Til barnehageansatte

[linko]

Jeg har et annet perspektiv: som forelder... På storforeldremøter blir det gjerne tatt opp at vi hjelper barna for mye bl.a. med påkledning i garderobe morgen og ettermiddag. Men jeg synes faktisk at det er koselig å ha barnet mitt i fanget noen minutter når man kommer for å hente barnet etter en lang dag, og det mener jeg barnet synes også, så det er ikke et egoistisk behov som voksen som tilfredsstilles.

Barnet er gjerne sliten også, og påkledningsøvelsene tar vi da heller hjemme (mine er mer opplagte om morgenen enn om ettermiddagen, de våkner normalt så tidlig at vi har god tid om morgenen før vi drar). Jeg velger derfor bevisst å se bort fra velmente råd fra barnehageansatte om at de ikke får øvet seg mht påkledning ved levering / henting i barnehagen.

Om min treåring (snart 4)klarer å kle på seg selv eller ikke kommer mer an på vilje enn evne.

[Gjest darkside]

Jeg syns at barnehageansatte noen ganger glemmer å se barna som individer, og det er skremmende. Hovedinnlegger her er et tydelig eksempel på det.

I tillegg signaliserer hovedinnlegger noe jeg også vet er en gjengs oppfatning blant mange barnehageansatte, nemlig at de vil ha barna inn når de er under året. For barn som har lært noe av foreldrene først er nok en større utfordring, og de ansatte må bruke ressurser på å lære dem ting.

Jeg forventer ikke at alle 3-åringer skal kunne kle på seg selv. Jeg forventer heller ikke at alle 3-åringer skal snakke reint, kunne hinke, skrive navnet sitt eller være ferdig med bleier. Barna er forskjellige.

Det jeg forventer av de fleste 3-åringer er at de kan spise selv. Dvs både spise brødskive, og kunne spise med gaffel eller skje, og drikke av vanlig kopp eller glass. Jeg forventer at de greier å kle på seg i allefall delvis selv. Jeg forventer at de greier å vaske hender selv. Utover det blir det individuelt, mener jeg!

[PieLill]

I utgangspunktet enig, men NÅR skal man få tid til det? Ting tar tid, laaaaaaang tid når barn skal gjøre sånt selv. Skal man stå opp kl. 4 da for at poden skal kle på seg selv og smøre skiva selv?

Selvsagt må man stå opp så tidlig som det kreves, eller bare la være å legge seg.

Selvstendighetstrening er viktigere enn ALT annet. Livet må ikke sees eller settes i en større sammenheng.

;-)

mvh

[Torv]

Selvsagt må man stå opp så tidlig som det kreves, eller bare la være å legge seg.

Selvstendighetstrening er viktigere enn ALT annet. Livet må ikke sees eller settes i en større sammenheng.

;-)

mvh

*knegg*

[UKJENT,MEN IKKE GLEMT]

Søstra mi skiftet bleier på seg selv da hun var 2 år! Helt sant! Når hun hadde tisset da, vel og merke.

Hun tok av seg den uttissede bleien, gikk i skuffen og fant en ny sammenbrettet en (brette-tøy-bleier den gange), la den på sofaen, satte seg oppå og fikk på seg plastbuksa utenpå! Det var selvhjulpen unge det!

det er mulig at søstra di like fullt hadde greid å gå på do da......Bare en tanke!

[Gjest FrøkenNN]

3 år var vel litt tidlig for å klare det meste selv vel?

Hva er det du egentlig vil jobbe med i barnehage når du vil minst mulig hjelpe barna?

Enig med deg.

[Gjest enig med deg]

hei, jeg har lest gjennom innleggene dine og jeg er skjønner hva du mener. Jeg er veldig enig med deg.

Foreldre har faktisk en tendens til å undervurdere de søte barna sine., Og så legge mye av læreansvaret over på barnehageansatte eller lærere.

F. eks så er det mye bedre for alle i barnehagen om barna klarer mye selv i forbindelse med på kledning. Ting tar tid- kanskje kunne denne tiden vært brukt til noe annet mmed barna, påkledning av 18 barn er tungt for kroppen, ryggplager og det er faktisk ikke nødvendig.

I barnehagen der jeg jobber øver vi mye på dette hele høsten - og vi oppfordrer også foreldre til å trene på dette hjemme når de har tid... og ja alle tre, fire, fem åringer kler på seg selv på vinteren.... Helt til mor eller far kommer. Da kan de ikke!!!!!! Selvsagt er det en voknen der med dem til å hjelpe til med små ting eller hvuis armen ikke kommer inn i jakkeermen etc...

