Dødt forhold

[Lei av forholdet]

Jeg har kommet i en situasjon jeg ikke trodde jeg skulle komme i. Problemet er mitt forhold til min samboer. Vi har to små barn og har vært sammen i 7 år. Min samboer jobber veldig mye og vi ser han veldig lite. Etter at våre barn er blitt født er det nesten bare søndagene vi har tilbrakt hele dagen sammen,(barna ser han ikke hver dag), ferier har godt med til mye jobb med å bygge hus/hytte og andre restaureringer. Jeg på min side har passet barn og hjem, når jeg ikke har vært på jobb. Dette har stort sett gått veldig bra, men nå har jeg begynt å få nok, skal det virkelig være slik. Jeg føler vi ikke har noe forhold lengre, men er to gode venner som stort sett er enige om det meste, krangler gjør vi heller ikke. Sexlivet har vært labert i lengre tid (mange år) og jeg har mistet helt lysten på han. Føler meg til tider ensom og vurdere nå å gjøre det slutt, men synes det er veldig trist for barna. Vi har nesten aldri gjort ting sammen og aldri prioritert hverandre. jeg er ikke lykkelig lengre. Vi har snakket sammen og er enige om problemet. Han vil at vi skal prøve igjen, men jeg er redd det er for sent.

Så for en tid tilbake møtte jeg en tidligere flamme. Det er 8 år siden vi møttes første gangen, og vi ble begge utrolig betatte. Har aldri opplevd lingnende, hverken jeg eller han, men med mye motgang av ekser og forskjellig ble det aldri noe mer enn en kort og heftig romanse. Han fikk selv barn og jeg så han ikke igjen. Inntil nå, da jeg møtte han på en fest, følelsene blusset opp igjen like sterke og vi er fullstendig betatte. (Han har blitt singel igjen). Vi har begge tenkt mye på hverandre og har vel aldri klart å glemme. Jeg synes det er rart at vi har disse følelsene etter alle disse årene fra hverandre. Vi er utrolig like og kommer veldig godt overens. Hva skal jeg gjøre? Jeg har ett dødt forhold med en jeg ikke tenner på lengre og er forelsket i en annen. Kanskje har jeg og min samboer aldri hatt ett lidenskapelig forhold, men ett forhold basert på vennskap. Jeg har bestandig ment at denne andre er den rette for meg. Tror du det kan være lurt å flytte ut for en stund for å se om ting kan endre/bedre seg? Er også redd for å bli ensom hvis jeg flytter, men kan ikke la det være grunn til ikke å gjøre det. Tenker på barna og synes det er veldig vanskelig, men er det lov å tenke på seg selv? Trenger hjelp!

[UKJENT,MEN IKKE GLEMT]

dette er vel klisjeen som er standard for alle par som sliter.Du vet vel det den gamle flammen din også vil bli like kjedelig etter en tid?Du må jobbe med det du allerede har, i stedet for å tro at gresset er grønnere på den andre siden. Prøv å fikse forholdet til den mannen du allerede har. Alle tenker sånn i blant, og da er det dødsdømt dersom du møter en mann som plutselig gir deg masse oppmerksomhet. Mannen som bor med deg nå gjorde helt sikkert det når dere var yngre han også.Det er bare så lett å glemme når man har det vondt. Husk at samlivet skal innholde både nedturer og oppturer og at dere er begge ansvarlig for at forholdet skal holde. Kanskje trenger mannen din en liten oppvekker?Si i fra om hva du føler og se hvor du står.Kanskje vet ikke mannen din at dere sliter(da må han være veldig oppslukt av arbeidet)Lykke til!