Jus vs. medisin

[Gjest Signert]

Hei

Jeg har nå studert jus i to år, men vurderer å bytte til medisin. Jeg føler at dette er et mer meningsfult studie hvor jeg får større anledning til å hjelpe mennesker. Skal jeg bytte til medisin, er jeg imidlertid nødt til å ta noen av realfagene (fysikk og kjemi) som jeg ikke har fra videregående. Dette vil ta meg et år (fra januar), noe som vil innebære at jeg ikke er ferdig med å studere før om åtte år. Jeg har alltid vært flinkest i realfag og liker at det finnes mer eller mindre eksakte svar på problemstillinger. Dette savner jeg på jusen. Likevel tror jeg at det er mulig å få meningsfylte jobber som jurist. Jeg kan imidlertid ikke si at jeg brenner for jusen. Jeg kan heller ikke si sikkert om jeg vil være 100% engasjert i medisinen. Hvis jeg skal bytte til medisin er jeg imidlertid avhengig av å vite at det er det jeg vil, ettersom det vil koste meg mye tid og penger å fullføre medisinstudiet. Er det noen som har noen synspunkter?

[Gjest GTM]

Sliter (utrolig nok) med nøyaktig det samme problemet. Går på juss, men synes det er litt i overkant tørt til tider. Medisin var lenge drømmen, men da jeg begynte med kjemi på videregående syntes jeg det var helt forjævlig. Vet at jeg kunne likt å jobbe som lege, men jeg tror ikke studiet er noe for meg. Veien fram til det jeg synes virker spennende ved medisin er litt for lang til at jeg orker.

Har vel egentlig bestemt meg for å fortsette med juss. Synes det er utrolig gøy til tider, og veldig tungt andre ganger. Regner med at de fleste studier er sånn.

Sannsynligvis vil du merke hva du egentlig vil. Du kan ta permisjon fra jusstudiene et år (sannsynligvis). Hvis du klarer å ta opp fagene du mangler mens du studerer juss, kan du da ta ett år på medisin uten å miste jussplassen.

Husk at du ikke kan få støtte fra lånekassen i mer enn åtte år sammenlagt heller.

[Mary Poppins]

Jeg har hatt nøyaktig det samme problemet, bortsett fra istedet for jus så går jeg siv.øk. Men jeg er en person som ikke kan begynne på noe uten å fullføre det så jeg bestemte meg for å fortsett å ta siv.øk utdannelsen ferdig. Men jeg tror jeg alltid vil komme til å tenke, "hva hvis," og jeg er redd jeg kommer til å angre på valget jeg har tatt senere i livet, men det er ikke sikkert.

[Gjest Nils Håvard Dahl, lege]

Vil bringe inn noen momenter:

1. Om interessen for selve faget er stort nok, er det ikke for sent å bytte. Kostnadene er heller ikke for store. Jeg har langt mer tro på motivasjonen som ligger i en genuien interesse for faget heller enn ønsket om å hjelpe andre.

2. Du må være forberedt på at medisinen også hele tilden krever skjønn. Eksakte sannheter er sjeldne.

[org]

Du har studert juss i to år. Hvor lenge varer studiet?

[mrxx]

Jeg har hatt nøyaktig det samme problemet, bortsett fra istedet for jus så går jeg siv.øk. Men jeg er en person som ikke kan begynne på noe uten å fullføre det så jeg bestemte meg for å fortsett å ta siv.øk utdannelsen ferdig. Men jeg tror jeg alltid vil komme til å tenke, "hva hvis," og jeg er redd jeg kommer til å angre på valget jeg har tatt senere i livet, men det er ikke sikkert.

Det er så mange retninger du kan gå etter at du er ferdig utdannet at det er svært gode muligheter for at du vil trives med det du er utdannet til.

Men det krever selvsagt at du er mer retningsbestemt i valg av fag og hva du vil søke på av jobber.

