I søvnen..

[bugge -jenta]

Det er nok samme mann, for han jeg var på alternativt foredrag med var også gift med Lisbeth Brudal :-)

Det forhindrer selvfølgelig ikke at de kan skrive en god bok sammen. De er jo begge utdannet psykologer, Han ihvertfall har da et større felt, som også inkluderer mer alternative ting.

Ok. Greit for meg. Han kan jo med årene ha fattet interesse for et bredere felt innenfor psykologien. Denne boka virket ikke "alternativ" på meg, så kan folk velge om de foretrekker den varianten eller en annen:o)

[DarkPink]

Jan og Lisbeth Brudal, psykologer, har skrevet en ganske liten informativ bok som heter "Drømmepsykologi". Den lærte meg masse. Seriøs, ikke fra det alternative markedet.

Aha, takk for tipset! =)

[DarkPink]

Mener Jung har bra bøker om dette ,lenge siden jeg leste dem,men han skrev endel om drømmer og opplevelser....

Så er det jo mange drømmeleksikoner,fra det alternative markedet.

Har både jung og endel drømmeleksikoner =) Sulten på mer, mer!

[DarkPink]

Jeg har opplevd søvnparalyse et par ganger, og det er helt utrolig snålt...I ettertid spør du deg selv om det virkelig skjedde eller om du bare drømte det hele.

En gang for mange år siden, lå jeg og sov på morgenen da jeg hørte min daværende kjæreste kom hjem, og hadde med seg en kompis. Jeg skjønte ikke hvorfor de kom nå, men antok han hadde glemt igjen noe hjemme. Jeg hørte de snakket sammen, kjente igjen stemmene, og jeg lå helt stille i senga for jeg var litt redd døra skulle åpne seg og kompisen skulle se meg der i senga uflidd og søvnig. Så hørte jeg plutselig en damestemme, som var en gammel klassevenninne, og nå skjønte jeg ihvertfall ingenting. Hva gjorde hun der, var hun blitt sammen med kompisen til kjæresten min? Sånn lå jeg der og prøvde å lage forklaringer på alt det jeg hørte, skulle til å rope på kjæresten men det kom ikke en lyd fra munnen. Da oppdaget jeg at jeg greide ikke stå opp en gang, jeg strevde og strevde, og plutselig ble alt stille. Jeg reiste meg, men ingen var i leiligheta. Jeg sendte melding til kjæresten og spurte om han nettopp hadde vært her, men det hadde han ikke..... Merkelig! Jeg måtte spørre flere ganger da han kom hjem, jeg kunne ikke tro at det jeg hadde hørt bare var drøm!

Slikt er bare så sykt spennende! Tenk at vi er istand til slike utrolige ting. Hvem trenger å knarke når man kan hallusinere på den måten helt på naturlig vis? =)

[Gjest Lysglimt]

Har både jung og endel drømmeleksikoner =) Sulten på mer, mer!

Jepp,he he ..en blir nok aldri helt metta på sånt.

Er du med i energica?

Bra bøker der....

Og scanalka har jo mange super-bra bøker,de er på dansk men billigere enn de norske.

Og de har det meste der

[DarkPink]

Jepp,he he ..en blir nok aldri helt metta på sånt.

Er du med i energica?

Bra bøker der....

Og scanalka har jo mange super-bra bøker,de er på dansk men billigere enn de norske.

Og de har det meste der

Er ikke medlem nei, mulig jeg bør bloi det. Takker så mye for tips! =)

[Gjest Lysglimt]

Er ikke medlem nei, mulig jeg bør bloi det. Takker så mye for tips! =)

Bare hyggelig

Det bør du absolutt bli ja,om du liker å lese om slike ting.

[bugge -jenta]

Jeg har en gjengangerdrøm. Jeg vet jeg drømmer (jeg gjorde ikke det de første gangene), jeg vet jeg ligger i senga, jeg ser soverommet, og jeg forsøker febrilsk å våkne mens ukjente krefter slenger meg rundt i rommet. Det er ofte før jeg faller inn i dyp søvn. Men jeg våkner alltid til slutt, like forbanna forvirra hver eneste gang.

