg kuttet også ned på bananene hun spiste. Maks 1 banan pr dag. Til middagen sa jeg til alle at vi spiser oss passe mette - ikke stappmette.

Hun forsto aldri at de nye matreglene egentlig gjaldt henne, og heller ikke at det hadde noe med vekt å gjøre. Jeg ville passet meg vel for å si at man kan bli feit av å spise mye. Det kan gjøre at de får et negativt syn på overvektige, og det ønsker ikke jeg.

[Gjest mieke]

frukt får hun mellom måltidene, hvis hun vil og også gullerot etc. det er bare det at det faller ikke alltid i smak. Da sier jeg at da får hun heller vente.

Men har dere virkelig så lite mat tilgjengelig at ungen ikke blir mett hver gang? Da må du jo bare lage litt mer! Ellers skulle da vel ikke en unge tenke tanken på at det ikke blir nok mat engang?

Ikke fokuser på matinntaket, lag bare nok mat, ellers får hun spiseforstyrrelser. Lag sunn mat så hun ikke legger på seg.

[Gjest la henne spise så mye hun vil]

Er det virkelig noen som lager så lite mat at ungene som vel spiser mindre enn de voksne ikke blir mette?? De spiser da vel ikke mer enn til de er mette? Høres snodig ut det der.

I hovedinnlegget sto det:

"Hun er veldig opphengt i mat og når vi spiser ser hun hva vi andre tar på tallerkenen og passer på at vi deler likt. Hvis jeg eller far tar mer enn henne så passer hun på. Detr er akkurat som hun er redd for å ikke få nok mat. Da spiser hun fort slik at hun er sikker på at hun kan få forsyne seg mer før maten blir oppspist..."

Så ja, jeg vil tro at de lager så lite mat at en som er sein å spise ikke rekker å forsyne seg to ganger. De lager det de mener burde holde, men jenta vil ha mer, og spiser sikkert til hun er mer enn mett!

[Gjest mieke]

I hovedinnlegget sto det:

"Hun er veldig opphengt i mat og når vi spiser ser hun hva vi andre tar på tallerkenen og passer på at vi deler likt. Hvis jeg eller far tar mer enn henne så passer hun på. Detr er akkurat som hun er redd for å ikke få nok mat. Da spiser hun fort slik at hun er sikker på at hun kan få forsyne seg mer før maten blir oppspist..."

Så ja, jeg vil tro at de lager så lite mat at en som er sein å spise ikke rekker å forsyne seg to ganger. De lager det de mener burde holde, men jenta vil ha mer, og spiser sikkert til hun er mer enn mett!

Stakars unge!

[Torv]

frukt får hun mellom måltidene, hvis hun vil og også gullerot etc. det er bare det at det faller ikke alltid i smak. Da sier jeg at da får hun heller vente.

OK!

Jeg svarte deg lengre opp om frukt/grønt.

Men hva med å gi fiberrikt knekkebrød e.l. Uansett, la henne få mellommåltid.

Flere små måltid øker forbrenningen!

[Gjest i dag er jeg anonym]

Forresten en ting glemte jeg. For guds skyld ikke si til henne at hun skal begrense matinntaket for å unngå å bli syk og tykk!!! Det er jo å lage spiseforstyrrelser i jenta!

Dere lager fokus på matinntaket, og bidrar til stresset hennes, og hun er redd for at hun ikke skal få nok.

Takk for svar. Jo da vi har alltid nok mat og alltid rester. Jeg bruker å minne henne på at hun må spise sakte og kjenne etter om hun er mer sulten før hun tar mer, men hun får spise mer hvis hun vil altså. Ellers starter vi alltid måltidet med grønnsaker eller salat. Spiser det som forrett.

Jeg vil jo det beste for henne, og når jeg ser hvordan hun spiser så tenker jeg at det må begrenses men på hvilken måte. Er det virkelig galt å fortelle barna at hvis de spiser for mye av usunn mat så kan de bli tykke og syke.

