hvorfor er dere utro?

[Gjest mener ikke å dømme]

...dere som er det/har vært det? Prøver å forstå meg på dere, men kan ikke si at jeg kommer noen vei.

[yellow]

Hva er det du prøver å forstå egentlig?

Det er 1000 forskjellige grunner til at folk er utro...og tror ikke at det er noe å forstå / ikke forstå.

[Gjest ikke sort/hvitt]

Min holdning til dette temaet har alltid vært fyttirakkern!

Men nå som jeg har vært oppi smørjen selv, så har jeg endret litt syn på saken.

Dette betyr ikke at jeg godtar utroskap og synes set er en ok ting å gjøre.

For min del var det en rekke ting som kolliderte, og det hele er en komplisert ting som jeg sliter mye med enda, flere år etter.

En depresjon, langt nede, to tette svangerskap, mye sykdom i nær familie. oppi dette fikk jeg et veldig godt vennskap til en mann som jeg kjenner godt fra før. han hadde også en tøff tid da.

Vi fikk pratet, satt ord på ting, vi gråt og trøstet. Slike ting burde jeg jo delt med min mann, men på den tiden var vi begge helt på bunn, slitne, og aggressive. Vi klarte ikke finne tilbake tonen, og hverandre.

Etterhvert som jeg våknet til liv igjen, og ble bedre av depresjonen og tunge tanker, kom selvfølgelig forelskelsen også. Det er veldig logisk egentlig, når man har grått på hverandres skulder, liksom deler noe, og blir sett! (noe som ofte går i glemmeboken når man har små barn og travel hverdag)

Og en dag vi satt og snakket kom hendene våre borti hverandre, helt tilfeldig,

men de skjelvingene som begge fikk, den sulten som viste seg gjennom fingrene (som når man ser sultne kyss i en romantisk film) slo meg helt ut, ansiktene våre kom naturligvis nærmere hverandre, og hvem kan motstå dette. Et kyss var uunngåelig, dessverre..

Fortsettelsen ble deretter for å si det slik.

Idag er denne mannen noe helt spesielt for meg, men han ble aldri min. Jeg valgte å leve mitt liv med min familie, det er det eneste rett.

Men i mitt hjerte er der en flik som er hans, og bare hans.

Jeg vet det at jeg har en sånn liten bit av hans hjerte og.

En bittersøt erfaring som driver meg til vannvidd avogtil, det er vanskelig å leve med det som har skjedd, det er vanskelig å glemme.

Så idag vet jeg at de som har vært utro har en grunn, men de færreste vil noen gang vite hva grunnen var.

Folk er uhyre rask til å dømme, men plutselig en dag sitter du der selv.

[yellow]

Min holdning til dette temaet har alltid vært fyttirakkern!

Men nå som jeg har vært oppi smørjen selv, så har jeg endret litt syn på saken.

Dette betyr ikke at jeg godtar utroskap og synes set er en ok ting å gjøre.

For min del var det en rekke ting som kolliderte, og det hele er en komplisert ting som jeg sliter mye med enda, flere år etter.

En depresjon, langt nede, to tette svangerskap, mye sykdom i nær familie. oppi dette fikk jeg et veldig godt vennskap til en mann som jeg kjenner godt fra før. han hadde også en tøff tid da.

Vi fikk pratet, satt ord på ting, vi gråt og trøstet. Slike ting burde jeg jo delt med min mann, men på den tiden var vi begge helt på bunn, slitne, og aggressive. Vi klarte ikke finne tilbake tonen, og hverandre.

Etterhvert som jeg våknet til liv igjen, og ble bedre av depresjonen og tunge tanker, kom selvfølgelig forelskelsen også. Det er veldig logisk egentlig, når man har grått på hverandres skulder, liksom deler noe, og blir sett! (noe som ofte går i glemmeboken når man har små barn og travel hverdag)

Og en dag vi satt og snakket kom hendene våre borti hverandre, helt tilfeldig,

men de skjelvingene som begge fikk, den sulten som viste seg gjennom fingrene (som når man ser sultne kyss i en romantisk film) slo meg helt ut, ansiktene våre kom naturligvis nærmere hverandre, og hvem kan motstå dette. Et kyss var uunngåelig, dessverre..

Fortsettelsen ble deretter for å si det slik.

Idag er denne mannen noe helt spesielt for meg, men han ble aldri min. Jeg valgte å leve mitt liv med min familie, det er det eneste rett.