Barna er så stolte så.......

Og ja - jeg er selv mor til to barnehagebarn:)

[Gjest surreal]

Oj no trur jeg vet hvem DU er:) Mine klarer det meste selv, iallefall når jeg har lært dem det og de blir så stolte så Vi hjelper de selvsagt også , men det å vite at de faktisk kan mestre det selv er bra.

Har hatt femåringer som har begynt i barnehage og ikke vet hvordan de skal gjøre for å få en genser over hodet, eller hvordan han skal klatre opp i huska, fordi han aldri har fått prøvd det selv.

Hvorfor ikke begynne tidlig å lære barna det? Hvorfor blir du så provosert over at jeg synes det er bra for barna å få trening i å mestre selv allerede fra de er små?

"Har hatt femåringer som har begynt i barnehage og ikke vet hvordan de skal gjøre for å få en genser over hodet, eller hvordan han skal klatre opp i huska, fordi han aldri har fått prøvd det selv."

-Men dette må du vel innrømme tilhører sjeldenhetene?? Det er IKKE mange 5åringer som ikke kan kle seg selv, eller er villig til det. Det tilhører (de ekstreme) unntakene, etter min erfaring.

Har flere års erfaring som pedleder.

[Gjest surreal]

For det første er det ofte stor forskjell på hva barna gjør hjemme og hva de gjør barnehagen.Mange av barna kler seg selv i barnehagen, men får hjelp hjemme.

Syns godt kan OPPFORDRE en 3 åring til å kle seg selv, men ikke FORVENTE det.Hos oss prioriterer vi å hjelpe de minste og det blir naturlig for de større barna å klare mer selv.

Det er vel først i 4-5 års alderen at barnet er selvstendig i av og påkledningen. Noen før og noen enda senere.

Det er vel nettopp "mangel" på mestrings følelse som gjør at noen barn bruker lengre tid på å klare å kle seg selv.Når det etterhvert opplever glede ved å mestre det, blir de også mer motivert til å klare selv.

Skriver under på denne, det er også min erfaring.

Dessuten - jeg er ikke så stresset når foreldre hjelper barna med å kle på hjemme, så lenge vi vet at barnet KLARER det. Da syns jeg faktisk det er viktigere at barn og foreldre får en ok start på dagen, i stedet for at klokka går, det blir stress og krangling/kjefting pga. ungen skal kle seg selv. En dårlig morgen er ofte et _utrolig_ dårlig utgangspunkt for hele dagen i barnehagen!

Men hos barn som trenger å øve seg litt, så går det an å kompromisse, ved å "kreve" at h*n tar på seg et-to plagg (strømpebuksa& trøya) og så hjelper foreldrene med resten. Ta litt etter litt...

Er nå min mening..

[skygge]

Er i grunn enig med at 3 åringer er ganske forskjellige. Og at dra alle over en kam og si at dere bør kunne dette allrede syns jeg er drøyt.

Men når det er sagt, så er det sikkert også foreldre ikke begynner å oppfordre barnet til å prøve selv. Noen av disse barna er kansje klare til å lære men får ikke den lille oppmuntringen som trengs.

Imens andre rett og slett ikke er klare.

At en barnehageansatt kommer med en påstand at ALLE 3 åringen bør kunne dette, syns jeg er overraskende.

Når det er sagt så.. jo da har 3 barn selv. og de to elste lære å kle på seg selv tidlig. og jo jeg jobber.

Men til tross for det så skjønner man jo at barn er ofte på forskjellige stadier selvom de er like gamle.

Minner meg på når helsestasjonene lager skikkelige bekymringer hos foreldrene fordi at akkurat denne babyen ikke har begynt å gå imens alle de andre gjør det.

Vel, har enda ikke sett en normal 8 åring gå rundt og krabbe

[Gjest Tatjana]

Jeg synes det blir helt feil og innsiktsløst å knytte forventningene til barna opp mot noe så forenklet som alder i stedet for helheten av barnets person og situasjon.

For øvrig blir det helt urealistisk å forvente at 3-åringer generelt skal kunne kle på seg selv. Noen fikser det helt fint fra innerst til ytterst. Andre er i startfasen av å klare de enkleste plaggene selv.