Etter at jeg fant ut at jeg drømte lot jeg meg slenge rundt i rommet, vel vitende om at det var en drøm, uten å gjøre motstand. Hehe, ustabilt. Men jeg forsøker bare å slappe av fordi jeg vet jeg snart våkner likevel.

Eventuelt kan jeg ligge der i halvsøvne, før REM-en slår inn, og f.eks. se det ligge en person ved siden av meg i senga. Jeg ser personen klart og tydelig. Ofte er det en lita jente som bare ligger der og stirrer på meg.

Denne er helt forjævlig, for den er sånn at jeg må forklare for meg selv at det faktisk VAR en drøm og ikke et spøkelse, og det er lite jeg er mer redd for en små jentespøkelser.

Dessuten har jeg ved noen anledninger drømt om venner og familie den natta de har dødd, før jeg vet at de har dødd.

Jeg husker som barn, jeg kan umulig ha vært mer enn 10-12, hvor jeg i ettertid var forbanna sikker på at min gamle bestemor hadde sitti ved siden av meg og sett på meg da jeg våkna. Det var så virkelig at jeg den dag i dag nesten tviler på at det var en drøm.

Men hun var ikke død, dog hadde hun inntatt en koma-tilstand hun mer eller mindre beholdt resten av livet, og jeg mener å huske at det var da det skjedde.

Isj. Skumle drømmer.

Hei!

Det første du beskriver i innlegget ditt er i hvertfall klassisk søvnparalyse, og selv har jeg også kommet frem til det at jeg ikke er våken, og må slappe av til jeg gjør det. Men det er ikke lett når du synes du hører folk komme inn i rommet, prøver å vekke deg, osv. Så våkner en med et brak. jeg synes det er en ubehagelig tilstand. Fordi jeg føler meg lammet, noe jeg forsåvidt også er, siden det bare er hjernen som er våken på et plan. I begynnelsen prøvde jeg fortvilt å røre en finger o. l

Etterhvert fant jeg ut at jeg kunne roe meg ned med tankene, så egentlig kan en kalle det for litt avansert kognitiv terapi på seg selv i en ubehagelig tilstand. Jeg tror noe av det som gjør meg redd, er en slags visshet/opplevelse av hvor sårbar en egentlig er når en sover.

Inngangen til søvn, kalles hupnagog fase, og varer fra et minutt til ca. 7.(tror jeg det var sånn cirka.) Sverger på at mannen min har fra et sekund til sju:o) Mange som sliter med angst, kan få angstanfall da, fordi man slipper det bevisste livet og synker ned i en mer dypere tilstand. Særlig de som ha mye drit i livet sitt har mye som venter på dem der, og jeg våknet opp om og om igjen i en periode av livet mitt.

Merkelig med denne jenta di. I drømmepsykologien sier en jo at ofte er det deler av en selv, hvis personer opptrer ofte. Og det tror jeg er tilfelle, men at det dog er unntak. Men jeg vet ikke om du har en uoppdaget, liten pike inni deg som venter på at du skal se henne:o) (Det hadde vært den opplagte løsningen i mitt jenteliv) Ser ikke helt det for meg i ditt tilfelle, men hva vet jeg? Har du prøvd å snakke til henne noen gang i drømmen, eller er det umulig?

(Kanskje ble du skremt livskiten av med en skrekkfilm i for ung alder, med små piker i?) Vil hun deg vondt? Vil hun ha din oppmerksomhet, snakke med deg? Betrakter hun deg bare? Er hun som en dukke, eller føler du hun har et indre liv?

Kan ikke for det, har jo hatt noen profesjonelle i 7 år til å forstå mine drømmemønstre og drømmer. Alle drømmer som gjentar seg, har betydd noe som jeg gradvis fant ut av, og det er etterhvert ganske spennende. Det er spennende å ha noen som kjenner til drømmene dine over flere år, slik at de med sin peiling kan hjelpe meg å forstå dem. Jeg drømte så mye (eller husket det) at jeg holdt på å gå bananas. Nå har det gitt seg litt. Heldigvis.

