hjelp ang fosterbarn

[Gjest pluss minus]

jeg har to barn fra før og tenkte at hvis jeg vil ha ett tredje barn så vil jeg adoptere eller søke om fosterbarn.

er fremgangsmåten den samme eller er det noe helt annet?

noen som vet?

og har hørt at foster barn bare er hos deg til evt.foreldre er friske nok til å ta vare på barnet selv.

eller er det sånn at når en først får fosterbarn så er det ditt barn...

noen som kan hjelpe meg litt her?

[Gjest jks]

For å bli fosterforeldre for et ukjent barn må man på lik linje med adoptivforeldre gå gjennom en godkjenningsprosess hvor man skriver en sosialrapport, hvor man blir godkjent eller ikke godkjent som fosterhjem på generell basis. Dette gjøres enten av den lokale barneverntjenesten eller av den regionale fosterhjemstjenesten. Det er anbefalt at enslige eller par som lurer på å bli fosterhjem, deltar på PRIDE-kurs arrangert av den regionale fosterhjemstjenesten. Dette er kurs hvor man lærer mer om fosterbarn og deres utfordringer og hva det kan innebære å være fosterforeldre. For dem som deltar på slike kurs blir sosialrapporten utarbeidet av lederne der som en del av kurset.

Etter sosialrapport er skrevet, blir man satt i fosterhjemsbasen til den regionale fosterhjemstjenesten, og vil bli vurdert hver gang man har barn som skal i fosterhjem.

Det skjer også at man allerede før sosialrapport er skrevet vurderes som aktuell for et konkret barn. Da har man mulighet til å få skrevet sosialrapporten raskt som en del av vurderingen opp mot det konkrete barnet. Man får da ofte tilbud om å delta på grunnkurs i stedet for PRIDE- kurs (en lettvariant av PRIDE kurset).

Når fosterhjemstjenesten eller barneverntjenesten har et konkret barn i tankene opp mot en familie, vil man ha samtaler med familien hvor man drøfter utfordringene rundt det barnet, og om dette kan være en match. Her kan både barneverntjenesten og familien trekke seg. Om barneverntjenesten velger å gå for familien, og familien også ønsker det, må barneverntjenesten der familien bor (eller evt den barneverntjenesten som skal plassere barnet) godkjenne familien spesielt for dette barnet.

Når det er gjort setter man i gang en overføringsfase som kan vare fra 2- 8 uker. Dette er en prosess hvor man blir kjent med barnet og på slutten av perioden flytter barnet inn.

Fra man registrerer seg til man blir matchet med et barn og barnet flytter inn kan ta alt fra noen måneder til noen år - eller aldri. Gjennomsnittet som er godkjent hår blitt fosterforeldre innen ett år.

Man har aldri en 100% garanti for at et fosterbarn vil bo i fosterhjemmet til det selv er myndig. Dette fordi barneverntjenesten er pålagt å vurdere tilbakeføring dersom foreldrene får orden på det som er årsaken til at barnet ikke bor hjemme, og fordi foreldrene har ankemulighet på vedtaket årlig (i tre rettsinstanser hvert år). De fleste foreldre benytter seg av denne muligheten max to ganger, men der fins de foreldre som anker kontinuerlig.

I praksis blir de aller fleste fosterbarn boende i fosterhjemmet til de blir myndige. Sjansen for tilbakeføring reduseres også bestraktelig dess lengre barnet har bodd i fosterhjemmet.

I de fleste tilfeller får fosterforeldrene allerede ved matchingen en pekepinn på hvor lenge man tenker barnet vil bo i forterhjemmet, om det er midlertidig eller langvarig. Dette kan være et greit holdepunkt, men man er som sagt aldri helt garantert grunnet ankemulighetene.

I tillegg til at man aldri er garantert å ha barnet til det er voksent, er den største forskjellen i forhold til adoptivbarn at man i tillegg til å få et fosterbarn, også "får" dennes biologiske familie på kjøpet. Det kan være samvær alt fra et par ganger i året, til hver måned. Man må også forholde seg til barneverntjenesten, på godt og vondt. Man får tettere oppfølging og mulighet til veiledning, men har samtidig ikke full bestemmelsesrett over barnet.

Fosterhjem får også arbeidsgodtgjørelse og utgiftsdekning. Minstesatsen er ca 10 000 kr pr mnd.

