Datter på villspor, trenger tips - Keinstein og andre.

[Gjest alvorlig ment]

Datteren (hun er myndig) til en god venn av meg har funnet seg en kjæreste. En muslim til foreldrenes enorme fortvilelse. Vennskapet har vart noen få uker. De er redd for at datteren deres blir lurt inn i noe hun ikke kan komme ut av. Hittil har deres deres mistanker blir bekreftet, sier de uten at de orker å gå i deltaljer overfor meg.

Samtaler med datteren har ikke nyttet hittil. Det skal visst være "lokk-og-lur" metoden i så steg med diverse "kulturelle" innslag han bruker på henne for at hun skal bli muslim. Det siste nå er at han har spandert på henne et fastantrekk fra hjemlandet sitt. Det så ut som pysjamasen til tippoldemora til siste danskekonge.

Forholdet mellom datter og foreldrene er godt. De ønsker å bevare det. Hva skal man finne på for å få datteren til fornuft eller stoppet forholdet ?

KEINSTEIN, hører du ? Dette må du også svare på ! Helt alvorlig alså.

[Gjest filosofine]

Da jeg var ung og gjorde dumme valg appellerte faren min alltid til min sunne fornuft, samtidig som han sa han la ansvaret for valget over til meg selv. Han spurte om jeg forstod omfanget av en så viktig avgjørelse som jeg var iferd meg å ta. Det at han la ansvaret på meg gjorde at jeg tenke meg ekstra om og gjerne valgte om igjen mine handlinger. Jeg vet ikke om dette er den rette ting å gjøre, men forbud hjelper lite har jeg inntrykk av.

Håper dette hjelper litt.

[Gjest togli]

Da jeg var ung og gjorde dumme valg appellerte faren min alltid til min sunne fornuft, samtidig som han sa han la ansvaret for valget over til meg selv. Han spurte om jeg forstod omfanget av en så viktig avgjørelse som jeg var iferd meg å ta. Det at han la ansvaret på meg gjorde at jeg tenke meg ekstra om og gjerne valgte om igjen mine handlinger. Jeg vet ikke om dette er den rette ting å gjøre, men forbud hjelper lite har jeg inntrykk av.

Håper dette hjelper litt.

Den må jeg bare skrive under på!! Forbud og forsøk på påvirkning kan virke helt imot sin hensikt!

[fuji1365380447]

Historien er jo full av eksempler på "forbudt kjærlighet" mellom unge som kommer fra ulike deler av verden.

Du kan være temmelig sikker på at jo hardere foreldrene forsøker å stoppe dette forholdet, jo mer vil disse to føle seg som Romeo og Julie...

Jeg ville appelert til jentas fornuft, og vist henne (og kjæresten hennes) respekt ved å forsøke å lære mer om deres kultur.

Tvang i slike situasjoner er dømt til å mislykkes!

[løvinne71]

Jeg tror det i realiteten er svært lite foreldrene kan gjøre for "å snakke henne til fornuft"!

Dette er ting hun må få tid og mulighet til å finne ut av selv.

At foreldre blander seg inn i ungdommens valg av kjæreste, pleier heller å få den motsatte effekten.

Som kjent så gjør forelskelse blind. Og nyforelsket ungdom blir lett i opposisjon mot foreldre som gir inntrykk av å ikke like, eller akseptere deres valg av kjæreste.

Det vil føles som om foreldrene undergraver hennes selvstendighet og evne til å foreta egne valg.

Og hvis hun føler at hun må "velge side" fordi foreldre og kjæreste ikke kan kommunisere og omgåes, så er nok sjansen stor for at foreldrene trekker det korteste strået..

Dermed blir resultatet helt motsatt av hva de ønsker: Nemlig at de driver henne fra seg, med den muligheten for at hun involverer seg desto mere i kjæresten og kanskje handler mere overilt mht utvikling i forholdet..

Tror det smarteste de kan gjøre er å prøve å støtte henne ved å unngå å blande seg inn, eller ihvertfall unngå å gi uttrykk for hvor skeptiske de er til kjæresten hennes.

Istedet burde de kanskje være åpne for å bli kjent med ham? Han kan jo vise seg å være en grei gutt tiltross for sin muslimske bakgrunn?

