gutten vår peker i steden for å snakke....hjelp

[Gjest linnea27]

hei

har en gutt på 20mnd som har funnet ut att det er mye lettere å peke å hyle når han vil noe...(hylingen sliter veldigt )

hvordan skal jeg håndtere dette problemet?

han har 2større brødre som snakker normalt.

blir så sliten og frustrert når han bare hyler å jeg ikke vet hva han vil og mener....

hvordan skal vi få han til å snakke? han kan si mø,mjau å lage kjørelyder....

takknemlig for tips:)

[mariann30]

vær bevisst på å si hva ting heter når du snakker med han, viss han f.eks hyler og peker og du til slutt finner ut at det er en bamse han ser ,og vil ha. så gir du han bamsen og sier : var det bamsen du ville ha? det heter bamse...viss du fortsetter slik og sier hva hver enkelt ting heter ,tror jeg ordene vil komme etterhvert,iallfall forsøk på å si de rette ordene.

[org]

Bøker er tingen, vet du! Masse forskjellige bøker for å utvide ordtilfanget.

[jubalong70]

Det er jo ganske enkelt. Hver gang han peker og hyler så sier du, jeg forstår ikke hva du sier - og så overhører du hylinga.

Ganske snart vil han forstå at han ikke får noen oppmerksomhet med hyling og peking, og vil endre adferd.

Ikke forvent at han sier ordene enda, men når han peker uten å hyle på melka, så sier du: Vil du ha melk? Da skal du få melk.

Vær bevisst på å bruke ordet til det han peker på veldig mye akkurat i samhandlingen.

Han vil nok snart plukke opp flere ord, og det vil bli lettere for ham å si hva han mener.

[Gjest darkside]

Han er jo bare 20 mnd, du skal ikke forvente at han har mye språk ennå! Hylingen skjønner jeg er slitsomt, og der er jeg enig med jubalongs forslag.

Språket kommer når det kommer. I mellomtiden passer dere på å snakke mye med han, bruke variert språk, bruke ord på tingene. Språkforståelsen bygges gjerne opp en god stund før barna greier å uttrykke seg selv.

[Gjest labolina]

Min erfaring er at albumer med bilder av seg selv og kjente ting (dyr, slektninger, kjøretøy, osv) kan være et nyttig hjelpemiddel i språkutviklingen. Vi lagde albumer til begge våre barn i 2-årsgave, og det var ingen gaver som slo bedre an enn disse (minstemann elsker sitt album ennå, og han er snart 4).

Da går det jo an å ha med bilder fra kjente situasjoner som måltider, bad, tannpuss osv slik at dere kan peke på melkboksen og trene på å si "melk" osv.

[Gjest darkside]

Min erfaring er at albumer med bilder av seg selv og kjente ting (dyr, slektninger, kjøretøy, osv) kan være et nyttig hjelpemiddel i språkutviklingen. Vi lagde albumer til begge våre barn i 2-årsgave, og det var ingen gaver som slo bedre an enn disse (minstemann elsker sitt album ennå, og han er snart 4).

Da går det jo an å ha med bilder fra kjente situasjoner som måltider, bad, tannpuss osv slik at dere kan peke på melkboksen og trene på å si "melk" osv.

Jeg må si at svaret ditt forundrer meg. Bruk av fotoalbum til barn med f.eks. hørselsproblemer, talevansker, språkproblemer, funksjonshemminger osv, det forstår jeg. Men til et helt normalt barn på halvannet år? Hva er vitsen?

Er det ikke bedre å bruke ordene på de tingene man ser rundt seg, f.eks. tannbørsten, glasset, kniven, osv, enn å sitte med et album?

Det er jo ikke noen spesielle problemer ved dette barnet, annet enn at han har lagt seg til en uvane med å hyle i stedet for å snakke. Det er veldig vanlig at barn gjør det, før de lærer å snakke! Språket kommer, og selvsagt skal man stimulere ved å snakke mye med barnet selv, men man skal nå heller ikke stresse seg opp for at halvannetåringen ikke snakker ennå!

[Gjest printa]

Jeg må si at svaret ditt forundrer meg. Bruk av fotoalbum til barn med f.eks. hørselsproblemer, talevansker, språkproblemer, funksjonshemminger osv, det forstår jeg. Men til et helt normalt barn på halvannet år? Hva er vitsen?

