Den eneste store forbrytelse! ;-)

[laguna1365380434]

Jeg leser stadig innlegg her på de forskjellige forumene på temaene sjalusi, utroskap og regler. Og det slår meg at mange av dere er så strenge..! Når det kommer til akkurat disse temaene..Ellers er det mye live & let live, og ting blir stort sett plassert der de hører hjemme størrelsesmessig...fra bagateller til gigakriser..!;-)

Så jeg lurer på..Er det jeg som er helt kjørt i huet eller?! For jeg klarer nemlig ikke for mitt bare liv å forstå hvordan litt tilfeldig roting i fylla, eller til og med en overlagt knulleaffære med noen andre grunnet plutselig kåtskap, kan være det aller, aller verste en kjæreste ka gjøre mot en annen, og noe du ALDRI kan tilgi!

Jeg FATTER ikke at det er så viktig! Er det sex som definerer det viktigste i et parorhold? Jeg får meg ikke til å mene det. Etter den slags logikk, da ville jo et hvert og tilfeldig lite eventyr på byen være like betydningsfullt og ha like mye "loveglue" som et forhold med drømmemannen/kvinnen?

Jeg synes også sex er viktig, men til sitt bruk. Jeg skulle ogå selvfølgelig helst se at en kjæreste av meg ikke lot seg forføre av andre kvinner. Men et er langt fra mine eneste ønsker og de er slett ikke de viktigste, de som signaliserte definitiv og nådeløs oppsigelse uten mulighet for forklaring og godt vær.

Hvorfor er selv et helt vilt seriemonogami og jakten på den nye og helt perfekte alltid bedre enn å kunne være litt raus med en allerede elsket en?Hvorfor SKAL utroskap, uansett, være det aller kjipeste?

Kan noen forklare meg dette? Det er nemlig nesten INGEN som skjønner hva jeg mener her, og jeg skjønner ikke flekken tilbake!

HVORFOR er seksuelt utroskap det verste og mest utilgivelige og den største av alle samlivs tabuer, og er jeg wakco som ikke er enig?!

:-)

[Gjest mallet]

Det handler nok mer om brutt tillit enn om sexen i seg selv. Og den gjensidige tilliten er det aller viktigste i et forhold...

[laguna1365380434]

Det handler nok mer om brutt tillit enn om sexen i seg selv. Og den gjensidige tilliten er det aller viktigste i et forhold...

Jammen er det dn eneste måten å bygge og ha og evntuellt bryte tilitt på? Og hvorfor er den så soleklart den viktigste?

[Gjest mallet]

Jammen er det dn eneste måten å bygge og ha og evntuellt bryte tilitt på? Og hvorfor er den så soleklart den viktigste?

Det er neppe den eneste, men kanskje den vanligste? Jeg vet ikke om de fleste synes utroskap er mye verre enn andre alvorlige tillitsbrudd, kommer i farten ikke på noen eksempler på andre typer tillitsbrudd.

[Goliath]

Jeg tipper det er fordi det har med følelser (og ikke logikk:-) å gjøre, og at det derfor er så vanskelig å finne fornuftige argumenter mot det du skriver.

For det du skriver er helt fornuftig - mens kjærligheten som oftest er helt ufornuftig....:-)

[Gjest delvis enig]

Utroskap er vondt nok og skader forhold. Vil ikke forsvare det selvfølgelig. Det pussige er at her inne beskrives utroskap på samme måte som tortur, terror, mord, grovt tyveri, prostitusjon osv.

Tydelig at det koker over for noen. Et sinne som tenner hat og ærklæring av det er utilgivelig for all fremtid. Så er det bare å velte seg i ødeleggende bitterhet og forakt, gjerne ledsaget av hevntanker i verste fall.

Der finnes heller ingen tanker om hva man selv kunne ha gjort for å bidra til forebygging utroskapet, det vil si imøtekomme den andre partens behov.

[Gjest Persille]

Sjalusi handler ikke om fornuft - det handler om følelser, og de stemmer svært sjelden overens.

For meg er det graden av tillitsbrudd det går på - tror jeg.

