Overbevis meg om at 6-årsreformen er positiv

[mariamamma]

Jeg kan nemlig ikke komme på ett eneste argument, bortsett fra fristillelse av barnehageplasser...........

Lek det første året? Nei, på vår skole er det pangstart med lese og skriveopplæring og matte fra skolestart. Og for at de skal kunne henge med her har de f***** døtte meg begynnt med matte i barnehagen.

Hvorfor? Hvorfor må barna lære så mye tidligere enn før? Har det ført til bedre resultater? Er barna som begynnte etter denne reformen bedre på skolen enn de som begynnte som 7-åringer? Ifølge en lærervenn sier hun det stikk motsatte.

Er ppt mer engasjert i barnehage og småskole nå, fordi vi forventer mer av barna på lavere alderstrinn enn tidligere?

Min jente fyller 6 år sent i november. Hun er neimen ikke store jenta. Fra høsten skal hun klare det meste selv, ta ansvar for tingene sine, lære nye sosiale koder, ha langt mindre voksenkontakt og klare seg selv på en helt ny måte. Hun er 5 1/2! Jeg er ikke bekymret for læring (tror jeg), men for alt det andre hun skal mestre.

Hvorfor kan ikke barna våre få lov til å være små litt lenger? Er man virkelig så kjempestor som 6-åring? Er man trygg på omverdenen, på egne ferdigheter, på nye omgivelser?

Kan alle barn tørke seg selv ordentlig? Knytte skolissene sine? Ta imot beskjeder? Kan de klokka?

Har selv jobbet med 6-åringer og jeg må si jeg ble ganske satt ut da jeg forsto hvor små de faktisk egenlig var. Mange turte ikke å gå på do alene eller likte ikke å gå ut i skolegården pga av de store barna. Og det er ofte STOR forskjell på en 6-åring født i mars og en som er født i desember. Langt større forskjell enn ved fylte 7 år.

Jeg ser ingen gode argumenter for barnas beste, jeg.

Gjør du?

[Gjest prust]

Nå er vi snart ferdige med første skoleår for eldstemann. Det har vært en ubetinget suksess! Han har stokost seg på skolen, fått mange nye venner, lært mye - mest sosial, men også litt faglig og har blitt en mye mer ansvarlig gutt enn han var ifjor.

[Helmi]

Jeg har fire barn som alle har begynt med skole som 6-åringer. Og takk og pris for det! Selv om de har vært veldig forskjellige i forhold til modenhet, så har alle hatt en fellesnevner: de har vært lei av barnehagen og har hatt et stort behov for å flytte på seg videre.

Jeg er overbevist om at 6-åringenes riktige plass er i 1.klasse på skolen ;o)

[Lillemus]

Nå svartmaler du veldig synes jeg! Min eldste stortrivdes i førsteklasse (og nå i andre også) og du kan ikke på noen som helst måte sammenligne det med da vi gikk på skolen på 70-tallet.

[Gjest dobba]

Jeg skjønner deg godt. Selv var vårt barn 6,5 år da det begynte på skolen. Men det var veldig stor forskjell på barna i klassen som var født senere på året og jeg var sjeleglad for at det ikke gjaldt oss.

Det som slår meg mest er konsentrasjonen på barn født sent på året. De er mer vimsete og urolige.

Så i det store og hele er jeg ikke glad for at de skal være 6 år.

[Gjest printa]

Når reform 1997 og 6 åringen inn i skolen raste som verst, syns jeg det var hårreisende tidlig for en seks åring å begynne på skolen.

Så små som de var, lite selvstendige, som de var. Så lite skoleforberedt. Nå som ordningen har vart noen år, og jeg selv har en seks åring som skal begynne på skolen til høsten, har jeg endret holdning. Min seksåring er dødslei av barnehagen. Det er så kjedelig der, sier hun. Det er så masse regler. Hun får visst ikke lov å gå foran bygningen før en voksen har kommet ut, bla.

Jeg ble tidlig fortalt at jeg kunne begynne å forberede barnet mitt på skolegang. Lære henne å pakke ranselen selv, og huske hva hun må ha med seg.

I vår har hun begynt å gå fra porten og inn i barnehagen selv, uten følge av mor. Det syns hun er stort. Men, allikevel er barnahagen, det kjedligste stedet i verden for tiden.

Ikke så rart egentlig. Jeg kan nå dra på butikken, uten at hun vil være med. Hun kan være hjemme alene en time, mens hun ser på barnetv, og jeg er på butikken og handler. Hun kan ta skolebussen alene, og møte meg på jobb.

Hun kan nå være ute alene sammen med venner, uten at jeg følger med.

Ikke rart det blir kjedlig å være i barnehagen, når hun ikke får lov å være like selvstendig der, som hjemme.

