Den eneste store forbrytelse! ;-)

[laguna1365380434]

Om den er den viktigste eller mest "hellige" e.l. er vel ikke poenget, så lenge den åpenbart er en stor del av "tillits-helheten". Bryter man en viss andel av totalen mht. tillit, så hjelper det nesten ikke hva det er man har gjort. Kanskje.

".............................................."

Jeg synes det ser ut til å gjelde utroskap i latterlig høy grad, og at andre tilittsbrudd blir, i mine øyne, plassert mere logisk i størrelsesorden.

[laguna1365380434]

Jeg tipper det er fordi det har med følelser (og ikke logikk:-) å gjøre, og at det derfor er så vanskelig å finne fornuftige argumenter mot det du skriver.

For det du skriver er helt fornuftig - mens kjærligheten som oftest er helt ufornuftig....:-)

;-) Det kan vel være noe der..

Men det er jo også noe man overfører som permanent verdi og måleenhet på andre? Som man ikke er så følelsesmessg involvert i som egen partner.

jeg har jo sett tusen eksempler på hvordan "alle" mener dump ham/henne her inne, samt at folk er udyr, monstre og de verste av forbrytere, og de burde henges opp ned etter bjellene om de så mye som tenkte på å kysse en annen en kjæresten, mens MYE annet blir sett gjennom fingrene med.

:-)

[laguna1365380434]

Utroskap er vondt nok og skader forhold. Vil ikke forsvare det selvfølgelig. Det pussige er at her inne beskrives utroskap på samme måte som tortur, terror, mord, grovt tyveri, prostitusjon osv.

Tydelig at det koker over for noen. Et sinne som tenner hat og ærklæring av det er utilgivelig for all fremtid. Så er det bare å velte seg i ødeleggende bitterhet og forakt, gjerne ledsaget av hevntanker i verste fall.

Der finnes heller ingen tanker om hva man selv kunne ha gjort for å bidra til forebygging utroskapet, det vil si imøtekomme den andre partens behov.

Jeg tviler heller ikke på at det kan være veldig kjipt, men jeg reagerer også på proposjonene, og den bastante uviljen mot å nyansere. Utroskap er utroskap og burde uten unntak være oppsigelsesgrunn liksom. Jeg forstår ikke den.

:-)

[Prozak]

Jeg synes det ser ut til å gjelde utroskap i latterlig høy grad, og at andre tilittsbrudd blir, i mine øyne, plassert mere logisk i størrelsesorden.

Det er individuellt. Og slikt er selvfølgelig også et produkt av samfunnet man lever i, i kombinasjon med følelsesmessige elementer (som også i stor er et produkt av det samme o.s.v.)

Selv driter jeg lagt f..n i hva andre gjør. Jeg gjør og mener som jeg føler for i den sammenhengen :-)

"......................................"

[laguna1365380434]

Sjalusi handler ikke om fornuft - det handler om følelser, og de stemmer svært sjelden overens.

For meg er det graden av tillitsbrudd det går på - tror jeg.

Nå har jeg heldigvis ikke opplevd dette i voksen alder, men jeg ser for meg at jeg hadde blitt like forbannet jævelig sur om kjæresten min hadde hatt sex med en annen, som om han hadde skjult noe annet viktig for meg.

Det er ikke så ille om han bruker feriepengene på noe annet enn det vi hadde tenkt, men om han bruker opp alle pengene sine, belåner huset vårt og lar meg stå på gaten når det tvangsselges osv - så hadde ikke det vært mer tilgivelig for å si det sånn.

Og i følelsesverden, så er den fysiske kontakten med et annet menneske omtrent likestilt med å føle noe (kjærlighet) for et annet menneske, og dermed et grovt tillitsbrudd (for de fleste).

For meg, tja... Jeg skjønner hva du mener

Jeg tror nok jeg heller kunne tilgitt utroskap enn økonomisk ruin f.eks.

Nei, jeg vet ikke - det kommer vel an på hva man baserer hverdagen sin på vil jeg tro? Du slår meg ikke som en som tar så tungt på de følelsesmessige relasjonene, kanskje nettopp fordi du er knyttet til mange? Litt som meg...

Men om man bare er knyttet til den ene, og den ene "forlater" deg for en annen - da rammer det nok hardere...

Skal vi se, det ble ikke noe godt svar ut av dette - bare spekulasjoner

Men jeg skjønner hva du mener!

