Den eneste store forbrytelse! ;-)

[Prozak]

Så bra...Jeg pleier å føle meg litt alene med de meningene der.! :-) Og har ofte til og med blitt mistenkligjort av andre..Sånn du kan da neppe elske kjæresten di like høyt som meg og sånn - Fordi jeg ikke nødvendigvis hadde kastet ham ut om han tryna litt, og ga etter for lumre impulser..!

Det er da ufattelig mye mere en sexen som definerer det fine mellom to kjærester..Sex kunne de fleste ha med m,nge og med utbytte og, kjærester er det en god del lengre mellom..

:-)

"Sånn du kan da neppe elske kjæresten di like høyt som meg og sånn"

Det er jo renspikket drittpreik, og utrolig arrogant. Jeg ser f.eks ingen grunn til å innbille meg at følelsene mellom meg og partneren er sterkere, mer "riktige" e.l., enn mellom et par som har et åpent forhold, eller som er swingers for den saks skyld.

"..........................................."

[laguna1365380434]

"Sånn du kan da neppe elske kjæresten di like høyt som meg og sånn"

Det er jo renspikket drittpreik, og utrolig arrogant. Jeg ser f.eks ingen grunn til å innbille meg at følelsene mellom meg og partneren er sterkere, mer "riktige" e.l., enn mellom et par som har et åpent forhold, eller som er swingers for den saks skyld.

"..........................................."

Ja, det er drittpreik, men ganske utbredt drittpreik;-)

[tonie]

Hvis sier at utroskapen begrenset seg til det ene tilfeldige sidespranget i fylla, eller hvis vi sier to da, og man var garantert at det stoppet der kan jeg være enig med deg.

Dette blir veldig personlig, men det får så være. Har du levd i et forhold med en som var utro? Jeg har, for mange år siden. Jeg tenkte som deg, og valgte å være litt raus siden jeg tross alt var glad i fyren. Det var bare det at det ikke stoppet der. Så fort han hadde erfart at han slapp unna med det ble terskelen for å gjøre det igjen ganske lav. Han gjorde det igjen. Og igjen. Og igjen. Jeg kan love deg at når du lever i et sånt forhold føler du deg ikke særlig på høyden etter en stund. Du føler deg ikke spesiell og elsket, du føler deg til slutt bare lurt og utnytta. Til slutt kan det være at du begynner å lure på hva som er galt med deg siden du ikke er nok for ham.

Det er ikke bare sex, det handler om mye mer. Ting som har med tillit, respekt og eksklusivitet å gjøre. Jeg har prøvd å være raus, men jeg er det aldri mer. Jeg kan ikke utsette meg selv for det det trekker med seg, rett og slett. Jeg mistenker at dere som synes at utroskap ikke er noen big deal ikke har følt det på kroppen? Enten det eller så har dere bare truffet på sånne som gjør det _en_ gang og deretter skjerper seg kraftig.

[Gjest PandaMiranda]

Hvis sier at utroskapen begrenset seg til det ene tilfeldige sidespranget i fylla, eller hvis vi sier to da, og man var garantert at det stoppet der kan jeg være enig med deg.

Dette blir veldig personlig, men det får så være. Har du levd i et forhold med en som var utro? Jeg har, for mange år siden. Jeg tenkte som deg, og valgte å være litt raus siden jeg tross alt var glad i fyren. Det var bare det at det ikke stoppet der. Så fort han hadde erfart at han slapp unna med det ble terskelen for å gjøre det igjen ganske lav. Han gjorde det igjen. Og igjen. Og igjen. Jeg kan love deg at når du lever i et sånt forhold føler du deg ikke særlig på høyden etter en stund. Du føler deg ikke spesiell og elsket, du føler deg til slutt bare lurt og utnytta. Til slutt kan det være at du begynner å lure på hva som er galt med deg siden du ikke er nok for ham.

Det er ikke bare sex, det handler om mye mer. Ting som har med tillit, respekt og eksklusivitet å gjøre. Jeg har prøvd å være raus, men jeg er det aldri mer. Jeg kan ikke utsette meg selv for det det trekker med seg, rett og slett. Jeg mistenker at dere som synes at utroskap ikke er noen big deal ikke har følt det på kroppen? Enten det eller så har dere bare truffet på sånne som gjør det _en_ gang og deretter skjerper seg kraftig.