Man kan vel si at ved adopsjon blir man "vanlige foreldre", mens ved å ha fosterhjem er både foreldre og oppdragstakere.

Dette ble veldig generelt - det er mange nyanser og variasjoner. Alle saker er svært forskjellige - mange veier til Rom når det gjelser både å bli og være fosterforeldre. Jeg anbefaler at dere melder dere på PRIDE kurs, og bruker dette til å finne ut om dette er noe for dere..

Du kan lese mer om fosterhjem, fosterbarn, kurs og kriterier her:

http://fosterhjem.no/

[cool]

For å bli fosterforeldre for et ukjent barn må man på lik linje med adoptivforeldre gå gjennom en godkjenningsprosess hvor man skriver en sosialrapport, hvor man blir godkjent eller ikke godkjent som fosterhjem på generell basis. Dette gjøres enten av den lokale barneverntjenesten eller av den regionale fosterhjemstjenesten. Det er anbefalt at enslige eller par som lurer på å bli fosterhjem, deltar på PRIDE-kurs arrangert av den regionale fosterhjemstjenesten. Dette er kurs hvor man lærer mer om fosterbarn og deres utfordringer og hva det kan innebære å være fosterforeldre. For dem som deltar på slike kurs blir sosialrapporten utarbeidet av lederne der som en del av kurset.

Etter sosialrapport er skrevet, blir man satt i fosterhjemsbasen til den regionale fosterhjemstjenesten, og vil bli vurdert hver gang man har barn som skal i fosterhjem.

Det skjer også at man allerede før sosialrapport er skrevet vurderes som aktuell for et konkret barn. Da har man mulighet til å få skrevet sosialrapporten raskt som en del av vurderingen opp mot det konkrete barnet. Man får da ofte tilbud om å delta på grunnkurs i stedet for PRIDE- kurs (en lettvariant av PRIDE kurset).

Når fosterhjemstjenesten eller barneverntjenesten har et konkret barn i tankene opp mot en familie, vil man ha samtaler med familien hvor man drøfter utfordringene rundt det barnet, og om dette kan være en match. Her kan både barneverntjenesten og familien trekke seg. Om barneverntjenesten velger å gå for familien, og familien også ønsker det, må barneverntjenesten der familien bor (eller evt den barneverntjenesten som skal plassere barnet) godkjenne familien spesielt for dette barnet.

Når det er gjort setter man i gang en overføringsfase som kan vare fra 2- 8 uker. Dette er en prosess hvor man blir kjent med barnet og på slutten av perioden flytter barnet inn.

Fra man registrerer seg til man blir matchet med et barn og barnet flytter inn kan ta alt fra noen måneder til noen år - eller aldri. Gjennomsnittet som er godkjent hår blitt fosterforeldre innen ett år.

Man har aldri en 100% garanti for at et fosterbarn vil bo i fosterhjemmet til det selv er myndig. Dette fordi barneverntjenesten er pålagt å vurdere tilbakeføring dersom foreldrene får orden på det som er årsaken til at barnet ikke bor hjemme, og fordi foreldrene har ankemulighet på vedtaket årlig (i tre rettsinstanser hvert år). De fleste foreldre benytter seg av denne muligheten max to ganger, men der fins de foreldre som anker kontinuerlig.

I praksis blir de aller fleste fosterbarn boende i fosterhjemmet til de blir myndige. Sjansen for tilbakeføring reduseres også bestraktelig dess lengre barnet har bodd i fosterhjemmet.

I de fleste tilfeller får fosterforeldrene allerede ved matchingen en pekepinn på hvor lenge man tenker barnet vil bo i forterhjemmet, om det er midlertidig eller langvarig. Dette kan være et greit holdepunkt, men man er som sagt aldri helt garantert grunnet ankemulighetene.

I tillegg til at man aldri er garantert å ha barnet til det er voksent, er den største forskjellen i forhold til adoptivbarn at man i tillegg til å få et fosterbarn, også "får" dennes biologiske familie på kjøpet. Det kan være samvær alt fra et par ganger i året, til hver måned. Man må også forholde seg til barneverntjenesten, på godt og vondt. Man får tettere oppfølging og mulighet til veiledning, men har samtidig ikke full bestemmelsesrett over barnet.