Men i mitt hjerte er der en flik som er hans, og bare hans.

Jeg vet det at jeg har en sånn liten bit av hans hjerte og.

En bittersøt erfaring som driver meg til vannvidd avogtil, det er vanskelig å leve med det som har skjedd, det er vanskelig å glemme.

Så idag vet jeg at de som har vært utro har en grunn, men de færreste vil noen gang vite hva grunnen var.

Folk er uhyre rask til å dømme, men plutselig en dag sitter du der selv.

*skriver under på denne*

:-)

[Prozak]

Min holdning til dette temaet har alltid vært fyttirakkern!

Men nå som jeg har vært oppi smørjen selv, så har jeg endret litt syn på saken.

Dette betyr ikke at jeg godtar utroskap og synes set er en ok ting å gjøre.

For min del var det en rekke ting som kolliderte, og det hele er en komplisert ting som jeg sliter mye med enda, flere år etter.

En depresjon, langt nede, to tette svangerskap, mye sykdom i nær familie. oppi dette fikk jeg et veldig godt vennskap til en mann som jeg kjenner godt fra før. han hadde også en tøff tid da.

Vi fikk pratet, satt ord på ting, vi gråt og trøstet. Slike ting burde jeg jo delt med min mann, men på den tiden var vi begge helt på bunn, slitne, og aggressive. Vi klarte ikke finne tilbake tonen, og hverandre.

Etterhvert som jeg våknet til liv igjen, og ble bedre av depresjonen og tunge tanker, kom selvfølgelig forelskelsen også. Det er veldig logisk egentlig, når man har grått på hverandres skulder, liksom deler noe, og blir sett! (noe som ofte går i glemmeboken når man har små barn og travel hverdag)

Og en dag vi satt og snakket kom hendene våre borti hverandre, helt tilfeldig,

men de skjelvingene som begge fikk, den sulten som viste seg gjennom fingrene (som når man ser sultne kyss i en romantisk film) slo meg helt ut, ansiktene våre kom naturligvis nærmere hverandre, og hvem kan motstå dette. Et kyss var uunngåelig, dessverre..

Fortsettelsen ble deretter for å si det slik.

Idag er denne mannen noe helt spesielt for meg, men han ble aldri min. Jeg valgte å leve mitt liv med min familie, det er det eneste rett.

Men i mitt hjerte er der en flik som er hans, og bare hans.

Jeg vet det at jeg har en sånn liten bit av hans hjerte og.

En bittersøt erfaring som driver meg til vannvidd avogtil, det er vanskelig å leve med det som har skjedd, det er vanskelig å glemme.

Så idag vet jeg at de som har vært utro har en grunn, men de færreste vil noen gang vite hva grunnen var.

Folk er uhyre rask til å dømme, men plutselig en dag sitter du der selv.

"Folk er uhyre rask til å dømme, men plutselig en dag sitter du der selv."

Og så? Selvfølgelig har man neppe noen absolutt garanti på at man aldri havner der selv. Men det gjør det da ikke noe bedre? Jeg dømmer da deg nøyaktig like mye av den grunn, og mener selvfølgelig også (her og nå) at jeg ville fortjent samme fordømmelsen selv.

"........................................."

[Gjest ikke sort/hvitt]

"Folk er uhyre rask til å dømme, men plutselig en dag sitter du der selv."

Og så? Selvfølgelig har man neppe noen absolutt garanti på at man aldri havner der selv. Men det gjør det da ikke noe bedre? Jeg dømmer da deg nøyaktig like mye av den grunn, og mener selvfølgelig også (her og nå) at jeg ville fortjent samme fordømmelsen selv.

"........................................."

--"Dette betyr ikke at jeg godtar utroskap og synes set er en ok ting å gjøre."--

Som du ser og skjønner så er dette noe jeg sliter med, og som jeg ikke godtar mer av den grunn.

MEN, jeg har fått et annet syn på hvorfor dette alikevel oppstår. Til syvende og sist er vi bare mennesker, med menneskelige følelser og lyster.

[Gjest nåvetdudet]

Ikke så mye å være stolt av, men årsaken er jo at man havner i en situasjon med sterk forelskelse i "feil" person, uten at man hverken av praktiske eller følelsesmessige grunner kan bryte sitt nåværende forhold over natten.

