seponering ssri

[Gjest AdneX]

SENSKADER AV ANTIDEPRESSIVA - HVA GJØRES FRA FAGLIG HOLD?

Åpent brev til helsemyndigheter, leger, legemiddelprodusenter og pasientforeninger

Her i Norge finnes det anslagsvis 10.000 mennesker[1] som har fått varige skader av SSRI-medikamenter, også kalt "lykkepiller".

S: jeg sitter med oversikt over 3% av norges befolkning. Det burde således finnes 300 i mitt område. Jeg kjenner ikke til en eneste. Hvordan har en beregnet seg frem til 10.000?

Nylig ble det avslørt at Statens Legemiddelverk visste om negative bivirkninger allerede for 15 år siden. Uten å informere om det.[2]

Det finnes ikke vitenskapelige bevis for at lavt serotoninnivå i hjernen fører til depresjon.[3]

De aller fleste opplever problemer når de skal seponere medisinen.

D: "De aller fleste" må være mer enn 50%. Jeg har behandlet direkte og via andre behandlere mange hundre, kanskje mer enn tusen med SSRI. Jeg har knapt opplevd at noen har harr disse bivirkningene. Igjen: Hva er beregningsgrunnlaget for påstanden "de aller fleste"?

Vi som fikk medisinene på 90-tallet, ble fortalt fire store løgner. Medisinene ble fremstilt som nødvendige, som grundig utprøvde, uten alvorlige bivirkninger, og som ikke-avhengighetsdannende.

Ettertiden har vist oss at medikamentene hverken var nødvendige, grundig utprøvde eller ufarlige. Sjokkerende nok er dette informasjon som fremdeles ikke blir formidlet til nye brukere.

S: Alle medisiner som godkjennes har gått gjennom de kvalitetskontroller som myndighetene krever.

Helsemyndigheters påstander kontra brukernes erfaringer

Det har vært gjengs oppfatning at bivirkningene ved bruk av nyere antidepressiva er milde og forbigående. Dette er ikke korrekt. Noen mennesker får en rekke psykiske og somatiske tilleggsplager under medisinering som de ikke hadde før. Plagene avtar ikke nødvendigvis selvom man seponerer medisinen.

De fleste SSRI-skadde beskriver senskadene som en slags kortslutning både i hjernen og kroppens autonome system. Tenker man på at dette er potente medikamenter som virker direkte inn på hjernens kjemiske struktur, burde det være innlysende at feilskjær kan forekomme.

Det har vært vist forbausende liten interesse fra faglig hold å finne ut hvorfor alvorlige bivirkninger og senskader forekommer. Fagekspertisen hevder at plagene pasientene får skyldes eskalering av den psykiske grunnlidelsen og ikke medikamentet.

Jeg skulle gjerne visst hvordan de kan komme til denne konklusjonen uten å utrede folk. Spesielt fordi dette ofte skjer mennesker som har levd i årevis med sjelelig smerte uten å være i nærheten av å oppleve de plager som de får under medisinering.

Bivirkninger er underrapportert

Fordi behandlere generelt er ganske ukjente med bivirkninger, forsøker de først å øke eller redusere dose eller bytte medikament istedet for å hjelpe pasienten med å seponere og håndtere problemene hensiktsmessig. Slik pågår forsøksmedisinering til skadene er irreversible. Da blir man tilbudt nye medisiner for plagene man har fått av SSRI!

Veldig mange pasienter opplever dessuten at behandler ikke sender inn meldeskjema til bivirkningsregisteret. Slik blir det en ond sirkel: bivirkningene du opplever, blir ikke registrert fordi de ikke finnes eller beskrives som sjeldne i Felleskatalogen.

Den norske Felleskatalogen inneholder langt færre bivirkninger på SSRI-medikamenter enn f.eks det amerikanske FDA-registeret.

Bukken som passer havresekken

Her i Norge har man krav på erstatning om man har blitt skadet av et medikament via Legemiddelforsikringspoolen(LMP).

De færreste som opplever alvorlige bivirkninger blir informert om dette. Bare en brøkdel av de som vet om LMP får hjelp fra sin behandler til å sende inn skadeskjema. Ingen får medhold i saker som gjelder SSRI.