Fosterhjem får også arbeidsgodtgjørelse og utgiftsdekning. Minstesatsen er ca 10 000 kr pr mnd.

Man kan vel si at ved adopsjon blir man "vanlige foreldre", mens ved å ha fosterhjem er både foreldre og oppdragstakere.

Dette ble veldig generelt - det er mange nyanser og variasjoner. Alle saker er svært forskjellige - mange veier til Rom når det gjelser både å bli og være fosterforeldre. Jeg anbefaler at dere melder dere på PRIDE kurs, og bruker dette til å finne ut om dette er noe for dere..

Du kan lese mer om fosterhjem, fosterbarn, kurs og kriterier her:

http://fosterhjem.no/

For et fantastisk utfyllende og interessant svar. Jeg ble iallefall mye klokere på det området. Har liksom alltid bare hatt noen puslebrikker og aldri fått helheten sånn som jeg fikk nå.

Tusen Takk:)

[akicha]

For å bli fosterforeldre for et ukjent barn må man på lik linje med adoptivforeldre gå gjennom en godkjenningsprosess hvor man skriver en sosialrapport, hvor man blir godkjent eller ikke godkjent som fosterhjem på generell basis. Dette gjøres enten av den lokale barneverntjenesten eller av den regionale fosterhjemstjenesten. Det er anbefalt at enslige eller par som lurer på å bli fosterhjem, deltar på PRIDE-kurs arrangert av den regionale fosterhjemstjenesten. Dette er kurs hvor man lærer mer om fosterbarn og deres utfordringer og hva det kan innebære å være fosterforeldre. For dem som deltar på slike kurs blir sosialrapporten utarbeidet av lederne der som en del av kurset.

Etter sosialrapport er skrevet, blir man satt i fosterhjemsbasen til den regionale fosterhjemstjenesten, og vil bli vurdert hver gang man har barn som skal i fosterhjem.

Det skjer også at man allerede før sosialrapport er skrevet vurderes som aktuell for et konkret barn. Da har man mulighet til å få skrevet sosialrapporten raskt som en del av vurderingen opp mot det konkrete barnet. Man får da ofte tilbud om å delta på grunnkurs i stedet for PRIDE- kurs (en lettvariant av PRIDE kurset).

Når fosterhjemstjenesten eller barneverntjenesten har et konkret barn i tankene opp mot en familie, vil man ha samtaler med familien hvor man drøfter utfordringene rundt det barnet, og om dette kan være en match. Her kan både barneverntjenesten og familien trekke seg. Om barneverntjenesten velger å gå for familien, og familien også ønsker det, må barneverntjenesten der familien bor (eller evt den barneverntjenesten som skal plassere barnet) godkjenne familien spesielt for dette barnet.

Når det er gjort setter man i gang en overføringsfase som kan vare fra 2- 8 uker. Dette er en prosess hvor man blir kjent med barnet og på slutten av perioden flytter barnet inn.

Fra man registrerer seg til man blir matchet med et barn og barnet flytter inn kan ta alt fra noen måneder til noen år - eller aldri. Gjennomsnittet som er godkjent hår blitt fosterforeldre innen ett år.

Man har aldri en 100% garanti for at et fosterbarn vil bo i fosterhjemmet til det selv er myndig. Dette fordi barneverntjenesten er pålagt å vurdere tilbakeføring dersom foreldrene får orden på det som er årsaken til at barnet ikke bor hjemme, og fordi foreldrene har ankemulighet på vedtaket årlig (i tre rettsinstanser hvert år). De fleste foreldre benytter seg av denne muligheten max to ganger, men der fins de foreldre som anker kontinuerlig.

I praksis blir de aller fleste fosterbarn boende i fosterhjemmet til de blir myndige. Sjansen for tilbakeføring reduseres også bestraktelig dess lengre barnet har bodd i fosterhjemmet.

I de fleste tilfeller får fosterforeldrene allerede ved matchingen en pekepinn på hvor lenge man tenker barnet vil bo i forterhjemmet, om det er midlertidig eller langvarig. Dette kan være et greit holdepunkt, men man er som sagt aldri helt garantert grunnet ankemulighetene.

