Tjolahopp Skrevet 16. juni 2006 Skrevet 16. juni 2006 (Les "Min tur denne gang" skrevet av meg før denne:)) Noen som vet hvordan psyken og mye gråting kan påvirke den lille spiren i magen min? Vet ikke hva den tåler.. Takknemlig for svar.. 0 Siter
gul blomst Skrevet 16. juni 2006 Skrevet 16. juni 2006 hei, det var trist å høre at mammaen din døde... klarer du fortsatt ikke å glede deg over graviditeten? jeg tror ikke at du liksom skader barnet men det påvirkes nok av hvilket humør du er i tror jeg. mener at jeg så det i en dokumentar på tv, hvis mor er glad og harmonisk under graviditeten så blir barnet det. men det går sikkert bra. er jo ikke rart at du er lei deg. og du får heller sørge nå sånn at du har humør og energi når barnet kommer, det er jo viktigere faktisk! man må sørge for ellers blir det aldri bra igjen... Lykke til og stå på! 0 Siter
Kvæfjordkaka:) Skrevet 16. juni 2006 Skrevet 16. juni 2006 Huff så leit...:-( Blir vanskelig å si noe, for jeg hadde nok vært VELDIG lei meg om det var min mamma.... Du kan jo ikke akkurat la være å være lei deg heller...Det er normalt når mammaen sin dør... Sorgen må få utløp... Har faktisk nettopp fått en kjempetrist nyhet...Har et vennepar som venter barn. Hun har termin om en uke...Så døde samboeren hennes i en motorsykklulykke på tirsdag kveld....:-(((( TEnk noe så tragisk!!!Han fikk aldri se barnet sitt...Og hun som skal gå gjennom en fødsel og alt...Stakkars stakkars, det må være helt grusomt!! 0 Siter
Tjolahopp Skrevet 16. juni 2006 Forfatter Skrevet 16. juni 2006 hei, det var trist å høre at mammaen din døde... klarer du fortsatt ikke å glede deg over graviditeten? jeg tror ikke at du liksom skader barnet men det påvirkes nok av hvilket humør du er i tror jeg. mener at jeg så det i en dokumentar på tv, hvis mor er glad og harmonisk under graviditeten så blir barnet det. men det går sikkert bra. er jo ikke rart at du er lei deg. og du får heller sørge nå sånn at du har humør og energi når barnet kommer, det er jo viktigere faktisk! man må sørge for ellers blir det aldri bra igjen... Lykke til og stå på! Jeg tenkte på skade først og fremst som spontanabort. Takk for trøst og svar så langt. 0 Siter
Mathildaa Skrevet 18. juni 2006 Skrevet 18. juni 2006 Hei!! Det var trist å høre om moren din. Håper det etter forholdene går bra med deg. Jeg vet ikke hvorvidt psyken og mye grining kan føre til en spontanabort, kan forstå at du tenker på det. Men det er veldig viktig at du nå får sørget over moren din slik at du kan begynne å bearbeide og komme deg videre... Ønsker deg alt godt videre. *trøsteklem* fra 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.