Puttelull og andre lærere

[Gjest en lærer]

http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=2006106020037&NL=1

Hva tror du/dere om dette?

[Gjest girasol]

Altså...

Jeg er enig i prinsippet tilpasset opplæring, og mener det er noe å strekke seg etter for både elever, foreldre, lærere og skolene. Jeg tror mye av grunnen til at målene ikke nåes er at de samme elevene som skal ha tilpasset opplæring, likevel skal gjennom akkurat den samme slutteksamen og de samme vurderingskriteriene (stort sett). Altså faller man som lærer for fristelsen til å jage alle elever gjennom den samme kverna okke som, fordi du vet at elevene kan stryke fordi målene i læreplanen ikke er nådd...

(OK, jeg jobber med større unger (ungdommer), og kan mest om dem, og ikke de aller minste...)

Mye av det som stopper meg fra å bedrive konstruktiv tilpasset opplæring er at jeg ikke har tid til å lage 150 forskjellige planer... Og hvis jeg skulle vært mentor for alle disse og, ville det ikke blitt noen form for undervisning i det hele tatt...

Men kanskje trengs egentlig ikke fellesundervisning? Det er en spennende tanke!...

Jeg har lyst til å høre hva flere her har å si, også hiver jeg meg utpå debatten etterhvert!

M.v.h.

[Callie]

Barn trenger veiledning, men og struktur og disiplin. Dette må øves på.

Ansvar for egen læring vet vi jo ikke funker for mange av elevene i den "inkluderende" norske skolen.

Trinn basert læring går an å gjennomføre, men for at lærerne skal ha energi igjen bør fagenes trinn fordeles på ulike lærere på samme trinn. Utkjørte lærere klarer ikke å lede nye ideer.

Men definitivt: Ja! Det burde være mer tilpasset for særlig de flinke elevene. På lærerhøgskolen spurte jeg pedagogikk-læreren om hun hadde noen tips om hva vi kan gjøre med de flinke elevene. Hun sa det ikke var dem vi måtte tenke for mye på for de klarte seg uansett hva vi gjorde... (Kjenner dette ergrere meg selv nå, mange år senere..)

På skolen vår har alle elevene mulighet til å være med i smarting-klubb. Dersom de hjemme og sammen med foreldrene vil lage et prosjekt som de kan ta med seg og dele med de andre på skolen, så blir dette tatt vare på/dokumentert i mappa deres. F.eks.var det en elev som lærte seg alle kommunene og kommunesentrene i Tyskland og laget et stort puslespill av disse. Dette fikk han ta med på skolen og vise de andre og deretter fikk han en stjerne på "smarting-medlemskortet" sitt. Medlemskortene henger i klasserommet. Alle elevene vet at det er frivillig og kommer i tillegg til andre lekser de må gjøre, så de som er lite motiverte er ikke lei seg for at de ikke får stjerner eller medlemsskap. (-Alle som prøver får medlemsskap med stjerne for hvert prosjekt. På slutten av skoleåret får den med flest stjerner bestemme en belønning, noe som klassen kan gjøre sammen.)

Det drives også noe liknende steg-undervisning på skolen vår, men så er det også flere som deler på å lage oppgavene på steget.

[Callie]

Barn trenger veiledning, men og struktur og disiplin. Dette må øves på.

Ansvar for egen læring vet vi jo ikke funker for mange av elevene i den "inkluderende" norske skolen.

Trinn basert læring går an å gjennomføre, men for at lærerne skal ha energi igjen bør fagenes trinn fordeles på ulike lærere på samme trinn. Utkjørte lærere klarer ikke å lede nye ideer.

Men definitivt: Ja! Det burde være mer tilpasset for særlig de flinke elevene. På lærerhøgskolen spurte jeg pedagogikk-læreren om hun hadde noen tips om hva vi kan gjøre med de flinke elevene. Hun sa det ikke var dem vi måtte tenke for mye på for de klarte seg uansett hva vi gjorde... (Kjenner dette ergrere meg selv nå, mange år senere..)

