Hvor lang tid tar en depresjon?

[Zitha]

I begynnelsen trodde jeg det skulle være en jevn oppgang etter at jeg begynte med medisiner. Jeg oppdaget jo fort at det ikke skjedde. Men hvor lang tid skal det egentlig ta før jeg slipper unna disse bølgedalene? De er så slitsomme, og har en egen evne til å slå til når jeg endelig har begynt å føle meg rimelig trygg. Og hvor lenge er det egentlig vanlig at disse bølgedalene varer?

Det er jo noe positivt oppi all elendigheten: bølgedalene blir stadig grunnere, og hver bølgetopp bringer meg nærmere sånn jeg var før. Hvor lang tid vil det ta før jeg igjen er "mitt gamle jeg"? Vil jeg noen gang bli det? Kan depresjon føre til langsiktige skader?

Og hvorfor er selvforakten høyere enn noen gang, nå som det egentlig går mye bedre med meg?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette var en flott beskrivelse på hvordan bedringen kommer. Det er nettopp slik det er. Det er ikke en jevn stigning som mange tror.

Det er svært vanskelig å svare på ditt spørsmål fordi variasjonen er så stor. Etter 4-6 mnd bør det ha stabilisert seg.

Ved gjentatt, langvarige depresjoner tyder ting på at den kognitive funksjonen (IQ) blir svekket. Det er blant annet derfor vi ønsker å behandle depresjoner aggresivt.

Hvorfor selvforakten er stor nå, kan jeg ikke svare på.

[Zitha]

Dette var en flott beskrivelse på hvordan bedringen kommer. Det er nettopp slik det er. Det er ikke en jevn stigning som mange tror.

Det er svært vanskelig å svare på ditt spørsmål fordi variasjonen er så stor. Etter 4-6 mnd bør det ha stabilisert seg.

Ved gjentatt, langvarige depresjoner tyder ting på at den kognitive funksjonen (IQ) blir svekket. Det er blant annet derfor vi ønsker å behandle depresjoner aggresivt.

Hvorfor selvforakten er stor nå, kan jeg ikke svare på.

Biiip! Feil svar.

Riktig svar: Etter to måneder er alt over, og du kan leve lykkelig resten av ditt liv. :-)

Hvorfor er det så vanskelig for dere leger å dele ut garantier?

Det har vært noen slitsomme dager, og jeg trengte å få ut litt frustrasjon. (Og å skrive her er bedre enn å glefse til alle rundt meg.)

Jeg tror jeg vet hvorfor selvforakten er større nå enn den var før: Nå er jeg ikke så langt nede som jeg var, og da burde jeg i hvert fall greie å "ta meg sammen". (Når skal jeg slutte å tenke på den måten?) Og jeg hadde hatt utbytte av å "ta meg sammen", jeg er mye mer mottakelig for positive opplevelser nå enn jeg var før.