Hjelpelærer

[Gjest "Emils mamma"]

Fikk ikke du tilbud om å bli med slik at "Emil" kunne dra sammen med de andre? Vår skole tilbyr foreldre å være med i slike tilfeller, eller de sender med en ekstra assistent. Jeg vet ikke om noen tilfeller hvor barn er blitt ekskludert fra turer. Det skaper et bøllestempel som i sin tur kan bidra til at barnet gir opp å prøve å høre etter hva de voksne sier. (alle mener jo han er slem uansett hva han gjør så....)

Jeg ville reagert sterkt hvis mitt barn ble ekskludert fra en tur og på den måten hengt ut for sine medelever. Det måtte i såfall skje etter at lærer har hatt samtaler med meg og vi sammen (også med "Emil") har sett på alle muligheter.

Er helt enig med deg.

Tiltaket burde vært diskutert i forkant, slik at barnet fikk en mulighet til å skjerpe seg.

En assistent burde helt klart vært brukt, men desverre har skolen få ressurser.

Vi har tilbudt oss i fremtiden, og planlegge, slik at en av oss kan bli med på utflukter.

[Gjest en lærer]

Jeg mente ikke at det var en dårlig lærer, altså. (Jobber selv med ADHD-barn og de får ofte ikke diagnose før i 16-årsalderen, noen ganger fordi foreldrene nekter for at det kan være noe galt og bare mener det er dårlige lærere, mens lærerne tenker det er dårlige foreldre...)

Ok, da skjønner jeg. Det er et massivt press på lærerne i dag. Om man regner ut hvor mange minutter barna er på skolen hver dag, og deler tiden på antall barn, sier det litt om hvor mye tid den enkelte får. "Emiler" får ofte alt for mye av denne tiden, og er på den måten "tidstyver" for alle de andre barna.

Norsk skole blir ofte sammenlignet med finsk skole i forhold til resultater på kartleggingsprøver. Jeg har snakket med en finsk lærer, og hun sier at de ville hatt slike resultater som oss i Finland også, om ikke de hadde hatt spesialskoler for elever som ikke kan eller bør gå i vår skole.

Da er spørsmålet: skal det være plass til alle elever i vår skole slik det stort sett er i dag, og hvem skal betale prisen?

De andre barna i klassen?

Læreren som får en svært belastende hverdag uten ekstra ressurser?

Politikerne ved at de må åpne pengesekken og sette inn mer ressurser?

Eleven selv, dvs den som har vansker med å tilpasse seg dagens skole?

Jeg synes også det er viktig å huske på at lærerne skal drive undervisning, og ikke kun tilsyn. Enkelte "Emiler trenger så mye tilsyn at undervisningen går helt i stå. Er det riktig at ett barn skal ødelegge undervisningen for alle de andre.

Dette er satt på spissen, for som Fyrlykt skriver er det lett å gi noen verstingstempel, noe få tjener noe på. Men hva man sier og viser utad, og hva som faktisk er sakens kjerne må bli to forskjellige ting utad.

Når en lærer i en klasse med over 20 elever, noen ganger opptil 30 elever, (Takk, Kristin Clemet!) skal takle ALLE typer elever, gjerne uten kurs og veiledning, for skolen har ikke råd til å sette inn vikar når læreren er på kurs, tilpasse alle timer hvert enkelt barn, ikke bare se til at elevene får undervisning, men påse at ALLE lærer ALT som står i elevens læreplan, ja, da synes jeg det er rart at foreldre tør å klage på skolen. Da er det politikerne dere skal klage på.

[Åsemor]

Ok, da skjønner jeg. Det er et massivt press på lærerne i dag. Om man regner ut hvor mange minutter barna er på skolen hver dag, og deler tiden på antall barn, sier det litt om hvor mye tid den enkelte får. "Emiler" får ofte alt for mye av denne tiden, og er på den måten "tidstyver" for alle de andre barna.

Norsk skole blir ofte sammenlignet med finsk skole i forhold til resultater på kartleggingsprøver. Jeg har snakket med en finsk lærer, og hun sier at de ville hatt slike resultater som oss i Finland også, om ikke de hadde hatt spesialskoler for elever som ikke kan eller bør gå i vår skole.

Da er spørsmålet: skal det være plass til alle elever i vår skole slik det stort sett er i dag, og hvem skal betale prisen?

De andre barna i klassen?

Læreren som får en svært belastende hverdag uten ekstra ressurser?

Politikerne ved at de må åpne pengesekken og sette inn mer ressurser?

Eleven selv, dvs den som har vansker med å tilpasse seg dagens skole?

Jeg synes også det er viktig å huske på at lærerne skal drive undervisning, og ikke kun tilsyn. Enkelte "Emiler trenger så mye tilsyn at undervisningen går helt i stå. Er det riktig at ett barn skal ødelegge undervisningen for alle de andre.

