elsker du din partner?

[Gjest utensignaturforengangsskyld]

Inspirert av innlegget nedenunder må jeg spørre motsatt. Nemlig om du elsker din partner.

Hvorfor/hvorfor ikke?

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg kan ikke leve uten han. Han er min klippe. Men jeg kan bli så sinna på han og irritere meg grenseløst over han.

Og nå er det full ufrivillig sex-stopp. Ufrivillig, fordi jeg egentlig vil, men jeg _eier_ lyst til å ha sex med han.

Noen råd for det, forresten?

Om jeg elsker han? Jeg _tror_ det...

[Lucretia]

nei jeg elsker ham ikke. Men jeg er veldig glad i ham, og forelsket.

Men så har vi bare vært sammen i en måned... Selv om vi har kjent hverandre flere år. Men håper og tror jeg kan elske ham i fremtiden

[Gjest Sånn r d!]

nei jeg elsker ham ikke. Men jeg er veldig glad i ham, og forelsket.

Men så har vi bare vært sammen i en måned... Selv om vi har kjent hverandre flere år. Men håper og tror jeg kan elske ham i fremtiden

Ja, det gjør jeg!

Hvorfor? fordi vi skal leve sammen resten av livet, og fordi han har holdt ut med meg et halvt liv. Vi hører sammen, og har vilje til å fullføre hele livet sammen.

Mange andre grunner også.

Han er snill, ikke agressiv og voldelig, drikker og røyker ikke, aldri vært utro, vet og kan mye, ingen ekser og unger med andre(VIKTIG!Jeg har aldri taklet det!),setter familien som førsteprioritet.

Det er bare en ting jeg ikke liker ved han, en holdning til en ting. Men kan ikke la en liten bagatell velte hele lasset, så det bryr jeg meg ikke om.

[Gjest Ikke i dag nei.]

Etter 10 år må jeg nok si at jeg ikke elsker han. Men han er koselig og god på svært mange måter. Men jeg skulle kanskje hatt han som venn i stedet. (Vi har sex, men det er kun fordi han vil. Jeg respekterer det, men har svært liten glede av det.)

[puttelull]

Godt spørsmål! Jeg har spurt meg selv om dette maaange ganger, og spesielt nå i det siste. Flere av mine venner har opplevd samlivsbrudd, og da tenker man jo litt over saker og ting... Kanskje et brudd hadde vært det beste for oss, også?

Men jeg har kommet til at jo! Jeg elsker mannen min! Vi har vært sammen i snart 11 år, forlovet i 9 av dem (lovlig lenge....), har 3 flotte, friske unger sammen, tatt over gården sammen, og nå er han på jobb-tur, og jeg saaaaaavner ham! Bare det å ha ham i huset, i nærheten!

Han er så innmari flink til å gi komplimenter, kos og ros, konstruktiv kritikk, og er kjempeflink med ungene! Og han er verdens beste kjæreste og venn!

Jeg har aldri følt meg så vel sammen med noen annen person før! Det var kjempekjemi fra første gang vi møttes, uten at det var forelskelse ved første blikk!

Det er et minus, og det er at jeg sjelden har lyst på sex. Det har ikke noe med _ham_ å gjøre, men er nok et resultat av en hendelse i min tidlige ungdom, og det setter bare en sperre for meg... Jeg klarer ikke å bli tent, for det er en frykt inni meg et sted. Mannen min vet om denne hendelsen, og at jeg er litt "treig", men akkurat hvor dypt det stikker vet han nok ikke...

Konklusjonen er: JA! Jeg elsker mannen min (eh, forloveden min...) Kan ikke tenke meg å bytte ham ut, nei!;-)

[Åsemor]

JA!

Jeg elsker han utrolig høyt, og håper at jeg slipper å slutte å gjøre det noen gang. Vi har det utrolig godt sammen, og nå gifter vi oss snart etter 8 år som kjærester.

[Glimtipper]

Ja, jeg elsker han. Jeg er ikke alltid stormende forelsket, men ofte nok.

Når han holdt rundt meg for første gang, så følte jeg meg hjemme, og den følelsen har aldri forsvunnet. Jeg hører til der hvor han er.

Vi har ikke noe perfekt forhold, men vi jobber kontinuerlig med det. Når vi er 80 år og fremdeles sammen, da skal jeg ta meg en hvilepause

[Lillemus]

Åja. ) Jeg elsker ham dypt og inderlig og har store forhåpninger om at det blir oss for resten av livet. )

Han jobber borte to uker i slengen og selv om jeg av og til tenker at det skal bli godt med litt tid helt for seg selv sånn like før han drar ut, så går det sjeldent mer enn noen få timer før jeg savner ham inderlig...

[zupernova]

Ja, jeg elsker ham veldig høyt ) og jeg håper at vi får tilbringe resten av livet sammen )

[Gjest pittpottnøtt]

Ja,-jeg elsker min gubbe!

Men noen ganger er jeg så sint på han at jeg virkelig hater han!

Men det er vel gjensidig,-kan jeg tenke meg!

Kjærligheten er merkelig!

....mener nå jeg!

[Gjest mij]

Ja, det gjør jeg. Han er verdens fineste menneske. Mannen i mitt liv.

[Piraye]

Vet ikke helt lenger jeg...

Fryktelig glad i ham, men..

[Gjest Jeg fortjener ikke dette]

Ja, jeg elsker ham inderlig. Men kjærlighet er ikke nok.

[Gjest amparro..]

Ja, det gjør jeg!