Hvordan er det vanlig å feriere?

[Gjest trives i utlendighet, jeg!]

Jeg _har_ prøvd. Har som sagt vært mange andre steder enn i Syd-Europa/"Syden" Det var moro det, og de snakker masse om turene, men de koser seg _minst_ like mye på hytta i ferien.

Da stiller saken seg naturligvis annerledes. Mine unger trives usannsynlig mye bedre i USA eller Vietnam enn på hytta.

[Mrs. Wallace]

Er du virkelig ikke interessert i å finne ut hvordan andre mennesker lever? Og tror du virkelig ikke barna dine ville lære noe av det? Hvor godt vi har det, for eksempel?

Det synes jeg er skremmende - at folk ikke interesserer seg for verden utenfor. Og da snakker jeg absolutt ikke primært om "syden":

Jeg har også familie over hele norge, og reiser mye innenlands også, vi. Det ene utelukker ikke det andre. Det er nemlig ikke så dyrt, heller - faktisk opplever vi at Norges - eller Skandinaviaferie fort blir minst like dyrt. Hvis man ikke camper hele ferien, da - eller har hytte.

Det har med prioritering å gjøre, og vi prioriterer reiser foran det meste annet som vi ikke absolutt trenger.

Til å ha funnet ut så mye om hvordan andre lever og interessere deg så mye for verden som du selv hevder, er du forbløffende grunn.

Du klarer simpelthen ikke å godta at andres prioriteringer er like mye verdt som dine. Så mye for mangfoldet du nevner.

Og det er en utrolig drøy påstand at folk ikke interesserer seg for verden, bare fordi de ikke velger å reise på utenlandsferie minst en gang i året.

[Gjest Morsk]

Jeg har svart på mitt eget innlegg nedenfor, og det forklarer akkurat det.

Jeg har aldri vært "i syden" i den forstand du beskriver, jeg heller. Norske aviser og svenske kjøttbullar er uendelig langt fra der vi pleier å reise.

Ok, men for en østlending vil jeg kalle f.eks Lofotens ville og spektakulære natur for langt mer eksotisk og spesiellt unikt enn Playa del ingeles. Så dette bør ikke gjøres til noe spørsmål om utlandet eller ei.

[Gjest trives i utlendighet, jeg!]

Her var det mye hummer og kanari. På den ene sideb snakker du om opllevelsesferier til fjerne, eksotiske og spesielle steder, og på den andre det mest platte og intetsigende som finnes, nemlig til ett eller annet sydenmål propp fullt av nordmenn og svensker, slik at man knapt kan kalle det utlandet i det hele tatt.

Det burde forresten være mulig å skjønne ut i fra det første jeg skrev. Den eneste feilen jeg gjorde, var å gi inntrykk av at jeg forbinder "syden" med typisk grisefest - sydenferie. Det gjør jeg ikke. Jeg omtaler øyhopping i Hellas også som "syden", selv om de øyene vi reiser til verken har chartertrafikk eller norske aviser. Det er også en form for opplevelsesferie.

[Gjest GA]

Da stiller saken seg naturligvis annerledes. Mine unger trives usannsynlig mye bedre i USA eller Vietnam enn på hytta.

Kommer kanskje an på hvor gamle de er også?

Mine er ganske små ennå, men de har da fått med seg en 3-4 land allikevel...

Hvor mange utland har du tatt dine med til da, og hvor gamle er de da siden dere er så utrolig bereiste?

[Mrs. Wallace]

Ok, men for en østlending vil jeg kalle f.eks Lofotens ville og spektakulære natur for langt mer eksotisk og spesiellt unikt enn Playa del ingeles. Så dette bør ikke gjøres til noe spørsmål om utlandet eller ei.

Det har du rett i. Alles gamle tanter har vært i Thailand og på øyhopping i Hellas nå for tiden.

Skal man ha virkelig eksotisk, bør man dra til Svalbard.

[Gjest trives i utlendighet, jeg!]

Ok, men for en østlending vil jeg kalle f.eks Lofotens ville og spektakulære natur for langt mer eksotisk og spesiellt unikt enn Playa del ingeles. Så dette bør ikke gjøres til noe spørsmål om utlandet eller ei.

Ja, der er jeg faktisk enig med deg. Det er deler av Norge som er helt fantastisk, og som absolutt er opplevelser av de sjeldne!

