Hjelp......

[Gjest litt på tuppa]

Etter noen ukers chatting og telefonprat tok jeg skrittet ut og møtte en dame forrige søndag. Hun var nok mer spent enn meg, og var ganske giret. Men da jeg først fikk se henne begynte det å krible hos meg også. Hun var virkelig flott! Enda flottere enn på bildene jeg hadde sett. I tillegg hadde vi kjemi, men det visste jeg fra før. Kvelden ble kjempe hyggelig, vi var på restaurant, drakk vin, gikk tur, satt på pub, og det ble sen natt før vi skiltes. Hadde det veldig koselig, og avtalte å møtes neste dag. Neste dag var også fin. Gikk på kino, gikk tur på bryggekanten, pratet og koste oss. Kysset litt til og med. I dagene som kom sendte vi en del sms'er, og pratet på telefon. Jeg syntes alt virket helt topp. Men så skriver hun i en sms at det er mye å tenke på med kjæreste.... At hun er redd for at noen skal bli såret. Jeg spør hva hun mener, og hun svarer at hun foreløbig er fornøyd med flørtestadiet. Jeg skriver tilbake at det er jeg også, og at det er jo der vi er.Hun virker litt lettet, og sender masse søte meldinger, blant annet en der det står at hun godt kunne tenke seg at jeg lå inntill henne og kilte henne på ryggen..... og at hun likte å kysse med meg. Vi avtaler et nytt møte noen dager frem i tid, og jeg tenker at dette blir bra. Men dagen før hun skal komme ringer hun, og jeg får en ekkel følelse av at hun ikke kommer. Og riktignok, hun forteller at hun tror ikke jeg er hennes type likevel. Unødvendig å si at jeg ble skikkelig skuffet. Jeg synes jeg hadde fått så mange signaler på at hun var interessert, og ble helt satt ut. Det kom som lyn fra klar himmel, og fremdeles får jeg det ikke til å stemme.

Nå har det gått noen dager og jeg går og lurer på hva jeg skal gjøre. Jeg tror kanskje jeg ble litt for ivrig og pågående, at hun følte jeg ville veldg mye. Ble nok litt revet med..... Men faktum er at jeg også var fornøyd med flørtestadiet. Det jeg lurer på er om hun kanskje egentlig kan ha fått litt hetta. Jeg sa en del ting som sikkert kunne virke litt overivrig, og ba henne hjem til meg på den siste daten bl.a. Husker hun reagerte da jeg sa at det ikke var sikkert at jeg fikk barnevakt, og at ungene mine kanskje kom til å være her. Jeg tenkte jo at vi kunne gå tur eller noe, men det er det kanskje ikke sikkert at hun skjønte.

Lurer også på om jeg skal ta kontakt igjen.... Hun virket faktisk veldig interessert. Skrev masse fine ting, sa masse fine ting, og vi hadde det veldig hyggelig. Hvis det er det at jeg var for pågående

så kan det kanskje repareres, eller?

Hvor mange dager burde jeg vente? Er det lurest med telefon eller mail? Ellers er jeg takknemlig for alle kommentarer.

Vi er forøvrig midt i tredveårene begge to.

[Gjest qt]

Kanskje hun ikke var klar for å treffe barna dine så tidlig? Og fikk litt hetta for det. Det kan jeg skjønne hvis så er. Men lykke til,

hilsen

[Gjest litt på tuppa]

Kanskje hun ikke var klar for å treffe barna dine så tidlig? Og fikk litt hetta for det. Det kan jeg skjønne hvis så er. Men lykke til,

hilsen

Tenkte på det etterpå at det kanskje var veldig toskete å gjøre.....

[litt oppgitt]

Tenkte på det etterpå at det kanskje var veldig toskete å gjøre.....

Jeg tror jeg ville ha ventet ett par uker,før jeg hadde sendt en mail.Og beklaget, og sagt ting som det var.At du ble for ivrig osv. Er mulig du skremte henne med ungene dine...virker jo fort seriøst da..var vel kanskje ikke det hun hadde tenkt seg.

[Lillemus]

Man trekker selvfølgelig ikke unger inn i et forhold som er på flørtestadiet! Det er noe man venter med i flere mnd.

Min kjære var vel omtrent som deg i begynnelsen, _veldig_ frempå! Så mye at jeg følte det var mye mer fra hans side enn fra min side så jeg takket egentlig for meg, via mail feigt nok.

Heldigvis ga han seg ikke. ) Han svarte på mailen og beklaget at han hadde virket nærmest gifteklar, men han var så redd jeg skulle forsvinne om han roet ned litt. Tok ikke lange stunden før jeg var sjarmert i senk på nytt og nå har vi vært i lag i over ett åt og er forlovet. )

Jeg kjenner godt den følelsen jeg antar hun har nå. Det er innmari deilig å bli begjært og satt pris på og flørtet med, men samtidig er det ganske deilig å være singel også. Så egentlig er hun nok ikke helt sikker på hva hun vil. Gi henne en ukes tid eller to og send henne en mail da og se om du får respons. Lykke til!

[Gjest litt på tuppa]

Man trekker selvfølgelig ikke unger inn i et forhold som er på flørtestadiet! Det er noe man venter med i flere mnd.

Min kjære var vel omtrent som deg i begynnelsen, _veldig_ frempå! Så mye at jeg følte det var mye mer fra hans side enn fra min side så jeg takket egentlig for meg, via mail feigt nok.