Har du lagt merke til hvor store sprik det kan være i selvstendighetsnivået mellom søsken? Lillesøster på 2 1/2 kan kle på seg helt selv, mens storebror på 4 1/2 fortsatt kan trenge hjelp med de mest gjenstridige klærne. Kanskje selvstendigehet eller ikke har med litt flere ting å gjøre enn foreldrenes eventuelle "motstand" mot dette.

Det er jo bare å beklage at foreldrene ikke leverer barnehage og skole de lettvindte barna de ønsker.

;-)

Jeg forstår godt at foreldre som må dra en liten skrott opp av senga lenge før sju om morgenen ikke prioriterer selvstendighetsøvelser, men omsorg så morgenen blir mykest mulig.

Mestring gir en god følelse. For store krav for tidlig skaper ingen mestringsfølelse, men skyldfølelse og frustrasjon. Balansen i dette er ikke automatisk gitt ut fra alder.

Barnas behov for å bli selvhjulpne må veies opp mot de øvrige behovene barna har.

Det finnes en grøft som består av å hjelpe barna for mye. Det er jo absolutt en fordel å kunne få på det meste selv når man begynner på skolen. Men du er langt over i den andre grøfta når du forventer at 3-åringer skal være helt selvhjulpne i påkledningen.

Det går an å gjøre barn for selvstendige. Da går det ut over barnas følelsesmessige tilknytning.

mvh

*

[Gjest surreal]

"Det er faktisk barn som begynner på skolen uten å kunne kle på seg selv"

Da har vel ikke barnehagen vært flink nok til å lære dem dette..?

En 6-åring burde kunne det. Men du forlanger for mye av en 3-åring. Det skjer mye fra de er 3 til de er 6.

Det er drøyt å mene at barnehagen ikke har vært flinke nok til å lære barna å kle på seg om de ikke kan det til skolestart. Dette er et felles ansvar, men hovedansvaret ligger hos FORELDRENE.

Men - om et barn ikke kan å kle seg innen skolestart, og barnehagen ikke har tatt tak i det (ta det opp med foreldrene, tiltak i bhg. osv.) tidligere, så ville jeg satt spørsmålstegn ved personalets rutiner.

Hos oss er vårhalvåret ganske "nådeløs" trening for skolebarna - her er det ingen kjære mor, nå skal det læres! =) Satt litt på spissen selvsagt. Men det er faktisk bare fåtallet av barna som _egentlig_ trenger å øve så veldig, da mesteparten av opptreningen er gjort i hele storbarn-avdelingstiden.

Men siste halvåret er siste innspurt. Vi har som mål at de skal være selvstendige innen skolestart.

[Gjest LOTUS78]

hei, jeg har lest gjennom innleggene dine og jeg er skjønner hva du mener. Jeg er veldig enig med deg.

Foreldre har faktisk en tendens til å undervurdere de søte barna sine., Og så legge mye av læreansvaret over på barnehageansatte eller lærere.

F. eks så er det mye bedre for alle i barnehagen om barna klarer mye selv i forbindelse med på kledning. Ting tar tid- kanskje kunne denne tiden vært brukt til noe annet mmed barna, påkledning av 18 barn er tungt for kroppen, ryggplager og det er faktisk ikke nødvendig.

I barnehagen der jeg jobber øver vi mye på dette hele høsten - og vi oppfordrer også foreldre til å trene på dette hjemme når de har tid... og ja alle tre, fire, fem åringer kler på seg selv på vinteren.... Helt til mor eller far kommer. Da kan de ikke!!!!!! Selvsagt er det en voknen der med dem til å hjelpe til med små ting eller hvuis armen ikke kommer inn i jakkeermen etc...

Barna er så stolte så.......

Og ja - jeg er selv mor til to barnehagebarn:)

Omtrent det første fornuftige svaret her. Får følelsen av at enkelte vil ha barnet sitt som et hjelpesløst individ som er for liten til å skulle mestre noe som helst.

[Gjest surreal]

Jeg syns at barnehageansatte noen ganger glemmer å se barna som individer, og det er skremmende. Hovedinnlegger her er et tydelig eksempel på det.

I tillegg signaliserer hovedinnlegger noe jeg også vet er en gjengs oppfatning blant mange barnehageansatte, nemlig at de vil ha barna inn når de er under året. For barn som har lært noe av foreldrene først er nok en større utfordring, og de ansatte må bruke ressurser på å lære dem ting.