[Gjest Signert]

Du har studert juss i to år. Hvor lenge varer studiet?

jusen tar fem år. Medisin tar seks. Jeg kommer imidlertid til å bruke et halvt år ekstra på jusen fordi jeg har reist et semester i år (det var meningen å studere, men motivasjonen brast) og tok ikke eksamen i sommer.

[Gjest kalendria]

Jeg sitter nå som 40-åring og omskolerer meg fordi jeg ikke fulgte magefølelsen og sluttet på studiet jeg valgte da jeg var 18. Syntes 2 år var for mye å "kaste bort".

I stedet har jeg "kastet bort" 15 år i en jobb jeg ikke har stortrivdes i, og tar kostnadene ved å omskolere meg nå, som sagt.

Min klare anbefaling til ALLE i samme situasjon, er å følge magefølelsen. Bytt studium dersom du virkelig mener du har valgt feil.

Men - det er viktig å være klar over at alle studier har sine kjedelige og mindre interesssante sider. Alle jobber har det nok også, til og med de som i teorien er "drømmejobben". Så man skal ikke bytte pga "innfall" - men det høres ikke ut som det er der du "er".

[Gjest Signert]

Vil bringe inn noen momenter:

1. Om interessen for selve faget er stort nok, er det ikke for sent å bytte. Kostnadene er heller ikke for store. Jeg har langt mer tro på motivasjonen som ligger i en genuien interesse for faget heller enn ønsket om å hjelpe andre.

2. Du må være forberedt på at medisinen også hele tilden krever skjønn. Eksakte sannheter er sjeldne.

Jeg skjønner at innlegget mitt var litt kort og rotete formulert. Det er ikke bare ønsket om å hjelpe andre eller et ønske om å finne eksakte svar som gjør at jeg tiltrekkes av medisinen. Allerede som barn var jeg helt bestemt på at det var lege jeg skulle bli. På videregående hadde jeg imidlertid svært dårlige realfagslærere og orket ikke å fullføre fysikken og kjemien. Jeg begynte med rettslære og syntes det var interessant. Dermed slo jeg fra meg tanken på å bli lege og tok "snarveien" gjennom å beggynne på jusstudiet. Jeg var sikker på at jeg kunne klare å trives med det etterhvert. Med tiden har jeg imidlertid blitt mer og mer lei av både faget og "vennene" mine på fakultetet.

Jeg er veldig klar over at det ikke bare finnes eksakte svar i medisinen heller. Men jeg har inntrykk av at det finnes flere eksakte svar enn i jusen (hvor det så å si ikke finnes eksakte svar). Nå er ikke dette med eksakte svar _så_ viktig for meg som innlegget kanskje gir uttrykk for. Det er bare ett argument av flere. Jeg er veldig opptatt av hvordan menneskekroppen fungerer og sluker alle populærvitenskapelige artikler jeg kommer over. Men det faller meg sjelden inn å lese en avisartikkel som omhandler juridiske emner. At populærvitenskapelige artikler ikke er det samme som pensumlitteratur, er jeg klar over.

Som sagt vet jeg jo ikke om jeg kommer til å like å studere medisin. Men jeg har aldri klart å bli kvitt tanken om at det er dette jeg _egentlig_ vil. Jeg tror det eneste jeg kan gjøre er å prøve. Kjenner du en bok som kan gi meg et slags inntrykk av hvordan det er å studere medisin?

[Mary Poppins]

Det er så mange retninger du kan gå etter at du er ferdig utdannet at det er svært gode muligheter for at du vil trives med det du er utdannet til.

Men det krever selvsagt at du er mer retningsbestemt i valg av fag og hva du vil søke på av jobber.

Jeg vet hva jeg vil jobbe som(aksjemegler) og er ganske målrettet når jeg setter meg mål.

Det fine med å være siviløkonom er at man kan jobbe innenfor mange områder, så om ikke aksjemegling skulle falle i smak så finnes det andre muligheter.

Jeg håper jeg aldri kommer til å angre på valget jeg har tatt, men det er umulig å si nå.

