Jaja..

[woo]

Gikk hjem fra skolen igår og måtte innom butikken for å handle middag. Hadde på forhånd bestemt meg for å kjøpe potetgull. Inne møtte jeg x'n min og akkurat der&da ombestemte jeg meg - jeg kunne ikke lengre kjøpte potetgull, han måtte for alt i verden ikke se at JEG kjøpte det..

Plutselig slo en tanke meg: Om jeg sprang og hentet potetgullet og sprang like raskt tilbake igjen, så ville jeg akkurat rekke å betale og komme meg ut før han så meg. Og det var akkurat det jeg prøvde på også, men han kom...og han så. Det var som om jeg så tankene hans, tanker som ba meg legge vekk potetgullet og starte på en slankekur. Uten at han sa et ord begynte jeg med å forklare at potetgullet ikke var mitt...diktet opp en fin liten historie.

Knakk sammen da jeg kom innfor døren hjemme, kunne bare ikke fatte at disse tankene fortsatt plaget meg.. Sto å studerte meg selv i speilet og fant ut akkurat hvor mislykka jeg var, hele meg. Og jeg gruet meg til å spise middag alene pga av hva jeg kunne finne på å gjøre etterpå. Jeg spiste ikke mye og ble heller ikke så mett, men jeg endte enda en gang ved doet, som så mange ganger før. Det verste er at det var 3 måneder siden sist...

[lommili]

Kjære venn!

d er vondt å hate seg selv, kroppen sin. Du er spesiell! Du har noe å gi verden! D er naturli for mennesker å spise, vi dør uten mat! Dessuten er det normalt å spise potetgull innimellom, ikkeno å skamme seg for!

Jeg håper du har d bedre med deg selv nå. D er bra å holde seg borte fra oppkast i 3 måneder. Neste gang blir det kanskje lengre også? Øvelse gjør mester=)

Ha en fin dag!!!

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

Kjære Woo

Synes du allerede har kommet et langt steg videre. Det at du måtte ty til oppkast i går er faktisk forståelig. Jeg sier som regel til de jeg jobber med at det ikke går bare å "kutte det ut". Det er en lang vei ut av spiseforstyrrelsen og noe må erstatte symptomene. Det som blir viktig her er at episoden fra i går ikke får gi deg en følelse av at det du foreløpig har gjort av jobb for å komme dit du er nå langt fra er bortkastet. Noen slike episoder skal komme på veien ut. Det må bare ikke bli en sovepute i forhold til en videre jobbing. Stå på!

[scones]

Har egentlig ikke noe veldig lurt å si , men måtte bare skrive en hilsen og si at jeg er imponert over deg. Å ikke kaste opp på tre måneder er kjempe bra...bare stå på og husk at det er lov å feile av og til, så lenge du ikke gir opp . Stor klem

[Gjest obviously]

Sender deg en varm klem, og vil bare du skal vite at noen skjønner hvordan du har det! Og viktigst av alt er at du har lov til å føle som du føler, og så lenge du husker at du har styrke nok til å dra deg selv opp derifra!

Slenger meg på Jorunn og de andres innlegg!

Lykke til, woo! Håper det ordner seg!

Klemmer fra obv!