På skolen vår har alle elevene mulighet til å være med i smarting-klubb. Dersom de hjemme og sammen med foreldrene vil lage et prosjekt som de kan ta med seg og dele med de andre på skolen, så blir dette tatt vare på/dokumentert i mappa deres. F.eks.var det en elev som lærte seg alle kommunene og kommunesentrene i Tyskland og laget et stort puslespill av disse. Dette fikk han ta med på skolen og vise de andre og deretter fikk han en stjerne på "smarting-medlemskortet" sitt. Medlemskortene henger i klasserommet. Alle elevene vet at det er frivillig og kommer i tillegg til andre lekser de må gjøre, så de som er lite motiverte er ikke lei seg for at de ikke får stjerner eller medlemsskap. (-Alle som prøver får medlemsskap med stjerne for hvert prosjekt. På slutten av skoleåret får den med flest stjerner bestemme en belønning, noe som klassen kan gjøre sammen.)

Det drives også noe liknende steg-undervisning på skolen vår, men så er det også flere som deler på å lage oppgavene på steget.

Jeg jobber forresten på barnetrinnet.

Motivasjonen for å arbeide er stor, samt motivasjonen for å glede læreren.

Men ikke noe fritt her. Ulike oppgaver til alle (Men en lærer har kun et klassetrinn som hun/han jobber på hele tiden, så da blir det greit å beholde planene til neste år. Det kreves en skikkelig innsats fra samtlige lærere men så har du dem ihvertfall i ti år til neste læreplan kommer ;-)

[Gjest en lærer]

Altså...

Jeg er enig i prinsippet tilpasset opplæring, og mener det er noe å strekke seg etter for både elever, foreldre, lærere og skolene. Jeg tror mye av grunnen til at målene ikke nåes er at de samme elevene som skal ha tilpasset opplæring, likevel skal gjennom akkurat den samme slutteksamen og de samme vurderingskriteriene (stort sett). Altså faller man som lærer for fristelsen til å jage alle elever gjennom den samme kverna okke som, fordi du vet at elevene kan stryke fordi målene i læreplanen ikke er nådd...

(OK, jeg jobber med større unger (ungdommer), og kan mest om dem, og ikke de aller minste...)

Mye av det som stopper meg fra å bedrive konstruktiv tilpasset opplæring er at jeg ikke har tid til å lage 150 forskjellige planer... Og hvis jeg skulle vært mentor for alle disse og, ville det ikke blitt noen form for undervisning i det hele tatt...

Men kanskje trengs egentlig ikke fellesundervisning? Det er en spennende tanke!...

Jeg har lyst til å høre hva flere her har å si, også hiver jeg meg utpå debatten etterhvert!

M.v.h.

Jeg synes dette høres fantastisk ut, og om man får det til, og alle parter er fornøyd med ordningen ved denne skolen, og ikke bare utad i avisen, så er det jo flott.

Ja, det er mye tiden jeg også henger meg opp i. Tror det er viktig å starte mykt med stegark i et fag per halvår. Altså; når man skal starte med stegark og mentor-rollen, tror jeg det er lurt å ikke hive seg over alle fagene med en gang. Ved vår skole skal vi starte med norsk og matematikk det første året.

Jeg jobber i småskolen (vet det ikke heter det lenger, men det er så godt begrep!) og det er ikke bare bare å forlate klassen (nei, heter jo ikke det heller, - gruppa, da ;p) og være mentor for en elev. Hvem skal veilede og se til de andre? Jeg er alene. Og det skjer mye i løpet av en dag som jeg må ta del i. Det er ikke sjelden jeg må ordne opp i konflikter mellom elever (har noen elever i fighter-relasjon), og da blir det mye "vent litt" til eleven som skal bli veiledet alene.

Det er så mange sånne praktiske problemer jeg så gjerne skulle funnet en løsning på. Lurer på hvordan skoler som jobber slik løser dette???

[Gjest en lærer]

Barn trenger veiledning, men og struktur og disiplin. Dette må øves på.

Ansvar for egen læring vet vi jo ikke funker for mange av elevene i den "inkluderende" norske skolen.

