Dødt forhold

[Lei av forholdet]

Jeg har kommet i en situasjon jeg ikke trodde jeg skulle komme i. Problemet er mitt forhold til min samboer. Vi har to små barn og har vært sammen i 7 år. Min samboer jobber veldig mye og vi ser han veldig lite. Etter at våre barn er blitt født er det nesten bare søndagene vi har tilbrakt hele dagen sammen,(barna ser han ikke hver dag), ferier har godt med til mye jobb med å bygge hus/hytte og andre restaureringer. Jeg på min side har passet barn og hjem, når jeg ikke har vært på jobb. Dette har stort sett gått veldig bra, men nå har jeg begynt å få nok, skal det virkelig være slik. Jeg føler vi ikke har noe forhold lengre, men er to gode venner som stort sett er enige om det meste, krangler gjør vi heller ikke. Sexlivet har vært labert i lengre tid (mange år) og jeg har mistet helt lysten på han. Føler meg til tider ensom og vurdere nå å gjøre det slutt, men synes det er veldig trist for barna. Vi har nesten aldri gjort ting sammen og aldri prioritert hverandre. jeg er ikke lykkelig lengre. Vi har snakket sammen og er enige om problemet. Han vil at vi skal prøve igjen, men jeg er redd det er for sent.

Så for en tid tilbake møtte jeg en tidligere flamme. Det er 8 år siden vi møttes første gangen, og vi ble begge utrolig betatte. Har aldri opplevd lingnende, hverken jeg eller han, men med mye motgang av ekser og forskjellig ble det aldri noe mer enn en kort og heftig romanse. Han fikk selv barn og jeg så han ikke igjen. Inntil nå, da jeg møtte han på en fest, følelsene blusset opp igjen like sterke og vi er fullstendig betatte. (Han har blitt singel igjen). Vi har begge tenkt mye på hverandre og har vel aldri klart å glemme. Jeg synes det er rart at vi har disse følelsene etter alle disse årene fra hverandre. Vi er utrolig like og kommer veldig godt overens. Hva skal jeg gjøre? Jeg har ett dødt forhold med en jeg ikke tenner på lengre og er forelsket i en annen. Kanskje har jeg og min samboer aldri hatt ett lidenskapelig forhold, men ett forhold basert på vennskap. Jeg har bestandig ment at denne andre er den rette for meg. Tror du det kan være lurt å flytte ut for en stund for å se om ting kan endre/bedre seg? Er også redd for å bli ensom hvis jeg flytter, men kan ikke la det være grunn til ikke å gjøre det. Tenker på barna og synes det er veldig vanskelig, men er det lov å tenke på seg selv? Trenger hjelp!

[Gjest Rebound guy]

En av grunnene til at forholdet føles så dødt skyldes nok at du har vært betatt av han andre vil jeg tro.

Du får starte på nytt med han andre og håpe at det blir så mye bedre...

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Ja visst er det lov å tenke på seg selv. Alt for mange kvinner med barn tenker først på barn og mann, og foreldre, før de tenker på seg selv. Jeg tror du skal fortsette å tenke på hva du ønsker og vil. Det er både riktig og ansvarlig at du gjør det.

Jeg skjønner at du nå er i villrede. Når forholdet skranter på hjemmebane faller vi for andre som gir oss oppmerksomhet og lytter til oss. Det høres ut som om du har funnet en du ikke kan glemme eller komme bort fra. Og det høres også ut som om kjærligheten til din nåværende samboer er over.

Men, ikke bland disse to forholdene sammen. Du må avslutte det faste før du går inn i det nye. Siden du enda ikke har bestemt deg for å bryte ut, må du ta den jobben først. Gå i gang med å avklare med samboeren din hvordan forholdet virker på deg. Ikke anklag eller bebreide ham. Fortelle ham heller rolig at du ikke har følelser for ham lenger. Klarer du å begrunne hvorfor du ikke har det, er det enda bedre. Det er viktig å forstå hva som er galt for dere begge.

