Hva jeg gjør...

[Gjest Hmm]

er å gå gjennom hva jeg har gjort og hva jeg skal gjøre.

For 6 år siden, tok jeg et brudd med min samboer gjennom 8 år. Jeg var ung da jeg traff han, og på slutten levde vi mer som søsken, enn noe annet. Det var et vanskelig brudd, men følte at jeg trengte å komme videre ettersom jeg ikke ønsket et familieliv med han. Barn, hund, hus osv.

Vel, vel, det var nettopp det jeg ønsket, men ikke bare med han.

Så begynte ting å forandre seg, fikk en ny kjæreste, som jeg ble veldig glad i. Vi ønsket alt dette sammen, dvs barn, hus, katt osv. Han hadde en masse rot med personlig økonomi, så det luftslottet vi bygde sammen, endte med mine frustrasjoner over manglende praktisk oppfølging. Krangel, bråk og brudd.

Så gikk jeg videre i livet da. Traff mannen med stor M, og giftet meg med han. Vi planla hus, hjem, barn, og vi bygde et luftslott sammen. Et nydelig et... Akkurat det samme skjedde, på grunn av at jeg ønsket praktisk oppfølging, og han ønsket å bygge hytte, kjøpe scooter, vel, alt annet enn å legge opp litt egenkapital, rok forholdet vårt. Krangel, bråk, og brudd. Luftslottet forsvant som dukk for solen, og jeg gikk/separert.

Så ved en tilfeldighet traff jeg en ny mann, som flyttet inn til meg for en måned. (Kastet han ut da jeg oppdaget at han var utro mot sin samboer). Vel, uansett så bygde vi et fantastisk luftslott, hus, bil, båt, barn, og ja, hund. (Jeg liker ikke hunder, men lot han få det).

Kjærlighetssorg, igjen.

Føler meg vel litt som "Livet som skilt" nedenfor beskriver. Kaos.

Men så måtte jeg ta meg sammen. Hva skjer? Det der med luftslott, kontra krangel, bråk og brudd, var det viktig å finne ut av.

Nå begynner ting å falle på plass. Måtte uansett på universitetsbilioteket, og prøve å tilføre meg selv noen konkrete kunnskaper om samliv og sex(vel, det siste er det eneste som har fungert helt perfekt i disse forholdene).

Nå vil jeg ikke lenger, ha et luftslott. Det jeg vil ha er en mann, som jeg kan være nær ved. Dele tanker, og kunne prate om ulike temaer. Elske. Gi og ta, en som jeg føler kan åpne meg opp følelsesmessig, og som som jeg kan gjøre det samme med.

Har kommet fram til at det bak ethvert behov, finnes det også et krav som man må være villig til å tilfredstille hos den andre. Jeg ønsker å kunne snakke om tabutemaer også, selv om ikke alt skal tilfredstilles selvfølgelig, og at den andre parten skal kunne være en slags ventil i forholdet. Og masse tålmodihet.

Være villig til å legge bak seg all den skyldfølelsen, som man har tilegnet seg gjennom årene for alt mulig, det er en prosess som jeg ønsker å snakke med noen om. Bli kvitt, og dernest utvikle meg sammen med noen. Så får heller hus, hjem og barn og eventuelt en hund, komme når det kommer og ikke stresse så mye som det.

Jeg er begynt å komme over, tror jeg da, mine kjærlighetssorger. Det har vært steintøft.

Håper bare ikke det er jeg som tenker meg noe slikt, for da et også dette et luftslott som jeg er på full fart inn i.

Hva tror dere???

[oslogutt]

Det ser ut til at du er inne i det jeg vil kalle en riktig retning. Du legger om fokus fra ytre til indre ting. Dette er bra. Selv om de ytre tingene er viktig, så man likevel først basere seg på indre tingene. Med et litt avklart forhold til dette kan de ytre forholdene tilpasses. Dette blir jo veldig skjematisk, men jeg er sikker på rekkefølgen.

Det er mye som kan bli sagt om dette, men du aner det nok selv. Kjenn seg selv og vær tro mot deg selv.

[Goliath]

Tror du har kommet et godt stykke på vei mot realismen jeg. Ofte er det vel slik at vi har drømmer og ønsker om hvordan vi aller helst vil ha det. Og så blir det rammene og målet for hvor vi vil hen. Vi setter oss krav - ikke bare til en kommende partner, men også til hvordan forholdet med partneren skal være på alle områder for at vi skal bli fornøyd. Og det inkluderer alt det "materialistiske" som forholdet skal inneholde.

Problemet er bare at det virkelige livet ofte viser seg å være noe forskjellig fra den fantasien og det luftslottet man mentalt har bygget seg opp. Og hvor stor er da muligheten for å bli fornøyd?