Heldigvis ga han seg ikke. ) Han svarte på mailen og beklaget at han hadde virket nærmest gifteklar, men han var så redd jeg skulle forsvinne om han roet ned litt. Tok ikke lange stunden før jeg var sjarmert i senk på nytt og nå har vi vært i lag i over ett åt og er forlovet. )

Jeg kjenner godt den følelsen jeg antar hun har nå. Det er innmari deilig å bli begjært og satt pris på og flørtet med, men samtidig er det ganske deilig å være singel også. Så egentlig er hun nok ikke helt sikker på hva hun vil. Gi henne en ukes tid eller to og send henne en mail da og se om du får respons. Lykke til!

Takk for fin respons. Dette var både oppmuntrende og nyttig å lese.

Du mener jeg bør vente i hvert fall ei uke, og så sende mail? Jeg tenkte å ta en telefon i løpet av dagen..... Det har gått fire dager. Kanskje dumt? Er bare litt redd for at hun skal glippe fra meg.

[Gjest litt på tuppa]

Jeg tror jeg ville ha ventet ett par uker,før jeg hadde sendt en mail.Og beklaget, og sagt ting som det var.At du ble for ivrig osv. Er mulig du skremte henne med ungene dine...virker jo fort seriøst da..var vel kanskje ikke det hun hadde tenkt seg.

Jeg synes et par uker virker virker veldig lenge, men det er kanskje det som er lurt? Er litt småstressa her, ja kanskje rett og slett litt for ivrig. Vanskelig dette med damer:-(

[Gjest dina2]

Vanskelig å vite, men kan tenkes det ble litt for mye mtp å hilse på dine barn allerde nå.

Ville gjort som flere råder deg, vente ei uke eller tre, la henne og deg selv få litt tid til å summe seg og så sende en mail, ikke vær for pågående i mailen, men la det komme fram at du liker henne og har lyst til å treffe henne igjen. Så får du se om hun har lyst til videre kontakt.

Masse lykke til

[Gjest litt på tuppa]

Vanskelig å vite, men kan tenkes det ble litt for mye mtp å hilse på dine barn allerde nå.

Ville gjort som flere råder deg, vente ei uke eller tre, la henne og deg selv få litt tid til å summe seg og så sende en mail, ikke vær for pågående i mailen, men la det komme fram at du liker henne og har lyst til å treffe henne igjen. Så får du se om hun har lyst til videre kontakt.

Masse lykke til

Det dumme er at jeg egentlig ikke mente noe med å ha ungene mine her, det var barnevakt som var problemet. Alternativet var å ikke treffes den dagen. Har dessuten hatt kvinnelige venner på besøk flere ganger, og ungene reagerer ikke på det. Tenkte heller ikke å bli sittende i huset men kanskje gå en tur eller noe. Prøvde å forklare henne, men kan jo hende hun syntes det var litt voldsomt for det.

[Lillemus]

Det dumme er at jeg egentlig ikke mente noe med å ha ungene mine her, det var barnevakt som var problemet. Alternativet var å ikke treffes den dagen. Har dessuten hatt kvinnelige venner på besøk flere ganger, og ungene reagerer ikke på det. Tenkte heller ikke å bli sittende i huset men kanskje gå en tur eller noe. Prøvde å forklare henne, men kan jo hende hun syntes det var litt voldsomt for det.

Jeg hadde fått hetta om en fyr hadde bedt meg hjem mens ungene var hjemme etter så kort tid. Garantert.

Og hadde du sagt at "Jeg har da hatt venninner på beøsk før uten at ungene har reagert" så hadde det definitivt ikke gjort saken bedre. )

[Lillemus]

Takk for fin respons. Dette var både oppmuntrende og nyttig å lese.

Du mener jeg bør vente i hvert fall ei uke, og så sende mail? Jeg tenkte å ta en telefon i løpet av dagen..... Det har gått fire dager. Kanskje dumt? Er bare litt redd for at hun skal glippe fra meg.

Send en mail, ikke ring. Personlig er jeg i alle fall av den typen som heller setter pris på en mail. Da kan hun lese den i ro og fred, tenke over det du skriver der og svare når hun føler for det. Dersom du ringer kommer du overraskende på og hun rekker ikke summe seg og kanskje svarer hun helt borti natta.

[Gjest litt på tuppa]

Send en mail, ikke ring. Personlig er jeg i alle fall av den typen som heller setter pris på en mail. Da kan hun lese den i ro og fred, tenke over det du skriver der og svare når hun føler for det. Dersom du ringer kommer du overraskende på og hun rekker ikke summe seg og kanskje svarer hun helt borti natta.

Okay, det høres fornuftig ut, prøver mail istedet. Fint å få svar fra noen som faktisk har vært i samme situasjon.

Hvor lang tid tok det i deres tilfelle før typen tok kontakt igjen?

[Gjest litt på tuppa]

Jeg hadde fått hetta om en fyr hadde bedt meg hjem mens ungene var hjemme etter så kort tid. Garantert.

Og hadde du sagt at "Jeg har da hatt venninner på beøsk før uten at ungene har reagert" så hadde det definitivt ikke gjort saken bedre. )

Nei jeg skjønner jo nå at det ikke akkurat var et stort sjakktrekk:o) Ikke rart hvis hun fikk hetta. Men det hun sier er at jeg ikke er typen hennes. Ganske klar tale egentlig..... Men jeg kan jo håpe at det var et slags påskudd eller noe.

Noen ganger er jeg helt tett.....

[Lillemus]

Okay, det høres fornuftig ut, prøver mail istedet. Fint å få svar fra noen som faktisk har vært i samme situasjon.

Hvor lang tid tok det i deres tilfelle før typen tok kontakt igjen?

"Hvor lang tid tok det i deres tilfelle før typen tok kontakt igjen?"

*Hehe* Et par timer... ) Så egentlig skulle ikke jeg snakke om uker gitt.