Vi har ikke snakket sammen på 9 dager

[Gjest Trøtt og lei idag]

På grunn av en fille krangel, han ville ikke tilgi meg når jeg ba om unnskyldning for noe, så sluttet jeg å prate med han.

Han har ikke gjort noe forsøk på å prate med meg heller.

Så nå har vi ikke pratet sammen på 9 dager.

Vi har sendt noen formelle txt mld om ting som må gjøres (kjøpes osv), men ikke noe mer.

Føler dette er helt på trynet, og jeg savner å prate med han, være med han, kose med han.

Føles helt teit å gå rundt hverandre i leiligheten og ikke se på hverandre engang.

Vi er gift osv.

Men det er alltid meg som gir meg, selv om det ikke er min skyld i ting eller noe og nå har jeg blitt lei av å gi meg.

Så nå ville jeg vente til han tok initativet til å bli venner igjen.

Men ser ut som han skal vente på meg eller noe.

Ingen av oss vil ta initativet, og jeg VET det er barnslig, så trenger ikke å høre det.

Men hvor "seig" kan en mann egentlig være når det kommer til slikt?

[sheba]

Er det mulig å bo i samme leilighet og ikke snakke sammen på 9 dager? samt kommunisere pr tekstmeldinger?

*riste på hodet* nå er ikke jeg noen samlivsekspert, men våger og påstå dere har et heller alvorlig samlivsproblem om dette er seriøst ment, uansett hvem av dere dette gjelder eller begge to forsåvidt så har jeg vondt for å forstå hvordan dette er mulig.

litt lettere å fungere sånn om man bor på forskjellige plasser:-)

[Hatsumomo]

Er det mulig å bo i samme leilighet og ikke snakke sammen på 9 dager? samt kommunisere pr tekstmeldinger?

*riste på hodet* nå er ikke jeg noen samlivsekspert, men våger og påstå dere har et heller alvorlig samlivsproblem om dette er seriøst ment, uansett hvem av dere dette gjelder eller begge to forsåvidt så har jeg vondt for å forstå hvordan dette er mulig.

litt lettere å fungere sånn om man bor på forskjellige plasser:-)

Det er nok desverre mulig

Såklart det ikke er positivt. Men poenget er, ingen av oss har lyst til å være "the better man/woman" tydeligvis.

Og jeg er ekstremt lei av å måtte være den som ordner opp, spesielt når jeg ikke har gjort noe galt.

Nå får han prøve å fikse litt opp i ting.

Men som sagt, så er han vel seig da?

Jeg ønsker i grunn å bare prate med han igjen, savner han og nærheten.

Men jeg er lei av å gi meg alltid, og vil ha litt verdighet for en gangs skyld.

Ja, jeg er fullstendig klar over at vi er tåpelige.

Så har vi heller aldri oppført oss slik som dette før heller da.

[Hatsumomo]

Det er nok desverre mulig

Såklart det ikke er positivt. Men poenget er, ingen av oss har lyst til å være "the better man/woman" tydeligvis.

Og jeg er ekstremt lei av å måtte være den som ordner opp, spesielt når jeg ikke har gjort noe galt.

Nå får han prøve å fikse litt opp i ting.

Men som sagt, så er han vel seig da?

Jeg ønsker i grunn å bare prate med han igjen, savner han og nærheten.

Men jeg er lei av å gi meg alltid, og vil ha litt verdighet for en gangs skyld.

Ja, jeg er fullstendig klar over at vi er tåpelige.

Så har vi heller aldri oppført oss slik som dette før heller da.

Jaja, det var meg, kan like greit bare skrive nicket mitt.

[sheba]

Det er nok desverre mulig

Såklart det ikke er positivt. Men poenget er, ingen av oss har lyst til å være "the better man/woman" tydeligvis.

Og jeg er ekstremt lei av å måtte være den som ordner opp, spesielt når jeg ikke har gjort noe galt.

Nå får han prøve å fikse litt opp i ting.

Men som sagt, så er han vel seig da?

Jeg ønsker i grunn å bare prate med han igjen, savner han og nærheten.

Men jeg er lei av å gi meg alltid, og vil ha litt verdighet for en gangs skyld.

Ja, jeg er fullstendig klar over at vi er tåpelige.

Så har vi heller aldri oppført oss slik som dette før heller da.