Jeg foretrekker Senja fremfor Lofoten, jeg da.

[Gjest Morsk]

Det burde forresten være mulig å skjønne ut i fra det første jeg skrev. Den eneste feilen jeg gjorde, var å gi inntrykk av at jeg forbinder "syden" med typisk grisefest - sydenferie. Det gjør jeg ikke. Jeg omtaler øyhopping i Hellas også som "syden", selv om de øyene vi reiser til verken har chartertrafikk eller norske aviser. Det er også en form for opplevelsesferie.

Du skriver om spesielle turer på den ene siden, og sjokk over at 11-åringer ikke har blitt dratt med på platte sydenplasser på den andre. For flertallet driver slett ikke med stressende og anmasende øyhoppinger når de er i Syden, og det tror jeg du vet.

[Gjest trives i utlendighet, jeg!]

Til å ha funnet ut så mye om hvordan andre lever og interessere deg så mye for verden som du selv hevder, er du forbløffende grunn.

Du klarer simpelthen ikke å godta at andres prioriteringer er like mye verdt som dine. Så mye for mangfoldet du nevner.

Og det er en utrolig drøy påstand at folk ikke interesserer seg for verden, bare fordi de ikke velger å reise på utenlandsferie minst en gang i året.

Nei, nå får du gi deg. Jeg sier ikke at alle MÅ utenlands en gang i året. Jeg har svart Åsemor som sier at hun ikke kan tenke seg å reise utenlands. Det synes jeg er sært!

Det ville vært like sært om jeg hadde sagt at jeg ALDRI kunne tenke meg å feriere i Norge, noe jeg aldri har sagt.

Og hvis man ikke gidder å reise for å se ting, er man ikke så forbanna interessert. Det gjelder både innelands- og utenlands reising.

Jeg kjenner nok av østlendinger som ikke har vært nord for Trondheim - ikke spesielt imponerende, det heller, nei.

[Gjest midia]

Til å ha funnet ut så mye om hvordan andre lever og interessere deg så mye for verden som du selv hevder, er du forbløffende grunn.

Du klarer simpelthen ikke å godta at andres prioriteringer er like mye verdt som dine. Så mye for mangfoldet du nevner.

Og det er en utrolig drøy påstand at folk ikke interesserer seg for verden, bare fordi de ikke velger å reise på utenlandsferie minst en gang i året.

Enig!

Vi har prioritert Norge mest når sønnen var mindre, men nå når han er 11 år begynner vi å vil at han skal ut å se verden litt men det er ikke noe vi på død og liv må.

En 2-5 åring har ikke bedre utbytte av en utenlandstur enn en Norges tur.

Kanskje aller helst liker de å være hjemme med faste rutiner og kjente omgivelser.

[Gjest trives i utlendighet, jeg!]

Du skriver om spesielle turer på den ene siden, og sjokk over at 11-åringer ikke har blitt dratt med på platte sydenplasser på den andre. For flertallet driver slett ikke med stressende og anmasende øyhoppinger når de er i Syden, og det tror jeg du vet.

Jeg vet det når jeg tenker meg om, men jeg "visste" det ikke da jeg skrev det - rett og slett fordi det er fjernt fra hvordan jeg vanligvis tenker om det.

Men jeg burde spesifisert, men jeg mener også det ikke burde være grunn til å henge seg opp i akkurat det, når jeg skrev ganske mye annet også

[Juneau]

Du virker temmelig intolerant. At folk trives her hjemme framfor på "opplevelsesturer" til fremmede kulturer som du skriver om - skjønner jeg godt. Du prioriterer å bruke penger på reiser, og gir litt inntrykk av i denne tråden å se litt ned på de som heller bruker penger på nytt kjøkken, bil etc.

Hver sine lyster. Selv ville jeg mye heller brukt 50.000 på et fett hi-fi anlegg, enn en ferietur.

Yrkesmessig er jeg flyvertinne, og har vært det i over 20 år. Har dermed sett veldig mange steder i verden både i jobbsammenheng og på fritiden. Men det beste stedet jeg kan tilbringe sommeren på er i seilbåten i vår hjemlige skjærgård. For meg er det helt uaktuelt å tilbringe sommeren noe annet sted enn her hjemme!

[Gjest trives i utlendighet, jeg!]

Enig!