Det som virkelig blir et dilemma i forholdet SSRI-skader og erstatning, er at de skadde hverken har energi eller nødvendige økonomiske midler til å fremme sin sak. For mens LMP skal være en instans for pasientene, fungerer de i virkeligheten som det motsatte. Både saksbehandlere og fageksperter hos LMP bruker tilsynelatende mye tid og krefter på å bevise at skader skyldes "psykdom" og ikke medikament. De tar ikke hensyn hverken til pasientens eller vedkommendes behandlers utsagn om at sannsynlighet for at årsakssammenheng medikament/skade er stor.

LMPs spesialister er aldri i direkte kontakt hverken med saksøker eller dennes behandler, men forholder seg utelukkende til journaler og epikrisker ofte skrevet på tidspunkt man ikke erkjente skader.

Kun en har fått medhold i LMP. Han er død.

Men alle som har opplevd alvorlige bivirkninger burde ha krav på erstatning. For de fleste av oss er det ingen trøst å ha overlevd. Vi burde få oppreisning for tapt livskvalitet, bl.a. fordi skadene er like invalidiserende som enhver alvorlig fysisk skade.

Hvem er de egentlige ekspertene?

Mitt inntrykk er at fagekspertisen generelt har begrenset kunnskap om alvorlige bivirkninger. Hadde de tatt brukernes erfaringer på alvor, kunne vi ha unngått mange problemer.

Det er for eksempel ikke slik at de eneste som opplever økt suicid- og selvskadingstendenser er barn under 18 år, eller at fenomenet bare forekommer ved oppstart eller seponering av medisin. Det er heller ikke slik at selvmordstanker og /eller selvskading er de eneste uttrykk for emosjonell ustabilitet som forekommer under medisinering. Mange får personlighetstrekk totalt ukarakteristisk for sin natur. De kan bli likegyldige, aggressive, deprimerte, promiskuøse, drikkfeldige.

Serotonin virker ikke bare i hjernen, men påvirker også de gastrointestiale, endokrine og cardiovaskulære systemer. Slik kan man pådra seg ernærings-, stoffskifte, og ledd-/muskelproblematikk. Alle symptomene kan føre til redusert helse og livskvalitet, langtids sykemelding, sosial isolasjon og manglende selvrespekt. Problemet med senskader er altså svært omfattende.

Nytteverdi?

Statens Legemiddelverk mener på sitt nettsted at nytteverdien ved SSRI-bruk er større enn bivirkningsrisiko. Her skriver de bl.a.: "I likhet med alle andre legemidler, medfører også SSRIene risiko for bivirkninger, og det er vanskelig å forutsi hvilke pasienter som vil få alvorlige bivirkninger.[5]

Slike uttalelser føles som (nok et) overgrep for oss som har blitt skadet.

Først benektet legemiddelverket alvorlige bivirkninger. Nå innrømmes de, men det regnes som rimelig at brukerne selv må bære ansvaret for skadene de har pådratt seg. Synes helsemyndighetene at dette er riktig?

Hva gjør helsemyndighetene for å finne ut av bivirkninger? Blir legemiddelprodusenter holdt ansvarlige for feilinformasjon? Er det opprettet egne studier uavhengige av legemiddelindustriens?

Stadig flere blir foreskrevet SSRI og ikke bare ved alvorlige depresjoner. Det er mer presserende enn noen gang å finne ut av hvem som kan ha nytte av disse medikamentene, og hvem som absolutt ikke skal ha dem.

Så lenge helsemyndigheter, legemiddelprodusenter og behandlere slurver med fakta, vil ingen føle seg trygge på at de som skal forvalte vår helse i virkeligheten gjør dŽt. Og jeg håper at mediene vil fortsette å skrive om skader til helsemyndighetene viser ansvar!

S: Det er ikke ført noen bevis for at de påstander som fremsettes her er korrekte.

Det har alltid vært, og det vil alltid være noen som påstår seg skadet og misforstått og som ønkser å få økonomisk gevinst av dette.

De referanser som finnes er fra en enkelt forsker og fra PULS!

Om PULS kan jeg si følgende:

Da de diskuterte om SSRI kunn egi økt fra for suicid, ba norges eneste professor i suicidologi om å få delta i programmet og i andre debattprogrammer om samme tema i NRK. Dette ble han nektet. NRK ville velge selv og kun ha med personer som støtter deres antipsykiatriske og ufaglige syn.