Jeg tror deg. Jeg tror det er enorm forskjell mellom å dumme seg ut en gang og så innse alvoret, i forhold til stadig å gjenta det.

De parene som pleier å uttale seg i samlivsspalter osv om hvordan de taklet at den ene var utro, pleier å legge vekt på at det koster en del å bygge opp igjen tilliten.

En annen ting er at de som er kronisk utro, er ikke alltid like åpen for at de samme reglene skal gjelde for partneren...

Men de som har gjort det til en livsstil å farte rundt med hvem de vil på hver sin kant, har vel sin egen greie.

Jeg tror at det må være gjensidighet i utgangspunktet, og ikke en enveis-greie. Er ikke partene enige om hvordan de skal forholde seg til dette, tror jeg ikke de kan bli lykkelige.

[laguna1365380434]

Hvis sier at utroskapen begrenset seg til det ene tilfeldige sidespranget i fylla, eller hvis vi sier to da, og man var garantert at det stoppet der kan jeg være enig med deg.

Dette blir veldig personlig, men det får så være. Har du levd i et forhold med en som var utro? Jeg har, for mange år siden. Jeg tenkte som deg, og valgte å være litt raus siden jeg tross alt var glad i fyren. Det var bare det at det ikke stoppet der. Så fort han hadde erfart at han slapp unna med det ble terskelen for å gjøre det igjen ganske lav. Han gjorde det igjen. Og igjen. Og igjen. Jeg kan love deg at når du lever i et sånt forhold føler du deg ikke særlig på høyden etter en stund. Du føler deg ikke spesiell og elsket, du føler deg til slutt bare lurt og utnytta. Til slutt kan det være at du begynner å lure på hva som er galt med deg siden du ikke er nok for ham.

Det er ikke bare sex, det handler om mye mer. Ting som har med tillit, respekt og eksklusivitet å gjøre. Jeg har prøvd å være raus, men jeg er det aldri mer. Jeg kan ikke utsette meg selv for det det trekker med seg, rett og slett. Jeg mistenker at dere som synes at utroskap ikke er noen big deal ikke har følt det på kroppen? Enten det eller så har dere bare truffet på sånne som gjør det _en_ gang og deretter skjerper seg kraftig.

Nei, jeg har aldri vært sammen med noen som har vært notorisk utro, og er vel sånn sett priviligert.. Men jeg har hatt kjærester som har tullet litt rundt, entn i forbindelse med fest, eller om jeg har vært lenge på ferie etc.. Men det blir selvsagt ikke det samme som om noen bedrar deg koneskvent.

Det hadde ikke jeg orket heller. Men det var det med nyansene..Selvsagt er den situasjonen du beskriver objektivt langt verre en det jeg beskriver..Men mange vil jo tilsynelatende ikke mene det..All utroskap er gjelding og oppsigelses grunn, og punktum. jeg tror heller ikke det er sånn at det er noe automatikk i "once a cheater..." Selvom om enkelte kanskje kan forveksle en tilgivelse med en fremtidig tilatelse.. Selvom det høres både noe overlagt og drittsekkaktig ut i mine ører.

Jeg reagerer på at dette har blitt en dogmatisk kjempestørrels der viljen til nyansering er forsvinnende liten. Og lurer på om ikke også dette (mangle forsoningsvilje) kan virke kjempenegativt både på den som nektes å tilgis og på den som nekter å tilgi, og på kjærligheten det hele tatt. Altså når det blir satt som trend og selvfølgelig sammfunnsmessig målestokk. Hva folk føler inni seg er selvfølgelig individuelt. Men jeg mener det applauderes å være kjempestreng på dette, og at e blir regna som litt snål om en ikke har tenkt å verken bekymre seg å mye over det eller annse det som automtisk oppsigelsesgrunn.

:-)

[Gjest delvis enig]

Jeg tviler heller ikke på at det kan være veldig kjipt, men jeg reagerer også på proposjonene, og den bastante uviljen mot å nyansere. Utroskap er utroskap og burde uten unntak være oppsigelsesgrunn liksom. Jeg forstår ikke den.

