Tillitsbrudd - Hva gjør jeg nå?

[Gjest Ført bak lyset]

Jeg har akkurat tatt mannen min på fersken i å smugrøyke!

Så banalt er det faktisk!

Dette høres kanskje ut som en bagatell. Men poenget er at han, ovenfor meg, har hevdet å ha sluttet for 11 år siden!

Jeg har alltid vært anti-røyker. Og da jeg traff min mann for 12 1/2 år siden, så var han dessverre en røyker!

Jeg gav imidlertid tydelig uttrykk for at jeg ikke ønsket å være sammen med en røyker, og han på sin side sa at han ønsket å slutte, og at han senest skulle slutte når vi evt fikk barn.

"Dum" og nyforelsket som jeg var, ble vi allikevel et par.

ca 1 år etter, benyttet han anledningen til å slutte, da han havnet på sykehus pga en skade. Og jeg (og han?)var veldig fornøyd med at han hadde klart dette.

De neste årene fikk vi 2 barn i rask rekkefølge. Og såvidt jeg vet, holdt han seg røykfri de første 2-3 årene.

Så begynte han, til min ergelse riktignok, å røyke på fester. Han påsto selv, at han ikke hadde turt å gjøre dette i begynnelsen fordi han var redd for å få smaken på røyking igjen, men at han nå var trygg på at han ikke ville få tilbakefall etterpå.

Vi har hatt endel diskusjoner rundt dette.

Han vet utmerket godt hvor mye jeg er imot røyking, og at det betydde mye for meg at han var røykfri. Men jeg har vel med årene "godtatt" at han røyker på fest.

Nå er det jo også svært sjelden vi er på fest, så jeg har vel mer eller mindre sett på dette som ute av verden...

Helt til idag! En vanlig lørdag formiddag hvor han er hos et familiemedlem for å gjøre en jobb. Og jeg kommer overraskende og tar ham på fersken med en røyk!

Han innrømmet da å ha røyka daglig i flere år - bak min rygg!

M.a.o har jeg blitt ført bak lyset til å tro at jeg har levd med en ikke-røyker!

Jeg føler dette som et stort tillitsbrudd!

Poenget er ikke selve røykingen, men det at han har løyet for meg og prøvd å lure meg til å tro at han er noe annet enn han er, i flere år!

Hva annet kan han ha løyet om? tenker jeg da!

Føler at jeg ikke kan stole på ham, og at han allikevel ikke er den mannen jeg trodde jeg kjente.

Han vil ganske sikkert, argumentere med at han har rett til å bestemme over seg selv, og at han har skjult dette for meg for husfredens skyld.

Pga omstendighetene tok jeg ikke noen lang konfrontasjon med ham der og da. Sa bare til ham at jeg hadde mistet all tillit til ham, også gikk jeg!

Hva gjør jeg nå?? Forholdet vårt har hanglet litt, eller dødd ut litt, de siste årene. Akkurat nå føles dette som den berømmelige dråpen....

Er dette et tillitsbrudd stort nok til et endelig brudd??

Hva synes dere jeg kan forvente av ham nå? Bør han legge seg flat, eller er det jeg som er urimelig?

Jeg føler at uansett hva han gjør nå, så har tilliten min til ham fått en alvorlig knekk.

Jeg føler meg tom og lei meg..

Synspunkter mottas med takk!

[sheba]

Selvfølgelig er det dumt at han har "lurt" deg så lenge, men samtidig så synes jeg det er snodig at du som ikke røyker kunne unngå og kjenne lukta, det stinker jo uansett om man dusjer og parfymerer aldri så mye:)

Kanskje grunnen til at han ikke har sagt noe er at han visste hvilken motvilje du har mot sigaretter. Men at du går helt ned i kjelleren pga av dette synes jeg personlig er en smule overreagert:)

[Gjest Elextra]

Skjønner du føler deg ført bak lyset, men synes likevel du overreagerer.

Det hele virker unektelig litt komisk, at voksne mannen må skjule røyken for kona. Forsøk å se det på den måten.

[Gjest naboen ser det]

Du er vel ikke naboen vår vel?

Mistenker mannen i nabohuset i at han smugrøyker bak garasjen sin vendt mot oss for han gjemmer seg direkte og står å lurkikker om det skal komme noen.

Vi har også lurt på om ikke hans familie kjenner røyklukta av ham.