Dette er satt på spissen, for som Fyrlykt skriver er det lett å gi noen verstingstempel, noe få tjener noe på. Men hva man sier og viser utad, og hva som faktisk er sakens kjerne må bli to forskjellige ting utad.

Når en lærer i en klasse med over 20 elever, noen ganger opptil 30 elever, (Takk, Kristin Clemet!) skal takle ALLE typer elever, gjerne uten kurs og veiledning, for skolen har ikke råd til å sette inn vikar når læreren er på kurs, tilpasse alle timer hvert enkelt barn, ikke bare se til at elevene får undervisning, men påse at ALLE lærer ALT som står i elevens læreplan, ja, da synes jeg det er rart at foreldre tør å klage på skolen. Da er det politikerne dere skal klage på.

Er så enig som jeg kan få blitt.

[Gjest "Emils mamma"]

Du skriver i et annet innlegg her:

"Dårlig impulskontroll og manglende evne til å se konsekvensene av det man gjør - Er en veldig bra beskrivelse av guttungen.

Han har i alle år hatt et ekstremt energinivå - men normalen er stor."

Jeg mener absolutt at du bør få han til utredning, søk hjelp hos PPT. Som sagt tidligere - det gjør ikke vondt så veldig lenge å få en diagnose. Det er mer til hjelp enn til skade, og som en annen her sier, en diagnose betyr IKKE medisiner, men det kan bety nødvendige ekstra ressurser på skolen.

Forøvrig syns jeg du virker unødvendig kritisk til medisiner. Jeg sier IKKE at din sønn trenger medisiner, absolutt ikke. Det er ikke alle allergikere som behøver medisiner heller, men for de som sliter verst blir hverdagen mye enklere hvis man slipper snørr, tårer, kløing hver eneste dag. Hvorfor ikke bruke medisiner mot allergi? Hvorfor ikke ta medisiner som gjør at man fungerer i en hverdag? Det blir akkurat det samme med ADHD mener jeg. Det er ikke nødvendig for alle, det er mange som fungerer med litt tilrettelegging når man har adhd, men for veldig mange kan det gjøre hverdagen mye enklere. Man blir ikke neddopet, absolutt ikke.

"Synes det er skremmende at så mange får diagnose ADHD, og blir medisinert for å passe inn. Noen trenger selvsagt dette, men jeg tror mange hadde klart seg med litt tilrettelegging."

Ser absolutt at noen trenger medisiner for å fungere. Det jeg er litt skeptisk til, er at en alt for fort ønsker å plassere barn med ekstra energi inn i båser. Og desverre har medisinering blitt en mer lettvind løsning i mange tilfeller, enn å sette inn ressurser på alternative tiltak.

Hvis du har lest de andre tråene, håper jeg det kommer frem at jeg ikke er mot medisinering. Men for å prøve ut andre tiltak, før enn starter opp med dette.

Kosthold, aktivitetstilbud, grensesetting med mer - bør utprøves først:)

[Åsemor]

"Synes det er skremmende at så mange får diagnose ADHD, og blir medisinert for å passe inn. Noen trenger selvsagt dette, men jeg tror mange hadde klart seg med litt tilrettelegging."

Ser absolutt at noen trenger medisiner for å fungere. Det jeg er litt skeptisk til, er at en alt for fort ønsker å plassere barn med ekstra energi inn i båser. Og desverre har medisinering blitt en mer lettvind løsning i mange tilfeller, enn å sette inn ressurser på alternative tiltak.

Hvis du har lest de andre tråene, håper jeg det kommer frem at jeg ikke er mot medisinering. Men for å prøve ut andre tiltak, før enn starter opp med dette.

Kosthold, aktivitetstilbud, grensesetting med mer - bør utprøves først:)

"Kosthold, aktivitetstilbud, grensesetting med mer - bør utprøves først:)"

Ja helt klart. Men papirer fra PPT (enten med diagnose eller uten) kan hjelpe skolen å fikse det.

[Gjest "Emils mamma"]

Dårlig lærer....den syns jeg var drøy. Selv om en lærer er aldri så god, er det voldsomt hva en lærer får ansvar for nå om dagen. Læreren skal holde et tilfredsstillende pedagogisk opplegg på turen, og kan ikke klare å sjonglere med en hyperaktiv gutt med dårlig impulskontroll og 30 andre barn med ulike behov. Dersom barnet ikke fungerer i gruppa forstår jeg godt læreren som måtte ta i bruk dette tiltaket.

Når det er sagt, kan mange lærere ha nytte av å lese "barns kamp med voksne" som tar for seg fighter-relasjoner. Her har fighter-relasjonen startet i hjemmet, og kommet over i barnehage og skole.

