Tillitsbrudd - Hva gjør jeg nå?

[SoriaMoria]

Poenget er jo at han sluttet for flere år siden!

Og han har selv vært ivrig på å fremstå som en som har klart å slutte, og som nå KUN bare røyker av og til på fest!

Jeg har også på følelesen at dette er noe han har gjenopptatt, etter at han faktisk har vært røykfri en periode.

Selvfølgelig forstår jeg at han har løyet om dette for å unngå en konfrontasjon med meg.

Men er det ikke ganske patetisk av en voksen mann, å velge løgn fremfor å innrømme at han er så "svak" at han ikke kan motstå røyken?

ER det da noe rart at jeg hverken har tillit, eller respekt for ham?

Jeg forstår følelsen din - men likevel så tenker jeg:

Han har ikke villet fortelle deg at han har begynt å røyke igjen fordi han visste hvor sterkt du ville mislike det.

Det er fort gjort å bli hekta på røyking igjen når man først har vært røyker, han følte seg sikkert teit som hadde begynt igjen, og håpet an kunne klare å slutte igjen før du fant det ut.

Men hvordan har du egentlig unngått å merke røyklukta?

[Gjest Ført bak lyset]

Jeg synes du overreagerer noe voldsomt. Skjønner at du er skuffet. Men å vurdere å dumpe ham pga. det? Nei, ærlig talt.

Og skjønner godt at han har røyka i smug om du hisser deg så voldsomt opp. Kanskje hadde det vært bedre om du STØTTET OPP i forb. med røykeslutt, istedetfor å KREVE at han slutter? Om du var så kvass da han sluttet for noen år siden, synes jeg det er beundringsverdig at han i det hele tatt kuttet ut.

Og at han har skjult dette for deg, betyr selvsagt ikke at han skjuler alt mulig annet.

Presiserer igjen at han hele tiden har fremstått som at han faktisk sluttet dengang for 11 år siden.

Hvordan skal jeg "støtte opp" om er røykeslutt jeg trodde han hadde klart for flere år siden??

Vil også presisere at det er løgnen og hemmeligholdelsen jeg reagerer mest på.

Han har bevisst løyet og ført meg bak lyset. Dette føler jeg som et stort tillitsbrudd!

[NeaNoor]

Presiserer igjen at han hele tiden har fremstått som at han faktisk sluttet dengang for 11 år siden.

Hvordan skal jeg "støtte opp" om er røykeslutt jeg trodde han hadde klart for flere år siden??

Vil også presisere at det er løgnen og hemmeligholdelsen jeg reagerer mest på.

Han har bevisst løyet og ført meg bak lyset. Dette føler jeg som et stort tillitsbrudd!

Om du kjefta, smelte og "truet" ham til å slutte for 11 år siden, synes jeg ikke det er rart at han ikke ba deg om støtte nå som han begynte igjen heller.

Han er sikket flau over at han begynte igjen, og at du overreagerer slik, gjør det garantert ikke lettere å fortelle.

[Gjest Ført bak lyset]

Jeg forstår følelsen din - men likevel så tenker jeg:

Han har ikke villet fortelle deg at han har begynt å røyke igjen fordi han visste hvor sterkt du ville mislike det.

Det er fort gjort å bli hekta på røyking igjen når man først har vært røyker, han følte seg sikkert teit som hadde begynt igjen, og håpet an kunne klare å slutte igjen før du fant det ut.

Men hvordan har du egentlig unngått å merke røyklukta?

Jeg har konfrontert ham et par ganger, med at han har luktet røyk. Men han har da sagt at han har vært innom hos en kamerat som røyker.

Fant engang en røykpakke i bilen hans, han sa den tilhørte en kamerat.

Han har altså løyet på direkte forespørsler, og da må jeg jo tro på ham?

Jeg trodde jo at jeg kunne stole såpass på det han sier..

[Gjest Ført bak lyset]

Om du kjefta, smelte og "truet" ham til å slutte for 11 år siden, synes jeg ikke det er rart at han ikke ba deg om støtte nå som han begynte igjen heller.

Han er sikket flau over at han begynte igjen, og at du overreagerer slik, gjør det garantert ikke lettere å fortelle.

Hvis du leser de andre innleggene mine, så ser du at det ikke var sånn det foregikk. Les svaret jeg skrev til "faktisk ikke røyker"

[Gjest testfuglen]

Som tidl røyker kan jeg skrive under på at mannen din KUN kan slutte å røyke hvis han selv vil. Og en masete samboer/ektefelle kan ha motsatt virkning på den lysten (tro meg!!) Så til syvende å sist har vel mannen din en grunn til å lyge for deg. Hvem ville ikke heller lyge enn å få kjeft som faen???