I tillegg til at man aldri er garantert å ha barnet til det er voksent, er den største forskjellen i forhold til adoptivbarn at man i tillegg til å få et fosterbarn, også "får" dennes biologiske familie på kjøpet. Det kan være samvær alt fra et par ganger i året, til hver måned. Man må også forholde seg til barneverntjenesten, på godt og vondt. Man får tettere oppfølging og mulighet til veiledning, men har samtidig ikke full bestemmelsesrett over barnet.

Fosterhjem får også arbeidsgodtgjørelse og utgiftsdekning. Minstesatsen er ca 10 000 kr pr mnd.

Man kan vel si at ved adopsjon blir man "vanlige foreldre", mens ved å ha fosterhjem er både foreldre og oppdragstakere.

Dette ble veldig generelt - det er mange nyanser og variasjoner. Alle saker er svært forskjellige - mange veier til Rom når det gjelser både å bli og være fosterforeldre. Jeg anbefaler at dere melder dere på PRIDE kurs, og bruker dette til å finne ut om dette er noe for dere..

Du kan lese mer om fosterhjem, fosterbarn, kurs og kriterier her:

http://fosterhjem.no/

For et bra innlegg! Veldig informativt, tydlige at du har mye kunnskaper om området. Er du forsterforelder selv? Eller jobber du innen dette "faget"?

Grunnen til at jeg spør er at hvis du vet like mye om beredskapshjem, så hadde jeg blitt veldig glad om du skrev et innlegg om det også :-)

Jeg jobber innen "faget" men har ikke så mye kunnskaper om fosterhjem og beredskapshjem, men har funnet ut at jeg med tiden godt kunne tenke meg å vurdere å bli enten fosterforelder eller beredeskapshjem og suger nå til meg all den info jeg finner om dette.

Takk for det fine innlegget om fosterhjem, selv om det ikke var skrevet til meg!

[Gjest jks]

For et bra innlegg! Veldig informativt, tydlige at du har mye kunnskaper om området. Er du forsterforelder selv? Eller jobber du innen dette "faget"?

Grunnen til at jeg spør er at hvis du vet like mye om beredskapshjem, så hadde jeg blitt veldig glad om du skrev et innlegg om det også :-)

Jeg jobber innen "faget" men har ikke så mye kunnskaper om fosterhjem og beredskapshjem, men har funnet ut at jeg med tiden godt kunne tenke meg å vurdere å bli enten fosterforelder eller beredeskapshjem og suger nå til meg all den info jeg finner om dette.

Takk for det fine innlegget om fosterhjem, selv om det ikke var skrevet til meg!

Takk for det - fint at noen finner informasjonen nyttig. Er ikke fosterforelder selv, men jobber innen "faget", ja.

Har svart på spørsmålene dine, men lagt dem til en egen link lagt ut i dag:

http://www.doktoronline.no/section/child/?action=forum&urlForum=23

[rose23]

Det er statens barnevern (BUF-etat) som er ansvarlig for fosterhjemtilbudet i Norge.

[akicha]

Takk for det - fint at noen finner informasjonen nyttig. Er ikke fosterforelder selv, men jobber innen "faget", ja.

Har svart på spørsmålene dine, men lagt dem til en egen link lagt ut i dag:

http://www.doktoronline.no/section/child/?action=forum&urlForum=23

Tusen takk for innlegget du skrev etter etterspørselen min! Det frister enda mer å bli beredskapshjem nå etter at jeg har lest litt mer om det.

Vi er relativt unge,26 og 33, begge har veldig relevant utdanning. Mor har erfaring med små barn og far mer med ungdommer. Det passer dårlig for oss å være beredskapshjem nå, og om et par år tenker vi å få småttiser så da passer det vel dårlig for oppdragsgiver å ha oss som beredskapshjem. Har forstått det slik at de ikke ønsker beredskapshjem med egne små..? Eller gjelder ikke dette alltid?

Det eneste som ikke er så forlokkende med å være beredskapsmor, er at jeg ikke kan ha annen jobb ved siden av. Jeg trives godt med å ha kollegaer for å få både faglig og sosial input, så dette er noe jeg også må vurdere nøye..

Vet du noe om hvordan etterspørselen er? Jeg vet det er stor etterspørsel etter forsterfamilier, hvertfall i denne delen av landet, men jeg syns beredskapshjem høres enda mer spennende ut, mest pga at det ikke er like permanent og pga den faglige utfordringen i forhold til akuttplasseringer.