Mange barn i fighter-relasjon har feilaktig blitt stemplet som ADHD-barn. Slike barn ønsker oppmerksomhet, og kan gjøre de underligste ting for å få denne oppmerksomheten. Negativ oppmerksomhet er for dem gull verdt i forhold til ingen oppmerksomhet.

Nå har jeg bestillt boka:

Barns kamp med voksne - fighter-relasjonen som oppdragerproblem

MargotJørgensen/Peter Schreiner

"Emil" er helt klart et barn med stor oppmerksomhetstrang, så det kan ikke skade å få nye input:)

[Gjest "Emils mamma"]

"Kosthold, aktivitetstilbud, grensesetting med mer - bør utprøves først:)"

Ja helt klart. Men papirer fra PPT (enten med diagnose eller uten) kan hjelpe skolen å fikse det.

Helt klart. Viktig å få bekreftet/avkreftet diverse diagnoser.

Problemet tidligere, har vært at lærere som har kommet god overens med gutten, har sagt at han på ingen måte har ADHD, eller behov for noe utreding, mens lærere som ikke har kommet overens med han, har sagt at han bør utredes. Da jeg ønsket anbefaling fra skole, ble jeg sett på som "hysterisk":) Det er først nå, ved lærerbytte, tematikken har blitt tatt opp igjen.

Skal ta kontakt med allmennlege til uka. Ble anbefalt dette av lærer. Gikk ofte fortest den veien.

[Gjest en lærer]

Nå har jeg bestillt boka:

Barns kamp med voksne - fighter-relasjonen som oppdragerproblem

MargotJørgensen/Peter Schreiner

"Emil" er helt klart et barn med stor oppmerksomhetstrang, så det kan ikke skade å få nye input:)

Jeg blir alltid så glad når foreldre tar tak.

Lykke til!

[Gjest Geir]

"Lurer på om det er mulighet for å søke om ekstra lærer/assistent uten diagnose."

Det er selvfølgelig mulig å søke, men det er vanskelig å få ekstramiddler.

Behovet for ekstramidler må begrunnes og behovet må dokumenteres, som regel gjennom en utredning via PPT.

"Synes det er synd at læreren ikke makter ansvaret for han på tur. Er det vi, eller skolens ansvar å få noen til å se etter han?"

Det er skolens ansvar.

Men att dere kan/vil bidra på turer/aktiviteter o.l. er til alles beste.

Sikerhet for liv/helse er sikkert hovedgrunnen for att skolen valgte som de gjorde i dette tilfellet, av hensyn til din sønn og de øvrige elevenes sikkerhet.

"Er det vanlig praksis å la vanskelige elever bli igjen på skolen med arbeidsoppgaver, hvis de ikke "lystrer"?"

Nei, det er ikkje min erfaring.

(Jobber med ADHD problematikk i skolen).

Skolen vil strekke seg så langt de kan for att alle skal kunne delta på skolens aktiviteter.

Er enig med deg att det tilsynelatende diagnostiseres mye og ofte.

Men her kan selvfølgelig foreldrene gjøre masse for å forebygge/forhindre.

Eg tror en god og kjærlig kontakt med BEGGE biologiske foreldre, god kontakt med venner og øvrige familie er veldig viktig.

I tillegg til en strukturert tilværelse med trygghet, forutsigbarhet godt kosthold, søvnmønster og fysisk aktivitet mm. MÅ ligge i bunn spesiellt for barn med ADHD symptomer.

Mvh

[Gjest "Emils mamma"]

"Lurer på om det er mulighet for å søke om ekstra lærer/assistent uten diagnose."

Det er selvfølgelig mulig å søke, men det er vanskelig å få ekstramiddler.

Behovet for ekstramidler må begrunnes og behovet må dokumenteres, som regel gjennom en utredning via PPT.

"Synes det er synd at læreren ikke makter ansvaret for han på tur. Er det vi, eller skolens ansvar å få noen til å se etter han?"

Det er skolens ansvar.

Men att dere kan/vil bidra på turer/aktiviteter o.l. er til alles beste.

Sikerhet for liv/helse er sikkert hovedgrunnen for att skolen valgte som de gjorde i dette tilfellet, av hensyn til din sønn og de øvrige elevenes sikkerhet.

"Er det vanlig praksis å la vanskelige elever bli igjen på skolen med arbeidsoppgaver, hvis de ikke "lystrer"?"

Nei, det er ikkje min erfaring.

(Jobber med ADHD problematikk i skolen).

Skolen vil strekke seg så langt de kan for att alle skal kunne delta på skolens aktiviteter.

Er enig med deg att det tilsynelatende diagnostiseres mye og ofte.