:-)

Enig, særlig med denne:

"og den bastante uviljen mot å nyansere."

Vet om forhold med utroskap der den utro ble tilgitt. De kom seg over det vonde og fikk det bra sammen etterpå. Det å ikke tilgi er for meg bare en måte å si man vil bære nag og forakt til den andre resten av livet. Det var vel ikke det som var utgangspunktet :-(

Om det likevel blir brudd, kan vel folk tilgi hverandre ? Eller er det umulig da ?

[laguna1365380434]

Enig, særlig med denne:

"og den bastante uviljen mot å nyansere."

Vet om forhold med utroskap der den utro ble tilgitt. De kom seg over det vonde og fikk det bra sammen etterpå. Det å ikke tilgi er for meg bare en måte å si man vil bære nag og forakt til den andre resten av livet. Det var vel ikke det som var utgangspunktet :-(

Om det likevel blir brudd, kan vel folk tilgi hverandre ? Eller er det umulig da ?

Også må det vel være veldig slitsomt å føle at en må bære nag og uvilje mot en persom resten av livet også? Jeg er veldig enig i det du skriver!

:-)

[Hawkwind]

Jeg tror jeg skjønner hva du mener - på en måte ihvertfall.

Utroskap som kommer som lyn fra blå himmel i et forhold hvor det meste har fungert tålig greit; det kan jeg ikke forstå. Og det fordømmer jeg like hardt og brutalt som alle andre.

Men i en del situasjoner har jeg stor forståelse for at vanskelige langvarige samlivsproblemer kan medføre utroskap.

[laguna1365380434]

Jeg tror jeg skjønner hva du mener - på en måte ihvertfall.

Utroskap som kommer som lyn fra blå himmel i et forhold hvor det meste har fungert tålig greit; det kan jeg ikke forstå. Og det fordømmer jeg like hardt og brutalt som alle andre.

Men i en del situasjoner har jeg stor forståelse for at vanskelige langvarige samlivsproblemer kan medføre utroskap.

Nemlig..Jeg mener at det er nyanser av det meste - også av utroskap..Hva en selv ville kunne aksepetere og i hvilke situasjoner er vel svært individuellt, men jeg synes det er merkelig og uforståelig at det er så bastant uvilje mot nyanseering og slik enighet om at dette finnes det ikke, og burde ikke finnes, rom for tilgivelse for.

Det er liksom sånn det skal være, og kaster man ikke t utro mann(eller kvinne), er man nesten automatsk ikke bare rar, men litt stakkarslig og skremmende på engang.

:-)

[Hawkwind]

Nemlig..Jeg mener at det er nyanser av det meste - også av utroskap..Hva en selv ville kunne aksepetere og i hvilke situasjoner er vel svært individuellt, men jeg synes det er merkelig og uforståelig at det er så bastant uvilje mot nyanseering og slik enighet om at dette finnes det ikke, og burde ikke finnes, rom for tilgivelse for.

Det er liksom sånn det skal være, og kaster man ikke t utro mann(eller kvinne), er man nesten automatsk ikke bare rar, men litt stakkarslig og skremmende på engang.

:-)

Godt det er noen som er enige med meg i dette.

Luftet tilsvarende meninger på samlivsforum en gang tidligere; og skulle man dømme ut fra svarene var det vel mange som mente jeg burde ha tilholdssted på et svært varmt sted for å kunne inneha den type synspunkter.

Det er rart med det. Vi skal liksom være så liberale og frigjorte i vårt moderne samfunn.

Moderne mennesker, som kan og vet mer enn tidligere generasjoner.

Men på dette spørsmålet, hadde tidligere generasjoners mer uvitende sjeler et langt mer nyansert synspunkt enn hva vi har i dag (generelt sett).

Mon tro hvorfor?

[laguna1365380434]

Godt det er noen som er enige med meg i dette.

Luftet tilsvarende meninger på samlivsforum en gang tidligere; og skulle man dømme ut fra svarene var det vel mange som mente jeg burde ha tilholdssted på et svært varmt sted for å kunne inneha den type synspunkter.

Det er rart med det. Vi skal liksom være så liberale og frigjorte i vårt moderne samfunn.

