Min verden faller fra hverandre nå

[Gjest Jeg fortjener ikke dette]

Det er ikke sikkert dette er rette forum, men siden det også handler om samlivsproblemer, skriver jeg her. Jeg er nødt til å fortelle noen om tankene mine, før jeg blir gal. Alt går galt nå.

Farfaren min er meget syk. Jeg vet ikke hvor lenge han har igjen. Jeg har et ganske anstrengt forhold til faren min, så det gjør det ikke lettere.

Jeg er arbeidsløs og finner ingen jobb. Det begynner å bli fortvilende nå, og det blir ikke bedre av at:

Samboeren min gjennom snart fire år har gått fra meg. Eller var det meg som gikk fra ham? Jeg har slukt så mange kameler for å få dette forholdet til å fungere. Nå orker jeg ikke flere stygge ord.

I går kalte han meg ynkelig for en liten filleting. På en eller annen måte får han alltid vendt det så problemer er min feil, og henviser til min dårlige selvtillitt (la meg legge til at jeg ikke har dårlig selvtillitt).

Det hele toppet seg i dag da han sa at han uansett ikke ville flytte med når jeg neste år flytter pga. utdannelse. Han har alltid sagt han ville med.

Alt jeg gjør og sier er galt. Jeg vet at når han kritiserer meg for å gjøre en ting, så ville han gjort det samme om jeg hadde gjort det motsatte.

Det har vært mye fram og tilbake de siste ukene/månedene. Før har vi løst krangler ved å snakke om det. Nå har han begynt å nekte å snakke, er sint i dager og uker. Han kaller meg sinnsyk fordi jeg gråter.

Han mener det store problemet er at jeg er arbeidsløs. Men hvordan skal jeg finne meg en jobb når jeg ikke vet om jeg har et sted å bo neste uke? Kaster han meg ut må jeg flytte seks timer vekk. I denne byen har jeg ikke noe nettverk.

På toppen av det hele mistenker jeg at jeg er gravid. Jeg har lenge ønsket meg barn, men ikke når situasjonen er slik. Jeg tør ikke dele min bekymring med ham, for han kommer bare til å tro jeg lyver som et siste desperat forsøk. Jeg tør ikke ta testen, for jeg blir nok skuffet uansett resultat.

[Gjest helena27]

Regner med du er den samme som skrev inn for en stund siden, du hadde flyttet langt hjemmefra for å bo sammen med samboeren din, uten å ha noe å gå til.

Det gjør du forhåpentligvis ikke igjen? Synes det er litt typisk jeg, jenter som drar fra alt for å bo sammen med kjæresten langt unna uten å ha noe å gå til, og han er snill og verdens beste i begynnelsen, og så begynner alt å skrante og så sitter jenta der og fortviler.

Har du noen gang bodd for deg selv, eller er du en av de som flytter rett fra foreldre til samboer?

[sarah bernard]

Hva holder deg tilbake i byen?

[Gjest Samfunnskritiker]

Regner med du er den samme som skrev inn for en stund siden, du hadde flyttet langt hjemmefra for å bo sammen med samboeren din, uten å ha noe å gå til.

Det gjør du forhåpentligvis ikke igjen? Synes det er litt typisk jeg, jenter som drar fra alt for å bo sammen med kjæresten langt unna uten å ha noe å gå til, og han er snill og verdens beste i begynnelsen, og så begynner alt å skrante og så sitter jenta der og fortviler.

Har du noen gang bodd for deg selv, eller er du en av de som flytter rett fra foreldre til samboer?

Du har aldri vært kalv skønner jeg? Helena er nok helt uten feil og alltid feilfri? eller var ikke innlegget ditt ment som kritikk?

Uansett, jeg syns tråd innleder, absolutt fortkener bedre, og vil i sammen setning si, Dette klarer du å ordne på egen hånd, etabler deg en "base" som er din. Da blir det enklere i en senere anledning å sette grenser for seg selv og sitt.

Ingen godtar å bli kallt av samboeren sin.

Lykke til!

[Gjest Jeg fortjener ikke dette]

Regner med du er den samme som skrev inn for en stund siden, du hadde flyttet langt hjemmefra for å bo sammen med samboeren din, uten å ha noe å gå til.

Det gjør du forhåpentligvis ikke igjen? Synes det er litt typisk jeg, jenter som drar fra alt for å bo sammen med kjæresten langt unna uten å ha noe å gå til, og han er snill og verdens beste i begynnelsen, og så begynner alt å skrante og så sitter jenta der og fortviler.

Har du noen gang bodd for deg selv, eller er du en av de som flytter rett fra foreldre til samboer?

Det var jeg som skrev det ja. Bare for å ha det på det rene, jeg flyttet også hit for å ta en utdannelse her som ikke fantes på hjemstedet mitt.

Jeg har prøvd å bo alene.

[Gjest Jeg fortjener ikke dette]

Hva holder deg tilbake i byen?

Inntil nå, samboeren min.

[Gjest Jeg fortjener ikke dette]

Du har aldri vært kalv skønner jeg? Helena er nok helt uten feil og alltid feilfri? eller var ikke innlegget ditt ment som kritikk?

Uansett, jeg syns tråd innleder, absolutt fortkener bedre, og vil i sammen setning si, Dette klarer du å ordne på egen hånd, etabler deg en "base" som er din. Da blir det enklere i en senere anledning å sette grenser for seg selv og sitt.

Ingen godtar å bli kallt av samboeren sin.

Lykke til!

Takk!

[Gjest LOTUS78]

Det var jeg som skrev det ja. Bare for å ha det på det rene, jeg flyttet også hit for å ta en utdannelse her som ikke fantes på hjemstedet mitt.

Jeg har prøvd å bo alene.

Du har en utdannelse som det er vanskelig å få en jobb i.

[Gjest Jeg fortjener ikke dette]

Du har en utdannelse som det er vanskelig å få en jobb i.

Ja, det har jeg. Men jeg har nå funnet ut av at dette ikke er veien for meg å gå, og jeg vil starte på en ny utdannelse. For å få det, må jeg flytte herfra.

[willow]

jeg får litt vondt av å lese dette. så utrolig mange prøvelser du har fått. jeg tror det kanskje vil gjøre godt å komme til et nytt sted, en ny utdannelse. jeg har hørt rykter om at lånekassen er ganske greie mot alene-foreldre mot barn, så det ordner seg sikkert om du skulle vise deg å være gravid og vil ha barnet. jeg tror det ordner seg. livet kommer i opp og nedturer. etter en nedtur som denne må den eneste veien være opp-opp-opp.