[fyrlykt]

Du kan selvfølgelig ikke nekte mannen din å røyke. Du har all grunn til å være skuffet både fordi han har lovt deg et liv med en røykfri partner og fordi han ikke har fortalt at han har begynt å røyke igjen.

Du kan selvfølgelig fortsatt velge om du vil ha en røykende partner eller ikke. Hvis du ikke vil ha en mann som røyker får du fortelle han at du vil forlate han pga røykinga.

[Lillemus]

Selvfølgelig er det dumt at han har "lurt" deg så lenge, men samtidig så synes jeg det er snodig at du som ikke røyker kunne unngå og kjenne lukta, det stinker jo uansett om man dusjer og parfymerer aldri så mye:)

Kanskje grunnen til at han ikke har sagt noe er at han visste hvilken motvilje du har mot sigaretter. Men at du går helt ned i kjelleren pga av dette synes jeg personlig er en smule overreagert:)

Enig med deg. )

Har en kjenning som smugrøyker og tror kona ikke vet det. Jeg fortalte ham at med mindre hun har svært nedsatt luktesans så har hun nok merket det for lenge siden, men ettersom han kun røyker utendørs (han vil ikke røyke inne) så gidder hun vel ikke si noe.

[Gjest PandaMiranda]

Når du spør om det er du som er urimelig eller han som bør legge seg flat, eller om dette er grunn god nok for et brudd, må jeg nesten heve et øyebryn.

Greit nok at det er på tide med en prat fordi han har gått bak ryggen din, men gjøre det slutt...?

Du sier litt lenger opp at forholdet har hanglet en stund, og at dette kanskje var den berømmelige dråpen. For meg høres det ut som en langt rimeligere forklaring.

Hvis du skal gå fra ham - for guds skyld, ikke gjør det fordi han røyker, da vel...

Ta en seriøs gjennomgang av hele forholdet, og finn ut om det er noe mer å bygge på eller om du ikke kan fortsette lenger. Det er helheten som bør avgjøre, ikke en liten bagatell.

[Clue1365380406]

Ja, du kan vel kalle det et tillitsbrudd når han har lovt deg å ikke røyke. Men så vil jeg også kalle det å være litt kontrollerende og manipulerende å sette slike grenser for partneren sin, så jeg vet ikke om du er så mye bedre selv.

På hvilken måte har røykingen hans plaget deg, ettersom du er så oppsatt på å ha en partner som ikke røyker? Så lenge det ikke plager deg, mener jeg mannen må få lov til å gjøre som han vil. Han er jo ikke barnet ditt, han er en voksen person med full rett til å bestemme selv.

Det han imidlertid burde ha gjort, er å være ærlig fra begynnelsen om at han hadde begynt å røyke igjen.

Forøvrig hadde nok ikke jeg kunne hatt en partner som ikke godtok meg som jeg var, men som truet med brudd dersom jeg ikke innrettet meg.

Ingen er feilfri!

[kaffepiken]

Jeg skjønner ikke hvorfor dette er så alvorlig at du vurderer å bryte forholdet med ham? Jeg syns nok at du overreagerer en smule.

Jeg ville heller ikke likt det hvis partneren min begynte å røyke, så jeg skjønner godt at du ble skuffet, bare så det er sagt.

[NeaNoor]

Jeg synes du overreagerer noe voldsomt. Skjønner at du er skuffet. Men å vurdere å dumpe ham pga. det? Nei, ærlig talt.

Og skjønner godt at han har røyka i smug om du hisser deg så voldsomt opp. Kanskje hadde det vært bedre om du STØTTET OPP i forb. med røykeslutt, istedetfor å KREVE at han slutter? Om du var så kvass da han sluttet for noen år siden, synes jeg det er beundringsverdig at han i det hele tatt kuttet ut.

Og at han har skjult dette for deg, betyr selvsagt ikke at han skjuler alt mulig annet.

[Gjest mij]

Jeg er uenig med de andre i at du overreagerer. Du sier at forholdet allerede har hanglet i noen år, og når du nå finner ut at mannen din har løyet for deg - uavhengig av hva han lyver _om_ - så forstår jeg at du føler det som dråpen!

Er derimot enig med dem som lurer på hvordan du kan ta deg rettigheten til å tvinge ham til å være røykfri. Men likevel, det spiller ikke så stor rolle nåe han engang har ført deg bak lyset.

Bare du/dere vet om dette kan være dråpen som velter forholdet deres - eller om det må ses i lys av at du evt er hysterisk overfor røyk, og kanskje ørlite urimelig i forhold til det.