Moderne mennesker, som kan og vet mer enn tidligere generasjoner.

Men på dette spørsmålet, hadde tidligere generasjoners mer uvitende sjeler et langt mer nyansert synspunkt enn hva vi har i dag (generelt sett).

Mon tro hvorfor?

Kanskje fordi vi trenger noen gjennværende tabuer? Som skal være trukket opp av jernregler og ikke etter indivduellt forgodtbeffinende? Jeg vet ikke, jeg synes det er svært merkelig. De fleste reagerer med et helt irrasjonellt sinne på de fleste ytringer som ikke er totalt fordømmende av en hver utro part, selv bare i prinsippet.

Og det er samtidig HELT greit å bedrive det mest vanvittge seriemonogami og strø sin vei med knuste hjerter om en bare husker å bryte det ene forholdet før man innleder det neste. Ellers er det samma faen.;-)

Jeg forstår det fortsatt ikke.

P.S Jeg har også innimellom ytret kjetterske tanker om temaet på enkelte tilsvarende forum og blitt ønsket omtrent samme sted..Sånn om felles skjebne er felles trøst..;-)

:-)

[tonie]

Nei, jeg har aldri vært sammen med noen som har vært notorisk utro, og er vel sånn sett priviligert.. Men jeg har hatt kjærester som har tullet litt rundt, entn i forbindelse med fest, eller om jeg har vært lenge på ferie etc.. Men det blir selvsagt ikke det samme som om noen bedrar deg koneskvent.

Det hadde ikke jeg orket heller. Men det var det med nyansene..Selvsagt er den situasjonen du beskriver objektivt langt verre en det jeg beskriver..Men mange vil jo tilsynelatende ikke mene det..All utroskap er gjelding og oppsigelses grunn, og punktum. jeg tror heller ikke det er sånn at det er noe automatikk i "once a cheater..." Selvom om enkelte kanskje kan forveksle en tilgivelse med en fremtidig tilatelse.. Selvom det høres både noe overlagt og drittsekkaktig ut i mine ører.

Jeg reagerer på at dette har blitt en dogmatisk kjempestørrels der viljen til nyansering er forsvinnende liten. Og lurer på om ikke også dette (mangle forsoningsvilje) kan virke kjempenegativt både på den som nektes å tilgis og på den som nekter å tilgi, og på kjærligheten det hele tatt. Altså når det blir satt som trend og selvfølgelig sammfunnsmessig målestokk. Hva folk føler inni seg er selvfølgelig individuelt. Men jeg mener det applauderes å være kjempestreng på dette, og at e blir regna som litt snål om en ikke har tenkt å verken bekymre seg å mye over det eller annse det som automtisk oppsigelsesgrunn.

:-)

Vel, det å holde seg til én partner har vært det vanlige og eneste akseptable i vår kultur veldig lenge, så det er ikke annet å vente enn at tanken om troskap sitter dypt i folk. Det bør den fortsette å gjøre, synes jeg. Vi trenger mer enn noen gang trygge rammer rundt forholdet og rundt familien, og det tror jeg blir vanskelig å få til hvis den ene parten stadig søker ut. Jeg synes ikke alle gamle regler og levesett bør utfordres for enhver pris.

Men for all del, hvis et par er helt enige om å gi forholdet en sjanse, og det ikke er sånn at den ene føler seg presset til å være frisinnet og kul - og det er snakk om et engangstilfelle eller to, kan kanskje et forhold fungere likevel. Hvis den bedratte virkelig greier å legge det bak seg og tilgi, da. Tror det er veldig lite lurt å gå på akkord med seg selv når det gjelder følelser. Jeg synes ofte det ser ut som om sånne ting spøker i kulissene selv om de involverte har bestemt eg for å sette strek og legge det bak seg. Det oppstår en ubalanse i forholdet, og det igjen kan føre til mye grums.

Som sagt, jeg forstår tankegangen din, men det kan nok være vanskeligere enn man tror å få forholdet på rett kjøl igjen etter et slikt tillitsbrudd.

[Gjest Settlers]

Nei, jeg har aldri vært sammen med noen som har vært notorisk utro, og er vel sånn sett priviligert.. Men jeg har hatt kjærester som har tullet litt rundt, entn i forbindelse med fest, eller om jeg har vært lenge på ferie etc.. Men det blir selvsagt ikke det samme som om noen bedrar deg koneskvent.