Men her kan selvfølgelig foreldrene gjøre masse for å forebygge/forhindre.

Eg tror en god og kjærlig kontakt med BEGGE biologiske foreldre, god kontakt med venner og øvrige familie er veldig viktig.

I tillegg til en strukturert tilværelse med trygghet, forutsigbarhet godt kosthold, søvnmønster og fysisk aktivitet mm. MÅ ligge i bunn spesiellt for barn med ADHD symptomer.

Mvh

"Eg tror en god og kjærlig kontakt med BEGGE biologiske foreldre, god kontakt med venner og øvrige familie er veldig viktig. I tillegg til en strukturert tilværelse med trygghet, forutsigbarhet godt kosthold, søvnmønster og fysisk aktivitet mm. MÅ ligge i bunn spesiellt for barn med ADHD symptomer."

Helt enig:) Fosøker så god vi kan. De fleste punktene her blir fulgt, men vi sliter med søvn. Han har et atypisk søvnmønster. Legen mener imidlertid at normalen er stor, og at ikke alle barn trenger mye søvn.

Takk for svar:)

[Gjest en lærer]

"Eg tror en god og kjærlig kontakt med BEGGE biologiske foreldre, god kontakt med venner og øvrige familie er veldig viktig. I tillegg til en strukturert tilværelse med trygghet, forutsigbarhet godt kosthold, søvnmønster og fysisk aktivitet mm. MÅ ligge i bunn spesiellt for barn med ADHD symptomer."

Helt enig:) Fosøker så god vi kan. De fleste punktene her blir fulgt, men vi sliter med søvn. Han har et atypisk søvnmønster. Legen mener imidlertid at normalen er stor, og at ikke alle barn trenger mye søvn.

Takk for svar:)

Det med å bruke lang tid på å sovne er også et tegn på fighter-relasjon....

[PieLill]

Guttungene har siden fødselen hatt et ekstremt energinivå. I tillegg har han lite behov for søvn.

Jeg synes det er litt synd at alle som er litt utenfor "normalen" skal få en diagnose. Jeg mener normalen er større, enn den ofte settes til.

Skjønner at det er slitsomt for lærere og følge opp de som krever mer enn andre. Og jeg ser den med oppdragelse:)

Har faktisk tatt grensesettingskurs, fordi han ikke følger vanlige regler. Det har hjulpet noe, og bli mer bevisst på hva en sier, og hvordan man gjør det. I tillegg følger vi han veldig opp på aktiviteter, slik at han kan løpe fra seg. Er og bevisst på kosthold.

Litt vanskelig å forstå når vårt andre barn, er rolig og pliktoppfyllende.

Synes det er skremmende at så mange får diagnose ADHD, og blir medisinert for å passe inn. Noen trenger selvsagt dette, men jeg tror mange hadde klart seg med litt tilrettelegging.

Uansett diagnose, eller ei, håper jeg han blir godtatt som den han er. Høyt aktivitetsnivå kan jo brukes til mye positivt og..

Jeg er så hjertens enig.

Etter mitt syn bør resurser i langt større grad følge praktiske behov framfor teoretiske diagnoser som det oftes sløses verdifulle år på å komme fram til.

Og så tror jeg vi trenger større variasjon innenfor skolesystemet slik at både "Emiler", superbeskjedne, dyslektikere og hva det måtte være kan få jobbe mer med seg selv i stedet for å hele tiden måtte jobbe mot seg selv.

mvh

[PieLill]

Helt klart. Viktig å få bekreftet/avkreftet diverse diagnoser.

Problemet tidligere, har vært at lærere som har kommet god overens med gutten, har sagt at han på ingen måte har ADHD, eller behov for noe utreding, mens lærere som ikke har kommet overens med han, har sagt at han bør utredes. Da jeg ønsket anbefaling fra skole, ble jeg sett på som "hysterisk":) Det er først nå, ved lærerbytte, tematikken har blitt tatt opp igjen.

Skal ta kontakt med allmennlege til uka. Ble anbefalt dette av lærer. Gikk ofte fortest den veien.

"Problemet tidligere, har vært at lærere som har kommet god overens med gutten, har sagt at han på ingen måte har ADHD, eller behov for noe utreding, mens lærere som ikke har kommet overens med han, har sagt at han bør utredes."

Det du skriver her burde kommet med fete typer på første side i alle landets aviser og vært førsteoppslag i riksdekkende radio- og TV-kanaler, samt gjenstand for et ukes langt seminar med sterk innslag av debatt i alle pedagoiske kretser.

Skolen slik den i dag er for snever til å kunne favne alle. En hvilken som helst lærer, samme hvor dyktig, er for snever til å kunne favne alle. Derfor trenger vi mangfold, mangfold og atter mangfold for at flest mulig skal finne minst et sted de passer inn uten at de føler seg som et merkverdig utskudd og problem.