/NHD: "De aller fleste" må være mer enn 50%. Jeg har behandlet direkte og via andre behandlere mange hundre, kanskje mer enn tusen med SSRI. Jeg har knapt opplevd at noen har harr disse bivirkningene. Igjen: Hva er beregningsgrunnlaget for påstanden "de aller fleste"?/

Hvis du tenker på alle dem som du mener har "tilbakefall av grunnlidelse", egentlig har abstinens, så sitter du kanskje på beregningsgrunnlaget selv?

/NHD:Det har alltid vært, og det vil alltid være noen som påstår seg skadet og misforstått og som ønkser å få økonomisk gevinst av dette./

Og denne antagelsen baserer du på hva? At du eller Legemiddelforsikringen mener at det ikke er sammenheng mellom SSRI og skader, betyr ikke at folk som melder inn er lykkejegere.

Oppfatningen om at folk som ønsker info om det de mener er bivirkninger som trøbbelmakere og lykkejegere kan man kanskje forvente fra "mann i gata" men ikke av en fagperson.

/NHD: De referanser som finnes er fra en enkelt forsker og fra PULS!/

Det finnes mye dokumentasjon hos BBC, David Healy, forskning.no, etc, etc.

Jeg synes det er veldig rart at du avskriver det så bastant når du ukentlig får henvendelser fra folk som har problemer med piller. Hva kommer dette av?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takk.men at ingen i din praksis merker bivirkninger og seponeringsproblemer må være ren flaks. dine pasienter har vært veldig heldige.eller du har ikke fulgt opp. for akkurat det er en kjennsgjerning når det gjelder ssri. og de sier de leger/psykiatikere jeg har vært i kontakt med også, pluss at mange på dette forumet og andre har debattert det mer enn en gang . men takk for at du svarte. så trenger vi ikke være redde for langtidsvirkninger. som var det opprinnelige spørsmålet.

I min praksis er det mange som får bivirkninger:

Forbigående kvalme første uken. Noen få har fått vedvarende sterk kvalme og har måttet skifte til annen AD.

Økende angst de første 2-3 uker hos angstpasienter. Dette har vært taklet med opplysning, trygging og evt sobril 10 mg x 3 i 2-4 uker.

Forsinket orgasme (hos menn nesten utelukkende opplevd positivt) evt manglende evne til å få orgasme. Noen har bli bra for dette etter 2-3 mnd, noen har hatt hjelp av Tolvon 10 mg og noen har skiftet til annen type AD.

Seponeringsubehag i form av "strømstøt". Noen har rapportert dette. Det har alltid vært taklet ved litt manipulering med seponeringshastigheten.

Tilbakefall av sykdom under nedtrapping. Dette har vært taklet med forlengelse av behandlingen.

Jeg er arrogant nok til å trekke følgende sammenligning:

Ole Edvard Antonsen og jeg har samme merke trompet. Det høres likevel anderledes ut når han spiller enn når jeg spiller. Slik tror jeg det er med medisiner også. Noe avhenger av den behandleren som "spiller på dem".

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jaja, men her er det snakk om senskader og de får man gjerne ikke etter en ukes bruk.

De fleste kan fint tygge valium en uke også. Men bruk det minimum 3 måneder, slik dere anbefaler ssri, så tror jeg ikke du ville vært den samme akkurat.

Du vet jo historien min og jeg forstår ikke helt at du kan være så enspora?

Vi har hatt maange interessante diskusjoner og er stort sett uenige når det gjelder alt. Men jeg mener jo fortsatt at i enkelte tilfeller har du veldig rett.

Det beste tror jeg ville vært om man tok bivirkningene på alvor og kombinerte skolemedisin og naturmedisin. Jeg tror ikke at du har greid å behandle 100% av dine pasienter med et tilfredsstillende resultat!

Tenk deg mulighetene du hadde hatt om du kunne tilby de du ikke kunne behandle et alternativ? Som f.eks. de som blir syke av ssri.

Senskader er det ingen som har påvist. Vi kan ta den diskusjonen en annen gang.

Med 7-8 AD og like mange AP på markedet, er jeg dessverre ikke oppofrende nok til som frisk å prøve hver av dem i mer enn 3 mnd :-)