"tåpelige" sa jeg ikke...

men om fakta er at om du alltid må gi etter for å berge husfreden burde dere snakke alvorlig sammen eller få hjelp til det, dette høres jo fryktelig vanskelig ut for et forhold om de fleste uoverenstemmelser skal føre til slike situasjoner..

Håper det løser seg for dere og at sånt blir unødvendig i fremtiden:-)

*sender over gode tanker*

[Hatsumomo]

"tåpelige" sa jeg ikke...

men om fakta er at om du alltid må gi etter for å berge husfreden burde dere snakke alvorlig sammen eller få hjelp til det, dette høres jo fryktelig vanskelig ut for et forhold om de fleste uoverenstemmelser skal føre til slike situasjoner..

Håper det løser seg for dere og at sånt blir unødvendig i fremtiden:-)

*sender over gode tanker*

De fleste uoverenstemmelser løser vi egentlig ganske greit og vi slutter aldri å snakke med hveranre

Som sagt, så pleier det ikke å bli slik at vi ikke snakker til hverandre.

Dette er et særegent tilfelle av grunner jeg ikke vet om engang.

Og jeg hadde da inderlig trodd at han ville pratet med meg før det var gått 2 dager.

Jeg syntes selv dette er ekstremt barnslig, men det er akkurat som vi er kommet inn i et spor nå hvor vi begge venter på at den andre skal si noe.

Så er det ingen av oss som sier noe.

Han er veldig slik at om han tror jeg er sur på han, så holder han seg unna til jeg sier noe til han som viser at jeg ikke er sur på han.

Det er vel det som skjer nå.

Så det blir vel meg som må bryte isen uansett.

Takk for tanker, Sheba

[Dorthe]

De fleste uoverenstemmelser løser vi egentlig ganske greit og vi slutter aldri å snakke med hveranre

Som sagt, så pleier det ikke å bli slik at vi ikke snakker til hverandre.

Dette er et særegent tilfelle av grunner jeg ikke vet om engang.

Og jeg hadde da inderlig trodd at han ville pratet med meg før det var gått 2 dager.

Jeg syntes selv dette er ekstremt barnslig, men det er akkurat som vi er kommet inn i et spor nå hvor vi begge venter på at den andre skal si noe.

Så er det ingen av oss som sier noe.

Han er veldig slik at om han tror jeg er sur på han, så holder han seg unna til jeg sier noe til han som viser at jeg ikke er sur på han.

Det er vel det som skjer nå.

Så det blir vel meg som må bryte isen uansett.

Takk for tanker, Sheba

Jeg føler med deg. Faren min var sånn langsint og det blir en guffen stemning i hele huset.

Jeg tror jeg hadde lirket for å få ham blid igjen.

[Hatsumomo]

Jeg føler med deg. Faren min var sånn langsint og det blir en guffen stemning i hele huset.

Jeg tror jeg hadde lirket for å få ham blid igjen.

Uff ja.

Det er ikke vanskelig å få ham blid igjen da, det skal han ha

Men tror ikke han er så sint at det gjør noe, mer at han holder seg unna i meg i tro om at JEG er sint.

Så sitter vi der da, på hver vår kant, i tro om at den ene kanskje er litt sur.

Han er litt følsom av seg mannen min nemlig, han tåler dårlig at andre er sint/sur/irritert på han.

Så da går han litt på tå da, føler terrenget litt ann.

Akkurat nå tror jeg han bare venter på at jeg skal si noe til han.

Så jeg får vel være "the better woman" nok en gang jeg da

[Dorthe]

Uff ja.

Det er ikke vanskelig å få ham blid igjen da, det skal han ha

Men tror ikke han er så sint at det gjør noe, mer at han holder seg unna i meg i tro om at JEG er sint.

Så sitter vi der da, på hver vår kant, i tro om at den ene kanskje er litt sur.

Han er litt følsom av seg mannen min nemlig, han tåler dårlig at andre er sint/sur/irritert på han.

Så da går han litt på tå da, føler terrenget litt ann.

Akkurat nå tror jeg han bare venter på at jeg skal si noe til han.

Så jeg får vel være "the better woman" nok en gang jeg da

Jeg tror jeg hadde forsøkt det. Orker ikke sånne langsinte mennesker, da gir jeg meg heller og ber om unnskylding.