Nå har jeg heldigvis ikke opplevd dette i voksen alder, men jeg ser for meg at jeg hadde blitt like forbannet jævelig sur om kjæresten min hadde hatt sex med en annen, som om han hadde skjult noe annet viktig for meg.

Det er ikke så ille om han bruker feriepengene på noe annet enn det vi hadde tenkt, men om han bruker opp alle pengene sine, belåner huset vårt og lar meg stå på gaten når det tvangsselges osv - så hadde ikke det vært mer tilgivelig for å si det sånn.

Og i følelsesverden, så er den fysiske kontakten med et annet menneske omtrent likestilt med å føle noe (kjærlighet) for et annet menneske, og dermed et grovt tillitsbrudd (for de fleste).

For meg, tja... Jeg skjønner hva du mener

Jeg tror nok jeg heller kunne tilgitt utroskap enn økonomisk ruin f.eks.

Nei, jeg vet ikke - det kommer vel an på hva man baserer hverdagen sin på vil jeg tro? Du slår meg ikke som en som tar så tungt på de følelsesmessige relasjonene, kanskje nettopp fordi du er knyttet til mange? Litt som meg...

Men om man bare er knyttet til den ene, og den ene "forlater" deg for en annen - da rammer det nok hardere...

Skal vi se, det ble ikke noe godt svar ut av dette - bare spekulasjoner

Men jeg skjønner hva du mener!

[filiokus81]

Jeg tror det er to store grunner til at seksuelt utroskap er det verste i verden for mange (sannsynligvis meg inkludert. Jeg har ikke opplevet det selv noen gang (*bank i bordet*), men tror jeg ville reagert akkurat som "alle andre" i et sånt tilfelle):

1. Sex er en svært intim handling. Ikke bare inn-ut og ferdig med det - men man er naken sammen med noen, tett inntil noen, og man deler noe som hører hjemme i et parforhold (i alle fall der man allerede befinner seg i ett!!). Det at jeg deler kroppen min med min kjære, er en tillitserklæring fra min side.

2. "Alle" mener at seksuell utroskap er det verste i verden. Man vet dermed i det man begir seg inn i en slik situasjon, at det er det mest "ulovlige" en kan ta seg til når en er i et forhold, og dermed blir tillitsbruddet komplett. Man VET at det ikke finnes noe verre liksom, og når man da gjennomfører like vel, ja da er utroskapen akkurat like ille som Hvermannsen vil ha det til.

Det blir en slags selvoppfyllende profeti, om man kan kalle det det.

Makes sense?

Dette vare bare litt kjappe tanker fra

[Gjest KariKruskakli]

Du er jammen enda rausere enn jeg trodde:)

Det er i grunnen vanskelig å svare på spørsmålet ditt, for det handler mer om følelser enn sunn fornuft.

Man vil jo helst være den eneste ene for mannen sin.

Vi er glade i hverandre og har valgt å leve livet sammen og få 3 barn sammen.

Det jeg og han har sammen i senga, føler jeg som spesielt og noe som tilhører bare oss to.

Jeg ville ha opplevd det som et enormt tilittsbrudd om han hadde vært utro, og det hadde nok gått på selvtilliten løs.

Fantasien min hadde antagelig løpt løpsk og ikke gitt meg fred noen gang.

Jeg ville ha følt det som et svik mot meg, mot oss, mot ungene,mot alt det vi hadde bygd opp sammen.

Fornuften sier meg at det ikke finnes den eneste rette. Det finnes mange.

Og det er mange vakre jenter der ute, som mannen min helt sikkert sikler etter i smug.

Men det er i grunnen helt greit. Det har jeg ingen problemer med.

Jeg vil bare ikke dele kroppen hans med andre jenter og pikken hans er min;). Sånn er det med den saken!

Dessuten vil jeg ikke ha sykdommer heller.

Det finnes andre ting som jeg vil betrakte som et like stort svik altså, men utroskap er nok et av de svikene jeg ville ha store probemer med å komme over. Jeg tror det ville ha ødelagt noe for alltid og det ville ha vært umulig å gå videre med forholdet.

Et lite fornuftig svar jeg gir deg, men det er bare slik jeg ville ha følt det.

[flisa]

det verste - vet jeg ikke om det hadde vært - det måtte vel vært overgrep på barn, mord el.