[ShitDiddelyDo]

Hei!

Det første du beskriver i innlegget ditt er i hvertfall klassisk søvnparalyse, og selv har jeg også kommet frem til det at jeg ikke er våken, og må slappe av til jeg gjør det. Men det er ikke lett når du synes du hører folk komme inn i rommet, prøver å vekke deg, osv. Så våkner en med et brak. jeg synes det er en ubehagelig tilstand. Fordi jeg føler meg lammet, noe jeg forsåvidt også er, siden det bare er hjernen som er våken på et plan. I begynnelsen prøvde jeg fortvilt å røre en finger o. l

Etterhvert fant jeg ut at jeg kunne roe meg ned med tankene, så egentlig kan en kalle det for litt avansert kognitiv terapi på seg selv i en ubehagelig tilstand. Jeg tror noe av det som gjør meg redd, er en slags visshet/opplevelse av hvor sårbar en egentlig er når en sover.

Inngangen til søvn, kalles hupnagog fase, og varer fra et minutt til ca. 7.(tror jeg det var sånn cirka.) Sverger på at mannen min har fra et sekund til sju:o) Mange som sliter med angst, kan få angstanfall da, fordi man slipper det bevisste livet og synker ned i en mer dypere tilstand. Særlig de som ha mye drit i livet sitt har mye som venter på dem der, og jeg våknet opp om og om igjen i en periode av livet mitt.

Merkelig med denne jenta di. I drømmepsykologien sier en jo at ofte er det deler av en selv, hvis personer opptrer ofte. Og det tror jeg er tilfelle, men at det dog er unntak. Men jeg vet ikke om du har en uoppdaget, liten pike inni deg som venter på at du skal se henne:o) (Det hadde vært den opplagte løsningen i mitt jenteliv) Ser ikke helt det for meg i ditt tilfelle, men hva vet jeg? Har du prøvd å snakke til henne noen gang i drømmen, eller er det umulig?

(Kanskje ble du skremt livskiten av med en skrekkfilm i for ung alder, med små piker i?) Vil hun deg vondt? Vil hun ha din oppmerksomhet, snakke med deg? Betrakter hun deg bare? Er hun som en dukke, eller føler du hun har et indre liv?

Kan ikke for det, har jo hatt noen profesjonelle i 7 år til å forstå mine drømmemønstre og drømmer. Alle drømmer som gjentar seg, har betydd noe som jeg gradvis fant ut av, og det er etterhvert ganske spennende. Det er spennende å ha noen som kjenner til drømmene dine over flere år, slik at de med sin peiling kan hjelpe meg å forstå dem. Jeg drømte så mye (eller husket det) at jeg holdt på å gå bananas. Nå har det gitt seg litt. Heldigvis.

Men det må ikke være ei lita jente. Det kan være andre folk som bare ligger der også. Folk jeg ikke kjenner. Men nå er det lenge siden - heldigvis.

Jeg tror ikke jeg kan snakke eller noe, og jeg våkner stort sett veldig raskt.

Kult at du også har den første. Da er det ikke bare jeg som er klin kokos.

[tonie]

Jeg har en gjengangerdrøm. Jeg vet jeg drømmer (jeg gjorde ikke det de første gangene), jeg vet jeg ligger i senga, jeg ser soverommet, og jeg forsøker febrilsk å våkne mens ukjente krefter slenger meg rundt i rommet. Det er ofte før jeg faller inn i dyp søvn. Men jeg våkner alltid til slutt, like forbanna forvirra hver eneste gang.

Etter at jeg fant ut at jeg drømte lot jeg meg slenge rundt i rommet, vel vitende om at det var en drøm, uten å gjøre motstand. Hehe, ustabilt. Men jeg forsøker bare å slappe av fordi jeg vet jeg snart våkner likevel.

Eventuelt kan jeg ligge der i halvsøvne, før REM-en slår inn, og f.eks. se det ligge en person ved siden av meg i senga. Jeg ser personen klart og tydelig. Ofte er det en lita jente som bare ligger der og stirrer på meg.