Faren min holdt på slik i tre mnd engang. Det var helt fryktelig.

[Gjest poerca]

Sorry, men dette forholdet har neppe lang levetid.

[Lillemus]

Først tenkte jeg at han har psykopatiske trekk, men etter å ha lest de andre innleggene dine i denne tråden så er det neppe tilfelle.

Uansett er det vanvittig umodent og barnslig å reagere med ikke å si et kløyva ord til hverandre på mange dager bare for en fillekrangel. Jeg hadde ikke vært lenge i forhold med en så umoden mann i alle fall.

[Gjest jobu]

Uff ja.

Det er ikke vanskelig å få ham blid igjen da, det skal han ha

Men tror ikke han er så sint at det gjør noe, mer at han holder seg unna i meg i tro om at JEG er sint.

Så sitter vi der da, på hver vår kant, i tro om at den ene kanskje er litt sur.

Han er litt følsom av seg mannen min nemlig, han tåler dårlig at andre er sint/sur/irritert på han.

Så da går han litt på tå da, føler terrenget litt ann.

Akkurat nå tror jeg han bare venter på at jeg skal si noe til han.

Så jeg får vel være "the better woman" nok en gang jeg da

Hva med at du tar kontakten og forteller at du ikke er sur på noen måte og deretter tar dere en samtale om akurat det du skriver om i denne tråden?

Hvis du føler du alltid må gi deg så kan det umulig være første gangen det skjer.

Bit det i deg og fiks problemet!

[Gjest aldri sur :-)]

Det samme skjer hos oss innimellom :-)

Jeg tror den som svarte at han kanskje går på tå hev, og tror det er du som er langsint, var inne på noe.

Når dette skjer hos oss, er det som regel når hun ber om unnskyldning. Problemet er bare måten hun sier unnskyld på!

Både kroppsspråk, tonefall og ordvalg forteller meg at hun ikke mener det. Er fortsatt sint selvom hun har all grunn til å be om skikkelig unnskyldning.

Og så er hun for stolt til å komme tilbake til meg når hun har tenkt seg om.

Kunne nesten tenkt meg at hun kunne legge det fram slik du gjør nå :-)

Og jeg oppfatter situasjonen slik at jeg heller holder kjeft enn å ta det opp.

For det blir gjerne en ny runde med surhet.

Og ny "sur" beklagelse "Jada, så gjorde jeg det galt igjen da..."

Hadde hun sagt unnskyld så jeg forstod hun mente det, ville hun fått en kos i stedet.

Men nei da...

Og til deg som begynner å bedømme menn som umodne eller psykopater utfra slike innlegg;

Mye greie på menn...?

[Lillemus]

Det samme skjer hos oss innimellom :-)

Jeg tror den som svarte at han kanskje går på tå hev, og tror det er du som er langsint, var inne på noe.

Når dette skjer hos oss, er det som regel når hun ber om unnskyldning. Problemet er bare måten hun sier unnskyld på!

Både kroppsspråk, tonefall og ordvalg forteller meg at hun ikke mener det. Er fortsatt sint selvom hun har all grunn til å be om skikkelig unnskyldning.

Og så er hun for stolt til å komme tilbake til meg når hun har tenkt seg om.

Kunne nesten tenkt meg at hun kunne legge det fram slik du gjør nå :-)

Og jeg oppfatter situasjonen slik at jeg heller holder kjeft enn å ta det opp.

For det blir gjerne en ny runde med surhet.

Og ny "sur" beklagelse "Jada, så gjorde jeg det galt igjen da..."

Hadde hun sagt unnskyld så jeg forstod hun mente det, ville hun fått en kos i stedet.

Men nei da...

Og til deg som begynner å bedømme menn som umodne eller psykopater utfra slike innlegg;

Mye greie på menn...?

Det var meg det. Jeg mener at både mann og kvinne er temmelig umodne dersom de ikke snakker til hverandre på 9 dager på grunn av noe som i alle fall den ene parten mener er en filleting ja.

[Gjest aldri sur :-)]

Det var meg det. Jeg mener at både mann og kvinne er temmelig umodne dersom de ikke snakker til hverandre på 9 dager på grunn av noe som i alle fall den ene parten mener er en filleting ja.