[Gjest lurer jeg også]

Var på klassefest for litt siden .... skremmende å se hvor mange der som rotet åpenlyst sammen, ja til og med overnattet på samme rom .... de var ikke gamlekjærester engang .... jeg satt da å lurte jeg også hvordan det er så enkelt å sette familien "på spill" pga et lite eventyr ....

[Gjest jeg vet ikke...]

Jeg har fått med meg hvorfor de gjør det, men ikke hvorfor de ikke klarer å motstå fristelser.

[Prozak]

--"Dette betyr ikke at jeg godtar utroskap og synes set er en ok ting å gjøre."--

Som du ser og skjønner så er dette noe jeg sliter med, og som jeg ikke godtar mer av den grunn.

MEN, jeg har fått et annet syn på hvorfor dette alikevel oppstår. Til syvende og sist er vi bare mennesker, med menneskelige følelser og lyster.

Ja, det er mange potensielle årsaker, og ting er så godt som aldri så sort/hvitt som enkelte fremstiller det. Men jeg protesterer når noen bruker nettopp det som en slags unnskyldning for det man gjør med fullt overlegg. Det er det ikke, og det er i seg selv ingen formildende omstendigheter.

"................................................"

[Gjest DronningLaban:-)]

Hva er det du prøver å forstå egentlig?

Det er 1000 forskjellige grunner til at folk er utro...og tror ikke at det er noe å forstå / ikke forstå.

Hei!

Dette er et langt svar så dersom du ikke er spesielt interessert i å høre en utro persons beretning om hvorfor hun var utro så bør du ikke begynne å lese det:-)

Det er like mange grunner til å være utro som det er mennesker som er utro. Jeg kan fortelle for min egen del hvorfor jeg var utro.

Har alltid vært veldig imot utroskap og vært en av de første til å fordømme andre som var utro. Uheldigvis! En skal ikke fordømme andre uansett hva de gjør. En kan ta avstand og ikke være enig men ikke fordømme.

Jeg har aldri sagt at jeg ikke kan forstå hvordan folk kan være utro og har sagt at det er en ting jeg aldri kunne gjort. Men jeg hadde da heller aldri vært i den situasjonen eller satt meg selv i den situasjonen heller tidligere.

Nårjeg var kjempeforelsket i min ektemann tankte jeg aldri tanken engang. Det var så helt totalt uaktuelt at noe slikt kunne skje med oss. Så kom de vanskelige årene. Mye krangling, snakket om skilsmisse, ingen nærhet eller dype samtaler. Alt var bare rutine for å få hverdagen til å gå rundt. Vi var svært forskjellige i utgangspunktet da vi ble sammen, og nå ble disse ulikhetene veldig mye større. Jeg kan beskrive det som å bo sammen med en bror eller enn venn. Ingen kjærlige følelser var igjen hos noen av oss. Men vi var glade i hverandre på en slik måte som med søsken og venner.

På fester og andre tilstelninger ble jeg alltid sittende å snakke med en venn av oss. Vi kunne snakke om alt. Vi har alltid kjent han og konen hans. Jeg har alltid likt han, men ALDRI sett på han som noe annet enn en god venn. Har aldri forstått konen hans som ikke satte mer pris på han:-) De hadde problemer i ekteskapet og vi hadde problemeri ekteskapet. Vi ble sittende timesvis å snakke om dette. Hjalp hverandre mye. Ingen intimitet eller snakk om oss i disse samtalene. Jeg og min mann prøvde familieterapi i 1/2 år. Min kamerat og hans kone prøvde dette i noen måneder. Etter en stund gikk disse fra hverandre og han ble alene. Vi fortsatte å snakke mye sammen.

Jeg kan ikke skjønne enda når og hvordan det hele skjedde men plutselig en kveld vi satt på fest sammen en hel gjeng (min ektemann også) og jeg skulle på toalettet kom min kammerat ut fra badet. uten noe som helst forvarsel så begynte vi å kysse og da var det gjort. Vi ble hodestups forelsket og klarte ikke være fra hverandre.

