Er skilsmisse det minste av to onder?

[Gjest jomer]

Det blir litt som fanden leser bibelen dette her og jeg skjønner at mange har hengt seg opp i at jeg og guttungen har et "spesielt bånd".

Men det betyr ikke at jeg er noe mindre glad i jenta og det betyr ikke at jeg ikke bruker mye tid på henne også.

I ønske nr. 1 sier jeg jo at jeg helst vil ha begge.. Men når det gjelder søskendelingsalternativet (som ikke er noe godt alternativ) så vil jeg ønske å ta meg av guttungen. Og grunnen er enkel: Jeg har en utmerket kommunikasjon med gutten og vi fungerer veldig godt sammen.

Mor og sønn kommuniserer ganske dårlig sammen og jeg synes hun har en veldig kjeftete tone mot ham.Dette har jeg tatt opp med henne. Jentungen fungerer like godt med begge.

Det jeg ønsker aller mest er selvfølgelig at hun erkjenner at hun har behov for å snakke med noen, hun også. Og at vi bruker tid på familieterapi og egenterapi.

Synes det virker som du kan "ofre" jenta til dragen jeg bare du får gutten. Så kan dragen og jenta bare seile sin egen sjø. Du ER nok utrolig egoistisk som ikke vil det beste for BEGGE barna og også hjelpe mor til dine barn å få det bedre, og kunne leve med barna sine. Det aller verste man kan gjøre er å DELE barna!!

[Gjest LOTUS78]

Synes det virker som du kan "ofre" jenta til dragen jeg bare du får gutten. Så kan dragen og jenta bare seile sin egen sjø. Du ER nok utrolig egoistisk som ikke vil det beste for BEGGE barna og også hjelpe mor til dine barn å få det bedre, og kunne leve med barna sine. Det aller verste man kan gjøre er å DELE barna!!

Han skriver jo at han ønsker begge barna, men at et nest best alternativ er at han får sønnen. Det er ut til at mor i følge han kommer bedre overrens med datteren enn sønnen.

Forøvrig har jeg ingen formening om dette, for det er et veldig vanskelig tema.

Han er glad i begge barna sine.

[Gjest lykke til]

Det kan hende hun er deprimert, har sosial angst eller et eller annet.

Samtidig er hun kommet inn i en vane med å være sur og bitter og innesluttet og lagt ansvaret for det på deg.

Det er jo mulig hun ikke elsker deg lenger og ønsker deg dit peppern gror. Det er jo mulig hun vil blomstre igjen alene eller sammen med en anne.

Det er jo også mulig at denne vanen er enkel å gjemme seg bak, og at hun regner med at du blir på grunn av ungene. Det er mulig hun føler hun kan behandle deg som hun vil fordi du blir uansett. Hun vet at du er glad i ungene.

Hun vet også at du mest sannsynlig ikke vil få foreldreretten ved en skilsmisse fordi du jobber fullt og hun har deltidsjobb og har dermed mest ansvar for barna.

Det jeg vil anbefale deg er:

1) Bestill time hos en familierådgiver, gå dit alene og søk råd om hva du kan gjøre for å få din kone i samtale. Fortell om din fortvilelse, at hun ikke vil bli med på familierådgivning osv.

2) Hvis hun fortsatt er like utilnærmelig gir du henne et ultimatum, enten vil hun samarbeide og jobbe for ekteskapet eller så blir det skilsmisse.

Det at du på forhånd har gått til familierådgiver og de vet at hun har nektet kan ved megling hjelpe deg når det gjelder barnefordelingen.

Jeg vet at en del kvinner ikke forventer at han skal be om skilsmisse, fortsatt er det vel kvinner som i 90% av tilfellene ønsker skilsmisse. Hun tror sikkert ikke at du vil gå til det drastiske skrittet det er å forlate henne.

http://www.f2f.no/

[Atene]

Det kan hende hun er deprimert, har sosial angst eller et eller annet.

Samtidig er hun kommet inn i en vane med å være sur og bitter og innesluttet og lagt ansvaret for det på deg.

Det er jo mulig hun ikke elsker deg lenger og ønsker deg dit peppern gror. Det er jo mulig hun vil blomstre igjen alene eller sammen med en anne.

Det er jo også mulig at denne vanen er enkel å gjemme seg bak, og at hun regner med at du blir på grunn av ungene. Det er mulig hun føler hun kan behandle deg som hun vil fordi du blir uansett. Hun vet at du er glad i ungene.

Hun vet også at du mest sannsynlig ikke vil få foreldreretten ved en skilsmisse fordi du jobber fullt og hun har deltidsjobb og har dermed mest ansvar for barna.

Det jeg vil anbefale deg er:

1) Bestill time hos en familierådgiver, gå dit alene og søk råd om hva du kan gjøre for å få din kone i samtale. Fortell om din fortvilelse, at hun ikke vil bli med på familierådgivning osv.

2) Hvis hun fortsatt er like utilnærmelig gir du henne et ultimatum, enten vil hun samarbeide og jobbe for ekteskapet eller så blir det skilsmisse.

Det at du på forhånd har gått til familierådgiver og de vet at hun har nektet kan ved megling hjelpe deg når det gjelder barnefordelingen.

Jeg vet at en del kvinner ikke forventer at han skal be om skilsmisse, fortsatt er det vel kvinner som i 90% av tilfellene ønsker skilsmisse. Hun tror sikkert ikke at du vil gå til det drastiske skrittet det er å forlate henne.

http://www.f2f.no/

"Det at du på forhånd har gått til familierådgiver og de vet at hun har nektet kan ved megling hjelpe deg når det gjelder barnefordelingen. "

På hvilken måte? Det er ikke familievernkontoret som bestemmer hvordan løsningen skal bli.