Det var mange vettuge spekulasjoner der vel..Takk for svar!

Det er sikkert veldig mange som knytter generell intitet og seksuell intimitet så tett at de nesten ikke separeres, og det er jo vel og bra sikkert det..Og jeg har full forståelse for at utroskap er noe MANGE vill blitt både dypt såret og rasende over (selvom jeg personlig ville blitt mere såret over en god del andre ting.- uten dermed å si at jeg nødvendigvis ville forblitt helt uberørt)

Jeg bare reagerer litt på hvor vedtatt og fastslått det er at dette bare ER det groveste sviket og den absolutte mangelen på respekt...Jegfår det ikke til å stemme for egen del.

Jeg knytter de jeg er glad i veldig nært meg jeg altså..;-) Og gjør meg sårbar og inntagelig, og legger hodet på huggestabben- for love- som så mange andre..allikevel..Jeg hadde blitt MYE mere lei seg om han fant seg en ny sjelevenninne, stengte meg ute følelsesmessig, sluttet å le sammen med meg..Sånne ting..En om han snublet i fylla en gang..

Og selvsagt..Hadde han solgt tingene mine og satt meg på gata..DET hadde vært en biggie! :-I

:-)

[Gjest kjærligheten overlever alt]

Man kan også se på det på denne måten: Man kan tilgi, men ikke akseptere. Jeg hadde nok tilgitt noe slikt etterhvert, da jeg aldri går rundt og bærer nag over lang tid. Men jeg hadde ikke kunnet leve videre med vedkommende, nei. Ergo, ingen "sår som ikke gror" nødvendigvis.

På samme måte kan man jo også peke på de forholdene som aldri kommer seg, og som likevel tar slutt etter at den ene har vært utro, uansett hvor mye den andre ønsker å tilgi. Er seigpining - muligens for innvolverte bar i tillegg til de voksne - noe bedre?

Nei, dette er noe man individuellt må mene noe om for egen del. Det som er litt dumt her, er at bl.a du rakker ned på alle de andre som mener annerledes enn deg. Mens jeg ikke kan huske å ha sett noen som mener som meg rakke ned på de som mener som deg.

"............................................"

eeehhh ... har jeg rakket ned på noen?

[laguna1365380434]

Jeg tror det er to store grunner til at seksuelt utroskap er det verste i verden for mange (sannsynligvis meg inkludert. Jeg har ikke opplevet det selv noen gang (*bank i bordet*), men tror jeg ville reagert akkurat som "alle andre" i et sånt tilfelle):

1. Sex er en svært intim handling. Ikke bare inn-ut og ferdig med det - men man er naken sammen med noen, tett inntil noen, og man deler noe som hører hjemme i et parforhold (i alle fall der man allerede befinner seg i ett!!). Det at jeg deler kroppen min med min kjære, er en tillitserklæring fra min side.

2. "Alle" mener at seksuell utroskap er det verste i verden. Man vet dermed i det man begir seg inn i en slik situasjon, at det er det mest "ulovlige" en kan ta seg til når en er i et forhold, og dermed blir tillitsbruddet komplett. Man VET at det ikke finnes noe verre liksom, og når man da gjennomfører like vel, ja da er utroskapen akkurat like ille som Hvermannsen vil ha det til.

Det blir en slags selvoppfyllende profeti, om man kan kalle det det.

Makes sense?

Dette vare bare litt kjappe tanker fra

Det var mye å tenke på der! :-) Det er alltid litt greit å få høre andre tanker..På temaer der jeg virkelig ikke føler jeg trår i takt med resten av befolkningen! :-)

[Prozak]

eeehhh ... har jeg rakket ned på noen?

Beklager - dårlig formulering. Du "rakker ned" på andres meninger om dette, ved å antyde at de som mener at utroskap er totalt uakseptabelt ikke "skiller snørr og barter" etc. Ikke værre enn det :-)

"............................................"

[laguna1365380434]

Du er jammen enda rausere enn jeg trodde:)

Det er i grunnen vanskelig å svare på spørsmålet ditt, for det handler mer om følelser enn sunn fornuft.

Man vil jo helst være den eneste ene for mannen sin.

Vi er glade i hverandre og har valgt å leve livet sammen og få 3 barn sammen.

Det jeg og han har sammen i senga, føler jeg som spesielt og noe som tilhører bare oss to.