[Gjest sripitsky]

Studer i utlandet istedet, så slipper du å ta masse realfag på forhånd.

[Gjest Nils Håvard Dahl, lege]

Jeg skjønner at innlegget mitt var litt kort og rotete formulert. Det er ikke bare ønsket om å hjelpe andre eller et ønske om å finne eksakte svar som gjør at jeg tiltrekkes av medisinen. Allerede som barn var jeg helt bestemt på at det var lege jeg skulle bli. På videregående hadde jeg imidlertid svært dårlige realfagslærere og orket ikke å fullføre fysikken og kjemien. Jeg begynte med rettslære og syntes det var interessant. Dermed slo jeg fra meg tanken på å bli lege og tok "snarveien" gjennom å beggynne på jusstudiet. Jeg var sikker på at jeg kunne klare å trives med det etterhvert. Med tiden har jeg imidlertid blitt mer og mer lei av både faget og "vennene" mine på fakultetet.

Jeg er veldig klar over at det ikke bare finnes eksakte svar i medisinen heller. Men jeg har inntrykk av at det finnes flere eksakte svar enn i jusen (hvor det så å si ikke finnes eksakte svar). Nå er ikke dette med eksakte svar _så_ viktig for meg som innlegget kanskje gir uttrykk for. Det er bare ett argument av flere. Jeg er veldig opptatt av hvordan menneskekroppen fungerer og sluker alle populærvitenskapelige artikler jeg kommer over. Men det faller meg sjelden inn å lese en avisartikkel som omhandler juridiske emner. At populærvitenskapelige artikler ikke er det samme som pensumlitteratur, er jeg klar over.

Som sagt vet jeg jo ikke om jeg kommer til å like å studere medisin. Men jeg har aldri klart å bli kvitt tanken om at det er dette jeg _egentlig_ vil. Jeg tror det eneste jeg kan gjøre er å prøve. Kjenner du en bok som kan gi meg et slags inntrykk av hvordan det er å studere medisin?

Da går du for drømmen :-)

[cecily]

Ta realfagene som privatist, og se om du trives med retningen. Om du ikke har fullført realfag på videregående, er det ikke sikkert at du synes det er like gøy på dette nivået som det du tok.

Det er veldig mye fysikk og kjemi innen anatomi og fysiologi.

Jeg har også hatt en drøm om å studere medisin, men av ulike årsaker gjør/ gjorde jeg det ikke likevel.

[cecily]

Sliter (utrolig nok) med nøyaktig det samme problemet. Går på juss, men synes det er litt i overkant tørt til tider. Medisin var lenge drømmen, men da jeg begynte med kjemi på videregående syntes jeg det var helt forjævlig. Vet at jeg kunne likt å jobbe som lege, men jeg tror ikke studiet er noe for meg. Veien fram til det jeg synes virker spennende ved medisin er litt for lang til at jeg orker.

Har vel egentlig bestemt meg for å fortsette med juss. Synes det er utrolig gøy til tider, og veldig tungt andre ganger. Regner med at de fleste studier er sånn.

Sannsynligvis vil du merke hva du egentlig vil. Du kan ta permisjon fra jusstudiene et år (sannsynligvis). Hvis du klarer å ta opp fagene du mangler mens du studerer juss, kan du da ta ett år på medisin uten å miste jussplassen.

Husk at du ikke kan få støtte fra lånekassen i mer enn åtte år sammenlagt heller.

"Medisin var lenge drømmen, men da jeg begynte med kjemi på videregående syntes jeg det var helt forjævlig. Vet at jeg kunne likt å jobbe som lege, men jeg tror ikke studiet er noe for meg."

Da tror jeg livet på medisinstudiet ville blitt beinhardt, for det baserer seg på realfagsforståelse. Å jobbe som lege likeså.

[mimer]

Gå for drømmen din du Jeg kjenner to stykker som tok jus og medisin paralellt. De er idag utdannet både lege og advokat.