Det er en rimelig stor forskjell på å være umoden, og på det å slite med kommunikasjon.

For oss hjalp det å få litt råd og tips om det å kommunisere.

Dette paret har kanskje en tendens til å tolke hverandre i stedet for å snakke sammen?

Det problemet er det mange som har, og det løser ingen ting. Man bør slett ikke være umoden for å ha et slikt problem.

Umodent er det imidlertid å trekke konklusjoner uten å se etter årsaker.

Min kones problem var at hun ikke taklet det å si unnskyld på en skikkelig måte.

Og det å få tilbakemeldinger på noe en har problem med, forsterker ofte dette problemet.

Jeg mener trådstarter kanskje kan se litt på hvordan hun har for vane å si unnskyld, kanskje hun egentlig har en både fintfølende, forsiktig og moden mann?

En som tar hensyn til at hun sliter med nettopp dette problemet og ikke vil gjøre vondt verre?

Jeg gjorde det også på samme måte. Lot til slutt vær å snakke om det til hun ble så skjelven at hun lurte på hva som var galt.

Da kunne jeg komme med konstruktiv kritikk, og fortelle at jeg ikke ønsket å ha det slik.

Jeg ville ha gode og ekte unnskyldninger fra begge parter, noe som gjør det lettere både å tilgi og glemme.

Så ja, jeg synes dette med psykopati og umodenhet er riktig så malplassert.

Det er litt for enkelt å alltid komme med karakteristikker av partene, fremfor å se etter hva som kan være feilen de gjør.

[Sofline]

Uff ja.

Det er ikke vanskelig å få ham blid igjen da, det skal han ha

Men tror ikke han er så sint at det gjør noe, mer at han holder seg unna i meg i tro om at JEG er sint.

Så sitter vi der da, på hver vår kant, i tro om at den ene kanskje er litt sur.

Han er litt følsom av seg mannen min nemlig, han tåler dårlig at andre er sint/sur/irritert på han.

Så da går han litt på tå da, føler terrenget litt ann.

Akkurat nå tror jeg han bare venter på at jeg skal si noe til han.

Så jeg får vel være "the better woman" nok en gang jeg da

Si til ham at du synes han bør ta initiativet til å si unnskyld for en gangs skyld.

[Gjest aldri sur :-)]

Si til ham at du synes han bør ta initiativet til å si unnskyld for en gangs skyld.

Tror du ikke det bare vil forsterke problemet?

Hva hvis årsaken til at han ikke ville tilgi/høre på unnskyldningen hennes, var at det var helt tydelig for han at hun sa det "surt" "ikke mente det"? og at det er derfor han er taus/sur?

Min erfaring er at det nesten bestandig er lettere å få den andre til å gå litt i seg selv, hvis jeg "tar litt skyld selv" først.

Det å be den andre om å "si unnskyld for en gangs skyld", blir å spenne bein for dialog.

[Sofline]

Tror du ikke det bare vil forsterke problemet?

Hva hvis årsaken til at han ikke ville tilgi/høre på unnskyldningen hennes, var at det var helt tydelig for han at hun sa det "surt" "ikke mente det"? og at det er derfor han er taus/sur?

Min erfaring er at det nesten bestandig er lettere å få den andre til å gå litt i seg selv, hvis jeg "tar litt skyld selv" først.

Det å be den andre om å "si unnskyld for en gangs skyld", blir å spenne bein for dialog.

Jeg kunne ikke vært i et forhold hvor han krevde at jeg sa unnskyld for ting som ikke var min skyld....

[Gjest aldri sur :-)]

Jeg kunne ikke vært i et forhold hvor han krevde at jeg sa unnskyld for ting som ikke var min skyld....

Hvem ville det?

Her forteller faktisk trådstarter om opptakten til situasjonen.

Hun HADDE grunn til å be om unnskyldning for et eller annet, og han hadde vanskelig for å svelge måten hun gjorde det på.

Derfor tror jeg det ligger noe mer bak hans taushet, og at det ikke bare er han som kan klandres.

Men det hadde vært fint å høre hva trådstarter kan komme med av innrømmelser :-)

[Hatsumomo]

Sorry, men dette forholdet har neppe lang levetid.

Neppe lang levetid?

Hva vet du om det?

Vi har da vært sammen i over seks år og elsker hverandre.