I samtale med samboeren din, og generelt i denne avklaringsprosessen, tipper jeg du vil få mer klarhet i om du vil gi forholdet en ny sjanse eller om det bekrefter din antakelse om at det er over.

Jeg oppfordrer par til å gjøre en ting av gangen og ikke blande kortene, gamle og nye forhold blir det grums av og sliter på aktørene.

[flisa]

Ikke gi den nye flammen din "næring" - på den måten kan du gjøre det slutt med mannen din - det er tøffe tider etter en skilsmisse -og det er viktig at ingen av dere er bitre på den andre - følelse av svik, utroskap etc. Gi deg selv tid til å sørge og ikke kast deg inn i noe nytt - som kanskje bare er et halmstrå nå som du har det som du har det.

Been there, done that.

Jeg er i alle fall sjelegald for at jeg ikke gikk fra min eks på grunn av noen andre.

Jeg traff min nye mann etterpå - på den måten klarer vi å forholde oss til hverandre uten bitterhet, vi som er foreldre - det skal dere være resten av livet sammen, husk det.

Vi er sågar blitt besteforeldre sammen, min eks og jeg.

Gjør det ryddig og realt. Det syns jeg du skylder han og barna.

[Clue1365380406]

Det er mulig at det å jobbe mye, og dermed sikre familien økonomisk, er hans måte å vise omsorg på.

Dette med restaurering/bygging av hus, er jo også noe som kommer familien til gode. Det har dere nok også vært enige om, og han har nok både jobbet mye og bygget i beste mening.

Når det er sagt, så er slike ting ofte "drepen" for et forhold. Husbygging osv er jo positivt, en får jo et eget hus osv. Men samtidig glemmer man, eller har ikke tid til, de koselige tingene. Det er jo disse man ofte lever lenge på, og husker med et smil. Alle arbeidstimene har ikke slik effekt.

I den situasjonen du er i nå, må du etterhvert ta et valg. Enten må du satse på forholdet du er i, eller du kan bryte. Prøv å se for deg at etter all denne jobbingen og timene med husbygging, så er det nå på tide å kose seg litt. Ikke bryt før dere har prøvd det, er mitt råd.

[dæmd]

Det er mulig at det å jobbe mye, og dermed sikre familien økonomisk, er hans måte å vise omsorg på.

Dette med restaurering/bygging av hus, er jo også noe som kommer familien til gode. Det har dere nok også vært enige om, og han har nok både jobbet mye og bygget i beste mening.

Når det er sagt, så er slike ting ofte "drepen" for et forhold. Husbygging osv er jo positivt, en får jo et eget hus osv. Men samtidig glemmer man, eller har ikke tid til, de koselige tingene. Det er jo disse man ofte lever lenge på, og husker med et smil. Alle arbeidstimene har ikke slik effekt.

I den situasjonen du er i nå, må du etterhvert ta et valg. Enten må du satse på forholdet du er i, eller du kan bryte. Prøv å se for deg at etter all denne jobbingen og timene med husbygging, så er det nå på tide å kose seg litt. Ikke bryt før dere har prøvd det, er mitt råd.

-det er alltid grønnere på andre siden av gjerdet-(tenkte kua/oksen å hengte sæ opp i piggtråden)

Jeg er ikke av de som gir opp så lett, så lenge det er liv er det håp! Å nå begynner det å bære frukter!

Hær skal du få noen gode råd(virker hos oss);

Vi jobber med forholdet, hverandre etter en lengere periode med depresjon/frustrasjon og vantrivsel. Søk gjerne hjelp hos en familirådgiver, begge to sammen fra første gang. Fortell gjerne din mann om at du har følelser for en annen(det var jo en grunn til at du valgte å leve sammen med han du lever med nå) det kan få han på andre tanker. Klart du skal tenke på deg selv, det er jo nettopp det du gjør, men du ønsker ikke å bryte forholdet bare på grunn av gammel flammen gjør du vel.

Snakk med din mann, ikke bare en gang, men flere, da finner du ut av om han vil invistrere mer i følelsene enn i døde ting og status!

Ta initsiativ du så får du klarhet i hva du skal gjøre!

-lykke til-