Men det er klart det er t vanvittig stort svik! Jeg hadde ikke kunnet glemme og tilgi noe sånt.

[flisa]

Det er neppe den eneste, men kanskje den vanligste? Jeg vet ikke om de fleste synes utroskap er mye verre enn andre alvorlige tillitsbrudd, kommer i farten ikke på noen eksempler på andre typer tillitsbrudd.

Spillegalskap?

[Gjest Settlers]

"For jeg klarer nemlig ikke for mitt bare liv å forstå hvordan litt tilfeldig roting i fylla, eller til og med en overlagt knulleaffære med noen andre grunnet plutselig kåtskap, kan være det aller, aller verste en kjæreste ka gjøre mot en annen, og noe du ALDRI kan tilgi!"

Åh, helvete, du og jeg er langt fra hverandre i meninger, altså.

Hvis min kjæreste knuller en annen i plutselig kåtskap, så er han ikke min kjæreste lenger. Det handler om å dele noe bare vi to skal dele, det handler om intimitet, troskap og tilhørighet. Og ikke minst handler det om respekt.

At du blir bedratt betyr ikke mye for deg (etter innlegget og dømme), og det synet vet sikkert kjæresten din om. Men min kjæreste og jeg, vi vet om synet _vi_ har, og hvilke følelser dette ville frembringe for _oss_ . Derfor ville det vært et svik, et stort svik. For oss.

For meg er det helt uforsåelig at du ser så lett på slike ting. Men deg om det :-) Det viktigste er jo at partneren har samme syn som en selv..

[mil1365380270]

Mange som sier det handler om følelser, ikke fornuft. Det kommer helt an på hvem man spør, tror jeg.

Noen mener seksuell sjalusi har med forplantning å gjøre. Du vil hindre barnefaren i å få forpliktelser for andre barn, han skal sørge for dine. Mannen vil ikke at kvinnen skal bruke tid og energi på barn som ikke er hans. Mannens sjalusi på dette området er ofte ekstremt sterk. De slår ihjel og går amok. Hindrer kvinner å vise kroppen, nekter de jobb utenfor hjemmet o.s.v. Verden er full av eksempler på hvordan man kan kontrollere partneren.

[Mrs. Wallace]

For meg er ikke seksuell utroskap det verste som kan skje. Kors på halsen. Ikke at jeg oppmuntrer til det eller ville heiet på sidelinje, altså - langt derifra. Men om mannen min skulle snuble i fylla en gang, er ikke det nødvendigvis verdens (eller forholdets) undergang.

Følelselsmessig utroskap, derimot, er jeg mye mer redd for. At han skulle innlede et langvarig forhold, med dertilhørende fortrolighet og lojalitet til en annen - DET er skrekken.

Men jeg må innrømme at så lenge vi har det bra sammen, bruker jeg ikke noe energi på å bekymre meg oveer noen av delene.

[Gjest kjærligheten overlever alt]

Neida, du er ikke wacko. Du høres ut som et rasjonelt, tenkende menneske som klarer å skille snørr og barter :-) En manglende evne til å tilgi sin kjæreste ... uansett grunn ... handler ikke om kjærlighet, slik jeg ser det, heller om egen uskikkerhet og eietrang.

Så risikerer jeg kanskje å få "halve dol" på nakken ... men jeg er enig med deg, laguna: Utroskap kan tilgis. Å ha sex med en annen, er ikke det verste som kan skje i et forhold. Dette er ikke det samme som å mene at utroskap er helt i orden. Ikke alle som ser nyansene her, tror jeg.

Tilgivelse handler om raushet og om en kjærlighet til seg selv så vel som til den som har gjort noe klandreverdig. Den som ikke tilgir, vil alltid måtte leve med sår som ikke gror. Dette er ikke kjærlighet. Hvis vi forsto rekkevidden av dette, kunne vi kanskje lettere også tilgi?

[Lillemus]

Man kunne gjort værre ting mot meg, som Flisa er inne på - overgrep mot ungene mine er det verste jeg kan forestille meg.