Denne er helt forjævlig, for den er sånn at jeg må forklare for meg selv at det faktisk VAR en drøm og ikke et spøkelse, og det er lite jeg er mer redd for en små jentespøkelser.

Dessuten har jeg ved noen anledninger drømt om venner og familie den natta de har dødd, før jeg vet at de har dødd.

Jeg husker som barn, jeg kan umulig ha vært mer enn 10-12, hvor jeg i ettertid var forbanna sikker på at min gamle bestemor hadde sitti ved siden av meg og sett på meg da jeg våkna. Det var så virkelig at jeg den dag i dag nesten tviler på at det var en drøm.

Men hun var ikke død, dog hadde hun inntatt en koma-tilstand hun mer eller mindre beholdt resten av livet, og jeg mener å huske at det var da det skjedde.

Isj. Skumle drømmer.

Den første der pleier jeg også å ha. Jeg blir slengt rundt i rommet og dratt opp mot taket mens jeg stritter imot med alle krefter. En gang jeg drømte sånn og greide å kjempe meg våken oppdaget jeg at det var dype flenger i puta mi der jeg hadde fått tak med neglene for å holde meg fast.

[ShitDiddelyDo]

Den første der pleier jeg også å ha. Jeg blir slengt rundt i rommet og dratt opp mot taket mens jeg stritter imot med alle krefter. En gang jeg drømte sånn og greide å kjempe meg våken oppdaget jeg at det var dype flenger i puta mi der jeg hadde fått tak med neglene for å holde meg fast.

Sikker på at du drømte?

http://www.freddyvsjason.com/

[tonie]

Sikker på at du drømte?

http://www.freddyvsjason.com/

Hjelp!

[bugge -jenta]

Men det må ikke være ei lita jente. Det kan være andre folk som bare ligger der også. Folk jeg ikke kjenner. Men nå er det lenge siden - heldigvis.

Jeg tror ikke jeg kan snakke eller noe, og jeg våkner stort sett veldig raskt.

Kult at du også har den første. Da er det ikke bare jeg som er klin kokos.

Nei, den første er et helt vanlig fenomen, men det er ikke alle som kommer videre slik at de kan kommunisere med seg selv. Det tok litt tid før jeg kunne gjøre det. Når man klarer å kommunisere med seg selv i denne tilstanden kan en berolige seg selv, og da er en kommet langt. Noen forblir i den troen at de faktisk er våken, helt til de våkner, og da kan det være litt traumatisk. Noen kaller det klare drømmer, andre søvnparalyse.

[ShitDiddelyDo]

Nei, den første er et helt vanlig fenomen, men det er ikke alle som kommer videre slik at de kan kommunisere med seg selv. Det tok litt tid før jeg kunne gjøre det. Når man klarer å kommunisere med seg selv i denne tilstanden kan en berolige seg selv, og da er en kommet langt. Noen forblir i den troen at de faktisk er våken, helt til de våkner, og da kan det være litt traumatisk. Noen kaller det klare drømmer, andre søvnparalyse.

Ok. Jeg har også kommet dit hen at jeg kan kontrollere den. Jeg vet jeg drømmer - og legger meg rolig tilbake i senga og lar meg slenge rundt i rommet - vel vitende om at jeg snart våkner.

Men jeg har ved enkelte anledninger våknet opp sidelengst eller med beina på puta, så det er helt klart at dette er en drøm som kan utarte seg fysisk.

[tiliti]

Jeg drømte, med ujevne mellomrom, i en lang periode om småkryp og insekt i og over senga.

Jeg var sikker på at jeg våkna med senga full av maur en gang, og hoppa ut og begynte å børste bort disse småkrypene så godt jeg kunne. Jeg ropte og skreik til mannen min om at han måtte våkne og komme seg ut av senga han også. Dette måtte vi bli kvitt. Da han våkna, så han seg godt rundt og kunne konstatere at det ikke var maur i senga. Jeg ble utrolig sinna på ham for at han kunne si sånt, for jeg så jo hele hærskaren med mine egne øyne. Litt etter litt så bare løste maurene seg opp til ingenting, og jeg måtte motvillig innrømme at mannen min hadde rett. Men jeg var veldig sur på ham (han lo jo av meg, selvsagt).