[Gjest I wish]

Bare så det er sagt. Så har jeg ikke "presset ham i årevis" til å slutte å røyke. Han var fra begynnelsen av forholdet innstillt på at han ville bli røykfri en dag (han var bare 24 da vi møttes) og han ga selv uttrykk for at dette senest ville skje da vi fikk barn, kanskje fordi han følte at ihvertfall DET var en sterk nok motivasjonsfaktor.

Han ble utsatt for en ulykke da forholdet hadde vart i ca

1 1/2 år, noe som resulterte i opphold på sykehus og et par uker uten mulighet eller lyst til å røyke.

Han bestemte seg da, på eget intiativ, til at dette kunne være en fin anledning til å kutte ut.

Resten av historien kjenner du.

Vil også legge til at jeg, og barna, har konfrontert ham ved et par anledninger, funnet røykpakke i bilen, rar smak i munnen osv. men at han da har benektet, og kommet opp med andre forklaringer.

Han har altså ikke bare fortiet, men også løyet på direkte spørsmål.

Har han hadd noe valg da? Han VIL tydeligvis røyke, det vil ikke du at han skal. Derfor lyge for å unngå bråk. Enhver person ville ha gjort det.

[NeaNoor]

Hvis du leser de andre innleggene mine, så ser du at det ikke var sånn det foregikk. Les svaret jeg skrev til "faktisk ikke røyker"

Okei...

Uansett synes jeg du overvurderer når du faktisk akter å dumpe ham pga. dette.

Som noen andre her sier.. Dette er vel noe du har tenkt på lenge og denne røykesaken kom som bestilt.

[tonie]

Det er tillitsbruddet jeg reagerer mest på. Selv om jeg selvfølgelig også ønsker meg en røykfri mann!

Noe han har latt meg tro at jeg hadde...

Sorry unger, dere må nok bare finne dere i å bli skilsmissebarn. Dere skjønner, pappa røyker. Det er nå så sin sak at han gjør det, men han _sa_ at han ikke gjorde det, så nå er mamma så såret at det bare må bli sånn.

?

[Gjest Ført bak lyset]

Når du spør om det er du som er urimelig eller han som bør legge seg flat, eller om dette er grunn god nok for et brudd, må jeg nesten heve et øyebryn.

Greit nok at det er på tide med en prat fordi han har gått bak ryggen din, men gjøre det slutt...?

Du sier litt lenger opp at forholdet har hanglet en stund, og at dette kanskje var den berømmelige dråpen. For meg høres det ut som en langt rimeligere forklaring.

Hvis du skal gå fra ham - for guds skyld, ikke gjør det fordi han røyker, da vel...

Ta en seriøs gjennomgang av hele forholdet, og finn ut om det er noe mer å bygge på eller om du ikke kan fortsette lenger. Det er helheten som bør avgjøre, ikke en liten bagatell.

Ja, det er nok på tide åp ta en oppryddning i forholdet.

Men jeg vil nok tro at jeg ville blitt MINST like skuffet om jeg hadde opplevd dette i er forhold som ellers var bra!

Og hanglingen i forholdet vårt var ikke akkurat på grensen til skillsmisse. Mere på stadiet "dødt og lite spennede"

Men jeg føler at dette var enda en knekk for tilliten, og enda et skritt i gal retning.

[SoriaMoria]

Jeg har konfrontert ham et par ganger, med at han har luktet røyk. Men han har da sagt at han har vært innom hos en kamerat som røyker.

Fant engang en røykpakke i bilen hans, han sa den tilhørte en kamerat.

Han har altså løyet på direkte forespørsler, og da må jeg jo tro på ham?

Jeg trodde jo at jeg kunne stole såpass på det han sier..

Det er virkelig ikke bra at han har løyet på direkte forespørsler, men så er det vel heller ikke så bra at kommunikasjonen mellom dere er så dårlig som den tydeligvis er.

Jeg er selv eks-røyker. Ble sammen med min nåværende samboer etter at jeg selv ble røykfri. Han sier at forholdet vårt er slutt om jeg begynner å røyke igjen. Det er godt mulig han mener det, men jeg tviler på at han ville klare å gjennomføre et brudd på det grunlaget aleine. Om så hadde vært tilfelle ville jeg kalt han urimelig.

Jeg tør imidlertid ikke ta så mye som en festrøyk jeg da... for jeg er redd for å bli hekta igjen... og det ønsker jeg ikke.

Så problemstillinga er ytterst hypotetisk for min del.