Er det ikke bedre å bruke ordene på de tingene man ser rundt seg, f.eks. tannbørsten, glasset, kniven, osv, enn å sitte med et album?

Det er jo ikke noen spesielle problemer ved dette barnet, annet enn at han har lagt seg til en uvane med å hyle i stedet for å snakke. Det er veldig vanlig at barn gjør det, før de lærer å snakke! Språket kommer, og selvsagt skal man stimulere ved å snakke mye med barnet selv, men man skal nå heller ikke stresse seg opp for at halvannetåringen ikke snakker ennå!

Stimulering ved hjelp av "begrepskort" og albumer med kjente bilder, enten det er av familiemedlemer eller dagligdagse ord, er et velkjent fenomen innenfor småbarnspedagogikk og tidlig språkstimulering.

[Gjest darkside]

Stimulering ved hjelp av "begrepskort" og albumer med kjente bilder, enten det er av familiemedlemer eller dagligdagse ord, er et velkjent fenomen innenfor småbarnspedagogikk og tidlig språkstimulering.

Jeg vet det, men det kan da ikke være nødvendig å sette i gang så veldig med stimulering til en unge på 20 mnd? Han må jo få tid til å modnes også! Det er ikke alle som vil lære å snakke når de er 18 mnd, uansett hvor mye man stimulerer!

[Gjest printa]

Jeg vet det, men det kan da ikke være nødvendig å sette i gang så veldig med stimulering til en unge på 20 mnd? Han må jo få tid til å modnes også! Det er ikke alle som vil lære å snakke når de er 18 mnd, uansett hvor mye man stimulerer!

Nei, men tidlig stimulering er kjempeviktig. Språket er det viktigste instrumentet vi har for å gjøre oss forstått og bli forstått. Det er selve sosialiseringsnøkkelen.

Det er viktig å skille mellom formel og uformell læring. Språkstimulering for et barn på 20 mnd. skal ikke på noen måte være formel. Men om det ikke er blitt språkstimulert, før, så tror jeg det er tiden for det nå.

Uformel språkstimulering ved hjelp av sang og samtaler, er nyttig - uansett. Det er mange måter å ta i bruk språket på. Opplevelser, besøke bondegård, mime dyrelåter, benevne begrepet "bil" når man går etter gaten.

Språkstimuleringen kan gjøres på mange måter, det er bare å ta i bruk kreativiteten. Dukketeater,sang, lek, you name it.

I tillegg utgjør det trygghet for barnet, å sitte sammen med en voksen å se på bilder av familiemedlemmer i et album, og trekke kort ut av en eske, med en kjent tegning av eks. "pus" på. Ut av begrepet "pus", kan man både lage lyden "mjau" og synge sangen "lille pusekatt".

For barnet er dette en trygg måte å lære seg språket på. Den voksne og barnet får nær kontakt, barnet får oppmerksomhet, og følelsen av mestring.

Noen barn som begynner i barnehage er litt utrygg i starten. For disse barna kan det være lurt å ha et lite album eller et sted der det oppbevarer bilder av nære familiemedlemmer. Dette brukes ikke kun for at barnet skal oppleve tryggheten med å ha bildene der, men det er også en uformell måte å stimulere språket når den voksne og barnet snakker om bildene.

[Gjest darkside]

Nei, men tidlig stimulering er kjempeviktig. Språket er det viktigste instrumentet vi har for å gjøre oss forstått og bli forstått. Det er selve sosialiseringsnøkkelen.

Det er viktig å skille mellom formel og uformell læring. Språkstimulering for et barn på 20 mnd. skal ikke på noen måte være formel. Men om det ikke er blitt språkstimulert, før, så tror jeg det er tiden for det nå.

Uformel språkstimulering ved hjelp av sang og samtaler, er nyttig - uansett. Det er mange måter å ta i bruk språket på. Opplevelser, besøke bondegård, mime dyrelåter, benevne begrepet "bil" når man går etter gaten.

Språkstimuleringen kan gjøres på mange måter, det er bare å ta i bruk kreativiteten. Dukketeater,sang, lek, you name it.

I tillegg utgjør det trygghet for barnet, å sitte sammen med en voksen å se på bilder av familiemedlemmer i et album, og trekke kort ut av en eske, med en kjent tegning av eks. "pus" på. Ut av begrepet "pus", kan man både lage lyden "mjau" og synge sangen "lille pusekatt".