Jeg tror seksåringen er klar for å begynne på skolen. Men mye står og faller på hvor mye barnehagen og hjemmet forbereder barnet på skolestarten.

[linko]

Jeg har ei jente som er født i desember og som nå snart er ferdig med 1.klasse. Hun var absolutt klar for å starte på skolen, hun elsket de få dagene (1 dag i uka) de hadde 5-årsklubb i barnehagen, fordi da fikk de jobbe med "nesten lekser" (som hun kalte det) - ark med små oppgaver (tegne strek mellom figurer som hører sammen osv). Pedagogisk leder ble også imponert over hvor flink ungene var til å ta beskjeder (f.eks ta med lapp med adressen din i morgen osv).

Vi har bekjente som har barn som er født i januar året etter vår datter, og nå er jeg faktisk glad at min datter er født "året før" fordi ett år til i barnehagen tror jeg faktisk hadde blitt kjedelig for henne.

[Speak]

Vesla mi var KJEMPELEI barnehagen, og var veldig klar for nye utfordringer. Ho er født i mai.

Dette første skoleåret har vært veldig positivt. Ho var vokst utrolig mye, og er trygg og stor jente nå.

Skolen har også gått kjempebra. Både med læring og det sosiale rundt det.

Har ingenting å utsette på dette i det hele tatt.

MEN SFO er en annen historie. Dette blir mest barne-oppbevaring. Mange barn pr. voksen. Det går greit der, men ho ville helst ha sluppet hele greiene. Så nå går ho hjem alene kl. 15 og er hjemme noen minutter før meg. Da blir SFO en drøy time kortere.

[skygge]

På island så har barna begynt på skolen når de var 6 år i ganske lang tid nå. Og der er det ikke mye lære via lek i begynnelsen heller.

Det fungerer allikavel ganske bra.

[mumitrollet]

I tillegg til det som er nvent, så begynner jo barn på skolen i fem-seksårsalderen i stort sett hele verden. Kunnskap og utdanning er et udelt gode, og førsteklasse har tross alt bare et større innslag av læring enn i barnehagen. De fleste seksåringer kan allerede bokstaver og tall, kanskje lese/regne litt, ukedager, måneder etc. Skulle bare mangle om man ikke kunne få littegrann struktur på denne kunnskapen, og strekke grensene ørlite grann. De klarer seg dessuten som regel selv på do og kan kle på seg selv og alt annet de trenger for å fungere på skole/SFO. De får mer enn nok tid til lek uansett.

Vi kan heller snu på spørsmplet: Hvorfor skal norske barn lære så mye senere enn barn fra andre land?

[laban]

Min eldste begynte på skolen som 7-åring. Da kunne man gå på førskole som 6-åring, eller fortsette i barnehagen. Vi valgte det første - hun selv var også veldig klar for å slutte i barnehagen.

Det var flest jenteforeldre som valgte slik - på det kullet er egentlig guttene i stort flertall, men i alle førskoleklassene var det mange flere jenter enn gutter.

Det er ikke så stor forskjell på opplegget de hadde på førskolen og på det som nå er 1. klasse (sønnen min går ut derfra nå). De har nok _litt_ mer fag på skolen, og en lekse pr. uke. En forskjell er at dagen nå blir tydelig delt inn i skole og SFO, mens førskolen var full dag med litt av hvert.

Sønnen min er født om våren, men full av "mark" i kroppen og på ingen måte spesielt moden eller noe dydsmønster. Men han er sosial og ikke genert eller redd av seg. Han misliker leksene (sikkert mest fordi han har lært det av storesøsteren), men trives godt på skolen. De har en turdag i uka, akkurat som i barnehagen. Nå for tiden forteller han mest om dødball- og fotballspillingen i friminuttene.

Vi har imidlertid hørt (av både lærere, barn og foreldre) at det blir mer alvor i 2. klasse. Men da er de yngste også faktisk blitt 6 1/2.

Alt i alt tror jeg egentlig ikke det er all verdens forskjell for det store flertall. Men det er _stor_ forskjell på barn i den alderen, enten de er 5, 6 eller 7 år. Dette var nok synlig da de begynte på skolen ett år senere også.

[Gjest GA]

Siterer igjen guttungen etter første dag på SFO i fjor høst (han begynte ikke sammen med noen av de han gikk i barnehage med, og vi var veldig spente)

"Det er helt GENIALT å begynne på skolen mamma, for da blir man kjent med så mange! Tenk om vi bare skulle gått i barnehagen hele tiden, da hadde det ikke skjedd NOE nytt, da!"

Vi er veldig fornøyde etter første året på skolen. Guttungen er blitt flink til å lese og regne, og er blitt litt bedre til å passe på seg sjøl. Han har fått mange nye venner og utvidet "radiusen sin" mye på dette skoleåret.

[Lisabeth]

Jeg skal ikke overbevise deg om hverken det ene eller andre.

