Et savn!

[nøffgakkmøbææ]

He He

Måtte lese mitt eget innlegg en gang til for å se det "utenifra".

Selv om jeg mener det som står der og at det er mitt syn på saken, så går man jaggu litt i forsvar når andre kommenterer det! Sprøtt hva man godtar fra de man er glad i!

Jeg har brekt meg noen ganger ja, og jeg snørper munnen igjen når han prøver på noe som kan ligne "klining"

og en ting til:: det handler ikke om "å stikke" fra familien, mange har det rett og slett bare bedre på hver sin kant.

du fortjener noe bedre:)

[Lillemus]

Min kjære dusjer ikke hver dag, og han børster heller ikke tenner hver dag. Jeg ber ham om det, men han sier han vasker seg når han dusjer (han bruker ikke klut ellers). :-(

Jeg hadde rett og slett ikke klart å ha en kjæreste som er så til de grader urenslig. Han hadde vært på hodet ut av døra og absolutt ikke velkommen tilbake hos meg. Barn eller ikke barn.

[Gjest erfaren trebarnsmor]

Hei du!

Jeg er en av de få på denne tråden som faktisk kjenner seg litt igjen.

Jeg følte det sånn ovenfor mannen min for noen år siden. Mens jeg var gravid og etter. Han var ikke urenslig i det hele tatt, han dusja hver dag, men for meg føltes det ut som om han var et troll. det luktet og smakte slik at jeg brekte meg, men det viste seg at alt var oppe i hodet mitt! det var ikke tilfelle i det hele tatt , men etter å gitt ham en del sex i svangerskapet som jeg egentlig ikke ville(jeg hadde bare null lyst og synes det var flaut å si det siden vi pleide å ha sex veldig ofte),begynte det å føles kvalmt hver gang vi skulle "gjøre det", og jeg fant på unnskyldninger for å slippe.Det var altså min skyld HELE tiden og stakkar mannen min ante ugler i mose, men ante ikke hva som var galt.men nå er sexen vår fantastisk igjen. Vi måtte snakke litt alvorlig sammen, hvor jeg fortalte greia mi,VELDIG innpakket,skylte en del på graviditeten o.l

og fortalte ham at jeg måtte ta initiativ på mitt initiativ, og ikke når han maser om at jeg må ta initiativ.I mens måtte han bare være veldig tålmodig stakkars, og det lønte seg. Nå er sexen det beste i samlivet vårt nesten. Bare nesten altså. Så det du må gjøre er å stille krav til deg selv og til han.og sørg for å fortelle ham kravene deres Lykke til!Husk at det finnes både ups and downs her i livet og selv om alt føles håpløst nå, vil det lønne seg å være ærlig mot seg selv og holde ut nedturene

[Gjest FrøkenNN]

Dette høres ille ut.For en gris.

Forstår at det kan være vanskelig å bryte ut av et forhold.Men ingen fortjener et sånt sexliv.

Håper du har bedre tider i vente!

[Gjest life it`s hard sometimes]

Hei du!

Jeg er en av de få på denne tråden som faktisk kjenner seg litt igjen.

Jeg følte det sånn ovenfor mannen min for noen år siden. Mens jeg var gravid og etter. Han var ikke urenslig i det hele tatt, han dusja hver dag, men for meg føltes det ut som om han var et troll. det luktet og smakte slik at jeg brekte meg, men det viste seg at alt var oppe i hodet mitt! det var ikke tilfelle i det hele tatt , men etter å gitt ham en del sex i svangerskapet som jeg egentlig ikke ville(jeg hadde bare null lyst og synes det var flaut å si det siden vi pleide å ha sex veldig ofte),begynte det å føles kvalmt hver gang vi skulle "gjøre det", og jeg fant på unnskyldninger for å slippe.Det var altså min skyld HELE tiden og stakkar mannen min ante ugler i mose, men ante ikke hva som var galt.men nå er sexen vår fantastisk igjen. Vi måtte snakke litt alvorlig sammen, hvor jeg fortalte greia mi,VELDIG innpakket,skylte en del på graviditeten o.l

og fortalte ham at jeg måtte ta initiativ på mitt initiativ, og ikke når han maser om at jeg må ta initiativ.I mens måtte han bare være veldig tålmodig stakkars, og det lønte seg. Nå er sexen det beste i samlivet vårt nesten. Bare nesten altså. Så det du må gjøre er å stille krav til deg selv og til han.og sørg for å fortelle ham kravene deres Lykke til!Husk at det finnes både ups and downs her i livet og selv om alt føles håpløst nå, vil det lønne seg å være ærlig mot seg selv og holde ut nedturene

Tusen takk for at du ville dele dine erfaringer med meg!

