Hvordan takle en masete mor

[Gjest sliten datter]

Hei,

Min mor ligger på sykehus nå på tredje måneden, mens hun venter på sykehjemsplass. Hun er helt pleietrengende. Jeg er veldig glad i min mamma, men saken er den at hun er blitt fryktelig masete og krevende. Har inntrykk av at hun bruker dagen på å vente på besøk. I en overgangsperiode så er det vel greit, men det går ikke over lengre tid. Jeg er alenemor for 2 barn og har full jobb og jeg merker at jeg begynner å bli fryktelig sliten av dette.

10 minutter etter at jeg er ferdig på jobb så begynner hun å ringe ” å herregud hvor er du, å herregud hvor jeg venter. Når kommer du?”. Hvis jeg svarer at jeg må hjem for å lage middag til ungene og hjelpe dem med leksene, så går det 2 timer før hun begynner å ringe igjen. Noen ganger så greier jeg ikke svare telefonen, og da føler jeg meg så slem og får verdens svarteste samvittighet. Samtidig sliter jeg med dårlig samvittighet overfor ungene mine fordi jeg er så mye borte. De er selvfølgelig med noen ganger, men synes jo det blir kjedelig å sitte på sykehuset hver ettermiddag.

Så, er jeg en ”dårlig” datter som synes det er blitt et ork å besøke min mor daglig? Fungerer også delvis som sykepleier når jeg er der - fordi at hun vil at jeg skal hjelpe henne. Hvordan skal jeg takle henne? Jeg får meg bare ikke til å si at jeg ikke kan komme hvis jeg ikke har en god unnskyldning, f.eks et møte jeg må på. Er det noen som har opplevd det samme så mottas alle gode tips med takk!

[kaffepiken]

Du må sette en grense for henne, dette har vart i 3 måneder og du har et liv utenom som du må få lov til å følge opp. Hvis du har besøkt henne hver dag i 3 måneder skjønner jeg godt at du er sliten!

Hva med å bare si det som det er, at du ikke har anledning til å komme så ofte, og si ifra at du heretter vil komme f.eks 2 ganger i uka eller noe sånt? Du kan si ifra at den og den dagen kommer jeg, så har hun noe fast å forholde seg til.

[Speak]

Dette kommer jo til å slite deg ut. Det går ikke å ha tid til jobb, 2 barn OG seg selv i tillegg til å besøke mora si hver dag.

Det verste er nok at ho sikkert ikke kommer til å slutte da ho får sykehjemsplass heller.

Det vil nok bli kjempetøft, men du bør nok si i fra at du ikke kommer til å komme hver dag.

Kanskje du kan sette opp at du kommer 3 dager i uka fast. Da vet ho at du kommer hver tirsdag, torsdag og lørdag (for eksempel) Kanskje du har noen andre å avtale med som kan komme en eller flere av de andre dagene?

Det blir sikkert bråk, men det er nok bedre å ta bråket enn å slite seg ut over tid. Ingen kan klare så mye som du har tatt på deg nå.

I tillegg bør du planlegge sommerferie så du kommer deg bort en tid. Husker min mor hadde dårlig samvittighet da ho var i samme situasjon som deg. Men ho var sjeleglad for at ho tok en uke i syden. Fikk ladet batteriene da. Og så kom ho hjem i god tid før faren døde. (Ho visste at han ikke hadde lenge igjen, så situasjonen var selvsakt ikke den samme)

Lykk til:-)

[alwaysme]

Hei.

Har du ikke søsken eller annen familie som du kan dele litt med?

Hvis hun får besøk av en annen slektning iløpet av dagen, så blir ikke ventetiden så lang til du kommer neste gang.

Det er nok tilfelle som du sier at hun ligger og venter på deg hele dagen, for livet på sykehuset er ikke spennende. Og fra å være et selvstendig vesen, til å bli en sengeliggende ting som mange er innom for å stelle er jo ikke stas. Dette er du sikkert helt klar over, og jeg sier det ikke for å såre deg. Prøver bare å se det fra begges side.

Hvis du ikke har noen å dele på omsorgen for din mor med, så kan du jo kanskje prøve å forklare litt hvordan det er. Bruk eksempler og situasjoner fra hennes liv som voksenog småbarnsmor, slik at hun kan prøve å sette seg inn i din situasjon.

Skjønner at du blir dratt i alle retninger, og at du, hvis du hadde hatt tid gjerne hadde brukt mye mer tid på din mor.

Du må nok likevel tenke litt på deg selv, og ungene dine.

Hvis du møter veggen, så er det ingen som får glede av ditt selskap og din hjelp.

Noe å tenke på.

Lykke til i en vanskelig og sikkert tøff hverdag.

[Dorthe]

Jeg har opplevd det samme. Faren min ringte å maste hele tida i månedene før han døde etterat mora mi kom på aldershjem. Han pesa hele tida på at han var alene og jeg ble rasende tilslutt og tok bare telefonen innimellom. Men nå hadde ikke jeg mulighet til å besøke ham og han orket ikke å komme hit og jeg ble kjempelei av maset hans, Så ta bare telefonen innimellom når det passer deg, da er du mye mer hyggelig også.

Mora mi er på aldershjem og jeg besøker henne to dager i uka og det synes jeg er nok. Og når jeg ser hvor få besøkende de andre har så får jeg i hvert fall ikke dårlig samvittighet. Det er faktisk nesten aldri noen andre enn meg der. Nå stikker dattera mi innom innimellom også da men ikke så ofte som meg.

Jeg skjønner hvorfor du får dårlig samvittighet og du trenger jo slett ikke følge mine prosedyrer, men jeg makter rett og slett ikke å stille opp oftere. Selv om jeg ser det trengs, mora mi husker ikke hvordan hun skal spise lenger så hun blir tynnere og tynnere, hun er dehydrert hele tida og hun ser ut som et takras for ingen gidder å stelle henne. Egentlig er det fryktelig, hun har vært den pene, velstelte damen før men jeg kan bare ikke stille hver dag.