Jeg har aldri hatt det så godt og så fælt på samme tid noen gang før eller etter. I et par måneder gikk vi der helt tussette begge to. Klarte ikke la være å treffes men klarte heller ikke tanken på å treffes. Bare jeg fikk et glimt av han, så bilen hans utenfor butikken eller hørte stemmen hans utenfor huset holdt hjertet mitt på å briste. Jeg var så forelsket som jeg aldri noen gang har vært. Jeg bodde fremdeles sammen med mannen min, men vi så jo at det gikk mot slutten begge to, men vi hadde liksom ikke tatt det siste skrittet. Han visste eller ante ingen ting om meg og kammeraten. Vi hadde fremdeles ikke gjort annet en det kysset på denne tiden. Bare stjålne blikk. Men vi hadde snakket om at det aldri måtte skje igjen og vi prøvde virkelig.

Etter et par måneder skulle jeg ut på byen med et par venninner. Da vi skulle hjem kom vi bort fra hverandre og jeg tok taxi hjem med noen kjente. Deriblant var min kammerat... Da var det gjort. Vi klarte ikke motstå fristelsen, en skal aldri skylde på fylla, men jeg tror jeg gjør det likevel. Det hadde nok skjedd en eller annengang uansett, men ikke før jeg og min mann hadde skilt. Men nå ble det altså ikke slik. Vi hadde sex, veldig dårlig samvittighet og i tillegg kom mensen flere uker for sent og jeg var sikker på at jeg var gravid.

Etter en måned hadde jeg mannet meg opp nok til å fortelle det til min mann. Jeg sa at vi nå måtte skille oss, at det ikke fungerte og at jeg også hadde vært utro. Han var enig. Ble rasende for at jeg hadde vært utro. Jeg sa ikke med hvem, da jeg ikke ville at hele vennskapet med meg og min mann og min mann og hans kammerat skulle gå i stykker.

Oppsummering:

Jeg var utro mot en mann jeg var gift med men som jeg ikke elsket lenger. Jeg flyttet. Nå to år etter har jeg endelig blitt samboer med han jeg var utro med. Vi har bodd sammen noen måneder. Vært sammen i 1 1/2 år, oghar det fremdeles helt fantastisk sammen. Tror jeg har funnet drømmemannen i mitt liv.

Kan si at jeg angrer på at jeg var utro, mener at jeg skulle ventet til jeg var skilt. Men at jeg fulgte følelsene mine den gangen gjør at jeg nå endelig har fått et veldig godt liv sammen med en mann jeg elsker og som elsker meg.

[Icora Panter]

Min holdning til dette temaet har alltid vært fyttirakkern!

Men nå som jeg har vært oppi smørjen selv, så har jeg endret litt syn på saken.

Dette betyr ikke at jeg godtar utroskap og synes set er en ok ting å gjøre.

For min del var det en rekke ting som kolliderte, og det hele er en komplisert ting som jeg sliter mye med enda, flere år etter.

En depresjon, langt nede, to tette svangerskap, mye sykdom i nær familie. oppi dette fikk jeg et veldig godt vennskap til en mann som jeg kjenner godt fra før. han hadde også en tøff tid da.

Vi fikk pratet, satt ord på ting, vi gråt og trøstet. Slike ting burde jeg jo delt med min mann, men på den tiden var vi begge helt på bunn, slitne, og aggressive. Vi klarte ikke finne tilbake tonen, og hverandre.

Etterhvert som jeg våknet til liv igjen, og ble bedre av depresjonen og tunge tanker, kom selvfølgelig forelskelsen også. Det er veldig logisk egentlig, når man har grått på hverandres skulder, liksom deler noe, og blir sett! (noe som ofte går i glemmeboken når man har små barn og travel hverdag)

Og en dag vi satt og snakket kom hendene våre borti hverandre, helt tilfeldig,

men de skjelvingene som begge fikk, den sulten som viste seg gjennom fingrene (som når man ser sultne kyss i en romantisk film) slo meg helt ut, ansiktene våre kom naturligvis nærmere hverandre, og hvem kan motstå dette. Et kyss var uunngåelig, dessverre..

Fortsettelsen ble deretter for å si det slik.

Idag er denne mannen noe helt spesielt for meg, men han ble aldri min. Jeg valgte å leve mitt liv med min familie, det er det eneste rett.

Men i mitt hjerte er der en flik som er hans, og bare hans.

Jeg vet det at jeg har en sånn liten bit av hans hjerte og.

En bittersøt erfaring som driver meg til vannvidd avogtil, det er vanskelig å leve med det som har skjedd, det er vanskelig å glemme.

Så idag vet jeg at de som har vært utro har en grunn, men de færreste vil noen gang vite hva grunnen var.

