Depresjon av økonomiproblemer...

[Gjest Løvinnen]

Hei alle der ute…

(Hvis noen orker å lese mitt lange brev…og til legen; finnes det noe jeg kan ta mot stress og depresjoner hvor jeg ser svart på alt og bare ”graver meg ned”?)

Nå er jeg deppa…igjen. Jeg er så lei av å se på TV, lese og høre om at vi er så rike her i Norge. Alle har så god økonomi, og det er klart man kan avse noen tusenlapper ekstra til ditt eller datt. Alle kan vel det!

Men jeg kan ikke det. Har aldri kunnet det heller. Nå er jeg heldigvis ikke en av de aller fattigste her i landet, men å stadig høre om at alle er så rike sliter. Jeg har slitt med dårlig økonomi så lenge jeg kan huske. Mamma gjorde hva hun kunne, men det er ikke lett å være enslig mor med 2 små barn. Så da jeg ”ble voksen” og flyttet for meg selv hadde jeg ingen rike foreldre å støtte meg til. Pappa hørte jeg vel bare fra til jul og bursdager, i form av en pakke på postkontoret…

Men nok om det, det er en annen historie. I alle fall kjøpte jeg leilighet, og så kom smellen på 80-tallet. Tilbake satt jeg som 20 år og gjeldsoffer. Fikk nødhjelp på sosialkontoret, men klarte å kasse meg opp igjen. Ble omsider gikt, skilt og sammen med en ny mann. Skilsmissen ga meg hele 3000,- i oppgjør. Takk for 9 år med oppussing og felles utgifter! Han satt igjen med både hus og bikkjer.

Min nye mann (vi er nå gift) var millionær…med minus foran. Også han et gjeldsoffer. Jeg ble gravid, og vi slet for å klare oss. På sosialen igjen. Ingen av oss hadde mulighet for å få lån og kjøpe et eget sted å bo, så vi leier fortsatt. Fikk litt hjelp på sosialen og karret oss ovenpå igjen. For de som ikke vet det kan jeg fortelle at det er veldig tungt både å komme seg til og vekk fra sosialkontoret.

Veslejenta vår er nå lyspunktet i livet, og jeg elsker min mann høyt. Men så var det denne økonomien da…siden vi traff hverandre, og begge gjennomgikk tøffe skilsmisser, har vi ligget etter med alt. Alle lån ligger vi 3 måneder på etterskudd med. Vi måtte kjøpe inventar på kreditt og hos Frelsesarmeen. Dagen min består av å telle purringer og inkassovarsler i postkasse, skrive brev om betalingsutsettelser og føre nøye regnskap over økonomien for å holde kreditorene unna. Da jeg var gravid fikk jeg mitt første ”anfall” av depresjon. Bare lå rett ut og orket ikke gjøre noe. Det hjalp ikke akkurat at sjefen truet meg med sparken pga. konflikter, og jeg ble sykmeldt og ble bedt om å være syk på fridagene mine…

Dere lurer kanskje på hva for slags taper jeg er, uten utdannelse og dårlig betalt jobb?

Vel, jeg er ei jente på 33 som tidligere har hatt masse bein i nesa. Jeg har høyskoleutdannelse som jeg holder på med enda, er økonom og har startet mitt eget regnskapsfirma. I tillegg er jeg politiker på lokalplan.

Min mann jobber bokstavelig talt døgnet rundt for at vi ikke skal bukke under. Det er bare et tidsspørsmål hvor lenge det går før han er utslitt. Nei, han jobber for seg selv, og kan ikke ha noen arbeidsgiver da alt han ville tjent ville gått bort i påleggstrekk, og hva skulle vi da ha levd av?

Men økonomien sliter…hodepine, mavesmerter, hjertebank, sure oppstøt, konsentrasjonsvansker og søvnproblemer er den fysiske biten. I tillegg kan jeg sette meg ned og gråte når jeg får enda en purring i posten. Eller jeg ”graver meg ned” når jeg sitter med alle purringer og utsettelser og alt tårner seg opp for meg. Det finnes ikke noe lys i enden av tunnelen, vi kommer oss aldri ovenpå og kan få oss et eget sted å bo (det er drømmen). Jeg orker ikke å lese på studiene mine, som jeg må klare denne våren hvis ikke karrieren skal gå fløyten.

Og nå hører jeg på radio igjen hvor rike alle er i Norge…

Jeg vet at jeg har det bedre enn mange andre, men kan noen hjelpe meg på noen måte, er det noe jeg kan ta for å unngå depresjonene, eller er det noe jeg kan gjøre i det hele tatt?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du kan oppsøke legen din og be om en utredning mht depresjon. Om du er deprimert, vil du ha nytte av medisiner. Det gir deg ikke mer penger, men det blir bedre å være til, og du får mer energi til arbeid og andre oppgaver.

Hva annet kan du gjøre? Vil du ha mer igjen for å bruke "politikertiden" til lønnet arbeid eller hvile?