Det at noen lærere ikke har opplevd din Emil som et stort problem, vitner vel om at det kreves personlige egenskaper for å takle ham som ikke alle er i besittelse av. Men at riktig måte å møte ham på kan utgjøre en stor forskjell.

mvh

[Gjest en lærer]

"Problemet tidligere, har vært at lærere som har kommet god overens med gutten, har sagt at han på ingen måte har ADHD, eller behov for noe utreding, mens lærere som ikke har kommet overens med han, har sagt at han bør utredes."

Det du skriver her burde kommet med fete typer på første side i alle landets aviser og vært førsteoppslag i riksdekkende radio- og TV-kanaler, samt gjenstand for et ukes langt seminar med sterk innslag av debatt i alle pedagoiske kretser.

Skolen slik den i dag er for snever til å kunne favne alle. En hvilken som helst lærer, samme hvor dyktig, er for snever til å kunne favne alle. Derfor trenger vi mangfold, mangfold og atter mangfold for at flest mulig skal finne minst et sted de passer inn uten at de føler seg som et merkverdig utskudd og problem.

Det at noen lærere ikke har opplevd din Emil som et stort problem, vitner vel om at det kreves personlige egenskaper for å takle ham som ikke alle er i besittelse av. Men at riktig måte å møte ham på kan utgjøre en stor forskjell.

mvh

Det er helt selvsagt at barn har godt av å møte forskjellige lærere, for ingen lærer passer godt til alle elever.

Derfor har vi ved vår skole et spesialpedagogisk team som følger de lærere og elever der det har blitt en konflikt, for å se om det kun skyldes læreren, eller om det kan være et barn som trenger ekstra oppfølging. De aller fleste gangene har det vært barn med spesielle behov. For selv om det ikke er match made in heaven mellom lærer og elev, tror jeg veldig mange lærere klarer å ta en profesjonell rolle når de står overfor en klasse, og klarer å skille ut hvem som har vansker med å tilpasse seg en gruppe, uansett hva læreren legger til av pedagogiske virkemidler.

Jeg har på sidelinjen observert en dyktig og suveren lærer bli utkjørt av to elever som kjørte ut både henne og resten av klassen. Andre lærere ved skolen toet sine hender og påsto i smug at det var da bare å.... eller å....! En av disse lærerne som visste bedre ble etterhvert mer kjent med elevene og klassen, og fikk seg en skikkelig smell selv. Da fikk pipa en annen låt.

Det er ofte lett å dømme den læreren som står midt oppi en konflikt.

Ja, med kursing og opplæring kan mange bli flinkere til å takle vanskeligere elever også. Men spørsmålet er: skal læreren bruke tid på det? Hva er en lærer?

På meg virker det som om foreldrene til en del "Emiler" er fornøyd bare læreren klarer å holde eleven på skolen. Skolen blir et tilholdssted for eleven på dagtid. De har gitt opp å ha faglige mål for barnet sitt, og er bare opptatt av at dagen skal gå rundt.

Hvis det faglige skal ha størst vekt i skolen, må læreren slippe å bli sosialarbeider på heltid. For med de vanskeligste barna i klassen, er det det som skjer. Man må forhindre at andre barn blir slått, at eleven ødelegger materielle ting og at det er arbeidro i klassen. Tiden læreren ellers ville ha brukt på å undervise klassen går vekk til å forebygge og brannslukke rundt de urolige elevene.

Heldigvis har vi lært en god metode for å møte barn i fighter-relasjon ved vår skole, og vi har fått god veiledning i å jobbe med barn med ADHD. Det hjelper likevel ikke nok i hverdagen, så lenge man står mutters alene i klasserommet. Uansett hvordan en vrir og vrenger på det, stjeler disse barna dyrebar tid fra resten av klassen.

[PieLill]

Selv ville jeg vel fått noe i nærheten av nervøst sammenbrudd om jeg skulle ha med meg en stor ungeflokk der en eller flere f.eks. ikke hadde vett til å holde seg unna vann dermed var i konstant fare for å drukne.

Så det er nok like greit at jeg ikke er lærer...

;-)

Lærerens nekt av å ta med eleven kan forstås på mange måter. Stryk det som ikke passer:

Læreren er desperat og håndterer ikke lengre situasjonen. Så ingen annen utvei.

Læreren tørr ikke lengre ta ansvaret for sikkerheten på slike turer.

Læreren føler liten forståelse for problemet blant kolleger og overordnede. Dette var en markering overfor dem.

Læreren vet ikke hvor han har dere som foreldre. Dette var en markering overfor dere.

Læreren har gått fullstendig tom for krutt og idéer overfor gutten. Dette er et desperat forsøk på å banke vett i hodet hans.