Jeg forventer ikke at alle 3-åringer skal kunne kle på seg selv. Jeg forventer heller ikke at alle 3-åringer skal snakke reint, kunne hinke, skrive navnet sitt eller være ferdig med bleier. Barna er forskjellige.

Det jeg forventer av de fleste 3-åringer er at de kan spise selv. Dvs både spise brødskive, og kunne spise med gaffel eller skje, og drikke av vanlig kopp eller glass. Jeg forventer at de greier å kle på seg i allefall delvis selv. Jeg forventer at de greier å vaske hender selv. Utover det blir det individuelt, mener jeg!

"I tillegg signaliserer hovedinnlegger noe jeg også vet er en gjengs oppfatning blant mange barnehageansatte, nemlig at de vil ha barna inn når de er under året. For barn som har lært noe av foreldrene først er nok en større utfordring, og de ansatte må bruke ressurser på å lære dem ting."

-Jeg må bare protestere i vilden sky -jeg kjenner meg overhode ikke igjen i din uttalelse. Heldigvis finnes vi pedagoger i ulike støpninger, og jeg håper og tror at jeg aldri vil få den oppfatningen som du "tillegger" meg (og andre pedagoger) her.

Resten av innlegget ditt, om hva du forventer, og ikke forventer av en 3-åring er vi enige om. Jeg føler at vi hos oss er flinke til å se det enkelte barn, men vi har selvsagt en slags oppfatning i bakhodet om h*n er tidlig eller sent ute ifht. en slags norm.

Jeg pleier å si til foreldrene at "kravene" vi har til barna er meeeget vide når de kommer inn på storbarnsavd. - og hos 3åringene er nærmest ALT normalt. De ligger ofte jevnt fordelt over hele "skalaen". Så jevner det seg mer ut etter hvert som barna nærmer seg skolestart. "Kravene" til barna blir også snevrere med årene, når de er skolebarn, forventer vi så klart mye mer enn fra 3åringen.

[PieLill]

Det er drøyt å mene at barnehagen ikke har vært flinke nok til å lære barna å kle på seg om de ikke kan det til skolestart. Dette er et felles ansvar, men hovedansvaret ligger hos FORELDRENE.

Men - om et barn ikke kan å kle seg innen skolestart, og barnehagen ikke har tatt tak i det (ta det opp med foreldrene, tiltak i bhg. osv.) tidligere, så ville jeg satt spørsmålstegn ved personalets rutiner.

Hos oss er vårhalvåret ganske "nådeløs" trening for skolebarna - her er det ingen kjære mor, nå skal det læres! =) Satt litt på spissen selvsagt. Men det er faktisk bare fåtallet av barna som _egentlig_ trenger å øve så veldig, da mesteparten av opptreningen er gjort i hele storbarn-avdelingstiden.

Men siste halvåret er siste innspurt. Vi har som mål at de skal være selvstendige innen skolestart.

Bare en liten tanke.

Barn som går fulltid i barnehage kler sannsynligvis på seg og av seg flere ganger i barnehagen per uke enn hjemme. De vanskeligste klærne blir definitivt tatt på og av flere ganger i barnehagen enn hjemme.

Så barnehagen har definitivt en viktig bit av ansvaret.

mvh

[Gjest darkside]

"I tillegg signaliserer hovedinnlegger noe jeg også vet er en gjengs oppfatning blant mange barnehageansatte, nemlig at de vil ha barna inn når de er under året. For barn som har lært noe av foreldrene først er nok en større utfordring, og de ansatte må bruke ressurser på å lære dem ting."

-Jeg må bare protestere i vilden sky -jeg kjenner meg overhode ikke igjen i din uttalelse. Heldigvis finnes vi pedagoger i ulike støpninger, og jeg håper og tror at jeg aldri vil få den oppfatningen som du "tillegger" meg (og andre pedagoger) her.

Resten av innlegget ditt, om hva du forventer, og ikke forventer av en 3-åring er vi enige om. Jeg føler at vi hos oss er flinke til å se det enkelte barn, men vi har selvsagt en slags oppfatning i bakhodet om h*n er tidlig eller sent ute ifht. en slags norm.

Jeg pleier å si til foreldrene at "kravene" vi har til barna er meeeget vide når de kommer inn på storbarnsavd. - og hos 3åringene er nærmest ALT normalt. De ligger ofte jevnt fordelt over hele "skalaen". Så jevner det seg mer ut etter hvert som barna nærmer seg skolestart. "Kravene" til barna blir også snevrere med årene, når de er skolebarn, forventer vi så klart mye mer enn fra 3åringen.