For barnet er dette en trygg måte å lære seg språket på. Den voksne og barnet får nær kontakt, barnet får oppmerksomhet, og følelsen av mestring.

Noen barn som begynner i barnehage er litt utrygg i starten. For disse barna kan det være lurt å ha et lite album eller et sted der det oppbevarer bilder av nære familiemedlemmer. Dette brukes ikke kun for at barnet skal oppleve tryggheten med å ha bildene der, men det er også en uformell måte å stimulere språket når den voksne og barnet snakker om bildene.

Jeg har fortsatt inntrykk av at du snakker om barn med spesielle problemer.

For det første er min opplevelse av barn på rundt 20 måneder at de gjerne trekker kort, men ikke verken systematisk eller konsentrert. De vil like gjerne spise på kortet eller få hele bunken til å bare sitte med i hånda.

For det andre ser jeg ikke hensikten med å starte med denne typen språkstimulering til barn som er så unge, og ikke har verken funksjonshemminger eller andre problemer.

Og for det tredje mener jeg at språket kommer! Så lenge man snakker med barna, leser for dem i blant, synger litt, forklarer og forteller, så utsettes de for helt naturlig språkstimulering.

Og for det fjerde syns jeg denne metoden du beskriver skaper unødig stress og nærmest sykeliggjør at en unge på 20 mnd ikke kan snakke ennå.

Forøvrig har jeg langt mer tro på å bruke språket aktivt hele dagen igjennom, enn å sette seg ned med bildekort. Barna lærer mye mer når de ikke vet at de lærer, enn ved aktiv innlæring.

Vi har snakket mye med barna våre, mye fordi vi bare er litt skravlete av oss, men også fordi vi mener et er bra for språkutviklingen. Eldstemann sa vel omtrent 3-4 ord da han fylte 2 år, men nå er han 5 og har et språk som ligger langt over snittet for alderen. Han har et svært stort ordforråd, stor språkforståelse, og behersker språket svært godt. Likevel, da han var 2 år var vi lettere bekymret, og lurte på om han var "sein". Men vi lagde ikke noe opplæringsprogram, vi lot gutten modnes, og det kan man trygt si at han gjorde.

Vår yngste snakket i korte setninger på opptil 3 ord da hun var bare 15 mnd. I dag er hun 3 1/2 og snakker som en foss. Riktignok mangler R-en ennå, men ellers er uttalen bra.

Det "normale" er at språket kommer en gang i 2-3 års alderen. Det skjer MYE fra barnet er 2 til 3 år. Det er ikke forventet at 4 og 5-åringer skal snakke reint ennå. Selv ikke ved skolestart er det forventet at barnet skal snakke perfekt.

Så hvorfor i all verden lage et "opplegg" for en liten unge på 20 mnd???

[Jentene2]

Når han hyler hadde jeg helt enkelt bare sagt rolig at "jeg skjönner ikke vad du vil når du hyler", men når han peker hadde jeg sagt "Vil du ha....?" for å uttale ordet høyt og repetere.

Vi har benyttet dette med "å ikke skjønne" på eldste datteren vår. Det gjaldt ikke hyling, men sutring/mumling og det har blitt utrolig mye bedre. Nå var hun ca ett år eldre enn din når hun holdt på med dette, så det har jo litt å si - hun hadde språket allerede.

Du skal se det går seg godt til, hvis du vet at han ikke har problem med hørselen. Vi merket stor forskjell på snakkingen på våre to jenter, men nå er yngste like flink som storesøster på den alderen.

[Gjest printa]

Jeg har fortsatt inntrykk av at du snakker om barn med spesielle problemer.

For det første er min opplevelse av barn på rundt 20 måneder at de gjerne trekker kort, men ikke verken systematisk eller konsentrert. De vil like gjerne spise på kortet eller få hele bunken til å bare sitte med i hånda.

For det andre ser jeg ikke hensikten med å starte med denne typen språkstimulering til barn som er så unge, og ikke har verken funksjonshemminger eller andre problemer.

Og for det tredje mener jeg at språket kommer! Så lenge man snakker med barna, leser for dem i blant, synger litt, forklarer og forteller, så utsettes de for helt naturlig språkstimulering.

Og for det fjerde syns jeg denne metoden du beskriver skaper unødig stress og nærmest sykeliggjør at en unge på 20 mnd ikke kan snakke ennå.