Trinn basert læring går an å gjennomføre, men for at lærerne skal ha energi igjen bør fagenes trinn fordeles på ulike lærere på samme trinn. Utkjørte lærere klarer ikke å lede nye ideer.

Men definitivt: Ja! Det burde være mer tilpasset for særlig de flinke elevene. På lærerhøgskolen spurte jeg pedagogikk-læreren om hun hadde noen tips om hva vi kan gjøre med de flinke elevene. Hun sa det ikke var dem vi måtte tenke for mye på for de klarte seg uansett hva vi gjorde... (Kjenner dette ergrere meg selv nå, mange år senere..)

På skolen vår har alle elevene mulighet til å være med i smarting-klubb. Dersom de hjemme og sammen med foreldrene vil lage et prosjekt som de kan ta med seg og dele med de andre på skolen, så blir dette tatt vare på/dokumentert i mappa deres. F.eks.var det en elev som lærte seg alle kommunene og kommunesentrene i Tyskland og laget et stort puslespill av disse. Dette fikk han ta med på skolen og vise de andre og deretter fikk han en stjerne på "smarting-medlemskortet" sitt. Medlemskortene henger i klasserommet. Alle elevene vet at det er frivillig og kommer i tillegg til andre lekser de må gjøre, så de som er lite motiverte er ikke lei seg for at de ikke får stjerner eller medlemsskap. (-Alle som prøver får medlemsskap med stjerne for hvert prosjekt. På slutten av skoleåret får den med flest stjerner bestemme en belønning, noe som klassen kan gjøre sammen.)

Det drives også noe liknende steg-undervisning på skolen vår, men så er det også flere som deler på å lage oppgavene på steget.

Enig i det du skriver, og digget den smarting-klubben. Ingen foreldre som reagerer på begrepet smarting? Som om de som ikke er med er usmarte,liksom?

Har inntrykk av at det er mer prosjekter og hjemmebaserte oppgaver i USA, har en venninne som jobber der. Her i Norge går man mer og mer vekk fra lekser. Jeg synes det er synd, for jeg har sett elever blomstre når de har fått med seg ny kunnskap og bearbeidet den hjemme og så presentert eget arbeid for resten av gruppa på skolen dagen etter. Men det er en annen diskusjon.

Mvh

[Callie]

Enig i det du skriver, og digget den smarting-klubben. Ingen foreldre som reagerer på begrepet smarting? Som om de som ikke er med er usmarte,liksom?

Har inntrykk av at det er mer prosjekter og hjemmebaserte oppgaver i USA, har en venninne som jobber der. Her i Norge går man mer og mer vekk fra lekser. Jeg synes det er synd, for jeg har sett elever blomstre når de har fått med seg ny kunnskap og bearbeidet den hjemme og så presentert eget arbeid for resten av gruppa på skolen dagen etter. Men det er en annen diskusjon.

Mvh

På vår skole får alle en viss tid i uken der de skal gjøre lekser så og så lenge.

2. klasse skal jobbe med gloser/rettskrivning i 10 minutt, lese i 15 minutt og jobbe 10 minutt med matte. Når de så er ferdig med leksene, etter en dag eller noen etter en uke, får de nye. Elevene selv krysser av hver dag og blir sjekket av foreldrene at de bruker så mye tid på leksene. Lekselappen leveres inn hver mandag med foreldres underskrift.

Ok, på vår skole får de lekser i helgen også (Tilsvarende system, men kun en rubrikk som gjelder samme arbeidstider i helgen tilsammen..)...

Smarting-klubben er åpen for alle. En elev med mindre forutsetninger enn andre lager selvsagt prosjekt på egne premisser om de vil. Noen vil ikke bli assosiert og snes det er flaut å være smarting, men de trenger heller ikke å være med.

De informeres mye på første foreldremøte om frivilligheten og at det r viktig for foreldre også å poengtere at alle er flinke til noe og at man har ulike interesser. Noen ønsker å være med, andre ikke...