Uten at jeg har forsket så veldig nøye på dette, mener jeg at det har skjedd en ganske stor endring fra reform 97 ble innført og fram til i dag. Den gang skulle det være myk overgang og mye lek i 1. klasse. Nå er kravene til læring blitt sterkere, og det gjør at noe av "grunnlæringen" blir dyttet nedover til bhg. Så vidt jeg har skjønt, skal man etter ny læreplan kutte ned en del av grunnlæringen i norsk og matte. Om bhgs personell er kompetent og har ressursene som trengs, er vel litt ymse. Det er heller ikke alle barn som går i bhg, og hvor de får dekket utdannelsen vet jeg ikke. Det jeg er ganske sikker på, er at om du ikke har grunnbegrepene inne ( i matte og norsk spesielt), da ramler du av lasset ganske raskt.

Det er mulig jeg har misoppfattet noe her, men da er det fritt fram for å fyre løs med korrigeringer:-)

Jeg konstaterer at min 3-åring har relativt mye matte- og norskaktiviteter i barnehagen. Jeg synes personlig det er i tidligste laget. Jeg tror heller ikke det har noen avgjørende betydning for hvor "flink" eller "klok" han måtte bli som voksen mann.

[laban]

Siterer igjen guttungen etter første dag på SFO i fjor høst (han begynte ikke sammen med noen av de han gikk i barnehage med, og vi var veldig spente)

"Det er helt GENIALT å begynne på skolen mamma, for da blir man kjent med så mange! Tenk om vi bare skulle gått i barnehagen hele tiden, da hadde det ikke skjedd NOE nytt, da!"

Vi er veldig fornøyde etter første året på skolen. Guttungen er blitt flink til å lese og regne, og er blitt litt bedre til å passe på seg sjøl. Han har fått mange nye venner og utvidet "radiusen sin" mye på dette skoleåret.

Sønnen min gledet seg også til å begynne på SFO i august før skolestart, fordi han visste at der ville det være MANGE gutter på hans alder.

Han gikk i barnehage uten aldersdeling, så han syntes utvalget av "store gutter" der var litt begrenset, særlig i ferietiden :-)

[Gjest forskjell på unger også]

Jeg skjønner deg godt. Selv var vårt barn 6,5 år da det begynte på skolen. Men det var veldig stor forskjell på barna i klassen som var født senere på året og jeg var sjeleglad for at det ikke gjaldt oss.

Det som slår meg mest er konsentrasjonen på barn født sent på året. De er mer vimsete og urolige.

Så i det store og hele er jeg ikke glad for at de skal være 6 år.

*Det som slår meg mest er konsentrasjonen på barn født sent på året. De er mer vimsete og urolige.*

Og dette gjelder alle barn som er født sent på året????

Noen barn er umodne når de begynner på skolen som 6,5 år, mens noen som er 5,5 når de begynner på skolen er mer modne. Små barn er også forskjellige.

Mitt yngste barn er født i desember, og vil være 5,5 år når han begynner på skolen. Ser ikke noe problem i det. Hans beste kamerat er født i mai.

Og ja, det er stooor forskjell på disse to gutta.

Mitt barn som er født i desember er myyye lenger fremme både når det gjelder språk, matte (som de har hatt i barnehaen så lenge han har gått der), påkledning og div. annet.

Så det er vel kanskje ikke helt riktig å ta alle under en kam???

[kaffepiken]

Jeg vil ikke prøve å overbevise deg om noe, for hvordan dette oppleves for barna, kan sikkert variere veldig fra skole til skole, og med hvordan lærerne velger å legge opp løpet. Men vi har altså opplevd dette som bare positivt.

Min 6-åring gleder seg enormt til å begynne på skolen.

Storebroren har også trivdes veldig godt på skolen, selv om han ikke var fylt 6 enda da han begynte.

Det var mye lek og moro i 1.klasse, de kunne sånn sett like gjerne kalt første klasse for førskole.

De har vært flinke på "vår" skole til å se hvert enkelt barn, og til å tilpasse opplegget slik at det ikke blir for tøft. De har en dag i uka hvor de er ute hele dagen. Førsteklassingene har klasserom og SFO på samme sted sånn at det er lett å orientere seg for de små. De har friminutt til andre tider enn resten av skolen, det første halvåret.

Det er mye tegning, høytlesing, de øver på å sitte ved pultene og rekke opp hånda før man får snakke, stå på rekke og gå rolig inn når det ringer inn osv.

Jeg kan egentlig ikke se noen ulemper med at de begynner så tidlig, så lenge ungene trives med det.

[Gjest dobba]

*Det som slår meg mest er konsentrasjonen på barn født sent på året. De er mer vimsete og urolige.*

Og dette gjelder alle barn som er født sent på året????