Det virker som om du har kommet til den realistiske konklusjon at den eneste måten du kan bli lykkelig og fornøyd på er å redusere kravene og omfanget av dem - og ikke minst ta et skritt av gangen og la forholdet få utvikle seg naturlig, og ikke slik du har "forutbestemt" det.

Ønsker deg lykke til:-)

Mvh

[Goliath]

Tror du har kommet et godt stykke på vei mot realismen jeg. Ofte er det vel slik at vi har drømmer og ønsker om hvordan vi aller helst vil ha det. Og så blir det rammene og målet for hvor vi vil hen. Vi setter oss krav - ikke bare til en kommende partner, men også til hvordan forholdet med partneren skal være på alle områder for at vi skal bli fornøyd. Og det inkluderer også alt det "materialistiske" som du så gjerne vil at forholdet skal inneholde.

Problemet er bare at det virkelige livet ofte viser seg å være noe forskjellig fra den fantasien og det luftslottet man mentalt har bygget seg opp. Og hvor stor er da muligheten for å bli fornøyd?

Det virker som om du har kommet til den realistiske konklusjon at den eneste måten du kan bli lykkelig og fornøyd på er å redusere kravene og omfanget av dem - og ikke minst ta et skritt av gangen og la forholdet få utvikle seg naturlig, og ikke slik du har "forutbestemt" det.

Ønsker deg lykke til:-)

Mvh

[Gjest Hmm]

Tror du har kommet et godt stykke på vei mot realismen jeg. Ofte er det vel slik at vi har drømmer og ønsker om hvordan vi aller helst vil ha det. Og så blir det rammene og målet for hvor vi vil hen. Vi setter oss krav - ikke bare til en kommende partner, men også til hvordan forholdet med partneren skal være på alle områder for at vi skal bli fornøyd. Og det inkluderer også alt det "materialistiske" som du så gjerne vil at forholdet skal inneholde.

Problemet er bare at det virkelige livet ofte viser seg å være noe forskjellig fra den fantasien og det luftslottet man mentalt har bygget seg opp. Og hvor stor er da muligheten for å bli fornøyd?

Det virker som om du har kommet til den realistiske konklusjon at den eneste måten du kan bli lykkelig og fornøyd på er å redusere kravene og omfanget av dem - og ikke minst ta et skritt av gangen og la forholdet få utvikle seg naturlig, og ikke slik du har "forutbestemt" det.

Ønsker deg lykke til:-)

Mvh

Takk for fine svar... måtte bare spørre før jeg forvillet meg borti noe nytt, og svevende.

Nå tror jeg også at jeg har lært noe både riktig og viktig.

Realisme, er vel nettopp det jeg trenger nå.

Og skulle det vise seg i praksis at dette er rett, er det verdt alle de rundene jeg har gått med med meg selv som den skyldige, og mine eks'er som også har hatt det tøft på sin måte i perioder.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Du skriver et brev som er godt å lese. Når de dårlige valgene vi tidligere gjorde, får oss til å komme på andre spor, gir det selvtillit og trygghet. Det er jo det vi ønsker alle sammen, å lære av våre feil! Men det er lettere sagt enn gjort.

Lykke til videre.

[Gjest (Anonymous)]

Det ser ut til at du er inne i det jeg vil kalle en riktig retning. Du legger om fokus fra ytre til indre ting. Dette er bra. Selv om de ytre tingene er viktig, så man likevel først basere seg på indre tingene. Med et litt avklart forhold til dette kan de ytre forholdene tilpasses. Dette blir jo veldig skjematisk, men jeg er sikker på rekkefølgen.

Det er mye som kan bli sagt om dette, men du aner det nok selv. Kjenn seg selv og vær tro mot deg selv.

Jeg avsluttet et 15 år langt forhold pga jeg savnet følelser og kjærlighet, mens han mente jeg skulle være fornøyd med det matrialistiske. Fant meg så en som var like "følelseshungrig" som meg og våres forhold var som himmelrike. Etterhvert begynte denne personen og ruse seg, Jeg ønsket å være sterk nok til å kutte han, men var så utrolig glad i han at jeg aksepterte det meste i 4år. I desperasjonen nå gjorde jeg slutt og 3 uker etter var jeg utro for å tvinge han til å kutte meg ut, at han må ta valget.Hadde så smertefult inni meg at jeg måtte gjøre noe for å ødelegge savnet etter han. 3 personer har det nå vondt. Jeg elsker stoffmisbrukeren fortsatt av hele mitt hjerte. Han ble innlagt på psykiatrisk grunnet noia akkurat når jeg hadde vært utro og begynt å innlede forhold til denne andre. Jeg hadde så vondt av han at jeg kontaktet for å hjelpe han men måtte da fortelle at jeg har delevis forhold til en annen. Begge vil nå ha meg. Jeg vet ikke om jeg bør følge fornuft eller følelser. Jeg er helt fortvilet... noen gode råd..Oslogutt, du som var så sikker. Er det