Trenger jeg å nevne at vi ikke er en offentlig skole?..

[Callie]

Jeg synes dette høres fantastisk ut, og om man får det til, og alle parter er fornøyd med ordningen ved denne skolen, og ikke bare utad i avisen, så er det jo flott.

Ja, det er mye tiden jeg også henger meg opp i. Tror det er viktig å starte mykt med stegark i et fag per halvår. Altså; når man skal starte med stegark og mentor-rollen, tror jeg det er lurt å ikke hive seg over alle fagene med en gang. Ved vår skole skal vi starte med norsk og matematikk det første året.

Jeg jobber i småskolen (vet det ikke heter det lenger, men det er så godt begrep!) og det er ikke bare bare å forlate klassen (nei, heter jo ikke det heller, - gruppa, da ;p) og være mentor for en elev. Hvem skal veilede og se til de andre? Jeg er alene. Og det skjer mye i løpet av en dag som jeg må ta del i. Det er ikke sjelden jeg må ordne opp i konflikter mellom elever (har noen elever i fighter-relasjon), og da blir det mye "vent litt" til eleven som skal bli veiledet alene.

Det er så mange sånne praktiske problemer jeg så gjerne skulle funnet en løsning på. Lurer på hvordan skoler som jobber slik løser dette???

Hun som er flinkest med dette på vår skole bruker noen timer i sommerferien på å starte med de første arkene med oppgaver. Mange oppgaveark i stigende vanskelighetsgrad blir laget. (De kan jo brukes om igjen etter hvert som andre elever kommer opp på samme nivå..)

Oppgavearkene får elevene med hjem og må skrive av oppgaven og løse dem hjemme. Deretter blir de tatt med på skolen igjen og en ny elev får de med hjem etterpå.

Tanken er også at man ikke skal være redd for å lære elevene for mye. Barn fra kinesiske skoler ville fått hakeslepp av det lave nivået som er i matematikk (særlig) i den norske skolen.

Det å gi nøtter er også en daglig del av skolen og eller/leksen.

På hjemmeleksen hver uke er det en ekstra nøtt som de som vil kan prøve å løse. Det kan være alt fra en rebus til et vanskelig spørsmål omkring et tema vi har jobbet med på skolen, eller noen ganger et enkelt spørsmål så alle får mestringsfølelse av at de har også klart en nøtt..

[Gjest girasol]

På vår skole får alle en viss tid i uken der de skal gjøre lekser så og så lenge.

2. klasse skal jobbe med gloser/rettskrivning i 10 minutt, lese i 15 minutt og jobbe 10 minutt med matte. Når de så er ferdig med leksene, etter en dag eller noen etter en uke, får de nye. Elevene selv krysser av hver dag og blir sjekket av foreldrene at de bruker så mye tid på leksene. Lekselappen leveres inn hver mandag med foreldres underskrift.

Ok, på vår skole får de lekser i helgen også (Tilsvarende system, men kun en rubrikk som gjelder samme arbeidstider i helgen tilsammen..)...

Smarting-klubben er åpen for alle. En elev med mindre forutsetninger enn andre lager selvsagt prosjekt på egne premisser om de vil. Noen vil ikke bli assosiert og snes det er flaut å være smarting, men de trenger heller ikke å være med.

De informeres mye på første foreldremøte om frivilligheten og at det r viktig for foreldre også å poengtere at alle er flinke til noe og at man har ulike interesser. Noen ønsker å være med, andre ikke...

Trenger jeg å nevne at vi ikke er en offentlig skole?..

T"renger jeg å nevne at vi ikke er en offentlig skole?.."

Det ante meg ;-)

Steiner? Montesorri?

[Callie]

T"renger jeg å nevne at vi ikke er en offentlig skole?.."

Det ante meg ;-)

Steiner? Montesorri?

Ikke noen alternativ pedagogikk men stor tro på ansvar, godt samarbeid mellom hjem og skole og disiplin.

[Gjest girasol]

Ikke noen alternativ pedagogikk men stor tro på ansvar, godt samarbeid mellom hjem og skole og disiplin.