Noen barn er umodne når de begynner på skolen som 6,5 år, mens noen som er 5,5 når de begynner på skolen er mer modne. Små barn er også forskjellige.

Mitt yngste barn er født i desember, og vil være 5,5 år når han begynner på skolen. Ser ikke noe problem i det. Hans beste kamerat er født i mai.

Og ja, det er stooor forskjell på disse to gutta.

Mitt barn som er født i desember er myyye lenger fremme både når det gjelder språk, matte (som de har hatt i barnehaen så lenge han har gått der), påkledning og div. annet.

Så det er vel kanskje ikke helt riktig å ta alle under en kam???

Tja..du vet vel egentlig ikke hvordan han blir enda før han er på skolen.

Har ikke sagt at de ikke kan lære like mye, men erfaringen jeg har ved å ha sett en del 1 klassinger som er født sent på året tilsier at det å sitte stille i lange stunder er mye mer vanskelig enn om de er noen måneder eldre.

[Gjest forskjell på unger også]

Tja..du vet vel egentlig ikke hvordan han blir enda før han er på skolen.

Har ikke sagt at de ikke kan lære like mye, men erfaringen jeg har ved å ha sett en del 1 klassinger som er født sent på året tilsier at det å sitte stille i lange stunder er mye mer vanskelig enn om de er noen måneder eldre.

Nei, jeg vet ikke hvordan han vil bli til høsten når han begynner på skolen. Det har du rett i.

Men jeg vet at min eldste som er født sent i november klarer seg veldig bra. Går nå i 10. klasse, snitt karakter 5,6. Og jeg vet at min nest eldste som er født i mars, ikke klarer seg så bra, heller dårlig dessverre.

[Lillemus]

Jeg har ei jente som er født i desember og som nå snart er ferdig med 1.klasse. Hun var absolutt klar for å starte på skolen, hun elsket de få dagene (1 dag i uka) de hadde 5-årsklubb i barnehagen, fordi da fikk de jobbe med "nesten lekser" (som hun kalte det) - ark med små oppgaver (tegne strek mellom figurer som hører sammen osv). Pedagogisk leder ble også imponert over hvor flink ungene var til å ta beskjeder (f.eks ta med lapp med adressen din i morgen osv).

Vi har bekjente som har barn som er født i januar året etter vår datter, og nå er jeg faktisk glad at min datter er født "året før" fordi ett år til i barnehagen tror jeg faktisk hadde blitt kjedelig for henne.

Sånn er poden min også! Han går ut andreklasse nå, men har hele tiden siden skolestart i første hatt full kontroll på hva han har i lekser og hvilke skriv som er med hjem til foreldrene.

Om lillesøstra som blir førsteklassing til høsten vil være like strukturert har jeg vel mine tvil om... )

[grot]

Du har helt rett angående kunnskap hos elevene etter oppstart for seks-åringer. Dagens niåringer leser dårligere enn niåringene gjorde før reformen.Dette er vel dokumentert og ikke noe å tvile på. Grunnene til dette kan man jo spekulere over...

Og som andre også her sier så har du rett i at det er stor forskjell på en fem- og en seksåring. Ikke særlig tvil om det for oss som jobber i skolen. Jeg uttaler meg nå selvsagt på et generelt grunnlag og det kan alltids finnes unntak. Men forskjellene går ikke nødvendigsvis på kunnskap. Har man et barn som er interessert i bokstaver og bøker så er det ikke så vanskelig for en femåring å lære seg å lese. Forskjellene går på generell modning. Om barna kan lese og har mye allmennkunnskap ellers så er det ikke dermed sagt at de like lett innordner seg i skolesystemet med liten lærertetthet, mye venting og stillesitting. Det er stor forskjell på å sitte i sofaen hjemme med mor og far og i et klasserom med 20 andre elever.

Men de fleste foreldre liker jo å tro at de har et lite geni i hus og slik bør det egentlig være. Vi skal ha tro på ungene våre, hvordan skal de ellers kunne ha tro på seg selv?

At det er tøffere å nå opp rent faglig for barn født på slutten av året og er jo også nå dokumentert. Her ble tiendeklassinger sammenlignet, en gruppe født tidlig på året med elevene født på slutten av året. Modning har nok enda mer å si for læring på de høyere klassetrinn enn i 1. klasse.

Men alt dette har jo vi diskutert og vært enige om tidligere:-)

Vil likevel råde deg til å slutte å engste deg nå som avgjørelsen er tatt om skolestart til høsten. Unger er vare og vil fort merke om foreldrene ikke er trygge i forhold til skolestart. I verste fall smitter det over på jenta di:-(

Jeg skjønner veldig godt at du setter spørsmålstegn ved mye av dette med skolestart for femåringer, men de aller fleste bekymringene dine vil nok vise seg å være grunnløse om noen måneder skal du se:-)