Dere har sikkert vært i dialog med lærer og skole fra før. Kommer du på noe mer dere kan gjøre i forhold til å hjelpe læreren med å finne de beste løsningene? Hvor godt tror du læreren forstår hvor viktig det er å sette helt konkrete grenser, slik du har beskrevet.

Selv har jeg gode erfaringer i å tipse barnas lærere om de beste måter å håndtere barnas særere sider. Men jeg innser jo at ikke alle lærere like lett tar imot slik informasjon fra foreldrene.

Om skolen fremdeles ikke vil dra inn PPT, er det alarmerende. De kan ikke på den ene siden hevde at gutten er så rabiat at han ikke kan delta i alle klassens aktiviteter og samtidig si at de ikke trenger spesialisthjelp for å håndtere situasjonen.

Dere kan på helt eget inisiativ kontakte PPT. Jeg forstår og deler din skepsis til diagnose og medisinveldet. Men iblant kan det likevel være det minste av flere onder.

I mellomtiden bør dere pushe på skolen for å finne her og nå løsninger. Flott at dere har sagt dere villige til å være med på turer. Det vitner om at dere ikke bare står og krever, men er villige til å yte en betydelig skjerv selv.

Håper det går seg til etter hvert.

I følge Astrid Lindgren endte vel Emil opp som ordfører. Så det er masse bra egenskaper som sårt trenger å styres i riktig rettning.

mvh

[Gjest en lærer]

Selv ville jeg vel fått noe i nærheten av nervøst sammenbrudd om jeg skulle ha med meg en stor ungeflokk der en eller flere f.eks. ikke hadde vett til å holde seg unna vann dermed var i konstant fare for å drukne.

Så det er nok like greit at jeg ikke er lærer...

;-)

Lærerens nekt av å ta med eleven kan forstås på mange måter. Stryk det som ikke passer:

Læreren er desperat og håndterer ikke lengre situasjonen. Så ingen annen utvei.

Læreren tørr ikke lengre ta ansvaret for sikkerheten på slike turer.

Læreren føler liten forståelse for problemet blant kolleger og overordnede. Dette var en markering overfor dem.

Læreren vet ikke hvor han har dere som foreldre. Dette var en markering overfor dere.

Læreren har gått fullstendig tom for krutt og idéer overfor gutten. Dette er et desperat forsøk på å banke vett i hodet hans.

Dere har sikkert vært i dialog med lærer og skole fra før. Kommer du på noe mer dere kan gjøre i forhold til å hjelpe læreren med å finne de beste løsningene? Hvor godt tror du læreren forstår hvor viktig det er å sette helt konkrete grenser, slik du har beskrevet.

Selv har jeg gode erfaringer i å tipse barnas lærere om de beste måter å håndtere barnas særere sider. Men jeg innser jo at ikke alle lærere like lett tar imot slik informasjon fra foreldrene.

Om skolen fremdeles ikke vil dra inn PPT, er det alarmerende. De kan ikke på den ene siden hevde at gutten er så rabiat at han ikke kan delta i alle klassens aktiviteter og samtidig si at de ikke trenger spesialisthjelp for å håndtere situasjonen.

Dere kan på helt eget inisiativ kontakte PPT. Jeg forstår og deler din skepsis til diagnose og medisinveldet. Men iblant kan det likevel være det minste av flere onder.

I mellomtiden bør dere pushe på skolen for å finne her og nå løsninger. Flott at dere har sagt dere villige til å være med på turer. Det vitner om at dere ikke bare står og krever, men er villige til å yte en betydelig skjerv selv.

Håper det går seg til etter hvert.

I følge Astrid Lindgren endte vel Emil opp som ordfører. Så det er masse bra egenskaper som sårt trenger å styres i riktig rettning.

mvh

Ordfører;-) Det tror jeg på. Disse urolige barna er ofte MEGET intelligente, og vet hvordan de skal få læreren til å rive av seg håret....

Dessuten må de ha en vanvittig utholdenhet, slik mange av dem holder på i løpet av en dag.

Ja, jeg blir ikke overrasket om jeg finner mine "Emiler" i en synlig posisjon i samfunnet.

De fleste roer seg jo med tiden. Det har vi sett gjentatte ganger. Med foreldre som "Emils mamma" som engasjerer seg og ikke gir opp, går det ofte riktig så bra.

[PieLill]

Det er helt selvsagt at barn har godt av å møte forskjellige lærere, for ingen lærer passer godt til alle elever.