Ok :-)

Men det er jo ikke så mange typer friskoler her til lands, det er jo stort sett enten pedagogiske eller livssynshensiktsmessige (som regel kristne) forhold som danner grunnlaget for friskolene ;-)

[PieLill]

Om ikkelærere får lov å tenke?

Spennende med nytenkning i skolen.

Det som slår meg med dette opplegget er at det i første rekke gir et individuelt tilpasset undervisnings_tempo_, men i svært liten grad er en individuelt tilpasset undervisnings_form_.

Den kateterundervisningen jeg vokste opp med favoriserte i stor grad de audielt flinke elevene. De som kunne høre etter og huske det læreren sa.

Dette nye systemet ser for meg ut til å favoriserer de visuelt flinke elevene med god konsentrasjon og indre motivasjon. De som er flinke til å lese seg til ting og som ikke så lett mister tråden.

Med gammeldags kateterundervisning kan f.eks. en dyslektiker med sterk lesevegring klare seg bra i fag som matte, naturfag og historie fordi mye kan læres ved å lytte til læreren. Om den samme eleven blir tvunget til å lese og rapportere seg til kunnskapene vil det læringsmessige utbyttet av undervisningen / progresjonen i faget kunne reduseres til 1/5.

Hvordan tilpasser man denne undervisningsformen til elever med dårlig konsentrasjon som bruker 10 minutter bare på å ta opp boken og finne fram blyanten? De som har større behov for at noen henger litt over dem, om de skal få gjort noe som helst. De som lett føler at ting vokser dem over hodet, selv om de evnemessig har gode forutsetninger for å løse oppgaven.

Er det en tenkning i skole på å også dele elever inn etter foretrukne undervisnings_former_? Eller kastes babyen ut med badevannet mhp "kateterundervisning" eller audiell læring?

mvh

[laban]

Enig i det du skriver, og digget den smarting-klubben. Ingen foreldre som reagerer på begrepet smarting? Som om de som ikke er med er usmarte,liksom?

Har inntrykk av at det er mer prosjekter og hjemmebaserte oppgaver i USA, har en venninne som jobber der. Her i Norge går man mer og mer vekk fra lekser. Jeg synes det er synd, for jeg har sett elever blomstre når de har fått med seg ny kunnskap og bearbeidet den hjemme og så presentert eget arbeid for resten av gruppa på skolen dagen etter. Men det er en annen diskusjon.

Mvh

Det er ikke alle offentlige skoler som toner ned leksene og prosjektene som må gjøres hjemme.

Derimot sløses det bort utrolig mye tid på skolen. Etter planen skal de f.eks. drive med et eller annet større arbeid i 4 timer i løpet av uka, og gjøre det ferdig hjemme. Så skjer det diverse ting slik at mesteparten av de 4 timene blir brukt til noe annet, ofte noe dilldall, og nesten alt må gjøres hjemme. Dette er normalt, ikke noe som skjer unntaksvis.

Jeg er helt utslitt etter å ha hatt en ungdomsskoleelev de tre siste årene. Jeg har brukt ca. 8 timer i uka i gjennomsnitt på ungdomsskolepensum disse årene. Spesielt enkelte fag føler jeg at jeg har kjørt helt alene, uten støtte fra skolen.

Datteren min er flink på skolen og greier mye selv, men ofte har de ingen sjanse til å klare alle disse prosjektene helt på egen hånd. Og når da veiledningen og arbeidstiden på skolen bare droppes, blir det mye opptil foreldrene om de får gjennomført det.

[Gjest en lærer]

Om ikkelærere får lov å tenke?

Spennende med nytenkning i skolen.

Det som slår meg med dette opplegget er at det i første rekke gir et individuelt tilpasset undervisnings_tempo_, men i svært liten grad er en individuelt tilpasset undervisnings_form_.

Den kateterundervisningen jeg vokste opp med favoriserte i stor grad de audielt flinke elevene. De som kunne høre etter og huske det læreren sa.