Vi har prioritert Norge mest når sønnen var mindre, men nå når han er 11 år begynner vi å vil at han skal ut å se verden litt men det er ikke noe vi på død og liv må.

En 2-5 åring har ikke bedre utbytte av en utenlandstur enn en Norges tur.

Kanskje aller helst liker de å være hjemme med faste rutiner og kjente omgivelser.

Bare tøys at 2-5 åringer ikke har utbytte av utenlandsturer. Vår 8-åring snakker fremdeles om en Hellas-ferie vi reiste på da hun var 3 år, husker masse også.

[Gjest Morsk]

Det har du rett i. Alles gamle tanter har vært i Thailand og på øyhopping i Hellas nå for tiden.

Skal man ha virkelig eksotisk, bør man dra til Svalbard.

Jepp, Svaldbard er så avgjort et sted jeg kunne tenke meg. Selv tar jeg gjerne en tur til Mallorca, rett og slett bare for å ligge rett ut å slappe av. Det er ikke noe enten eller.

Før i tiden, da man var ung og sprek(ere) var det spesielle steder for alle penga, og en tur var nærmest å regne for mislykket hvis man hadde møtt en annen nordmann på turen..

Fortsatt finnes det slike steder, faktisk nærmere enn man tror. Det gedigne Russland er faktisk så og si uoppdaget mark i turistmessig forstand hvis man ser bort fra de største byene.

Opplevde der borte å få vite av de ansatte at jeg var den aller første fra den vestlige verden som besøkte bymuseet i en by like stor som Oslo.

[Gjest midia]

Bare tøys at 2-5 åringer ikke har utbytte av utenlandsturer. Vår 8-åring snakker fremdeles om en Hellas-ferie vi reiste på da hun var 3 år, husker masse også.

Ikke sikkert hun har annen ferietur å snakke om kanskje

[Gjest Hoppetussen]

Er du virkelig ikke interessert i å finne ut hvordan andre mennesker lever? Og tror du virkelig ikke barna dine ville lære noe av det? Hvor godt vi har det, for eksempel?

Det synes jeg er skremmende - at folk ikke interesserer seg for verden utenfor. Og da snakker jeg absolutt ikke primært om "syden":

Jeg har også familie over hele norge, og reiser mye innenlands også, vi. Det ene utelukker ikke det andre. Det er nemlig ikke så dyrt, heller - faktisk opplever vi at Norges - eller Skandinaviaferie fort blir minst like dyrt. Hvis man ikke camper hele ferien, da - eller har hytte.

Det har med prioritering å gjøre, og vi prioriterer reiser foran det meste annet som vi ikke absolutt trenger.

Hehe

Jeg tror nok ikke at man er avhengig av å reise til utlandet for å lære om andre kulturer. Og når du sier noe sånt som "å se hvor godt vi har det her", så skjønner jeg ikke helt? Reiser dere til Sudan for å se på de sultne barna? Eller til Saudi-Arabia for å observere kvinnesynet? Eller til Kina for å se på kristenforfølgelsen? Og har dere husket på å være innom fabrikkene i Kambodsja for å se på de underbetalte arbeiderne der?

Nei, dette synes jeg virker bare utrolig arrogant, jeg. Blir nærmest fremstilt som mindre intelligent fordi man ikke prioriterer ferie i utlandet? Mulig jeg er vel hårsår her nå, men.........

Jeg legger virkelig vekt på å lære barna om andre kulturer. Har ingen tro på at de skal bli noe klokere av å ligge på en strand i Thailand..........

Har ikke noe problem med å skjønne at folk ønsker seg til utlandet, og skulle ønske det var mer forståelse andre veien også.

[Gjest trives i utlendighet, jeg!]

Du virker temmelig intolerant. At folk trives her hjemme framfor på "opplevelsesturer" til fremmede kulturer som du skriver om - skjønner jeg godt. Du prioriterer å bruke penger på reiser, og gir litt inntrykk av i denne tråden å se litt ned på de som heller bruker penger på nytt kjøkken, bil etc.

Hver sine lyster. Selv ville jeg mye heller brukt 50.000 på et fett hi-fi anlegg, enn en ferietur.

Yrkesmessig er jeg flyvertinne, og har vært det i over 20 år. Har dermed sett veldig mange steder i verden både i jobbsammenheng og på fritiden. Men det beste stedet jeg kan tilbringe sommeren på er i seilbåten i vår hjemlige skjærgård. For meg er det helt uaktuelt å tilbringe sommeren noe annet sted enn her hjemme!