Derfor har vi ved vår skole et spesialpedagogisk team som følger de lærere og elever der det har blitt en konflikt, for å se om det kun skyldes læreren, eller om det kan være et barn som trenger ekstra oppfølging. De aller fleste gangene har det vært barn med spesielle behov. For selv om det ikke er match made in heaven mellom lærer og elev, tror jeg veldig mange lærere klarer å ta en profesjonell rolle når de står overfor en klasse, og klarer å skille ut hvem som har vansker med å tilpasse seg en gruppe, uansett hva læreren legger til av pedagogiske virkemidler.

Jeg har på sidelinjen observert en dyktig og suveren lærer bli utkjørt av to elever som kjørte ut både henne og resten av klassen. Andre lærere ved skolen toet sine hender og påsto i smug at det var da bare å.... eller å....! En av disse lærerne som visste bedre ble etterhvert mer kjent med elevene og klassen, og fikk seg en skikkelig smell selv. Da fikk pipa en annen låt.

Det er ofte lett å dømme den læreren som står midt oppi en konflikt.

Ja, med kursing og opplæring kan mange bli flinkere til å takle vanskeligere elever også. Men spørsmålet er: skal læreren bruke tid på det? Hva er en lærer?

På meg virker det som om foreldrene til en del "Emiler" er fornøyd bare læreren klarer å holde eleven på skolen. Skolen blir et tilholdssted for eleven på dagtid. De har gitt opp å ha faglige mål for barnet sitt, og er bare opptatt av at dagen skal gå rundt.

Hvis det faglige skal ha størst vekt i skolen, må læreren slippe å bli sosialarbeider på heltid. For med de vanskeligste barna i klassen, er det det som skjer. Man må forhindre at andre barn blir slått, at eleven ødelegger materielle ting og at det er arbeidro i klassen. Tiden læreren ellers ville ha brukt på å undervise klassen går vekk til å forebygge og brannslukke rundt de urolige elevene.

Heldigvis har vi lært en god metode for å møte barn i fighter-relasjon ved vår skole, og vi har fått god veiledning i å jobbe med barn med ADHD. Det hjelper likevel ikke nok i hverdagen, så lenge man står mutters alene i klasserommet. Uansett hvordan en vrir og vrenger på det, stjeler disse barna dyrebar tid fra resten av klassen.

Er enig i det du skriver, men jeg tror du missforsto noe av hva jeg mente.

Jeg tror at enkelte barn har en personlighet og behov som det ikke er alle forundt og takle like godt. Noen lærere har en personlighet som gjør at de mye lettere kan takle Emil-elever. Andre har en personlighet som gjør dem spesielt egnet til å treffe de barna som er beskjedne og må heies frem. Noen har en langt større naturlig autoritet enn andre. Samme hvor profesjonelle lærere blir vil disse personlige egenskapene spille en meget stor rolle. Lærere kan ikke utdannes og profesjonaliseres bort fra sin personlighet.

Dette er etter mitt syn en i stor grad uutnyttet resurs i skolen. Man burde i langt større grad søke å "parre" de riktige lærere og elever.

Når Emils mamma skriver det hun gjør tyder det på at hennes Emil har en adferd og personlighet som generelt kan være en utfordring for en lærer. Men at enkelte kan takle det mye bedre enn andre. Jeg misstenker at dette har mer med personlighet å gjøre enn profesjonalitet.

Ville ikke mye være oppnådd om man kunne se litt ærlig på hvem som best kommer overens med Emil og hans likemenn? På hjemmebane fordeler vi foreldre oppgavene mellom oss etter hvem som takler ting best. Det innebærer ingen underkjennelse av den andre, men en anerkjennelse av fakta og en rasjonell resursbruk.

Med større mangfold innenfor den enkelte skole og ikke minst mellom skolene vil lærerne i større grad kunne rendyrke sine sterke sider, til fordel for de elevene som behøver akkurat dette. De vil også i større grad kunne slippe å slite seg ut med det de er mindre flinke til også de elevtypene de er mindre flinke til.

Jeg ser for meg Emil'er i skoler med mye gym og friluftsliv, der praktisk arbeid benyttes til å få inn norsk og matte. De lærerne som passer til å jobbe på slike skoler vil elske det og gjøre en flott jobb. Andre lærere vil ikke finne seg til rette i det hele tatt, men fungere utmerket i et annet pedagogisk opplegg og med en annerledes elevgruppe.

Hvordan vi enn snur og vender på det vil det alltid være elever som trenger ekstra støtte i et hvert pedagogisk opplegg. Men om valgmulighetene for elevene ble større, ville gruppen av elever som ikke finner seg til rette eller strever i fag bli mindre. Graden av misstilpasning vil også bli mindre.

mvh

[Gjest en lærer]

Er enig i det du skriver, men jeg tror du missforsto noe av hva jeg mente.