Mange muslimer som har vokst opp i Norge, har jo et litt "utvannet" måte å praktisere sin religion på.De er jo også inneforstått med hvordan det norske samfunnet fungerer, og hva norske jenter forlanger av selvstendighet og frihet.

Så selvom han ønsker å introdusere henne for sin religion og kultur, så er ikke dette ensbetydende med at han prøver å forme henne til en viljeløs og undertrykket muslimsk kvinne..

Tror det viktigste må være at de gir datteren inntrykk av respekt for hennes valg, og at de vil være der for henne uansett hvilke valg hun tar. Hvis hun føler at hun har foreldrenes støtte, er også sjansen større for at hun kommer til dem hvis hun skulle trenger råd eller noen å snakke med.

Og ikke minst vil det ikke føles som et nederlag for henne å evt. innrømme at forholdet ikke fungerte.

Hun vil ha følelsen av å ha oppdaget dette selv, og da er det fint å slippe å høre "hva var det vi sa"....

[Gjest alvorlig ment]

Jeg tror det i realiteten er svært lite foreldrene kan gjøre for "å snakke henne til fornuft"!

Dette er ting hun må få tid og mulighet til å finne ut av selv.

At foreldre blander seg inn i ungdommens valg av kjæreste, pleier heller å få den motsatte effekten.

Som kjent så gjør forelskelse blind. Og nyforelsket ungdom blir lett i opposisjon mot foreldre som gir inntrykk av å ikke like, eller akseptere deres valg av kjæreste.

Det vil føles som om foreldrene undergraver hennes selvstendighet og evne til å foreta egne valg.

Og hvis hun føler at hun må "velge side" fordi foreldre og kjæreste ikke kan kommunisere og omgåes, så er nok sjansen stor for at foreldrene trekker det korteste strået..

Dermed blir resultatet helt motsatt av hva de ønsker: Nemlig at de driver henne fra seg, med den muligheten for at hun involverer seg desto mere i kjæresten og kanskje handler mere overilt mht utvikling i forholdet..

Tror det smarteste de kan gjøre er å prøve å støtte henne ved å unngå å blande seg inn, eller ihvertfall unngå å gi uttrykk for hvor skeptiske de er til kjæresten hennes.

Istedet burde de kanskje være åpne for å bli kjent med ham? Han kan jo vise seg å være en grei gutt tiltross for sin muslimske bakgrunn?

Mange muslimer som har vokst opp i Norge, har jo et litt "utvannet" måte å praktisere sin religion på.De er jo også inneforstått med hvordan det norske samfunnet fungerer, og hva norske jenter forlanger av selvstendighet og frihet.

Så selvom han ønsker å introdusere henne for sin religion og kultur, så er ikke dette ensbetydende med at han prøver å forme henne til en viljeløs og undertrykket muslimsk kvinne..

Tror det viktigste må være at de gir datteren inntrykk av respekt for hennes valg, og at de vil være der for henne uansett hvilke valg hun tar. Hvis hun føler at hun har foreldrenes støtte, er også sjansen større for at hun kommer til dem hvis hun skulle trenger råd eller noen å snakke med.

Og ikke minst vil det ikke føles som et nederlag for henne å evt. innrømme at forholdet ikke fungerte.

Hun vil ha følelsen av å ha oppdaget dette selv, og da er det fint å slippe å høre "hva var det vi sa"....

"Dermed blir resultatet helt motsatt av hva de ønsker: Nemlig at de driver henne fra seg, med den muligheten for at hun involverer seg desto mere i kjæresten og kanskje handler mere overilt mht utvikling i forholdet.. "

Det tror jeg også.

"Tror det smarteste de kan gjøre er å prøve å støtte henne ved å unngå å blande seg inn, eller ihvertfall unngå å gi uttrykk for hvor skeptiske de er til kjæresten hennes. "

Hva med passivitet ? Det vil si ikke motarbeide henne på noe måte, men fortsette å vise at de er glad i henne, at de ønsker henne det beste. Så tyelig legge ansvaret på henne for egne handlinger. Vise henne at ikke alle valg er så lette å gjøre om på.

"Istedet burde de kanskje være åpne for å bli kjent med ham? Han kan jo vise seg å være en grei gutt tiltross for sin muslimske bakgrunn?"