Folk er uhyre rask til å dømme, men plutselig en dag sitter du der selv.

Jeg vet med 100 % sikkerthet at jeg ikke havner der! Og jeg dømmer. Selvkontroll er det noe vi mennesker har. .

Den brukes bare veldig sjelden i slike sammenhenger. Og da kan man vel ikke skylde på noen andre enn seg selv om man mister familien, huset osv. .

Knullet var jo viktigere enn det......

[Icora Panter]

Hei!

Dette er et langt svar så dersom du ikke er spesielt interessert i å høre en utro persons beretning om hvorfor hun var utro så bør du ikke begynne å lese det:-)

Det er like mange grunner til å være utro som det er mennesker som er utro. Jeg kan fortelle for min egen del hvorfor jeg var utro.

Har alltid vært veldig imot utroskap og vært en av de første til å fordømme andre som var utro. Uheldigvis! En skal ikke fordømme andre uansett hva de gjør. En kan ta avstand og ikke være enig men ikke fordømme.

Jeg har aldri sagt at jeg ikke kan forstå hvordan folk kan være utro og har sagt at det er en ting jeg aldri kunne gjort. Men jeg hadde da heller aldri vært i den situasjonen eller satt meg selv i den situasjonen heller tidligere.

Nårjeg var kjempeforelsket i min ektemann tankte jeg aldri tanken engang. Det var så helt totalt uaktuelt at noe slikt kunne skje med oss. Så kom de vanskelige årene. Mye krangling, snakket om skilsmisse, ingen nærhet eller dype samtaler. Alt var bare rutine for å få hverdagen til å gå rundt. Vi var svært forskjellige i utgangspunktet da vi ble sammen, og nå ble disse ulikhetene veldig mye større. Jeg kan beskrive det som å bo sammen med en bror eller enn venn. Ingen kjærlige følelser var igjen hos noen av oss. Men vi var glade i hverandre på en slik måte som med søsken og venner.

På fester og andre tilstelninger ble jeg alltid sittende å snakke med en venn av oss. Vi kunne snakke om alt. Vi har alltid kjent han og konen hans. Jeg har alltid likt han, men ALDRI sett på han som noe annet enn en god venn. Har aldri forstått konen hans som ikke satte mer pris på han:-) De hadde problemer i ekteskapet og vi hadde problemeri ekteskapet. Vi ble sittende timesvis å snakke om dette. Hjalp hverandre mye. Ingen intimitet eller snakk om oss i disse samtalene. Jeg og min mann prøvde familieterapi i 1/2 år. Min kamerat og hans kone prøvde dette i noen måneder. Etter en stund gikk disse fra hverandre og han ble alene. Vi fortsatte å snakke mye sammen.

Jeg kan ikke skjønne enda når og hvordan det hele skjedde men plutselig en kveld vi satt på fest sammen en hel gjeng (min ektemann også) og jeg skulle på toalettet kom min kammerat ut fra badet. uten noe som helst forvarsel så begynte vi å kysse og da var det gjort. Vi ble hodestups forelsket og klarte ikke være fra hverandre.

Jeg har aldri hatt det så godt og så fælt på samme tid noen gang før eller etter. I et par måneder gikk vi der helt tussette begge to. Klarte ikke la være å treffes men klarte heller ikke tanken på å treffes. Bare jeg fikk et glimt av han, så bilen hans utenfor butikken eller hørte stemmen hans utenfor huset holdt hjertet mitt på å briste. Jeg var så forelsket som jeg aldri noen gang har vært. Jeg bodde fremdeles sammen med mannen min, men vi så jo at det gikk mot slutten begge to, men vi hadde liksom ikke tatt det siste skrittet. Han visste eller ante ingen ting om meg og kammeraten. Vi hadde fremdeles ikke gjort annet en det kysset på denne tiden. Bare stjålne blikk. Men vi hadde snakket om at det aldri måtte skje igjen og vi prøvde virkelig.

Etter et par måneder skulle jeg ut på byen med et par venninner. Da vi skulle hjem kom vi bort fra hverandre og jeg tok taxi hjem med noen kjente. Deriblant var min kammerat... Da var det gjort. Vi klarte ikke motstå fristelsen, en skal aldri skylde på fylla, men jeg tror jeg gjør det likevel. Det hadde nok skjedd en eller annengang uansett, men ikke før jeg og min mann hadde skilt. Men nå ble det altså ikke slik. Vi hadde sex, veldig dårlig samvittighet og i tillegg kom mensen flere uker for sent og jeg var sikker på at jeg var gravid.