Det hadde ikke jeg orket heller. Men det var det med nyansene..Selvsagt er den situasjonen du beskriver objektivt langt verre en det jeg beskriver..Men mange vil jo tilsynelatende ikke mene det..All utroskap er gjelding og oppsigelses grunn, og punktum. jeg tror heller ikke det er sånn at det er noe automatikk i "once a cheater..." Selvom om enkelte kanskje kan forveksle en tilgivelse med en fremtidig tilatelse.. Selvom det høres både noe overlagt og drittsekkaktig ut i mine ører.

Jeg reagerer på at dette har blitt en dogmatisk kjempestørrels der viljen til nyansering er forsvinnende liten. Og lurer på om ikke også dette (mangle forsoningsvilje) kan virke kjempenegativt både på den som nektes å tilgis og på den som nekter å tilgi, og på kjærligheten det hele tatt. Altså når det blir satt som trend og selvfølgelig sammfunnsmessig målestokk. Hva folk føler inni seg er selvfølgelig individuelt. Men jeg mener det applauderes å være kjempestreng på dette, og at e blir regna som litt snål om en ikke har tenkt å verken bekymre seg å mye over det eller annse det som automtisk oppsigelsesgrunn.

:-)

"Men jeg har hatt kjærester som har tullet litt rundt, entn i forbindelse med fest, eller om jeg har vært lenge på ferie etc.."

Jeg fatter ikke at du tar så lett på det. Jeg ville følt meg jævlig liten og lite viktig altså, om kjæresten ikke greier å være trofast selv om jeg hadde vært lenge på ferie! Jeg synes det er totalt respektløst ovenfor en partner. Da passer man jaggu best som singel.

[Gjest novum]

Hvis sier at utroskapen begrenset seg til det ene tilfeldige sidespranget i fylla, eller hvis vi sier to da, og man var garantert at det stoppet der kan jeg være enig med deg.

Dette blir veldig personlig, men det får så være. Har du levd i et forhold med en som var utro? Jeg har, for mange år siden. Jeg tenkte som deg, og valgte å være litt raus siden jeg tross alt var glad i fyren. Det var bare det at det ikke stoppet der. Så fort han hadde erfart at han slapp unna med det ble terskelen for å gjøre det igjen ganske lav. Han gjorde det igjen. Og igjen. Og igjen. Jeg kan love deg at når du lever i et sånt forhold føler du deg ikke særlig på høyden etter en stund. Du føler deg ikke spesiell og elsket, du føler deg til slutt bare lurt og utnytta. Til slutt kan det være at du begynner å lure på hva som er galt med deg siden du ikke er nok for ham.

Det er ikke bare sex, det handler om mye mer. Ting som har med tillit, respekt og eksklusivitet å gjøre. Jeg har prøvd å være raus, men jeg er det aldri mer. Jeg kan ikke utsette meg selv for det det trekker med seg, rett og slett. Jeg mistenker at dere som synes at utroskap ikke er noen big deal ikke har følt det på kroppen? Enten det eller så har dere bare truffet på sånne som gjør det _en_ gang og deretter skjerper seg kraftig.

Flott innlegg!

[laguna1365380434]

"Men jeg har hatt kjærester som har tullet litt rundt, entn i forbindelse med fest, eller om jeg har vært lenge på ferie etc.."

Jeg fatter ikke at du tar så lett på det. Jeg ville følt meg jævlig liten og lite viktig altså, om kjæresten ikke greier å være trofast selv om jeg hadde vært lenge på ferie! Jeg synes det er totalt respektløst ovenfor en partner. Da passer man jaggu best som singel.

Jeg kan tenke meg mange andre ting jeg hadde ansett som MYE mre respektløst mot MEG.. Overse meg, ikke gidde å høre på meg, stenge meg ute, ikke hjelpe meg om jeg trengte hjelp med noe..Jeg får meg altså ikke til å synes det er verken den største feilen noen kan gjøre mot meg. Rett og slett. Det er flere andre ting jeg finner langt mere truende og sårende enn at typen min skulle synes noen andre også er sexy, og gi etter for en dum impuls.