Dette nye systemet ser for meg ut til å favoriserer de visuelt flinke elevene med god konsentrasjon og indre motivasjon. De som er flinke til å lese seg til ting og som ikke så lett mister tråden.

Med gammeldags kateterundervisning kan f.eks. en dyslektiker med sterk lesevegring klare seg bra i fag som matte, naturfag og historie fordi mye kan læres ved å lytte til læreren. Om den samme eleven blir tvunget til å lese og rapportere seg til kunnskapene vil det læringsmessige utbyttet av undervisningen / progresjonen i faget kunne reduseres til 1/5.

Hvordan tilpasser man denne undervisningsformen til elever med dårlig konsentrasjon som bruker 10 minutter bare på å ta opp boken og finne fram blyanten? De som har større behov for at noen henger litt over dem, om de skal få gjort noe som helst. De som lett føler at ting vokser dem over hodet, selv om de evnemessig har gode forutsetninger for å løse oppgaven.

Er det en tenkning i skole på å også dele elever inn etter foretrukne undervisnings_former_? Eller kastes babyen ut med badevannet mhp "kateterundervisning" eller audiell læring?

mvh

Selvfølgelig, Pielill, betrakt i vei, du. Supert med andre enn læreres synspunkter. Beklager overskriften, den var ekskluderende ;-)

Jeg tror du er inne på noe vesentlig. Jeg har ennå til gode å se en undervisningsmetode som favner alle barn like godt. Samtidig tror jeg at ved å være mentor for et og et barn, kan man ta utgangspunkt i hvor akkurat det barnet står, og gjøre avtaler for hva man skal gjøre for å komme videre.

Hvor gjennomførbart det er, er en helt annen sak. Jeg er redd de gode intensjonene blir oppfylt, i en stressa og hektisk hverdag. Men om Bekkelaget har fått til en ordning som fungerer tar jeg av meg hatten for dem.

[PieLill]

Selvfølgelig, Pielill, betrakt i vei, du. Supert med andre enn læreres synspunkter. Beklager overskriften, den var ekskluderende ;-)

Jeg tror du er inne på noe vesentlig. Jeg har ennå til gode å se en undervisningsmetode som favner alle barn like godt. Samtidig tror jeg at ved å være mentor for et og et barn, kan man ta utgangspunkt i hvor akkurat det barnet står, og gjøre avtaler for hva man skal gjøre for å komme videre.

Hvor gjennomførbart det er, er en helt annen sak. Jeg er redd de gode intensjonene blir oppfylt, i en stressa og hektisk hverdag. Men om Bekkelaget har fått til en ordning som fungerer tar jeg av meg hatten for dem.

Jeg tror undervisningsformer som den som er beskrevet her har mye for seg. Det er særlig gledelig når offentlige skoler får til noe nyskapende.

Samtidig får jeg litt nervøse rykninger når ting fremstilles med såpass mye hallelujapreg. Entusiasme er flott når man skal introdusere nye ting. Men blir den for enerådende, kan den effektivt hindre sunn kritisk tenkning. Svakhetene og fallgrubene ved metoden som helhet og for enkeltelever kan bli borte i jubelbruset. Tar man ikke svakhetene ved en metode med i beregningen, vil kvaliteten på det som i utgangspunktet er et bra opplegg kunne bli elendig.

Jeg har ved noen tilfeller i skolesammenheng sett de negative utslagene av eksprimentering der man hadde for rett til å kunne ta feil.

En av fallgrubene jeg ser for meg er at elevene kan komme til å bruke uforholdsmessig mye tid på å administrere egen læring framfor å lære. Det kan nok også bli fristende for en del elever å gjøre seg litt dummere og tregere enn de er, for å slippe billigere. Og så var det elevene som trenger hyppige ytre innput for å ikke miste tråden.

For alt jeg vet, har de tenkt på alt dette og mye mer på Bekkelaget. Bare at vår tabloide presse ikke har tålmodighet til å formidle det så nyansert.

mvh

[puttelull]

Ehm... Dette innlegget så jeg nå på januar, jeg...;-/ Litt uttafor, kanskje!?