[tonie]

Vel har han løyet, og jeg kan forstå at du er skuffa siden han har lovet deg å være røykfri. Men...Hvis du dumper ham på grunn av røykinga synes jeg det er en overreaksjon deluxe. Det virker for meg som du bare trengte et påskudd til å dumpe ham, og så kom dette med røykinga som sendt fra oven.

[Gjest faktisk-ikkerøyker]

Jeg håper han har vett på å kvitte seg med deg, hvis du har presset han så hardt i årevis. Mannen trenger noe bedre enn deg.

[mumitrollet]

"Han vil ganske sikkert, argumentere med at han har rett til å bestemme over seg selv, og at han har skjult dette for meg for husfredens skyld."

Ja, det vil han nok, og dette er gode argumenter. Han er faktisk en voksen mann som må få bestemme dette selv.

[Hawkwind]

Uff da - så gubben er ikke så mye tøffel som du vil ha ham til å være.

Jaja.

[bb71]

Jeg skjønner godt at du vil ha en røykfri mann, men at han ikke tør si til deg at han røyker tyder vel på at han ikke har mye tillit til deg. Og med rette må jeg si det høres ut som!

[Gjest abrahamsen]

Jeg har hatt det litt sånn som deg. Likte ikke at min kommende mann var røyker og han slutta flere ganger. Jeg fant fort ut at dersom han skulle slutte så måtte han gjøre det av EGEN FRI VILJE. Ingen greier å slutte fordi noen andre vil det.

Ja, du er urimelig. Gå i deg selv å finn ut hvorfor han har gått bak din rygg.

[Gjest Ført bak lyset]

Jeg håper han har vett på å kvitte seg med deg, hvis du har presset han så hardt i årevis. Mannen trenger noe bedre enn deg.

Bare så det er sagt. Så har jeg ikke "presset ham i årevis" til å slutte å røyke. Han var fra begynnelsen av forholdet innstillt på at han ville bli røykfri en dag (han var bare 24 da vi møttes) og han ga selv uttrykk for at dette senest ville skje da vi fikk barn, kanskje fordi han følte at ihvertfall DET var en sterk nok motivasjonsfaktor.

Han ble utsatt for en ulykke da forholdet hadde vart i ca

1 1/2 år, noe som resulterte i opphold på sykehus og et par uker uten mulighet eller lyst til å røyke.

Han bestemte seg da, på eget intiativ, til at dette kunne være en fin anledning til å kutte ut.

Resten av historien kjenner du.

Vil også legge til at jeg, og barna, har konfrontert ham ved et par anledninger, funnet røykpakke i bilen, rar smak i munnen osv. men at han da har benektet, og kommet opp med andre forklaringer.

Han har altså ikke bare fortiet, men også løyet på direkte spørsmål.

[Gjest Ført bak lyset]

Jeg har hatt det litt sånn som deg. Likte ikke at min kommende mann var røyker og han slutta flere ganger. Jeg fant fort ut at dersom han skulle slutte så måtte han gjøre det av EGEN FRI VILJE. Ingen greier å slutte fordi noen andre vil det.

Ja, du er urimelig. Gå i deg selv å finn ut hvorfor han har gått bak din rygg.

Poenget er jo at han sluttet for flere år siden!

Og han har selv vært ivrig på å fremstå som en som har klart å slutte, og som nå KUN bare røyker av og til på fest!

Jeg har også på følelesen at dette er noe han har gjenopptatt, etter at han faktisk har vært røykfri en periode.

Selvfølgelig forstår jeg at han har løyet om dette for å unngå en konfrontasjon med meg.

Men er det ikke ganske patetisk av en voksen mann, å velge løgn fremfor å innrømme at han er så "svak" at han ikke kan motstå røyken?

ER det da noe rart at jeg hverken har tillit, eller respekt for ham?

[Gjest Ført bak lyset]

Vel har han løyet, og jeg kan forstå at du er skuffa siden han har lovet deg å være røykfri. Men...Hvis du dumper ham på grunn av røykinga synes jeg det er en overreaksjon deluxe. Det virker for meg som du bare trengte et påskudd til å dumpe ham, og så kom dette med røykinga som sendt fra oven.

Det er tillitsbruddet jeg reagerer mest på. Selv om jeg selvfølgelig også ønsker meg en røykfri mann!

Noe han har latt meg tro at jeg hadde...