Jeg ville ha opplevd det som et enormt tilittsbrudd om han hadde vært utro, og det hadde nok gått på selvtilliten løs.

Fantasien min hadde antagelig løpt løpsk og ikke gitt meg fred noen gang.

Jeg ville ha følt det som et svik mot meg, mot oss, mot ungene,mot alt det vi hadde bygd opp sammen.

Fornuften sier meg at det ikke finnes den eneste rette. Det finnes mange.

Og det er mange vakre jenter der ute, som mannen min helt sikkert sikler etter i smug.

Men det er i grunnen helt greit. Det har jeg ingen problemer med.

Jeg vil bare ikke dele kroppen hans med andre jenter og pikken hans er min;). Sånn er det med den saken!

Dessuten vil jeg ikke ha sykdommer heller.

Det finnes andre ting som jeg vil betrakte som et like stort svik altså, men utroskap er nok et av de svikene jeg ville ha store probemer med å komme over. Jeg tror det ville ha ødelagt noe for alltid og det ville ha vært umulig å gå videre med forholdet.

Et lite fornuftig svar jeg gir deg, men det er bare slik jeg ville ha følt det.

Takk! ;-) Tror jeg..;-)

Veldig grei forklaring det der..Og jeg forstår jo hvordan en kan føle det sånn, rent personlig, selvom jeg ikke føler det ville være det verst for meg og i mine forhold.

Jeg synes du forklarte det kjempefint!

Det som forundrer meg litt er at det har blitt en sånn alment vedtatt størrelse..At det sånn logisk liksom skal omtrent ha ensstatus som defintiv utkastelsegrunn..Da synes jeg ofte det blir kjørt litt ut av proposjon.

:-)

[laguna1365380434]

"For jeg klarer nemlig ikke for mitt bare liv å forstå hvordan litt tilfeldig roting i fylla, eller til og med en overlagt knulleaffære med noen andre grunnet plutselig kåtskap, kan være det aller, aller verste en kjæreste ka gjøre mot en annen, og noe du ALDRI kan tilgi!"

Åh, helvete, du og jeg er langt fra hverandre i meninger, altså.

Hvis min kjæreste knuller en annen i plutselig kåtskap, så er han ikke min kjæreste lenger. Det handler om å dele noe bare vi to skal dele, det handler om intimitet, troskap og tilhørighet. Og ikke minst handler det om respekt.

At du blir bedratt betyr ikke mye for deg (etter innlegget og dømme), og det synet vet sikkert kjæresten din om. Men min kjæreste og jeg, vi vet om synet _vi_ har, og hvilke følelser dette ville frembringe for _oss_ . Derfor ville det vært et svik, et stort svik. For oss.

For meg er det helt uforsåelig at du ser så lett på slike ting. Men deg om det :-) Det viktigste er jo at partneren har samme syn som en selv..

Vi kan ikke alle være like..! ;-) Og selvsagt..Ens partner bør en jo kjenne såpass godt at en vet sånn ca hvor man ligger i landskapet på meninger om mye og mangt.

Jeg bare skjønner dere ikke helt, dere som mener at det er så veldig, veldig viktig, og selve hovedforbrytelsen på et vis. men nå har jeg jo fått noen svar på hvordan mnge tenker, og det var interessant!

:-)

[laguna1365380434]

Mange som sier det handler om følelser, ikke fornuft. Det kommer helt an på hvem man spør, tror jeg.

Noen mener seksuell sjalusi har med forplantning å gjøre. Du vil hindre barnefaren i å få forpliktelser for andre barn, han skal sørge for dine. Mannen vil ikke at kvinnen skal bruke tid og energi på barn som ikke er hans. Mannens sjalusi på dette området er ofte ekstremt sterk. De slår ihjel og går amok. Hindrer kvinner å vise kroppen, nekter de jobb utenfor hjemmet o.s.v. Verden er full av eksempler på hvordan man kan kontrollere partneren.

Men det er jo i så tilfelle ikke særlig positivt og knskje noe man bør prøve å bremse litt og ikke hause frem som riktige og vedtatte sannheter da? :-o

[laguna1365380434]

For meg er ikke seksuell utroskap det verste som kan skje. Kors på halsen. Ikke at jeg oppmuntrer til det eller ville heiet på sidelinje, altså - langt derifra. Men om mannen min skulle snuble i fylla en gang, er ikke det nødvendigvis verdens (eller forholdets) undergang.