Må jo selvsagt si det generelt...Kan legge til at hun spiser faktisk som en voksen mann. Ellers er måltidene våre hyggelige. Vi sitter lenge ved bordet og har det hyggelig sammen. Kanskje vi har det for hyggelig....?

[Gjest i dag er jeg anonym]

Men har dere virkelig så lite mat tilgjengelig at ungen ikke blir mett hver gang? Da må du jo bare lage litt mer! Ellers skulle da vel ikke en unge tenke tanken på at det ikke blir nok mat engang?

Ikke fokuser på matinntaket, lag bare nok mat, ellers får hun spiseforstyrrelser. Lag sunn mat så hun ikke legger på seg.

vi har alltid nok mat. les innlegg over. vi har alltid rester og vi spiser forrett hoved redd og desert hver dag, der desert består av enten fruk, yogurt(hun drikker ikke melk) eller ost.

Jeg skrev over at hun passer på fatene til oss andre som om hun ikke skulle fått nok mat, noe som ikke er tilfelle siden vi faktisk alltid har mye mat og rester tilovers!

[flisa]

Sjekk blodsukkeret og stoffskiftet hennes!

[Gjest Lisan12]

Jeg er stemor til en jente på 4,5, og vi opplever nesetn det samme som deg.

Vi har aldri sagt noe til henne som går på vekt/matinntak osv. for det tror jeg kan være skadelig nå med all kroppsfiksering selv blandt barn.

Ser mange her har svart deg at dere må ha nok mat osv., men jeg skjønner hva du mener og jeg skjønner at dere har nok mat.

Jenta vår er det ikke bunn i. Er vi ute og kjører og hun ser et spisested, så blir hun fryktelig sulten, og maser om mat helt til neste måltid. Vi bruker mellommåltider som frukt/knekkebrød osv., men hun spiser alikevel like mye til neste hovedmåltid.

Vi har ikke hovedomsorgen for henne, og vi kommuniserer dårlig med mor. Men vi har nevnt det for mor at på neste kontroll (5 års kontroll) må hun ta opp dette med helsesøster.

De dageen hun er hos farmor og farfar spiser hun hele dagen (heldigvis gir de henne bare normal mat, ikke godis). For de er jo gamle og "jenta må jo få mat når hun er sulten...". Så det nytter ikke å si noe til de heller.

Er vi i selskap eller noe og det står kaker/godis fremme må vi stoppe henne for hun spiser og spiser....

Hun har en onkel som er lang og syltynn med samme apetitten og han har aldri lagt på seg, så vi får håpe hun har arvet av ham....

Vi er like bekymret som deg...

[Gjest neve]

Takk for svar. Jo da vi har alltid nok mat og alltid rester. Jeg bruker å minne henne på at hun må spise sakte og kjenne etter om hun er mer sulten før hun tar mer, men hun får spise mer hvis hun vil altså. Ellers starter vi alltid måltidet med grønnsaker eller salat. Spiser det som forrett.

Jeg vil jo det beste for henne, og når jeg ser hvordan hun spiser så tenker jeg at det må begrenses men på hvilken måte. Er det virkelig galt å fortelle barna at hvis de spiser for mye av usunn mat så kan de bli tykke og syke.

Må jo selvsagt si det generelt...Kan legge til at hun spiser faktisk som en voksen mann. Ellers er måltidene våre hyggelige. Vi sitter lenge ved bordet og har det hyggelig sammen. Kanskje vi har det for hyggelig....?

Vi hadde det lenge sånn med eldstemann at vi ikke nevnte ordet tykk eller rund eller feit eller i det hele tatt om mennesker (eller at man kunne bli det av feil /for mye mat), for ikke å gjøre han oppmerksom på menneskers forskjellige utseender.