[Gjest delvis enig]

Så bra...Jeg pleier å føle meg litt alene med de meningene der.! :-) Og har ofte til og med blitt mistenkligjort av andre..Sånn du kan da neppe elske kjæresten di like høyt som meg og sånn - Fordi jeg ikke nødvendigvis hadde kastet ham ut om han tryna litt, og ga etter for lumre impulser..!

Det er da ufattelig mye mere en sexen som definerer det fine mellom to kjærester..Sex kunne de fleste ha med m,nge og med utbytte og, kjærester er det en god del lengre mellom..

:-)

Du er raus og tilgivende. Det er bra. :-) Fikk så lyst til å skrive noe mer hyggelig til deg. Får bare vente litt.

[Gjest Settlers]

Det var mange vettuge spekulasjoner der vel..Takk for svar!

Det er sikkert veldig mange som knytter generell intitet og seksuell intimitet så tett at de nesten ikke separeres, og det er jo vel og bra sikkert det..Og jeg har full forståelse for at utroskap er noe MANGE vill blitt både dypt såret og rasende over (selvom jeg personlig ville blitt mere såret over en god del andre ting.- uten dermed å si at jeg nødvendigvis ville forblitt helt uberørt)

Jeg bare reagerer litt på hvor vedtatt og fastslått det er at dette bare ER det groveste sviket og den absolutte mangelen på respekt...Jegfår det ikke til å stemme for egen del.

Jeg knytter de jeg er glad i veldig nært meg jeg altså..;-) Og gjør meg sårbar og inntagelig, og legger hodet på huggestabben- for love- som så mange andre..allikevel..Jeg hadde blitt MYE mere lei seg om han fant seg en ny sjelevenninne, stengte meg ute følelsesmessig, sluttet å le sammen med meg..Sånne ting..En om han snublet i fylla en gang..

Og selvsagt..Hadde han solgt tingene mine og satt meg på gata..DET hadde vært en biggie! :-I

:-)

"Jeg hadde blitt MYE mere lei seg om han fant seg en ny sjelevenninne, stengte meg ute følelsesmessig, sluttet å le sammen med meg..Sånne ting.."

... og jeg har problemer med å forstå at dette ikke påvirkes av at den ene bedriver sengekos annet sted enn hjem... Det MÅ det da gjøre? Eller?

[laguna1365380434]

Du er raus og tilgivende. Det er bra. :-) Fikk så lyst til å skrive noe mer hyggelig til deg. Får bare vente litt.

Så hyggelig da! Tusen takk! :-) Det var pent sagt av deg!

:-)

[Gjest Settlers]

Jeg kan tenke meg mange andre ting jeg hadde ansett som MYE mre respektløst mot MEG.. Overse meg, ikke gidde å høre på meg, stenge meg ute, ikke hjelpe meg om jeg trengte hjelp med noe..Jeg får meg altså ikke til å synes det er verken den største feilen noen kan gjøre mot meg. Rett og slett. Det er flere andre ting jeg finner langt mere truende og sårende enn at typen min skulle synes noen andre også er sexy, og gi etter for en dum impuls.

"Overse meg, ikke gidde å høre på meg, stenge meg ute, ikke hjelpe meg om jeg trengte hjelp med noe.."

Å være utro er jo nettopp dette som du ramser opp også da, på en måte..

[laguna1365380434]

"Jeg hadde blitt MYE mere lei seg om han fant seg en ny sjelevenninne, stengte meg ute følelsesmessig, sluttet å le sammen med meg..Sånne ting.."

... og jeg har problemer med å forstå at dette ikke påvirkes av at den ene bedriver sengekos annet sted enn hjem... Det MÅ det da gjøre? Eller?

Nei..Det MÅ det da ikke..! Klart ting kan skjære seg i forhold der folk er 150% monogame og ikke tener en eneste utenomekteskapelig tanke.

Det er massevis av dritt som kan skje mellom folk, og for meg personig, ville det overhodet ikke være at typen ga etter for noen dum impuls og pulte noen andre i fylla. for eksempel. Det kommer ikke opp på lista engang, selvom jeg ikke hadde applaudert det akkurat.