Følelselsmessig utroskap, derimot, er jeg mye mer redd for. At han skulle innlede et langvarig forhold, med dertilhørende fortrolighet og lojalitet til en annen - DET er skrekken.

Men jeg må innrømme at så lenge vi har det bra sammen, bruker jeg ikke noe energi på å bekymre meg oveer noen av delene.

Jeg er sånn ca 117 % enig med deg. Sånn tenker jeg også.

:-)

[Gjest kjærligheten overlever alt]

Beklager - dårlig formulering. Du "rakker ned" på andres meninger om dette, ved å antyde at de som mener at utroskap er totalt uakseptabelt ikke "skiller snørr og barter" etc. Ikke værre enn det :-)

"............................................"

du verden!

[laguna1365380434]

Neida, du er ikke wacko. Du høres ut som et rasjonelt, tenkende menneske som klarer å skille snørr og barter :-) En manglende evne til å tilgi sin kjæreste ... uansett grunn ... handler ikke om kjærlighet, slik jeg ser det, heller om egen uskikkerhet og eietrang.

Så risikerer jeg kanskje å få "halve dol" på nakken ... men jeg er enig med deg, laguna: Utroskap kan tilgis. Å ha sex med en annen, er ikke det verste som kan skje i et forhold. Dette er ikke det samme som å mene at utroskap er helt i orden. Ikke alle som ser nyansene her, tror jeg.

Tilgivelse handler om raushet og om en kjærlighet til seg selv så vel som til den som har gjort noe klandreverdig. Den som ikke tilgir, vil alltid måtte leve med sår som ikke gror. Dette er ikke kjærlighet. Hvis vi forsto rekkevidden av dette, kunne vi kanskje lettere også tilgi?

Jeg synes du skrev så mye fint der..:-) Jeg tror også mange gjør seg slv en bjørnetjeneste ved å være så strenge og ikke tilgi.

Finne ny istedet for å reparere se og andre..Jeg mener..jeg forstår at det kan være vondt og at det kan være et svik.. Men jeg tror man kanskje svikter mere med å forlange jernregler der det finnes hundreprosent absolutter mot menneskelige feil.

:-)

[laguna1365380434]

Jeg er enig med deg laguna. Men vi er i fåtall.

Men jeg skjønner helt hva du mener, og av samme grunner som du oppgir og.

:-) Men amber, du er jo vettug, det har jeg alltid visst!

Hyggelig at du forstår hva jeg mener, men jeg hadde en liten anelse..;-)

[laguna1365380434]

Jeg tror seksuelt utroskap er et av de vanligste tillitsbrudd. Andre ting som sikkert kunne være vel så viktig, lovbrudd, økonomisk svik, annen alvorlig illojalitet m.m. er ikke så hyppig forkommende. For min egen del ville vold vært alvorligere enn utroskap, det betyr ikke at jeg tar lett på utroskap, men vold ville vært utilgivelig. Folk tilgir sjelden STORE løgner uansett, jeg tror utroskap bare er en av de vanligste løgnene og derfor virker så viktig. Folk har vel ikke vurdert hva de ville ha gjort hvis ektefellen ble tatt for underslag f.eks., eller underslag mot deg eller et familiemedlem, fordi det blir så hypotetisk og lite sannsynlig scenario. utroskap derimot, det ser man at skjer, og man gjør derfor opp seg en mening på forhånd om hvordan man ville ha reagert (selvom mange tilgir det når det kommer til stykket).

Intersant! Jeg høerer hva du sier og tygger litt på det! :-)

[laguna1365380434]

Nå er det vel slik at det er forholdets art og alvor, måten utroskapen foregår på, hvor lenge det eventuelt har pågått, om det innrømmes av vedkommende selv eller om det må bringes til den bedratte av andre med på å påvirke svikets art og omfang. Et sidesprang som vedkommende forteller på eget initiativ er ikke så alvorlig som et forhold som bevisst har sjult over tid og vært skjult etter beste evne mens andre visste dette.

Jeg mener også at utroskap faktisk har nyanser..Og det er blandt annet det jeg etterlyste litt..For det virker som det er manmge som synes det er kroken på døra og takk og farvel uansett..Og a det ikke er den minste llle forskjell på å kysse litt på en bamfager blondinne kl 4 om natta på byen, og å ha planlagte orgier med svigermor på eget soverom, med din håndstjålne kondomer, likom..For å sette det på en spiss spiss..;-)

[laguna1365380434]

Jeg er så ufattelig enig med deg laguna!!! Men her inne er de fleste uenig med oss, og av den grunn holder jeg meg som regel langt unna samlivsforumet.