Men om min kjære hadde knullet en annen bak min rygg, det være seg i fylla eller klinkende edru, så hadde han ikke vært min kjære mer nei. Det som er mellom oss er noe som er nettopp mellom oss og jeg vil ikke klare å tilgi det om han skulle ødelegge det på en slik måte.

[amber sun]

Jeg er enig med deg laguna. Men vi er i fåtall.

Men jeg skjønner helt hva du mener, og av samme grunner som du oppgir og.

[Prozak]

Neida, du er ikke wacko. Du høres ut som et rasjonelt, tenkende menneske som klarer å skille snørr og barter :-) En manglende evne til å tilgi sin kjæreste ... uansett grunn ... handler ikke om kjærlighet, slik jeg ser det, heller om egen uskikkerhet og eietrang.

Så risikerer jeg kanskje å få "halve dol" på nakken ... men jeg er enig med deg, laguna: Utroskap kan tilgis. Å ha sex med en annen, er ikke det verste som kan skje i et forhold. Dette er ikke det samme som å mene at utroskap er helt i orden. Ikke alle som ser nyansene her, tror jeg.

Tilgivelse handler om raushet og om en kjærlighet til seg selv så vel som til den som har gjort noe klandreverdig. Den som ikke tilgir, vil alltid måtte leve med sår som ikke gror. Dette er ikke kjærlighet. Hvis vi forsto rekkevidden av dette, kunne vi kanskje lettere også tilgi?

Man kan også se på det på denne måten: Man kan tilgi, men ikke akseptere. Jeg hadde nok tilgitt noe slikt etterhvert, da jeg aldri går rundt og bærer nag over lang tid. Men jeg hadde ikke kunnet leve videre med vedkommende, nei. Ergo, ingen "sår som ikke gror" nødvendigvis.

På samme måte kan man jo også peke på de forholdene som aldri kommer seg, og som likevel tar slutt etter at den ene har vært utro, uansett hvor mye den andre ønsker å tilgi. Er seigpining - muligens for innvolverte bar i tillegg til de voksne - noe bedre?

Nei, dette er noe man individuellt må mene noe om for egen del. Det som er litt dumt her, er at bl.a du rakker ned på alle de andre som mener annerledes enn deg. Mens jeg ikke kan huske å ha sett noen som mener som meg rakke ned på de som mener som deg.

"............................................"

[Prozak]

"For jeg klarer nemlig ikke for mitt bare liv å forstå hvordan litt tilfeldig roting i fylla, eller til og med en overlagt knulleaffære med noen andre grunnet plutselig kåtskap, kan være det aller, aller verste en kjæreste ka gjøre mot en annen, og noe du ALDRI kan tilgi!"

Åh, helvete, du og jeg er langt fra hverandre i meninger, altså.

Hvis min kjæreste knuller en annen i plutselig kåtskap, så er han ikke min kjæreste lenger. Det handler om å dele noe bare vi to skal dele, det handler om intimitet, troskap og tilhørighet. Og ikke minst handler det om respekt.

At du blir bedratt betyr ikke mye for deg (etter innlegget og dømme), og det synet vet sikkert kjæresten din om. Men min kjæreste og jeg, vi vet om synet _vi_ har, og hvilke følelser dette ville frembringe for _oss_ . Derfor ville det vært et svik, et stort svik. For oss.

For meg er det helt uforsåelig at du ser så lett på slike ting. Men deg om det :-) Det viktigste er jo at partneren har samme syn som en selv..

Du sa et nøkkelord: Respekt. Jeg har ikke et så hellig forhold til sex som enkelte har - det er tross alt ikke noe mer magisk eller fantastisk enn en av de mest grunnleggende primærbehovene. Men den manglende respekten for en partner og et monogamt forhold man viser når man gjør slikt, setter punktum for ganske mye.

"..........................................."

[Prozak]

Jammen er det dn eneste måten å bygge og ha og evntuellt bryte tilitt på? Og hvorfor er den så soleklart den viktigste?

Om den er den viktigste eller mest "hellige" e.l. er vel ikke poenget, så lenge den åpenbart er en stor del av "tillits-helheten". Bryter man en viss andel av totalen mht. tillit, så hjelper det nesten ikke hva det er man har gjort. Kanskje.

".............................................."