Hadde jeg jobbet som flyvertinne, hadde jeg også tatt ferien hjemme.

Poenget mitt da jeg startet tråden var å få vite hvordan folk ferierer, men de fleste har svart veldig med å forsvare sitt eget standpunkt, og da svarer jeg naturligvis med mitt.

[Gjest trives i utlendighet, jeg!]

Jepp, Svaldbard er så avgjort et sted jeg kunne tenke meg. Selv tar jeg gjerne en tur til Mallorca, rett og slett bare for å ligge rett ut å slappe av. Det er ikke noe enten eller.

Før i tiden, da man var ung og sprek(ere) var det spesielle steder for alle penga, og en tur var nærmest å regne for mislykket hvis man hadde møtt en annen nordmann på turen..

Fortsatt finnes det slike steder, faktisk nærmere enn man tror. Det gedigne Russland er faktisk så og si uoppdaget mark i turistmessig forstand hvis man ser bort fra de største byene.

Opplevde der borte å få vite av de ansatte at jeg var den aller første fra den vestlige verden som besøkte bymuseet i en by like stor som Oslo.

Jepp, Russland er vel tilnærmet upløyd mark. Det sies at Kina er verdens vanskeligste land å reise i, men jeg innbiller meg at Russland er verre. I alle fall er det et reisemål vi venter med til ungene er større.

Svalbard er ikke så veldig eksotisk lenger, det er derimot veldig "in" i øyeblikket. Synes jeg stadig hører om noen som reiser dit, har giftet seg der eller liknende.

[Lillemus]

Hvorfor i allverden tror du de har det bedre på hytta enn i andre land? Hvis dere ikke har prøvd, vet dere jo ikke det.

Min erfaring er at de fleste unger som reiser utenlands, elsker det, og helst vil det hvert år. Det er noe med å få smaken på.

Kan naturligvis hende du har rett for dine egne unger, men det er en underlig påstand hvis du mener den er generell for barn.

Jeg kjenner mine to, som bare er 5,5 og 7,5 år gamle, så godt at jeg vet de hadde kommet til å synes det var kjempeslitsomt med så mye reising.

Vi skal til Namskogan familiepark i 3 netter i sommer sammen to av ungenes venner (deres mor er en god venninne av meg) og de gleder seg villt!

Når de blir større får vi se, men foreløbig klarer vi oss med å feriere i Norge vi.

[Gjest trives i utlendighet, jeg!]

Hehe

Jeg tror nok ikke at man er avhengig av å reise til utlandet for å lære om andre kulturer. Og når du sier noe sånt som "å se hvor godt vi har det her", så skjønner jeg ikke helt? Reiser dere til Sudan for å se på de sultne barna? Eller til Saudi-Arabia for å observere kvinnesynet? Eller til Kina for å se på kristenforfølgelsen? Og har dere husket på å være innom fabrikkene i Kambodsja for å se på de underbetalte arbeiderne der?

Nei, dette synes jeg virker bare utrolig arrogant, jeg. Blir nærmest fremstilt som mindre intelligent fordi man ikke prioriterer ferie i utlandet? Mulig jeg er vel hårsår her nå, men.........

Jeg legger virkelig vekt på å lære barna om andre kulturer. Har ingen tro på at de skal bli noe klokere av å ligge på en strand i Thailand..........

Har ikke noe problem med å skjønne at folk ønsker seg til utlandet, og skulle ønske det var mer forståelse andre veien også.

Nå er vel ikke strand i Thailand det jeg forsvarer mest her. Men faktisk tror jeg du tar helt feil - tror man lærer MASSE om Thailand, selv på en vanlig pakkereise, rett og slett fordi forskjellene til det barna er vant med hjemme er så store. Men vi har ikke vært der, så jeg vet ikke.

Å påstå at man kan lære masse om fremmede kulturer uten å oppleve noe av dem, er vrøvl. Høre om, ja - men ikke lære og forstå. Det kan man knapt på en feriereise heller.

Men man trenger strengt tatt ikke reise utenlands for å få lære sånt, heller, da - innrømmer det. En tur på yttersida av Senja for en innbarka asfaltvandrer er sanns. større sjokk en en tur til New York, og enkelte drabantbyer i oslo er kjempespennende pga at så mange kulturer er samlet der.