Jeg tror at enkelte barn har en personlighet og behov som det ikke er alle forundt og takle like godt. Noen lærere har en personlighet som gjør at de mye lettere kan takle Emil-elever. Andre har en personlighet som gjør dem spesielt egnet til å treffe de barna som er beskjedne og må heies frem. Noen har en langt større naturlig autoritet enn andre. Samme hvor profesjonelle lærere blir vil disse personlige egenskapene spille en meget stor rolle. Lærere kan ikke utdannes og profesjonaliseres bort fra sin personlighet.

Dette er etter mitt syn en i stor grad uutnyttet resurs i skolen. Man burde i langt større grad søke å "parre" de riktige lærere og elever.

Når Emils mamma skriver det hun gjør tyder det på at hennes Emil har en adferd og personlighet som generelt kan være en utfordring for en lærer. Men at enkelte kan takle det mye bedre enn andre. Jeg misstenker at dette har mer med personlighet å gjøre enn profesjonalitet.

Ville ikke mye være oppnådd om man kunne se litt ærlig på hvem som best kommer overens med Emil og hans likemenn? På hjemmebane fordeler vi foreldre oppgavene mellom oss etter hvem som takler ting best. Det innebærer ingen underkjennelse av den andre, men en anerkjennelse av fakta og en rasjonell resursbruk.

Med større mangfold innenfor den enkelte skole og ikke minst mellom skolene vil lærerne i større grad kunne rendyrke sine sterke sider, til fordel for de elevene som behøver akkurat dette. De vil også i større grad kunne slippe å slite seg ut med det de er mindre flinke til også de elevtypene de er mindre flinke til.

Jeg ser for meg Emil'er i skoler med mye gym og friluftsliv, der praktisk arbeid benyttes til å få inn norsk og matte. De lærerne som passer til å jobbe på slike skoler vil elske det og gjøre en flott jobb. Andre lærere vil ikke finne seg til rette i det hele tatt, men fungere utmerket i et annet pedagogisk opplegg og med en annerledes elevgruppe.

Hvordan vi enn snur og vender på det vil det alltid være elever som trenger ekstra støtte i et hvert pedagogisk opplegg. Men om valgmulighetene for elevene ble større, ville gruppen av elever som ikke finner seg til rette eller strever i fag bli mindre. Graden av misstilpasning vil også bli mindre.

mvh

Enig med du! (!) Men da er vi inne på spesialskoletankegangen igjen.

Da må barn nødvendigvis ofte bort fra sitt nærmiljø for å gå på skole: Ofte oppveies dette med at de trives bedre på den nye skolen.

[PieLill]

Ordfører;-) Det tror jeg på. Disse urolige barna er ofte MEGET intelligente, og vet hvordan de skal få læreren til å rive av seg håret....

Dessuten må de ha en vanvittig utholdenhet, slik mange av dem holder på i løpet av en dag.

Ja, jeg blir ikke overrasket om jeg finner mine "Emiler" i en synlig posisjon i samfunnet.

De fleste roer seg jo med tiden. Det har vi sett gjentatte ganger. Med foreldre som "Emils mamma" som engasjerer seg og ikke gir opp, går det ofte riktig så bra.

Jeg kjenner selv en Emil som kunne slite ut de fleste og havne oppi det meste.

Nå er han en ener og nyskaper innenfor sitt fag, og for øvrig dyktig på mange andre områder. At han kom dit var vel snarere til tross for enn på grunn av det norske utdanninssystemet.

Foreldrene derimot gjorde en fantastisk jobb. En av tingene de klarte var å aldri bebreide ham for å være den rastløse energibundten han var. De taklet han ut fra den han var, i stedet for å forsøke å redusere ham til noe mer håndterlig.

mvh

[PieLill]

Enig med du! (!) Men da er vi inne på spesialskoletankegangen igjen.

Da må barn nødvendigvis ofte bort fra sitt nærmiljø for å gå på skole: Ofte oppveies dette med at de trives bedre på den nye skolen.

Mye behøver ikke være spesialskoler, men bare forskjellige skoler.

Vi voksne velger jo sjeldent jobb ut fra vår adresse, men vår interesse. Hvorfor skulle ikke barna kunne gjøre det samme?

Om jeg hadde et bredt spekter av skoler å velge mellom, kunne jeg vært gal nok til å sende ungene på hver sin skole, om det var det som måtte til for at hver enkelt skulle få størst mulig utbytte av skoledagen. Men rent praktisk ville jeg ønsket at de kunne gå på den samme.

Om våre politikere kunne bruke mer av sin tid og energi på å definere målene for skolen, samt sørge for midler til å nå disse målene. _Og_ overlate til de som gjør jobben å definere veien, i stedet for å tre alskens reformer og revelusjoner ned over skolene. Da ville vi fått langt flere veier til Rom, og flere ville nådd dit.

mvh