En annen gang var det edderkopper - masse edderkopper. Jeg vekte mannen min og løp inn på stua og satte meg i sofaen og lurte på hva jeg skulle gjøre. Jeg utstyrte meg med en kost og gikk inn igjen på soverommet, men da var alle edderkoppene borte, og mannen min lå og sov sin søteste søvn.

Mer? En gang våkna jeg med en svær sverm veps rett over hodet mitt. Og da mener jeg svær! Jag sneik meg ut av senga sidelengs, og stod en liten stund ved siden av senga og så på svermen og lurte på hva som skulle skje nå. Og sakte, men sikkert løste også denne svermen seg bare opp og ble borte (det var selvsagt i sammenheng med at jeg våkna).

Mannen min har helt andre drømmer, men veldig interessante. Han vekker meg av og til sent på natt/tidlig på morgenen og lurer på om jeg vet hvordan den og den saken ligger an (da er han på jobb, og har involvert meg som kollega). Ofte spør han meg til råds om hvordan vi skal løse den og den problemstillingen.

En gang våkna jeg av at han dreiv og dro av meg dyna og tok sin og la over meg - før han gjentok samme prosedyre. Han bytta dyner hele tida. (Dette var en periode vi spilte mye kort om kveldene, og det var under et fotball-VM eller -EM). Jeg spurte hva han dreiv med, og da svarte han at han spilte kort med Drillo.

Men den som tar kaka er denne: Sent på natta tidlig i desember et år vekte han meg og lurte på en ting. (Først må jeg si at han ikke liker lutefisk, og at vi aldri har arrangert lutefisklag hjemme hos oss, heller.)

Han sa at han hadde tenkt grundig gjennom det med lutefisklaget vi skulle ha til helga, og at det kunne bli problemer. "Å?" sa jeg og lurte på hvilke problemer (det er gøy å være med ham i drømmene og se hvordan det utvikler seg .) "Jo," svarte han. "Det kommer jo 20 gjester, og det blir problemer om presten skal gå rundt bordet og velsigne en og en kuvert. Da vil jo han bruke så lang tid at maten blir kald før han blir ferdig. Tror du han bare kan stå ved kortenden og velsigne alles mat under ett? Er det greit for prester å gjøre sånt, tror du?" Jeg ble så full av latter at jeg holdt på å ramle ut av senga, men hold meg alvorlig og sa at vi kunne diskutere det med presten, og at han helt sikkert kunne gjøre det sånn.

Da var mannen min happy, og la seg ned igjen og sov videre.

Nettene våre kan altså være livlige innimellom, men vi har mye moro av det i ettertid, i alle fall.

Dette ble fryktelig langt, og all honnør til deg som kom deg helt ned til slutten her. :-)

Hihi, ja jeg har holdt på med de insektene periodevis i flere år. Og det må sies at jeg alldeles ikke er redd insekter, når det tilfeldigvis sitter enorme edderkopper på veggen over meg på ordentlig er det såvidt jeg orker våkne for å forsikre meg om at typen tar den med seg ut før han legger seg.

På et tidspunkt også en brilleslange? eller noe slikt. I fotenden!

Og en ørn.

I tillegg har jeg problemer med søvnparalyse, men det har letnet med årene.

[Gyda]

Hihi, ja jeg har holdt på med de insektene periodevis i flere år. Og det må sies at jeg alldeles ikke er redd insekter, når det tilfeldigvis sitter enorme edderkopper på veggen over meg på ordentlig er det såvidt jeg orker våkne for å forsikre meg om at typen tar den med seg ut før han legger seg.

På et tidspunkt også en brilleslange? eller noe slikt. I fotenden!

Og en ørn.

I tillegg har jeg problemer med søvnparalyse, men det har letnet med årene.

Hehe. Ja, det er pussig fenomen. Og jeg er heller ikke det minste redd for småkryp i virkeligheten.