Hvis du har lyst å skrive noen mer tanker ut fra det jeg skriver her, så hadde det vært fint. Hvis ikke så vil jeg bare si takk for innlegget ditt en gang til! Setter stor pris på at du satte av tid til å skrive det!

[Gjest jks]

Tusen takk for innlegget du skrev etter etterspørselen min! Det frister enda mer å bli beredskapshjem nå etter at jeg har lest litt mer om det.

Vi er relativt unge,26 og 33, begge har veldig relevant utdanning. Mor har erfaring med små barn og far mer med ungdommer. Det passer dårlig for oss å være beredskapshjem nå, og om et par år tenker vi å få småttiser så da passer det vel dårlig for oppdragsgiver å ha oss som beredskapshjem. Har forstått det slik at de ikke ønsker beredskapshjem med egne små..? Eller gjelder ikke dette alltid?

Det eneste som ikke er så forlokkende med å være beredskapsmor, er at jeg ikke kan ha annen jobb ved siden av. Jeg trives godt med å ha kollegaer for å få både faglig og sosial input, så dette er noe jeg også må vurdere nøye..

Vet du noe om hvordan etterspørselen er? Jeg vet det er stor etterspørsel etter forsterfamilier, hvertfall i denne delen av landet, men jeg syns beredskapshjem høres enda mer spennende ut, mest pga at det ikke er like permanent og pga den faglige utfordringen i forhold til akuttplasseringer.

Hvis du har lyst å skrive noen mer tanker ut fra det jeg skriver her, så hadde det vært fint. Hvis ikke så vil jeg bare si takk for innlegget ditt en gang til! Setter stor pris på at du satte av tid til å skrive det!

Slik jeg har forstått det er man strenge med at beredskapshjemmet ikke skal ha egne små barn. Grunnen er at noen av barna/ungdommene kan være så krevende at det går ut over omsorgen til egne barn. Og noen av barna er så skadet at de tåler dårlig at omsorg blir delt på andre, eller de kan være aggressive, utfordrende ovenfor andre barn.Dette gjør også at barna bør være så store at de forstår at beredskapsbarna kan kreve mye av mamma og pappa ttil tider og at det ikke har noe med at mamma og pappa er mer glad i beredskapsbarnet.

De må også kunne forstå at mange av disse barna ikke har lært seg normene for normal samhandling, og at de kan oppføre seg snålt, være frekke ol, uten at det er vondt ment.

De aller fleste beredskapshjem er "ferdig" med egne barn, eller har tenåringer. Men jeg har også vært bort i beredkspshjem som har yngre egne barn. Det yngste barnet jeg har truffet på var 9 år (de hadde tre egne, 9, 11 og 14 år).

Om du ikke har lyst å være hjemme selv, kan du jo få gubben til å være den som er hjemmeværende?? =O) Det er bare en av foreldrene som er heltids beredskapshjem - den andre har som regel en jobb ved siden av. Men om det er det kollegiale og det faglige du ikke vil gi slipp på - så trenger du ikke frykte noe. De aller fleste beredksphjem er tilknyttet en beredksphjemsbase, hvor andre beredskapshjem også tilhører. Størrelsen på basen og hvor mange som er tilknyttet avhenger av hvor du bor. Her får beredskapshjemmene på hyppig basis både gruppeveiledning for alle beredskapshjemmene sammen, og individuell veiledning. I tillegg blir man fulgt opp tett av beredskapshjemkonsulenter. Man får også kurs og undervisning i aktuelle problemstillinger og temaer.

Så slik får man både kollegaer og faglig innput...

Jeg tror det er ganske stor etterspørsel etter beredskapshjem. Det blir regelmessig satt ut nye annonser har jeg sett. Så at det lå tre annonser ute på buetat øst for øyeblikket. I Oslo vet jeg at Frydenberg barnevernsenter (som har beredskapshjembasen for Oslo) og Solfeng (privat institusjon) akkurat har hatt utlysninger.For å vite mer om den regionen du tilhører, kan du kontakte bufetat i din region.

Synes det er artig å svare, jeg - så det er bare å fyre løs om det er mer du lurer på og tror jeg kan være behjelpelig med..