Forøvrig har jeg langt mer tro på å bruke språket aktivt hele dagen igjennom, enn å sette seg ned med bildekort. Barna lærer mye mer når de ikke vet at de lærer, enn ved aktiv innlæring.

Vi har snakket mye med barna våre, mye fordi vi bare er litt skravlete av oss, men også fordi vi mener et er bra for språkutviklingen. Eldstemann sa vel omtrent 3-4 ord da han fylte 2 år, men nå er han 5 og har et språk som ligger langt over snittet for alderen. Han har et svært stort ordforråd, stor språkforståelse, og behersker språket svært godt. Likevel, da han var 2 år var vi lettere bekymret, og lurte på om han var "sein". Men vi lagde ikke noe opplæringsprogram, vi lot gutten modnes, og det kan man trygt si at han gjorde.

Vår yngste snakket i korte setninger på opptil 3 ord da hun var bare 15 mnd. I dag er hun 3 1/2 og snakker som en foss. Riktignok mangler R-en ennå, men ellers er uttalen bra.

Det "normale" er at språket kommer en gang i 2-3 års alderen. Det skjer MYE fra barnet er 2 til 3 år. Det er ikke forventet at 4 og 5-åringer skal snakke reint ennå. Selv ikke ved skolestart er det forventet at barnet skal snakke perfekt.

Så hvorfor i all verden lage et "opplegg" for en liten unge på 20 mnd???

Hmmm om du syns jeg sykeliggjør en unge på 20 mnd. så bør du snarest oppsøke en barnehage som driver med pedagogisk språkstimulering, så får du bekreftet alt jeg sier. Ta med deg Rammeplan for barnehager, for sikkerhets skyld.

Siden du syns det er så rart at "laboline" foreslo albumer og språkstimulering, så svarte jeg på innlegget ditt for å støtte "laboline" i at den metoden hun nevner er vanlig metode å bruke i barnehage.

Hvorvidt du syns min pedagogikk sykeliggjør barn eller ikke, blir usaklig i en slik sammenheng.Jeg har drevet med dette i mange år, og vet tilfeldigvis hva jeg snakker om.

I en barnehage med 2 voksne og 20 barn, blir det ikke tid til så mye språkstimulering pr enkelt barn, derfor er de metodene jeg beskriver, vanlig.

Det er helt riktig at språket kommer av seg selv, før eller siden.

Men tidlig språkstimulering er absolutt ikke bortkastet.

Jeg vet ikke hvilket pedagogisk utgangspunkt du benytter deg av, men jeg er iallall for at språket er uhyre viktig helt fra barnet blir født.

Når dine barn begynte å snakke eller ikke, er ikke interessant for meg. Som pedagog vet jeg noe om den generelle språkutviklingen, og det er den jeg tar utgangspunkt i. Ikke dine barn spesielt.

[linko]

Jeg må si at svaret ditt forundrer meg. Bruk av fotoalbum til barn med f.eks. hørselsproblemer, talevansker, språkproblemer, funksjonshemminger osv, det forstår jeg. Men til et helt normalt barn på halvannet år? Hva er vitsen?

Er det ikke bedre å bruke ordene på de tingene man ser rundt seg, f.eks. tannbørsten, glasset, kniven, osv, enn å sitte med et album?

Det er jo ikke noen spesielle problemer ved dette barnet, annet enn at han har lagt seg til en uvane med å hyle i stedet for å snakke. Det er veldig vanlig at barn gjør det, før de lærer å snakke! Språket kommer, og selvsagt skal man stimulere ved å snakke mye med barnet selv, men man skal nå heller ikke stresse seg opp for at halvannetåringen ikke snakker ennå!

leser du ikke bøker for barnet? Hensikten er jo mye det samme med et album, men barnet lever seg mye mer inn i det når det er bilder av han selv, folk han kjenner, situasjoner og ting som er kjente...

[Gjest mij]

Min erfaring er at albumer med bilder av seg selv og kjente ting (dyr, slektninger, kjøretøy, osv) kan være et nyttig hjelpemiddel i språkutviklingen. Vi lagde albumer til begge våre barn i 2-årsgave, og det var ingen gaver som slo bedre an enn disse (minstemann elsker sitt album ennå, og han er snart 4).

Da går det jo an å ha med bilder fra kjente situasjoner som måltider, bad, tannpuss osv slik at dere kan peke på melkboksen og trene på å si "melk" osv.

