Flytte nå - del 2

[Gjest Sliten og lei meg]

Skrev et innlegg her for 14 dager siden og lurte på om jeg holdt ut mer....

Gift i 10 år og datter på 7.

Gubben har problemer med alkohol, og jeg har fått nok....

Nå har han faktisk virkelig tatt tak i problemet. Har fått Antabus, så nå kan han ikke drikke uansett. Det er i hvertfall beroligende for meg. Så nå slipper jeg å bekymre meg for hva jeg møter når jeg kommer hjem.

Og så har han blitt henvist videre for å få hjelp (noen å snakke med)

Så egentlig skulle jeg vel vært lykkelig. Men alikevel føler jeg meg tom nå. Tror jeg har latt det gå veldig langt, og er bekymret for om det har gått for langt.

Ser fortsatt på mulige hus/leiligheter i nærheten. (Men det har ikke vært noe aktuelt til salg så nære at vesla slipper å bytte skole)

Frykter hva sommeren vil bringe av følelser (eller mangel på det:-(

Synes liksom at han fortjener at jeg virkelig prøver nå. Han har jo tross alt gjort alt han kan denne gangen....

[sarah bernard]

Er det mulig å skape litt mer pause ved å bo i to separate deler av boligen, hvis den er innrettet slik eller leie en bolig helt i nærheten?

Da er det ikke slutt og der er ikke uoverkommelig avstand, men du får det nødvendige (?) pusterommet.

[Gjest Sliten og lei meg]

Er det mulig å skape litt mer pause ved å bo i to separate deler av boligen, hvis den er innrettet slik eller leie en bolig helt i nærheten?

Da er det ikke slutt og der er ikke uoverkommelig avstand, men du får det nødvendige (?) pusterommet.

Å dele opp boligen er ikke mulig. Og å leie noe i nærheten (om det er mulig å finne noe) tror jeg er en dårlig ide. For det første blir det jo mye styr med alt som må flyttes + kjøpes, og så frykter jeg veldig at jeg da synes det er så mye bedre at jeg aldri kommer tilbake. Og i tillegg blir det jo veldig dyrt.

Så jeg får slite meg gjennom noen mnd nå, for så å se om jeg virkelig orker dette.

Jeg tror jeg må sette meg en dato og si at om ikke noe drastisk skjer, så går jeg fram til den datoen og tar det opp til vurdering igjen da.

Men jeg opplever en del diskusjoner om tullete ting for tiden. Og det har vi ikke hatt før.

I dag var det diskusjon om en vegg-klokke. Denne har sluttet å virke som den skal. Dvs. at den stadig viser feil tid (og jeg har jo t.o.m. kommet for sent på jobben p.g.a. den.) Jeg sa da at enten må han fikse den, ellers tar jeg den vekk. (Jeg synes det er kjempefrustrerende å ha en klokke som går feil)

Men det skulle ikke gjøres. Han synes denne klokka er kjempefin, og den skal henge der.

Grunnen til at han reagerte slik er sikkert fordi jeg synes klokka er kjempestygg...

[sarah bernard]

Å dele opp boligen er ikke mulig. Og å leie noe i nærheten (om det er mulig å finne noe) tror jeg er en dårlig ide. For det første blir det jo mye styr med alt som må flyttes + kjøpes, og så frykter jeg veldig at jeg da synes det er så mye bedre at jeg aldri kommer tilbake. Og i tillegg blir det jo veldig dyrt.

Så jeg får slite meg gjennom noen mnd nå, for så å se om jeg virkelig orker dette.

Jeg tror jeg må sette meg en dato og si at om ikke noe drastisk skjer, så går jeg fram til den datoen og tar det opp til vurdering igjen da.

Men jeg opplever en del diskusjoner om tullete ting for tiden. Og det har vi ikke hatt før.

I dag var det diskusjon om en vegg-klokke. Denne har sluttet å virke som den skal. Dvs. at den stadig viser feil tid (og jeg har jo t.o.m. kommet for sent på jobben p.g.a. den.) Jeg sa da at enten må han fikse den, ellers tar jeg den vekk. (Jeg synes det er kjempefrustrerende å ha en klokke som går feil)

Men det skulle ikke gjøres. Han synes denne klokka er kjempefin, og den skal henge der.

Grunnen til at han reagerte slik er sikkert fordi jeg synes klokka er kjempestygg...

Virker som om fastsettelse av dato er det som vil være best løsning for deg.

Kranglingen om bagatellene (klokka), tyder vel på at dere prøver å hevde dere, makt. Prøv enten å prate om det som ligger bak eller å avtal å overse slike ting for ikke å forverre situasjonen, er mitt tips.

Lykke til.

[Gjest Sliten og lei meg]

Virker som om fastsettelse av dato er det som vil være best løsning for deg.

Kranglingen om bagatellene (klokka), tyder vel på at dere prøver å hevde dere, makt. Prøv enten å prate om det som ligger bak eller å avtal å overse slike ting for ikke å forverre situasjonen, er mitt tips.

Lykke til.

Å snakke om det som ligger bak blir veldig mye snakking.... Snakker en god del, så mer tror jeg ikke vi tåler.

Nå skal jeg også ringe Sosialmedisinsk Poliklinikk på mandag. Da skal saken hans vurderes, og jeg skal få videre beskjed. En liten ting til å gripe tak i:-)

[Gjest sol etter regn]

Hei!

Godt å høre at han virkelig tar tak i det nå!

Men jeg tror du har rett i at du har latt det gå for langt, og at følelsene dine har fått en alvorlig knekk. Det handler jo om tillit, de grunnleggende følelsene i forholdet.

En pause på ett eller annet vis vil nok være lurt, men jeg skjønner dilemmaet ditt om bolig/økonomi/skolekrets osv. Også redselen for at du aldri skal ha lyst til å gå tilbake til han.

Jeg tror at vanskelige ting i et forhold er mulig å jobbe seg gjennom. Men en må belage seg på at det blir tøft, og begge parter må innse realiteten (at en jobber med forholdet), og innrette seg deretter. (legge godviljen til).

Jeg er sikker på at du får snakke med noen på poliklinikken alene. Der kan du kanskje lufte dine følelser og få gode råd.

Ønsker deg masse lykke til og en god sommer!