Men etter hvert begynte jeg likevel å stusse på om dette var rett, og etter å ha lest en artikkel i en avis fant jeg ut at det ikke var helt riktig opplegg vi drev med. I artikkelen stod det at det i løpet av de siste 10-15 årene har vært så mye fokus på spiseforstyrrelser at foreldre og andre ikke har turt å nevnt overvekt som følge av matinntak for sine barn. Dermed vet ikke barn noe særlig om sammenhengen mellom feit / usunn mat og overvekt, noe som igjen har ført til mange overvektige barn i dagens samfunn.

Heldigvis er barna mine normalvektige og har et sundt og avslappet forhold til mat, men vi har snakket om at godteri, feit mat, mye smør på brødskiva,for mye mat, næringsfattig mat osv kan føre til at man blir tung og rund og at det dermed blir tungt å løpe, bevege seg, tungt for hjertet å jobbe osv.(men vi nevner det aldri i forbindelse med utseendet). For litt normal kunnskap om kropp og konsekvenser er bare sunt mener jeg

[Speak]

Kjempevanskelig tema. Har selv en stesønn som var ganske så overvektig en periode. Men kryss i taket, han har vokst av seg det meste nå da han har blitt 14. (Dvs. at han veier nesten 80 kilo, men er også ca. 175 høy.)

Vi satt ofte i kjellerstua og spise middag. Så i stedet for å ta med alle gryter ned, så forsynte jeg opp til alle. Han fikk da en normal posjon, og var fornøyd med det. (Dersom han skulle forsyne seg selv tok han digre posjoner, og mange ganger. Dvs. at han ikke hadde problemer med å ta 1/4 kylling m. ris og salat (dvs. full tallerken) 3!!!! ganger.)

På den måten ble det ikke fokus på mat på sammen måten.

Vi praktiserte ogsp frukt/grønt til kvelds. (Med middag mellom 17 og 17:30 trenger man ikke mer før leggetid kl. 21.)

På frokostbordet kuttet vi også ut søte pålegg da han var hos oss.

Da så jo ikke han at vi egentlig kuttet det ut for han. Ingen spiste det jo. Det begrenset også matinntaket.

Men der ser ut til at jeg er en av de få som mener at man bør hjelpe barn slik at de unngår overvekt.

[Gjest LOTUS78]

Men har dere virkelig så lite mat tilgjengelig at ungen ikke blir mett hver gang? Da må du jo bare lage litt mer! Ellers skulle da vel ikke en unge tenke tanken på at det ikke blir nok mat engang?

Ikke fokuser på matinntaket, lag bare nok mat, ellers får hun spiseforstyrrelser. Lag sunn mat så hun ikke legger på seg.

Du vet at man legger på seg av for mye mat uansett om den er sunn eller ikke. Dersom du har et barn som spiser til hun er mett så går det greit, men mange barn og voksner greier ikke å stoppe når nok er nok. Mange barn trenger å få et hint om at de har spist nok.

[Gjest Løvinne 71]

Hvordan ser dere ut selv da?

Kroppsbygning er jo ofte arvelig, og hvis dere er kraftige, har nok også hun anlegg for å legge på seg, selv med et normalt, sunt kosthold.

Er dere slanke og normalt bygget, så er det nok større sjanse for at dette er "valpefett" som hun vil vokse av seg med alderen.

Jeg ser i alle tilfeller ikke noe galt i å "slanke" barn, på en fornuftig måte, eller å gjøre dem oppmerksomme på hvilken konsekvenser overvekt vil få både for helsen, og utseende!

Foreldrene som vil skåne barna ved å unngå å sette fokus på kropp og utseende, tror jeg gjør barna en bjørnetjeneste.

Jeg kan garantere at overvektige barn på et tidspunkt allikevel vil bli gjort oppmerksomme på dette

fra omgivelsene! Og da på en enda mere brutal måte.

Enten i form av mobbing fra andre barn, eller en ubeteksom kommentar fra voksne.

For ikke å snakke om fra media og moteverdenen, eller når de allerede som 5 åring finner ut at de ikke kan bruke samme klær som bestevenninnen...