For en fantastisk god idé.. Jeg skal jammen ut og kjøpe album i morra og klippe og lime som gal i helga - så gutten min også kan få et slikt album i 2-års gave. Herlighet, jeg må i gang NÅ, merker jeg, så moro! )

[mariann30]

Hmmm om du syns jeg sykeliggjør en unge på 20 mnd. så bør du snarest oppsøke en barnehage som driver med pedagogisk språkstimulering, så får du bekreftet alt jeg sier. Ta med deg Rammeplan for barnehager, for sikkerhets skyld.

Siden du syns det er så rart at "laboline" foreslo albumer og språkstimulering, så svarte jeg på innlegget ditt for å støtte "laboline" i at den metoden hun nevner er vanlig metode å bruke i barnehage.

Hvorvidt du syns min pedagogikk sykeliggjør barn eller ikke, blir usaklig i en slik sammenheng.Jeg har drevet med dette i mange år, og vet tilfeldigvis hva jeg snakker om.

I en barnehage med 2 voksne og 20 barn, blir det ikke tid til så mye språkstimulering pr enkelt barn, derfor er de metodene jeg beskriver, vanlig.

Det er helt riktig at språket kommer av seg selv, før eller siden.

Men tidlig språkstimulering er absolutt ikke bortkastet.

Jeg vet ikke hvilket pedagogisk utgangspunkt du benytter deg av, men jeg er iallall for at språket er uhyre viktig helt fra barnet blir født.

Når dine barn begynte å snakke eller ikke, er ikke interessant for meg. Som pedagog vet jeg noe om den generelle språkutviklingen, og det er den jeg tar utgangspunkt i. Ikke dine barn spesielt.

Hehe! Det er riktig at begrepskort er vanlig å bruke for å stimulere språkutviklingen hos barn.

MEN , dette brukes i pedagagogisk arbeid i barnehager, pedagoger jobber ofte med barn som trenger ekstra oppfølging....for eksempel..: barn med forsinket språkutviking

Begrepskortene kan selvsagt brukes på alle barn!

men det er slettes ikke nødvendig på en normalt utviklet unge! Det holder lenge å ha foreldre som snakker MED barnet ,,,,ikke bare TIL barnet . snakke med barnet ,vise bilder ,lese bøker, vere bevisst på å si navn på ting rundt dem...så går det av seg selv.

jeg har en mor som er pedagogisk leder i barnehage og en far som er spesialpedagog, og har fått inn mye lærdom ,pga deres jabbing om jobb hele tida i hele min oppvekst..(har barnehage og pedagogikk prat i vrangstrupen.) ;.)Men de har ALDRI komt hjem til meg med begrepskort !!!! det hadde blitt vel hysterisk...

[Gjest printa]

Hehe! Det er riktig at begrepskort er vanlig å bruke for å stimulere språkutviklingen hos barn.

MEN , dette brukes i pedagagogisk arbeid i barnehager, pedagoger jobber ofte med barn som trenger ekstra oppfølging....for eksempel..: barn med forsinket språkutviking

Begrepskortene kan selvsagt brukes på alle barn!

men det er slettes ikke nødvendig på en normalt utviklet unge! Det holder lenge å ha foreldre som snakker MED barnet ,,,,ikke bare TIL barnet . snakke med barnet ,vise bilder ,lese bøker, vere bevisst på å si navn på ting rundt dem...så går det av seg selv.

jeg har en mor som er pedagogisk leder i barnehage og en far som er spesialpedagog, og har fått inn mye lærdom ,pga deres jabbing om jobb hele tida i hele min oppvekst..(har barnehage og pedagogikk prat i vrangstrupen.) ;.)Men de har ALDRI komt hjem til meg med begrepskort !!!! det hadde blitt vel hysterisk...

Nå har jeg snakket lite om formel læring og "begrepskort" som spesialpedagogisk metode heller.

Jeg tegnet eksempelvis noen kort med "kattepus, kjole, bjørn ol, og satte de nedi en liten eske, som datteren min stadig ville se på når vi satte oss ned sammen, hjemme. Ut fra disse kortene sang vi og snakka om dyrene. "Bjørnen sover", "Se min kjole" og "lille kattepus". Dette har i mange tilfeller vært like godt som å gå til innkjøp av barnebøker.

Det strander på egen kreativitet og fantasi, mener jeg. For det finnes tusen måter å stimulere bans språkutvikling på.