Her er denne fyren en helt åpenbar blindvei, nytter ikke. Foreldrene er så bunnløst fortvilet over alt sammen.

Jenta har noen venninner som kanskje kunne påvirke henne rett vei. Kanskje det kunne vært en mulighet ?

[Gjest alvorlig ment]

Historien er jo full av eksempler på "forbudt kjærlighet" mellom unge som kommer fra ulike deler av verden.

Du kan være temmelig sikker på at jo hardere foreldrene forsøker å stoppe dette forholdet, jo mer vil disse to føle seg som Romeo og Julie...

Jeg ville appelert til jentas fornuft, og vist henne (og kjæresten hennes) respekt ved å forsøke å lære mer om deres kultur.

Tvang i slike situasjoner er dømt til å mislykkes!

Enig, tvang ødelegger nok forholdet til foreldrene. Kan man fortelle om statistikk fra blandede forhold eller

f.eks. gi henne boken "Ikke uten min datter" ?

http://www.propaganda.net/skoleside/?stil=2176

Hvordan kan man vise hennne konsekvensen av å velge denne fyren på en god måte og slik hun virkelig skjønner det ?

[Hawkwind]

Kunne en mulig løsning her være å invitere foreldrene til denne gutten på kaffe?

Sammen med kjæresteparet, selvsagt.

Og da selvfølgelig varsle datteren om dette litt tid i forkant?

Om dette er en veldig muslimsk familie, vil nok en slik happening kunne være en øyeåpner for datteren i huset ;-)

[den opprinnelige m&m]

Be datteren se godt rundt seg hvordan søstrene hans har det, og hvordan moren hans har det. Det er sannsynligvis slik hun også vil få det, i store trekk. Hvis søstrene hans må være hjemme og gjør alt husarbeid er det sannsynligvis et slikt forhold hun går inn i. Hvis kvinnene i familien ellers har det bra er vel det OK?

[løvinne71]

"Dermed blir resultatet helt motsatt av hva de ønsker: Nemlig at de driver henne fra seg, med den muligheten for at hun involverer seg desto mere i kjæresten og kanskje handler mere overilt mht utvikling i forholdet.. "

Det tror jeg også.

"Tror det smarteste de kan gjøre er å prøve å støtte henne ved å unngå å blande seg inn, eller ihvertfall unngå å gi uttrykk for hvor skeptiske de er til kjæresten hennes. "

Hva med passivitet ? Det vil si ikke motarbeide henne på noe måte, men fortsette å vise at de er glad i henne, at de ønsker henne det beste. Så tyelig legge ansvaret på henne for egne handlinger. Vise henne at ikke alle valg er så lette å gjøre om på.

"Istedet burde de kanskje være åpne for å bli kjent med ham? Han kan jo vise seg å være en grei gutt tiltross for sin muslimske bakgrunn?"

Her er denne fyren en helt åpenbar blindvei, nytter ikke. Foreldrene er så bunnløst fortvilet over alt sammen.

Jenta har noen venninner som kanskje kunne påvirke henne rett vei. Kanskje det kunne vært en mulighet ?

Som sagt så tror jeg jenta må erfare selv at dette er "feil" kjæreste for henne.

Tror ikke det hjelper hverken hva venninner eller foreldre sier sålenge hun ikke selv har bedt om deres mening.

Er man blind og nyforelsket ser man ikke annet enn det man VIL se, og motargumenter fra andre vil sikkert avblåses med at de ikke kjenner ham slik som hun gjør, og at de derfor ikke vet hva de snakker om!

Så ja, jeg tror det smarteste de kan gjøre er ha ha en nøytral holdning til dette forholdet, og håpe at hun oppdager det selv hvis dette forholdet er en blindgate.

På en annen side synes jeg det blir litt fordomsfullt og snevert å avfeie ham totalt bare på grunnlag av at han er muslim. Det vitner om et litt forutinntatt og dømmende holdning, synes jeg.

Det finnes nok av norske gutter også med psykopatisk eller voldelig oppførsel også. Så hun kunne sikkert ha rotet seg bort i et adskillig værre forhold enn til en muslim.

Men, jeg kjenner jo ikke til akkurat denne gutten. Og vet ikke hvor berettiget det er av foreldrene å dømme ham...