Jeg skrev "mange", da, ikke alle! :-)

Vi har fått mange kommentarer fra ansatte i barnehagen på at vi ventet så lenge med å sende ungene i barnehagen. De var hhv 3 og 2 da de begynte. Hvis vi har tatt opp ting som at det ikke fungerer bra, eller noe, så får vi alltid høre at "ja de var jo så store da de begynte i barnehagen, det er ofte vanskeligere da...".

[Gjest blir så oppgitt over slike tråder]

Jeg syns det blir for mye generelt pjatt i denne tråden.

Spørsmål om oppdragelse, stimulering, selvstendighetstrening ol. er vanskelig å diskutere, fordi alle har en mening om det.

Hvorfor ikke heller lese litt forskning, og erfare litt hvordan barn lærer, istedet for å uttale seg veldig bastant på et subjektivt grunnlag?

[Gjest surreal]

Jeg skrev "mange", da, ikke alle! :-)

Vi har fått mange kommentarer fra ansatte i barnehagen på at vi ventet så lenge med å sende ungene i barnehagen. De var hhv 3 og 2 da de begynte. Hvis vi har tatt opp ting som at det ikke fungerer bra, eller noe, så får vi alltid høre at "ja de var jo så store da de begynte i barnehagen, det er ofte vanskeligere da...".

Jeg er faktisk litt enig i at når barn begynner etter 3 år kan det innimellom by på litt utfordringer.. Men det har da dreiet seg mest om at barna har tilknytningsproblematikk til andre barn (er vant til å leke alene eller med eldre barn) - eller har separasjonsvansker fra foreldrene. Men dette gjelder selvsagt fåtallet. Slikt er individuelt. Mange barn går også "rett inn" og er som om de skulle vært i barnehagen alltid.

Jeg skjønner ikke uttalelsene om at 2 år er "for sent".. =)

[Gjest surreal]

Bare en liten tanke.

Barn som går fulltid i barnehage kler sannsynligvis på seg og av seg flere ganger i barnehagen per uke enn hjemme. De vanskeligste klærne blir definitivt tatt på og av flere ganger i barnehagen enn hjemme.

Så barnehagen har definitivt en viktig bit av ansvaret.

mvh

Ja, du har selvsagt rett i det. Hos oss tar vi en stor del av ansvaret for dette, og legger ikke noe mer i det. Det er jo naturlig at det blir sånn - vi MÅ ha det til å fungere at hele hverdagen skal gå opp.

Men vi hører jo stadig vekk foreldre som sier at de ikke FATTER hvordan vi klarer ditt og datt. Det handler vel bare om noe så enkelt som å ha regler og følge dem. Klart det er mye enklere når det er en stor gruppe, og alle går samme veien som resten av "saueflokken", men... NOEN kamper må foreldre også ta.

Og det gjør jo de aller fleste, i aller høyeste grad. (Men jeg syns ikke de kampene skal gå på bekostning av kos og nærhet i hverdagsstresset). Det er de ikke verdt, om det absolutt ikke er nødvendig, for barnets del (At barnet _egentlig_ mestrer, men ikke vil).

[Gjest darkside]

Jeg er faktisk litt enig i at når barn begynner etter 3 år kan det innimellom by på litt utfordringer.. Men det har da dreiet seg mest om at barna har tilknytningsproblematikk til andre barn (er vant til å leke alene eller med eldre barn) - eller har separasjonsvansker fra foreldrene. Men dette gjelder selvsagt fåtallet. Slikt er individuelt. Mange barn går også "rett inn" og er som om de skulle vært i barnehagen alltid.

Jeg skjønner ikke uttalelsene om at 2 år er "for sent".. =)

Ikke jeg heller! :-) Vi har fått den typen tilbakemeldinger stadig vekk, i de underligste sammenhenger. F.eks. da det viste seg at ungene våre begynte å leke mye med hverandre, halvannet år etter at de begynte i barnehagen. Eller da eldstemann en periode begynte å gråte ved leveringen, et drøyt år etter at han begynte i barnehagen. Det var aldri snakk om at barnehagen kunne gjøre noe annerledes, det var alltid "vår skyld" fordi vi hadde ventet så lenge med å sende dem i barnehagen. De brukte aldri begrepet skyld, da, men det var alltid forklaringen at de var så store da de begynte i barnehagen.