Jeg er åpen for alle muligheter, og jeg hadde to tette graviditeter like før den syke ungen.

Alt jeg hadde i tankene var jo den ungen som var dødssyk, og den ungen hjemme som jeg ikke fikk se. (sykehuset var 50 mil unna hjemmet!)

Og min mann trengte nærhet og sex, mens det for meg ble helt fælt. Jeg låste hele kroppen, og gikk nok helt i vranglås..

Klart noe av dette kan være inni mitt hode, fikk jo hele mannen i vranghalsen den perioden der.

Han dusjer hver dag, men pikken får jo ikke tørket før den "glir" inn i forhuden og blir pakket inn i truse og bukse...

(har aldri vært glad i oralsex.., er jo opplært til at alt som har med kjønn å gjøre er æsj)

Men tannpussen er ikkeeksisterende tross mine forsøk med kjøp av elektrisk tannbørste osv...

Det jeg sliter mest med nå er skyldfølelese. Jeg mestrer ikke å gi mannen min hverken sex eller oralsex, eller annet enn musser. Jeg "lager en mur" slik at jeg ikke klarer å gi meg hen til han på noe område.

Hans sorg er at han ikke klarer å tenne kona si.. Men samtidig sier han at det er DU som er skyld i dette, jeg sa ifra for maaange år siden at DU måtte ordne opp i dette. DU må gi MEG det JEG vil ha osv....

Klart jeg må og burde det.. Jeg er så sliten har bare lyst å krype inn i meg selv, og gråte, gi meg lov til å gråte, for det gjør jeg jaggu ikke foran andre, ALDRI foran min mann ihvertfall!!

[Gjest Forrråværeærlig]

Jeg forstår hvordan du stiller opp for mannen din, og hvorfor du vil gjøre det godt. Jeg begynner også å ane hvilken tolmodighet du må ha med denne mannen.

Min eks kunne gjerne vært en liten miniutgave av mannen din. Han var også dårlig med tannpussen, noe jeg syns ble helt discusting, særlig da jeg ble gravid, og jeg ble veldig luktsensitiv. Han var slik også at han kunne dynke seg med parfyme, uavhengig av mengde. Jeg forsøkte å si det til han, men resultatet ble "sur og mutt".

Når vi elsket kunne han svette flere liter. Han ble dyvåt av svette, noe jeg syns ble utrolig kvalmt, da sex for meg er noe rent og fint som to mennesker har sammen. Han syns tilogmed det var bortkastet å dusje seg etter elskoven. Det kunne han gjøre om morgenen, når han skulle på jobb allikevel.

Jeg har ikke så stor tolmodighet som du. Jeg dro fra eksen min innen et år, etter at datteren vår var født. Jeg har aldri savnet den mannen etter bruddet. Jeg hadde brukt alt jeg eide og hadde for å like den mannen. Men det nyttet ikke.

Sa jeg noe om hans oppførsel, hygiene ol. ble han bare sur og mutt i flere dager. Og resultatet for meg ble manglende sexlyst, noe som for han var noe av det viktigste vi kunne ha i et forhold. (I følge han) Jeg mener hygiene og utseende har like stor betydning, og kanskje mer, enn det å får sex, bare for å få sex.

Jeg skjønner at dere sliter, og jeg skjønner at du gjerne vil være lojal mot mannen din. Ikke minst pga barna dine. Jeg beundrer tolmodiheten din. De fleste ville gitt opp for lenge siden, om de følte en slik avsky over lengre tid.

Jeg håper ikke du utstår i et slikt forhold lenge. Jeg håper ikke han tar knekken på selvtilliten din, og fratar deg gleden ved å ha sex senere.

Jeg håper inderlig du tar et oppgjør snart. Samme hvordan utfallet blir, håper jeg du får det godt. Det hadde du fortjent. At du IKKE har forsøkt, kan iallfall ingen frata deg!

[lonelyP]

Snakke med ham om dette? Klart man ikke vil ha sex med en mann som ikke steller seg. Du er ikke den eneste som får turn-off av det. Episoden i forbindelse med fødselen var direkte ufølsom av ham. Dere må lære å snakke sammen tror jeg.

[Gjest life it`s hard sometimes]

Tusen takk for mange gode svar, og at dere tok dere tid til å lese og sette dere inn i problemene.

Det er veldig godt å få innspill og andres syn på saken, jeg er nok ikke feilfri selv og må nok jobbe med meg selv og

[Gjest KariKruskakli]

Guri, skjønner at du får avsky for munnsex med en slik urenslig mann.

Her må du sette hardt mot hardt.

"Høytrykkspyling" før munnsex og tannpuss 3 ganger om dagen.

Ingen vask, ingen sex. Enkelt og greit.