Seksuell utroskap er ikke en sånn kjempe big deal for meg. Altså det er ikke greit, men jeg gjør det nok ikke slutt av den grunn hvis han er ærlig og i tillegg sier at det er bare meg han elsker. Men jeg har skjønt at det er jeg som er rar for i min venninne gjeng er det kun meg og en til som tenker sånn.

Så bra...Jeg pleier å føle meg litt alene med de meningene der.! :-) Og har ofte til og med blitt mistenkligjort av andre..Sånn du kan da neppe elske kjæresten di like høyt som meg og sånn - Fordi jeg ikke nødvendigvis hadde kastet ham ut om han tryna litt, og ga etter for lumre impulser..!

Det er da ufattelig mye mere en sexen som definerer det fine mellom to kjærester..Sex kunne de fleste ha med m,nge og med utbytte og, kjærester er det en god del lengre mellom..

:-)

[laguna1365380434]

Det er individuellt. Og slikt er selvfølgelig også et produkt av samfunnet man lever i, i kombinasjon med følelsesmessige elementer (som også i stor er et produkt av det samme o.s.v.)

Selv driter jeg lagt f..n i hva andre gjør. Jeg gjør og mener som jeg føler for i den sammenhengen :-)

"......................................"

Det BURDE være individuellt..Jeg mener det langt på vei er en vedtatt størrelse, og snikinnført som uslåelig argument. Da ER en en drittsekk og sånn er det bare..;-)

Selvsagt må folk føle som de vil og jeg forsår at det ytterst individuelt hvordan man reager på seksuell utroskap, men å sette på linje med landsforæderi og tortur er mye vanligere (så vidt jeg kan bedømme) enn å ta det litt kaldere..(Ihvertfall i følge hva folk SIER..Hva de gjør er kanskje noe annet;-))

Og jeg personlig kan ikke helt følge den der..Jeg hadde ikke applaudert at noen kjæreste haddehoppet til køys med noen andre, men jeg ville neppe kastet ham ut, og jeg ville forstått at det finnes nyanser av utroskap, og jeg ville følt han kunne gjort verre ting mot meg.

Og jeg blir ofte regna som helt skrudd på dette temaet..Av ellers vettuge folk..Bare fordi jeg ikke autmatisk ville kaldkvele noen jeg faktisk elsket samt frata meg selv et utmerket kjærlighetsforhol, fordi fyren min kom til å være teit!

:-)

[Prozak]

Det BURDE være individuellt..Jeg mener det langt på vei er en vedtatt størrelse, og snikinnført som uslåelig argument. Da ER en en drittsekk og sånn er det bare..;-)

Selvsagt må folk føle som de vil og jeg forsår at det ytterst individuelt hvordan man reager på seksuell utroskap, men å sette på linje med landsforæderi og tortur er mye vanligere (så vidt jeg kan bedømme) enn å ta det litt kaldere..(Ihvertfall i følge hva folk SIER..Hva de gjør er kanskje noe annet;-))

Og jeg personlig kan ikke helt følge den der..Jeg hadde ikke applaudert at noen kjæreste haddehoppet til køys med noen andre, men jeg ville neppe kastet ham ut, og jeg ville forstått at det finnes nyanser av utroskap, og jeg ville følt han kunne gjort verre ting mot meg.

Og jeg blir ofte regna som helt skrudd på dette temaet..Av ellers vettuge folk..Bare fordi jeg ikke autmatisk ville kaldkvele noen jeg faktisk elsket samt frata meg selv et utmerket kjærlighetsforhol, fordi fyren min kom til å være teit!

:-)

"Og jeg blir ofte regna som helt skrudd på dette temaet..Av ellers vettuge folk..Bare fordi jeg ikke autmatisk ville kaldkvele noen jeg faktisk elsket samt frata meg selv et utmerket kjærlighetsforhol, fordi fyren min kom til å være teit!"

Vel, skrudd er du jo ikke. Jrf. den tidligere nevnte individualiteten :-)

Men det sier jo også noe om deg. At du selv kanskje ikke ville tatt fullt så nøye på å hoppe til køys med en annen som enkelte andre vil. Og det blir jo også en viktig faktor for andre.

"..........................................."