Etter en måned hadde jeg mannet meg opp nok til å fortelle det til min mann. Jeg sa at vi nå måtte skille oss, at det ikke fungerte og at jeg også hadde vært utro. Han var enig. Ble rasende for at jeg hadde vært utro. Jeg sa ikke med hvem, da jeg ikke ville at hele vennskapet med meg og min mann og min mann og hans kammerat skulle gå i stykker.

Oppsummering:

Jeg var utro mot en mann jeg var gift med men som jeg ikke elsket lenger. Jeg flyttet. Nå to år etter har jeg endelig blitt samboer med han jeg var utro med. Vi har bodd sammen noen måneder. Vært sammen i 1 1/2 år, oghar det fremdeles helt fantastisk sammen. Tror jeg har funnet drømmemannen i mitt liv.

Kan si at jeg angrer på at jeg var utro, mener at jeg skulle ventet til jeg var skilt. Men at jeg fulgte følelsene mine den gangen gjør at jeg nå endelig har fått et veldig godt liv sammen med en mann jeg elsker og som elsker meg.

Men hvorfor ikke si til mannen din først isedet at du ikke har det bra og ønsker en annen? Så kan han få valget om han ønsker å bli med ei som er utro eller ikke.

De som går så langt og er utro kan jo umulig ha det bra hjemme? Så hvorfor ikke da avslutte forholdet istedet for å såre en person man liksom skal være glad i?

Skjønner ikke hvordan noen kan se en øynene etterpå som de har såret så sterkt.

Synes det høres så dumt ut når noen sier de hadde en "god" grunn til å være utro. . Da kan man lisse godt slippe den andre personen fri.

[Gjest Samfunnskritiker]

Jeg tror msk er selvsentrerte av natur. Meg selv, meg og mitt kommer alltid først.

[Gjest DronningLaban:-)]

Men hvorfor ikke si til mannen din først isedet at du ikke har det bra og ønsker en annen? Så kan han få valget om han ønsker å bli med ei som er utro eller ikke.

De som går så langt og er utro kan jo umulig ha det bra hjemme? Så hvorfor ikke da avslutte forholdet istedet for å såre en person man liksom skal være glad i?

Skjønner ikke hvordan noen kan se en øynene etterpå som de har såret så sterkt.

Synes det høres så dumt ut når noen sier de hadde en "god" grunn til å være utro. . Da kan man lisse godt slippe den andre personen fri.

Jeg ville aldri sagt at jeg hadde god grunn til å være utro. Og ja selvfølgelig hadde det vært best å si fra før jeg var det. Men det var jo aldri noe jeg planla å være heller. Vi var på vei til å gå fra hverandre og han visste veldig godt at jeg ikke elsket han lenger. Han visste at jeg var forelsket i en annen for det hadde jeg sagt med det samme jeg fant det ut. Han visste også at vi hadde kysset. Var ærlig hele tiden bortsett fra at jeg ikke sa hvem han var, den personen jeg hadde forelsket meg i og senere var utro med.

Skulle så gjerne skrudd tiden tilbake og vært litt mer fornuftig, men det går som kjent ikke og derfor må jeg bare leve med at jeg har såret et av de menneskene her i verden som jeg er gladest i. Har gjort alt jeg kan i etterkant for å gjøre livet for min eksmann så greitt som mulig, men jeg vil ikke skru av mine egne følelser å kutte ut min store kjærlighet i livet slik han ønsker av meg.

[fuzzy76]

Jeg tror litt det er som med ran eller til og med mord. Det finnes "grunner", noen av dem er kanskje til og med formildende, men ingen av grunnene kan likevel unskylde handlingen.

[Gjest gift frøken]

Jeg har aldri vært utro, men om vi fortsetter med å ha sex så sjelden som nå vil jeg sikkert vurdere noe om noen år. Nei, ikke utroskap. Da gjør jeg det heller slutt først.

[Gjest Shit happens]

Plutselig står det en overdrevet sjarmerende ting der, og man har store problemer på hjemmebane.

[Angelica :o)]

Kanskje ulik sexlyst? Den ene vil ofte den andre aldri..

Jeg bare synser. Har ikke erfaring på området