Gjest Jeg fortjener ikke dette Skrevet 14. juni 2006 Skrevet 14. juni 2006 Jeg er nødt til å fortelle noen om tankene mine, før jeg blir gal. Alt går galt nå. Farfaren min er meget syk. Jeg vet ikke hvor lenge han har igjen. Jeg har et ganske anstrengt forhold til faren min, så det gjør det ikke lettere. Jeg er arbeidsløs og finner ingen jobb. Det begynner å bli fortvilende nå, og det blir ikke bedre av at: Samboeren min gjennom snart fire år har gått fra meg. Eller var det meg som gikk fra ham? Jeg har slukt så mange kameler for å få dette forholdet til å fungere. Nå orker jeg ikke flere stygge ord. I går kalte han meg ynkelig for en liten filleting. På en eller annen måte får han alltid vendt det så problemer er min feil, og henviser til min dårlige selvtillitt (la meg legge til at jeg ikke har dårlig selvtillitt). Det hele toppet seg i dag da han sa at han uansett ikke ville flytte med når jeg neste år flytter pga. utdannelse. Han har alltid sagt han ville med. Alt jeg gjør og sier er galt. Jeg vet at når han kritiserer meg for å gjøre en ting, så ville han gjort det samme om jeg hadde gjort det motsatte. Det har vært mye fram og tilbake de siste ukene/månedene. Før har vi løst krangler ved å snakke om det. Nå har han begynt å nekte å snakke, er sint i dager og uker. Han kaller meg sinnsyk fordi jeg gråter. Han mener det store problemet er at jeg er arbeidsløs. Men hvordan skal jeg finne meg en jobb når jeg ikke vet om jeg har et sted å bo neste uke? Kaster han meg ut må jeg flytte seks timer vekk. I denne byen har jeg ikke noe nettverk. På toppen av det hele mistenker jeg at jeg er gravid. Jeg har lenge ønsket meg barn, men ikke når situasjonen er slik. Jeg tør ikke dele min bekymring med ham, for han kommer bare til å tro jeg lyver som et siste desperat forsøk. Jeg tør ikke ta testen, for jeg blir nok skuffet uansett resultat. 0 Siter
Gjest Jeg fortjener ikke dette Skrevet 14. juni 2006 Skrevet 14. juni 2006 Nei du fortjener ikke dette. Stå på. Takk. :-) 0 Siter
Gjest AveM Skrevet 14. juni 2006 Skrevet 14. juni 2006 Han høres ikke ut til å ha mye respekt for deg. Når du har det vanskelig trenger du støtte og ikke kritikk. Du får tenke deg godt om. Er det en sånn mann du vil ha.. Kanskje du får det mye bedre uten han..? 0 Siter
Gjest Sliten og lei meg Skrevet 14. juni 2006 Skrevet 14. juni 2006 Det er alltid bedre å vite. Så ta testen. Da kan du etterpå ta et standpunkt til hva du vil gjøre. Om du ikke er gravid så er det jo unødvendig å bekymre seg over slikt. Ikke tro at mannfolk forandrer seg fort. (Og det gjelder jo selvsakt kvinnfolk også). Så dersom han er slik mot deg i dag, så kommer han til å være slik mot deg i morgen også. De fleste av oss trenger god motivasjon eller hjelp til å foreta større endringer. Her har du tre ting du bør vurdere. Kan dere få hjelp (f.eks. familievernkontoret), vil du fortsette å leve med han slik han er nå, eller vil du begynne på en ny start. (dvs. flytte) Ikke enkelt, men om man lister opp mulighetene er det ofte mulig å få litt orden på tankene, og sile ut det som uansett ikke er aktuelt. Dersom du ikke klarer å finne svaret på hvor du skal bo, så kan du uansett søke jobber på begge steder. Kanskje det er en jobb på hjemstedet ditt som gjør at du synes det er riktig å flytte på seg? Jeg føler med deg nå. Jeg sitter litt i samme situasjon, og lurer på hva jeg skal gjøre framover. Og det med felles barn. Vil bare ønske deg lykke til. Du bør nok gjøre noe med dette for at du skal føle deg bedre:-) 0 Siter
Gjest Jeg fortjener ikke dette Skrevet 14. juni 2006 Skrevet 14. juni 2006 Det er alltid bedre å vite. Så ta testen. Da kan du etterpå ta et standpunkt til hva du vil gjøre. Om du ikke er gravid så er det jo unødvendig å bekymre seg over slikt. Ikke tro at mannfolk forandrer seg fort. (Og det gjelder jo selvsakt kvinnfolk også). Så dersom han er slik mot deg i dag, så kommer han til å være slik mot deg i morgen også. De fleste av oss trenger god motivasjon eller hjelp til å foreta større endringer. Her har du tre ting du bør vurdere. Kan dere få hjelp (f.eks. familievernkontoret), vil du fortsette å leve med han slik han er nå, eller vil du begynne på en ny start. (dvs. flytte) Ikke enkelt, men om man lister opp mulighetene er det ofte mulig å få litt orden på tankene, og sile ut det som uansett ikke er aktuelt. Dersom du ikke klarer å finne svaret på hvor du skal bo, så kan du uansett søke jobber på begge steder. Kanskje det er en jobb på hjemstedet ditt som gjør at du synes det er riktig å flytte på seg? Jeg føler med deg nå. Jeg sitter litt i samme situasjon, og lurer på hva jeg skal gjøre framover. Og det med felles barn. Vil bare ønske deg lykke til. Du bør nok gjøre noe med dette for at du skal føle deg bedre:-) Takk for svar! Det største problemet er nok at han den ene dagen er verdens snilleste og beste. Den andre er han sur og lar det gå utover meg, og de siste ukene har han nesten bare vært sur. Lykke til med ditt forhold. 0 Siter
Gjest Jeg fortjener ikke dette Skrevet 14. juni 2006 Skrevet 14. juni 2006 Han høres ikke ut til å ha mye respekt for deg. Når du har det vanskelig trenger du støtte og ikke kritikk. Du får tenke deg godt om. Er det en sånn mann du vil ha.. Kanskje du får det mye bedre uten han..? "Kanskje du får det mye bedre uten han..? " Ja, det begynner jeg å tro. Men det er vanskelig. Jeg trodde vi skulle være sammen for evig. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.