[Gjest Ført bak lyset]

Sorry unger, dere må nok bare finne dere i å bli skilsmissebarn. Dere skjønner, pappa røyker. Det er nå så sin sak at han gjør det, men han _sa_ at han ikke gjorde det, så nå er mamma så såret at det bare må bli sånn.

?

Så det er bedre med:

Ok kjære! Du har løyet for meg og gått bak ryggen min, og du viser deg å være en røkyer allikevel, etter å ha skrytt i flere år av at du har klart å slutte. Men det er greit det! Bare røyk så mye du vil du.

Jeg godtar alt jeg! Og hvis det er noe mere du vil lyve om, så er jeg har og tror på det også jeg!

(klapp på skulderen)

[Gjest Ført bak lyset]

Okei...

Uansett synes jeg du overvurderer når du faktisk akter å dumpe ham pga. dette.

Som noen andre her sier.. Dette er vel noe du har tenkt på lenge og denne røykesaken kom som bestilt.

Nei. mitt ønske er ikke å gjøre forholdet slutt! Vi har 2 barn sammen, hus bil osv...

Vi er heller ikke på skillsmisse nivå når det gjelder hanglingen. Det går mere på ulike interesser, og at det meste av gløden er borte.

Når dette tillitsbruddet kommer på toppen av det hele, er dette absolutt ikke med på å gjøre saken bedre.

[Gjest Ført bak lyset]

Skjønner du føler deg ført bak lyset, men synes likevel du overreagerer.

Det hele virker unektelig litt komisk, at voksne mannen må skjule røyken for kona. Forsøk å se det på den måten.

Dessverre. Jeg klarer ikke å se det komiske i det.

Jeg ser heller det patetiske i å være så avhengig at han ikke tør ta konfrontasjonen / innrømmelsen at han har begynt å røyke igjen.

Og jeg ser det tragiske i at han faktisk er villig til å ofre ekteskap og familieliv ved å lyve seg til å røyke.

[Mari25]

Synes du overdriver noe vanvittig! Hvis dette er det eneste du har å klage på, har du det bra. Stakkars mann, ikke rart han ikke har fortalt deg det...

[NeaNoor]

Nei. mitt ønske er ikke å gjøre forholdet slutt! Vi har 2 barn sammen, hus bil osv...

Vi er heller ikke på skillsmisse nivå når det gjelder hanglingen. Det går mere på ulike interesser, og at det meste av gløden er borte.

Når dette tillitsbruddet kommer på toppen av det hele, er dette absolutt ikke med på å gjøre saken bedre.

Hva med å sette dette litt i perpektiv? Han RØYKER. Han bruker sikkert ikke stoff, er utro, begår lovbrudd, mishandler dere eller bruker hele inntekten deres på spilleautomater.

Jeg synes dere bør sette dere ned og snakke om dette som voksne mennesker.

[Gjest PandaMiranda]

Ja, det er nok på tide åp ta en oppryddning i forholdet.

Men jeg vil nok tro at jeg ville blitt MINST like skuffet om jeg hadde opplevd dette i er forhold som ellers var bra!

Og hanglingen i forholdet vårt var ikke akkurat på grensen til skillsmisse. Mere på stadiet "dødt og lite spennede"

Men jeg føler at dette var enda en knekk for tilliten, og enda et skritt i gal retning.

Greit nok at du hadde blitt skuffet også hvis dere hadde hatt et godt forhold. Men skuffelser er vel noe man bør prøve å jobbe seg gjennom i et forhold.

Hadde dere hatt det bra, og du gjorde det slutt pga røyking, hadde jeg ment at du ga opp fordholdet ditt uten noen egentlig grunn.

Har dere forresten vurdert samlivsterapi? Hvis begge er motivert for å jobbe med forholdet, kan det kanskje reddes. Kanskje dere kan vokse på det.

Hvis du mener det ikke er noe håp i det hele tatt, blir det selvsagt en annen sak.

[sheba]

Synes du overdriver noe vanvittig! Hvis dette er det eneste du har å klage på, har du det bra. Stakkars mann, ikke rart han ikke har fortalt deg det...

*riste på hodet*

Helt enig!

[Mari25]

Dessverre. Jeg klarer ikke å se det komiske i det.

Jeg ser heller det patetiske i å være så avhengig at han ikke tør ta konfrontasjonen / innrømmelsen at han har begynt å røyke igjen.

Og jeg ser det tragiske i at han faktisk er villig til å ofre ekteskap og familieliv ved å lyve seg til å røyke.

Er vel ikke mannen som er patetisk her...

[mrxx]

Snakker om å være hysterisk. Jeg kan ikke fatte at de finnes noen som lever sammen med slike som deg.

Dette er så galt at man kan mistenke at det er et trolleinnlegg.